kULTUR - Under Dusken

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2007 NR. 2 93. ÅRGANG 30. JANUAR - 12. FEBRUAR 

Forførende 

førstestemme 

Side 32

REDAKSJON 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Bjørn Romestrand, tlf.: 90 98 88 57 

GJENGSJEF 

Therese Marie Tande, tlf.: 95 82 56 09 

NYHETSREDAKTØR 

Eva-Therese Grøttum, tlf: 97 70 10 64 

REPORTASJEREDAKTØR 

Ingrid Kristine Aspli, tlf: 91 39 62 67 

KULTURREDAKTØR 

Pål Vikesland, tlf.: 99 27 09 51 

FOTOREDAKTØR 

Marte Lohne, tlf: 47 34 47 87 

ANNONSEANSVARLIG 

Trygve Langeland Haugen, tlf.: 41 90 67 13 

GRAFISK ANSVARLIG 

Anna-Inga Haugtrø, tlf: 45 25 80 47 

KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG 

Sivert Frøseth Rossing, tlf: 91 10 79 14 

ØKONOMIANSVARLIG 

Andreas D. Landmark 

DATAANSVARLIG 

Anders Båtstrand 

JOURNALISTER 

Aleksander Johansen, Anders Framstad, 

Anna Marie Skipnes, Birgitte Ramm, 

Hannah Gitmark, Helle Wensberg Holte, 

Johan Ketil Skodje, Jonas Paulsen, 

Magnus B. Drabløs, Marit Kristine Vea, 

Marte Borhaug, Merete Skogrand, Sigurd 

Kvammen, Sivert Frøseth Rossing og 

Trygve Larsen Morset 

FOTOGRAFER 

Audun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal, 

Magnus B. Willumsen, Mari Vold, Nils 

Christian Roscher-Nilsen og Pål Sandnes 

ILLUSTRATØRER 

Arne Skeie, Niclas Damerell og Vegard 

Stolpnessæter 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Trygve Steien (n), Gunhild Berg (r), Maren 

Fredbo (k), Adrian Choong og Per Arne 

Svarstad 

ANNONSE OG MARKEDSFØRING 

Ida Marie Reinton og Jane Rogstad Slette 

DATA 

Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen , 

Martin Solberg og Tommy Torgersen 

KORREKTUR 

Alf-Tore Bergsli, Birgitte Berggreen, 

Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, 

Eline Buvarp Aardal, Erlend Langeland 

Haugen, Gøril Furu og Pål Vikesland 

OMSLAGSFOTO 

Mari Vold 

TRYKK 

Grytting 

Under Dusken er et selvstendig organ 

for studenter, utgitt i Trondheim av AS 

Mediastud. Under Dusken blir delt ut 

gratis på læresteder i Trondheim med 

medlemsrett i Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut åtte ganger i 

semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen 

i Studentersamfundet velger redaktør på 

politisk grunnlag. Redaktøren velger selv 

sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide 

i samsvar med den redaksjonelle linje 

redaktøren er valgt på. 

Under Dusken arbeider etter reglene i 

Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. 

De som føler seg urettmessig rammet av 

omtale i avisen, oppfordres til å kontakte 

redaksjonen. 

NYHET 

7 TURNUSKØ 

- Halvparten av legene får 

ikke turnusplass 

8 TRONDHEIM 2018 

- NTNU og SiT i hemmelige 

OL-forhandlinger 

12 ØKONOMI 

- NSU krever 125 000 i studiestøtte 

28 

KULTUR 

42 KOMMENTAR 

- Flytt Bylarm til utlandet 

43 KULTURTILBUD 

- Ønsker rabattkort for 

kultur 

44 REKLAME 

- Samfundet selger seg 

15 TRENING 

- Ikke plass til alle treneglade 

studenter 

17 KVALITETSREFORM 

- Studentene studerer ikke 

mer enn før 

20 TRANSIT 

- Irak i ruiner 

28 SVEVENDE FARE 

- I Trondheim er ikke lufta 

for alle 

32 PORTRETTET 

- Snorre Valen 

36 KONSUMREISEN 

- Organisert grensekryssing 

49 KULTURINTERVJU 

- Jan Erik Vold 

52 KULTURTEGN 

- Når stygt blir hipt 

REPORTASJE 

38 LATTERYOGA 

- Helse i hvert hyl 

40 TANKESPINN 

- Tilbakeblikk 

8 

44

LEDER 

Heilbom 

www.underdusken.no 

Trondheim har lenge slite med at dei har ei av 

Nord-Europas mest forureina gater i Elgesetergate. 

Mengda av svevestøv i lufta har dei siste ti 

åra vore langt større enn i til dømes Oslo. 

Det har konsekvensar. Astmatikarar og allergikarar 

kan rett og slett ikkje bu i dei mest forureina 

delane av Trondheim. Til Under Dusken seier førsteamanuensis 

Rikke Jørgensen ved NTNU at det kan 

koste ein dyrt på lang sikt å busetje i gater som Elgesetergate. 

Dette gjeld ikkje berre astmatikarar og 

allergikarar. Deler av Trondheim er no så forureina 

at det kan vere helseskadeleg å bu der. 

Stoda har likevel vore verre enn ho er i dag. 

På starten av nittitalet viste undersøkingar at 

mengda av svevestøv i Trondheim kunne vere 

opptil ti gangar så høge som grenseverdiane (det 

vil seie det høgste verdiane innanfor det helseforsvarlege 

området). Desse funna førte til at det 

vart gjennomført ein del fornuftige tiltak. Mellom 

anna innførte kommunen piggdekkavgift. I tillegg 

kom Europas første elektroniske bomring til Trondheim 

hausten 2001. 

Dei siste par åra har politikarane diverre ikkje 

vore like kloke. I 2005 vedtok kommunepolitikarne 

i eit anfall av populistisk idioti å fjerne bomringen 

frå om med 1. januar 2006 – trass i at ingen klarte 

å framføre eit brukbart argument for fjerninga. 

Den minst alvorlege konsekvensen av fjerninga, 

er ein trafikkauke på fem prosent – eller om lag 7000 

bilar i døgnet – sidan bommen vart nedlagt. 

Verre er det at Trondheim kommune mistar 220 

millioner kroner i året i midlar som kunne brukast på 

prosjekt for å betre luftkvaliteten. Eit av dei største 

problema i Trondheim i dag er at E6 er lagt gjennom 

sentrum. Dermed dundrar tungtrafikken gjennom 

tett busette strøk og virvlar opp store mengder 

svevestøv frå asfalten. Nordre avlastingsveg er eit 

prosjekt som skal bøte på dette problemet. Med 

inntekter frå bomringen kunne denne vegen vorte 

ein realitet tidlegare. 

Samferdselsdepartementet har heller lagt 

skjul på at nedlegginga av bomringen førte til at 

Trondheim fekk færre statlege midler til å utvikle 

kollektivtrafikken. 

Skodar ein ut av Trondheim og ut av landet, 

ser ein at vegprising er eit ord som vert stadig 

meir aktuelt i europeiske land. Biltrafikk er dyrt 

for samfunnet og fører med seg mange ulemper. 

Det er openbert at det bør skattleggast. 

Ein treng likevel ikkje om å løfte blikket ut av 

bygryta for å forstå at liv og helse til sentrumsbebuarane 

i Trondheim – mange av dei studentar – er 

viktigare enn å oppfylle håplause valløfter. 

Meningsløs studiehverdag 

Mer penger er ikke middelet for å oppnå flittigere studenter. 

KOMMENTAR 

Marit Kristine Vea 

Nyhetsjournalist 

Kunnskapsminister Øystein Djupedal har gått ut i 

mediene og anklaget studentene for å være late. Han 

krever at studentenes arbeidsuke utvides fra 30 til 

37,5 timer, altså tilsvarende arbeidsuken til en vanlig 

arbeidstaker. 

Studentene svarer på tiltale ved å vise til at den lave 

studiestøtten tvinger dem ut i arbeidsmarkedet, og 

ʻʻ 

stjeler dyrebare timer som ellers 

ville blitt anvendt til studier. 

Studentorganisasjonene 

ønsker studiestøtten økt fra 

80 000 til 125 000 kroner. 

Men er diskusjonen så 

enkel? Vil en lat arbeidstaker 

jobbe mer dersom han plutselig får et gigantisk lønnshopp, 

mens arbeidsoppgavene forblir de samme? 

En dragvollstudent har en langt mer fleksibel studiehverdag 

enn en sivilingeniørstudent på Gløshaugen, 

med færre innleveringer, forelesninger og gruppeøvinger. 

Man trenger heller ikke å jobbe fra ni til fire 

for å oppnå gode karakterer på Dragvoll. Det er rett 

og slett ikke nok meningsfulle og faglige utfordringer 

til å fylle 37,5 timer. Der en medisinstudent er nødt til 

å jobbe hardt for å stå på eksamen, kan en samfunnsviter 

nærmest slentre gjennom studiene. 

Studentorganisasjonene er naive dersom de tror 

økt bemidling vil holde dragvollstudenter et par timer 

ekstra på skolebenken. Skal Djupedals forventninger 

innfris, må NTNU skjerpe kravene i de samfunnsvitenskapelige 

fagene og humaniora. 

Det andre alternativet er at kunnskapsministeren tar 

kravene fra arbeidslivet på alvor og anerkjenner verdien 

av frivillig engasjement. Studentersamfundet har en 

overvekt av dragvollstudenter. Kunnskapsministeren 

regner neppe timene disse studentene bruker på frivillig 

arbeid med i sin kalkyle. Regnestykket ville sett ganske 

annerledes ut dersom fem studiepoeng ble frigjort til 

frivillig arbeid. 

Det er ikke sikkert at studenter som føler seg tvunget 

til å jobbe ville brukt mer tid på skolearbeid hvis de 

fikk muligheten. Det er ikke nødvendigvis sammenheng 

mellom deltidsjobb ved siden av studiene og lave 

karakterer. Er studiemiljøet er 

tilstrekkelig utfordrende og 

motiverende, vil man finne tid 

til å studere. Studenter flest har 

kapasitet til det. 

Spørsmålene om økonomi 

og arbeidsuke er i alle tilfeller 

tjent med å skilles. Det er langt fra sikkert at et svar 

på det ene spørsmålet vil løse det andre. 

Studiestøtten er utvilsomt for lav i dag, men jeg er 

enig i statssekretær Per Botolf Maurseths utsagn om at 

studentorganisasjonenes krav er «voldsomt ambisiøst, 

og ikke veldig realistisk». Dersom studentorganisasjonene 

får viljen sin, er jeg redd studietiden vil bli for 

luksuriøs. Hvilke incentiver finnes til å komme seg ut 

i arbeid når studiehverdagen oppleves som en økonomisk 

dans på roser? 

Spørsmålet om arbeidsuken må løses på andre enn 

økonomiske måter. Anerkjenn det frivillige arbeidet, 

eller tilby alle studenter faglige utfordringer og oppfølging 

som motiverer til økt arbeidsinnsats. 

Er studiemiljøet er 

tilstrekkelig utfordrende 

og motiverende, vil man 

finne tid til å studere. 

Illustrasjon: Niclas Damerell

SIDEN SIST 

ONSDAG 24. JANUAR 2007 - NR. 2 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO UKE 4 

Foto: MARTHE SVANTESVOLD / marthe@studvest.no STUDVEST 

MEINING 

Helsestudio for barn? 

av Rolf Frøyland 

SIDE 3 

DETTE HAR HENDT 

Studentene blir 

fattigere 

NEWS 

•• Kvalitetsreformen gir mindre tid til forskningsarbeid 

og mindre rom for dybde, 

ifølge den endelige evalueringen 

The most important 

news in brief 

SIDE 8 

– Reform mot sin hensikt 

•• UiB-rektor Sigmund Grønmo frykter 

at Kvalitetsreformen kan føre til lavere 

kvalitet på høyere utdanning 

Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram sin 

rapport om Studenters økonomi, inntekt 

og boforhold. Undersøkelsen viste 

blant annet at studenters økonomi har 

blitt dårligere siden 1998, og at ni av ti 

studenter jobber ved siden av studiene. 

Kunnskapsminister Øystein Djupedal 

har fått kritikk for sin opptreden i forbindelse 

med rapporten. Han kommenterte 

at han syntes studentene burde jobbe 

mer med studiene, samtidig som han 

anbefalte dem å skaffe seg deltidsjobb. 

(Se også kommentar side 3 og nyheter 

side 12.) 

Regional rekruttering 

19 bedrifter i Molde-regionen går nye 

veier for å rekruttere sivilingeniører. 

Bedriftene har gått sammen om en felles 

trainee-ordning hvor traineen skal veksle 

mellom de ulike bedriftene. 24. januar 

SIDE 7 

Til Bergen med det samme 

UiB tok i fjor i mot 15 prosent flere utvekslingsstudenter enn året før. Robert Schoenemann og 

Jan Lell kommer fra Tyskland, i likhet med et absolutt flertall av de utenlandske studentene. 

SIDE 10 

Student og forelder 

• Lærerrevyen: G+ 

Dette har du krav på 

• Blood Diamond: Brutal 

• Mani Sphinx: Tidsriktig retro 

SIDE 20–21 

SIDE 26 

TEMA 

SIDE 4 –5 

OMTALAR 

På egne bein 

Thea Hjelmeland har brutt med 

Det Fine, og satser på å klatre mot 

stjernehimmelen for egen maskin. 

Førdejenta har høstet lovord fra 

høyeste hold. 

SIDE 11 

På husjakt 

Studentkulturen i Bergen blir husløs 

1. april. Nå saumfares byen 

etter nye konsert-, kontor- og korøvingslokaler. 

SIDE 16–17 

I naturens 

tjeneste 

Høygafler, Sun light, og termodresser 

er på pakkelista på en utflukt til 

Fedje i disse dager. Miljøvernerne 

har jobb i minst et halvt år. 

MIDTEN 

Flere utlendinger til Bergen 

Tallet på internasjonale studenter ved Universitetet i Bergen 

(UiB) har økt med omtrent 15 prosent fra 2005 til 2006. 

Det skriver studentavisen Studvest. 

Jon Gunnar Simonsen er gruppeleder for internasjonal 

studentmobilitet ved UiB. Han tror universitetet kan takke 

tidligere utvekslingsstudenter for den kraftige økningen. 

– De høye søkertallene tyder nok på at UiB har et godt 

omdømme utover Norges landegrenser, sier han til Studvest. 

Mangfoldet er stort blant utenlandsstudentene, som 

kommer fra hele 67 forskjellige land. De fleste utenlandsstudentene 

kommer fra Tyskland, som topper listen med 200 

studenter i Bergen i år. UiB har ingen konkret målsetning 

om antall internasjonale studenter. 

arrangerte de en regional bedriftspresentasjon 

på NTNU Gløshaugen. 

HiST må skape felles 

identitet 

Kvalitetssikringssystemet på HiST 

ble 25. januar godkjent av Nasjonalt 

organ for kvalitet i utdanningen 

(NOKUT). Høyskolen har et lovende 

system for kvalitetssikring, men anbefales 

å iverksette resterende deler av 

systemet så snart som mulig. At systemet 

er desentralisert trekkes fram 

som både en styrke og en svakhet. Det 

er vanskelig å sammenlikne utdanningene 

på tvers, og høyskolen anbefales 

å legge større vekt på å utvikle en felles 

identitet for alle avdelingene sine. 

Norsk utdanning i EU 

Regjeringen ønsker at Norge skal 

delta i EUs utdanningsprogram for 

livslang læring. Så langt skal 31 europeiske 

land delta i samarbeidet, som 

skal bidra til økt mobilitet, samarbeid 

og utveksling mellom utdanningsinstitusjoner 

i Europa. Programmet 

skal fokusere på både allmennutdanning 

og yrkesopplæring. Programmet 

åpner for at utenlandske elever, 

lærlinger, studenter, instruktører og 

lærere fra andre europeiske land kommer 

til Norge, og er verdens største på 

sitt område. 

ISFiT trenger verter 

Den internasjonale studentfestivalen 

i Trondheim (ISFiT) har begynt å 

søke etter verter for de 500 studentene 

som skal besøke Trondheim under 

arrangementet. ISFiT avholdes fra 16. 

til 25. februar, og er avhengige av at 

studentene i byen lar de besøkende bo 

hjemme hos seg. Er du interessert i å 

ha besøk under festivalen, finner du 

informasjon om vertskapsordningen 

på ISFiT sine hjemmesider. 

Kvalitetsreformen 

umoderne 

Sluttrapporten i evalueringen av 

Kvalitetsreformen ble lagt fram 

23. januar. Hovedkonklusjonene i 

sluttrapporten viste at studentene nå 

blir møtt med et studietilbud som 

involverer en ny gradsstruktur. Flere 

obligatoriske oppgaver ikke har økt tiden 

studentene bruker på selvstudier. 

Nye vurderings- og undervisningsformer 

gir studentene mer skrivetrening 

og tettere oppfølging. Produksjonen 

av studiepoeng har økt, men mer 

studiestøtte har ikke medført at flere 

har blitt heltidsstudenter. (Se også 

nyheter side 17.) 

Teknologer mest 

etterspurt 

I en undersøkelse gjort blant nyutdan- 

30. januar - 12. februar 2007 

112 millioner til Tromsø 

Universitetet i Tromsø (UiTø) har hatt en innbringende jul. 

Sparebank1 Nord-Norge har donert 12 millioner til universitetet, 

og bergensmilliardær Trond Mohn har gitt 100 millioner, 

skriver studentavisen Utropia. 

– Dette er historiske summer, sier rektor Jarle Aarbakke 

ved UiTØ. 

Det er ennå ikke bestemt hva pengene skal brukes til, men 

rektoren kan fortelle at ulike formål vurderes. 

– Jeg vil ta kontakt med Universitetet i Bergen for å få innspill 

på hvordan vi skal gå fram. Mohn selv har ytret frampå at en 

forskningsstiftelse var noe han ønsket, og dette vil vi selvfølgelig 

utrede. 

Aarbakke understreker at pengegavene er gitt helt uten 

forpliktelser. 

nende innenfor naturvitenskapelige 

og matematiske fag, oppga nesten 95 

prosent å være i jobb etter fem måneder, 

skriver aftenposten.no. Hele 73 prosent 

hadde fått tilbud om jobb allerede før de 

hadde fullført eksamen. Marianne Harg 

i Tekna sier til aftenposten.no at kampen 

om fersk kompetanse gjør at bedriftene 

prøver å knytte bånd til studentene mens 

de er i utdanning, gjennom sommerjobber 

og prosjekter. At næringslivet 

kan friste de nyutdannede med høye 

lønninger, gjør imidlertid at de offentlige 

forskningsmiljøene taper kampen 

om kompetansen. 

SINTEF på børs 

Ved å sende Sintef på børsen og lokke 

verdens beste professorer til NTNU 

med pengene fra salget, vil NTNU lett 

havne blant verdens 25 beste universiteter. 

Det foreslo professor Frans Van 

Vught under NTNUs strategikonferanse 

på Røros. Professoren sitter til 

daglig som rådgiver for EU-kommisjonens 

president José Manuel Barroso 

og jobber med europeisk utdanningspolitikk, 

skriver adressa.no. Van Vught 

sa også at alle europeiske land jobber 

med å avle fram toppuniversiteter, og at 

økonomiske ressurser vil benyttes for å 

høyne kvaliteten i denne prosessen.

TM 

FREEDOM OF SPEECH 

NORWAY EUROPE 

from from 

0,00 0,49 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

■ ■ ■ ■ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

www.underdusken.no SIDEN SIST 

– Vi trenger flere jenter 

Guttene i NTNUI-styret vil 

gjøre styret mer rosa. 

NTNUI 

teKst: EVA-ThERESE GRøTTUM 

evatheg@underdusken.no 

FOtO: MARTE LOhNE 

 

 

 

 

Get your free SIM-card today! 

AMERICA 

from 

0,49 

ASIA 

from 

0,49 

AFRICA 

from 

0,99 

 

 

 

Super low-price 

from your mobile 

OCEANIA 

from 

0,49 

Call these and other countries for only 0,49/min: Argentina, Australia, Austria, Belgium, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, China, Czech rep., Cyprus, Denmark, Estonia, 

Finland, France, Germany, Greece, Hong Kong, Hungary, Iceland, Ireland, Israel, Italy, Japan, Netherlands, New Zealand, Poland, Portugal, Russia, Singapore, Slovakia, 

Slovenia, South Korea, Spain, Sweden, Switzerland, Taiwan, Thailand, Turkey, United Kingdom, USA, Venezuela 

This is a special offer for students available only at Akademika 

– Da vi bestemte oss for lage rosa løpesedler 

til blesting av styrevalget, var det 

for å provosere, men vi har fått overraskende 

lite reaksjoner, sier Gaute 

Kristiansen. 

Han er økonomiansvarlig i NTNUIstyret, 

og aktiv pådriver for å rekruttere 

flere jenter nettopp dit. 

NTNUI skal ha valg til nytt styre i 

februar, og ønsker sterkt at sammensetningen 

i styret skal gjenspeile 

medlemsmassen. I et styre på ni 

medlemmer, har de satt tre jenter som 

et absolutt minimum. 

Maskulin idrettskultur 

– Det burde ikke være noe problem å 

skaffe nok jenter, men det er det likevel. 

I år hadde vi to jenter i styret, men begge 

disse skal slutte nå, sier Kristiansen. 

Informasjonsansvarlig i styret, Sverre 

Sørensen, tror NTNUIs rykte kan være 

en årsak. 

– Hovedstyret har nok vært regnet 

som litt pampete. Dessuten er ofte 

idrettskulturen en maskulin kultur. I 

NTNUI består styret av unge mennesker 

fordi vi er studenter, men ser man til 

andre idrettslag ser man ofte at styret 

består av eldre menn. 

At det er slik i virkeligheten, avkrefter 

han imidlertid. 

– Det er viktig for oss at styret gjenspeiler 

medlemsmassen. Når halvparten 

av de som trener her er jenter, bør det 

 

 

Angriper Djupedal 

Studentpolitikerne slakter kunnskapsminister 

Øystein Djupedals tolkning 

av den nye levekårsundersøkelsen fra 

SSB. Det skriver studentavisen i Oslo, 

Universitas. 

Djupedal har gått ut og sagt at 

studentene selv må ta deltidsjobb for å 

få nyttig arbeidserfaring, samtidig som 

han uttalte at studentene jobber for lite 

med studiene sine. 

– Å indirekte tvinge studenter ut 

i arbeid gjennom for lav studiefinansiering 

er skivebom med tanke på 

Kunnskapsdepartementets egne visjoner 

saVner Jenter: Sverre Sørensen, Gaute Kristiansen og Stein Omar Gjendem vil ha jevn 

kjønnsbalanse i NTNUIs hovedstyre. 

selvsagt være like mange jenter som 

gutter i styret. 

– Bare å hoppe i det 

Det er ingen krav til erfaring for å stille 

som styrekandidat. 

– Det viktigste er engasjement, og 

lyst og evne til å forandre ting. Vi setter 

ingen krav til at man er topptrent, så 

om heltidsstudenter og fullføring av 

studiet til normert tid, sier Per Anders 

Torvik Langerød. 

Han er velferdspolitisk ansvarlig i 

Norsk studentunion (NSU), og understreker 

ovenfor Universitas at en sum på 

125 000 ville vært mer holdbar. 

– Jeg ser at mange vil ha penger, 

men det vil nå de fleste ha. Likevel, når 

jeg sier at studiestøtten skal økes, så er 

det et løfte som ikke er gitt av tidligere 

regjeringer, og den kommer til å øke, 

var Djupedals svar. 

lenge man interesserer seg for idrett, sier 

styremedlem Stein Omar Gjendem. 

Kristiansen tror likevel at jentene har 

en tendens til å tro at styrevervet er for 

krevende, og at de ikke kan nok til å 

stille som kandidat. 

– Kanskje føler mange jenter at de 

må ha erfaring for å stille. Gutter kaster 

seg lettere ut i det, tror han.UD 

UD FOR 

75 ÅR SIDEN 

Dei høgre 

skulane og alkoholspursmålet 

På møta i Student 

e r s a m f u n d e t 

var det vanleg 

at professorar, 

andre lærarar og 

studentar kjøpte 

øl i krus. So sat dei og pimpa heile 

kveldane. Ein kveld - det var visst då 

bokølet kom i handelen att - spanderte 

Dahls bryggeri øl på studentane på eit 

Samfundsmøte. 

25 ÅR SIDEN 

Fra notisboken. 

har du sett 

det? Skiltet 

som står ved 

samlebåndet i 

Storkantina på 

NTh? Noen jævla 

annarkister må 

ha klusset med 

teksten, for nå 

står det "VENNLIGST SETT SERVISET 

PÅ SMILEBÅNDET". 

Skiltet står like ved søppelbøtten, 

vår velstands høytaler som hver dag får 

sitt sonoffer i form av engangsbestikk 

og halvspist fettmat. høyaltert er så 

prektig, og samtidig så diskret og effektivt 

at det hjelper oss, på en skånsom 

måte, til å glemme at velstanden vår 

lukter av blod og fattige folks svette. 

Skånsomt er også samlebåndet - og alt 

griserie fraktes uten et ord ut av synsfeltet 

(vårt ...). 

10 ÅR SIDEN 

Johan fra oven 

En anerkjent 

m a t e m a t i k e r , 

tenker vi – og 

ikke bare det, til 

og med professor 

i faget. øyensynlig 

to svært 

så omsnakkende 

myter fusjonert i den samme kroppen. 

Matematikeren; bustet, grått hår til 

alle kanter, ensporet fagidiot, ingenlunde 

sosial intelligens, hundset med 

fra barnsben av, ubetydelig, bortgjemt 

og glemt i alle sosiale sammenhenger, 

skranten hygiene, dårlige tenner og 

manglende evne til å ta vare på seg selv 

- og i tillegg til å være sær og pervers 

kun opptatt av tall, tall opp og ned i 

mente.

SemeSter 

pain-in-the-ass 

avgift 

Hva gjør du om du virkelig får vondt i rompa? Du får store utgifter til 

fysioterapeut etter at noen har rappa sykkelsetet ditt, 

og du merker det ikke før halvveis nede i bakken (i den store fartsdumpa, ja). 

Da kan du søke oss om å få dekt noen av utgiftene. 

Semesteravgifta brukes også til psykososial helsetjeneste, helsestasjon, 

idrett, barnehager og støtte til frivillige studentorganisasjoner. 

Det har studentene i Velferdstinget bestemt. 

Mer informasjon om semesteravgifta finner du på www.sit.no/semesteravgift 

www.sit.no 

Tapir Uttrykk / Foto: Kim Ramberghaug


– I utgangspunktet synes jeg hele turnustjenesten 

var temmelig kjip, sier Richard 

Henriksen. 

Han er kirurg ved St. Olavs Hospital, 

og tillitsmann for unge leger. Han mener 

potensialet for turnustjenesten ikke er 

nådd. 

– Dette burde vært en gyllen mulighet 

til å lære opp trygge leger, men i stedet 

for å hjelpe dem i starten av et krevende 

yrke blir de satt til å gjøre drittjobber. 

Disse jobbene må også utføres, men gir 

minimalt utbytte når det nærmest blir 

det eneste man gjør. 

Henriksen mener hele systemet er 

tunggrodd, og at man med små endringer 

kunne gjort ting mye bedre. 

– Når det gjelder sykehusturnus, vil 

jeg anslå at 20 prosent av tjenesten var 

god erfaring, mens resten var bortkastet 

tid. Allmennlegeturnusen er imidlertid 

mye bedre. 

På sykehusene ser han for seg en 

tilrettelegging hvor legene i større 

grad føler at de gjør nytte overfor pasientene. 

– Læring burde være i fokus både i fag og 

når det gjelder medmenneskelighet. 

Henriksen mener dessuten at fordelingen 

av arbeidet er skjev. 

– Det finnes ikke en turnuslege i 

Norge som ikke jobber overtid. Hvis 

man hadde ordnet et system hvor folk 

effektivt jobbet 35,5 timer i uka, hadde 

det blitt plass til flere. 

Halvparten faller utenfor 

For å kunne praktisere medisin i Norge 

må man ha avlagt turnustjeneste. Siden 

både utenlandske studenter og nordmenn 

som har studert i utlandet ønsker 

å praktisere i Norge, er det mange om 

beinet. 

Av rundt 700 medisinstudenter på 

landsbasis får 350 turnusplass til høsten. 

Alle som ønsker plass i Norge havner 

på ei liste, og rekkefølgen avgjøres ved 

trekking. Jo lavere nummer man får, jo 

tidligere får man velge hvor i landet man 

vil utføre tjenesten. 

Medisinstudentene Mari Wold og 

Marit Heggdal var blant de virkelig 

heldige i årets trekning. Wold fikk 

nummer 16, mens Heggdal fikk nummer 

20. 

– Dette føles nesten som å vinne i 

lotto, sier Heggdal. 

Medisinstudentene har akseptert 

systemet fordi det alltid har vært sånn, 

men ser ikke bare positive sider ved 

ordningen. 

– Det er rettferdig å gjøre det slik, 

men det er dumt at ikke alle får plass, 

sier Wold. 

– At halvparten faller utenfor er 

kanskje en indikator på at systemet er 

for dårlig, sier Heggdal. 

Helhetlig vurdering 

Otto Christian Rø er avdelingsdirektør 

for avdelingen helse- og sosialpersonell 

ved Sosial- og helsedirektoratet. Han 

har tidligere uttalt til Universitas at det 

kan åpnes for å se på flere løsninger enn 

dagens system. 

– Vi skal gjennomføre en helhetlig 

vurdering. Vi ønsker å gå gjennom ulike 

sider av tjenesten, for så å gjøre den best 

mulig. 

Rø presiserer at de ikke vil vente til 

evalueringen er ferdig før eventuelle 

endringer blir foretatt. 

– Vi jobber kontinuelig med å gjøre 

dette så bra som mulig. Dette innebærer 

å vurdere hvilke oppgaver som 

kan innlemmes, og om det kan skapes 

flere plasser. 

NYHETER 

– Sykehusturnus er meningsløst 

Kirurg Richard Henriksen 

mener turnuslegene blir 

satt til å gjøre drittjobber. 

– Små endringer kunne 

forbedret tjenesten mye, 

tror han. 

TURNUSTJENESTEN 

teKst: SIVERT FRøSETh ROSSING 

sivertfr@underdusken.no 


BLant De HeLDiGe: Marit heggdal og Mari Wold fikk begge et lavt nummer i årets turnustrekning, og får derfor velge tjenestested tidlig. 

halvparten av medisinstudentene er ikke like heldige, og ender opp i turnuskø. 

12 

NYHETER 

Tid for turnusoppgjør 

Den norske lægeforenings 

turnusråd har lagt fram 

en nasjonal evaluering av 

turnustjenesten for leger. 

I ti år har det medisinske 

miljøet ventet på at 

myndighetene skulle gjøre 

det samme. 

TURNUSTJENESTEN 

TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE 

hellewen@underdusken.no 

FOTO: BIRGER JENSEN 

Dermed har det medisinske miljøet klart 

noe de mener myndighetene burde gjort 

for mange år siden: Å skape et standardisert 

kvalitetsmål for tjenesten. 

– Fordi det ikke fantes noe helhetlig 

mål på kvalitet fra før var det svært viktig 

at en slik evaluering ble foretatt, forklarer 

Torstein Schrøder Hansen. 

Han er Norsk medisinstudentforenings 

(Nmf) representant i Turnusrådet. 

Schrøder Hansen mener den lange 

turnuskøen har økt viktigheten av en 

evaluering. 

– Når flere og flere presser seg inn 

i tjenesten, får turnuslegene mindre 

utbytte av den. 

Stort arbeidspress 

Turnuslegene Kristian Jansen og 

Andreas Jørstad Krüger ved St. Olavs 

! TURNUSTJENESTEN 

I 1954 ble turnustjenesten 

opprettet som arbeidspraksis for 

uteksaminerte medisinstudenter. 

Et enormt søkepress mot tjenesten 

de siste ti årene har skapt den 

såkalte «turnuskøen», hvor 

uteksaminerte medisinstudenter 

må vente opptil ett år på 

turnusplass. Dette skyldes at 

antallet studieplasser på medisin 

overstiger antallet turnusplasser. 

Blant annet på grunn av turnuskøen 

har det lenge blitt etterspurt en 

kvalitetssikring av tjenesten fra det 

medisinske miljøet. 

Legeforeningens kvalitetsmål er en 

Hospital føler presset på kroppen. 

– For stort arbeidspress gjør at veiledere 

med dårlig tid får enda mindre tid 

til oss turnuskandidater. Vi må ofte ta 

ansvar for egen læring. Blir veiledningen 

sporadisk og usystematisk, er jeg helt 

sikker på at kvaliteten på tjenesten 

svekkes, sier Krüger. 

Han stoler imidlertid ikke på at 

turnustjenestens problemer løses av 

Legeforeningens initiativ. 

– Det er bra at de prøver, men det 

har vist seg tidligere at de ikke klarer å 

endre noe på situasjonen. Et steilt statlig 

direktorat er grunnen. Jeg tror Legeforeningen 

har liten påvirkningskraft på 

myndighetene i denne saken. 

Myndighetenes ansvar 

Nmfrepresentant Schrøder Hansen har 

lenge vært misfornøyd med myndighetenes 

manglende oppfølging av 

turnustjenesten. 

– Selv om både vi og Legeforeningen 

lenge har formanet om bedre overvåkning 

av kvaliteten på tjenesten, har ikke 

myndighetene gjort noe med saken, sier 

han. 

– Legeforeningen la for flere år siden 

fram et konkret forslag om hvordan en 

evaulering burde gjennomføres. Dette 

ble skjøvet vekk. 

– Hvorfor kunne ikke Legeforeningen 

gjennomføre evalueringen selv 

den gang? 

de også ta ansvar for å gjennomføre en 

– Det er Sosial og helsedirektoratet evaluering. 

som har mandat til å endre tjenesten 

hvis det er behov for det. Derfor burde Sammenfallende interesser 

Avdelingsdirektør Otto Christian Rø for 

avdelingen helse og sosialpersonell ved 

standardisert evaluering basert på 

spørreskjemaundersøkelser blant 

turnusleger og deres veiledere. 

Disse skal fra nå gjennomføres 

kontinuerlig på halvårig eller årlig 

basis. 

Evalueringen ble gjennomført 

av Turnusrådet, som er 

Legeforeningens rådgivende organ. 

Den foreliggende evalueringen 

viser at turnustjenesten stort 

sett fungerer godt, men at 

turnuskandidatene noen steder 

får mindre praktisk erfaring enn 

ønskelig, særlig innenfor kirurgien. 

Kilde: Den Norske Lægeforening 

PRESSET TJENESTE: Turnuslege Kristian Jansen ved St. Olavs hospital må ta ansvar for egen 

læring. Stort press mot turnustjenesten gjør at veilederne får liten tid til oppfølging. 

Sosial og helsedirektoratet bekrefter at 

de har fått i oppdrag fra departementet 

å vurdere turnustjenesten. Han avviser 

imidlertid at de har skjøvet ansvaret fra 

seg. 

– I 2003 gjennomførte vi blant 

Ifølge Morgenbladet har åtte av 25 

spurte høyskoler i Norge planer om å bli 

universitet eller vitenskapelig høyskole. 

Lengst har Høyskolen i Agder kommet, 

annet en kartlegging av hvordan man 

best kunne evaluere turnustjenesten. 

Nå planlegger vi en ny helhetlig gjennomgang. 

– Hvorfor er ikke dette gjort tidligere? 

– Vi ga oppdraget til Legeforeningen 

for flere år siden. 

– Foreningen har selv formanet om at 

dere burde gjennomføre en evaluering? 

– Legeforeningen har lenge hatt 

interesser på dette feltet. De interessene 

Statusjag blant høyskolene 

Norske høyskoler ønsker 

seg universitetsstatus. 

16. januar - 29. januar 2007 

som allerede har levert inn søknad om 

status som universitet. Også i Hedmark 

og Oppland jobber tre høyskoler mot en 

fusjonsløsning som skal bli «Innlandsuniversitetet», 

mens universitetet i Tromsø 

ønsker en utvidet utdanningsinstitusjon 

i samarbeid med høyskolen der. 

Høyskolen i Oslo følger ikke trenden, 

På Henriksens påstand om at 

bedre fordeling av antall arbeidstimer 

vil forbedre tjenesten, svarer Rø 

følgende: 

– Det er et generelt fenomen at leger 

har lengre arbeidsdag enn normalt. Om 

de skal kuttes ned slik at det blir plass til 

flere blir et prinsipielt spørsmål. 

Rø vil ikke spekulere i hvordan 

turnustjenesten vil utvikle seg.UD 


er sammenfallende med våre. 

– Hvorfor har dere ikke samarbeidet 

om å gjennomføre en evaluering? 

– Direktoratet og Legeforeningen har 

forskjellige roller i forhold til turnustjenesten. 

Begge parter ønsker en kvalitativt 

god ordning. Vi har kommet med 

innspill både til kartlegging av denne 

evalueringen, videre utforming og bruk 

av resultatene. I vår helhetlige gjennomgang 

vil vi legge Legeforeningens 

instrument til grunn.UD 

og vil heller videreutvikle seg som profesjonsrettet 

høyskole. 

– Jeg tror Oslo har godt av å ha to typer 

institusjoner, sier Rektor ved høyskolen 

Per Lilleengen i en kommentar til Morgenbladet. 

Heller ikke HiST har noen planer om å 

følge jaget etter universitetsstatus.UD 

Faksimile fra Under Dusken nr. 1, 2007: «Tid for turnusoppgjør» 

Sommeren 2004 kjøpte Studentsamskipnaden 

(SiT) idrettsbygget på 

Gløshaugen av NTNU for 24 millioner 

kroner. Riksrevisjonen mener at denne 

avtalen var dårlig for NTNU. 

I en rapport til Stortinget i slutten 

av november kritiserer Riksrevisjonen 

universitetet for å ha handlet utenfor 

sine fullmakter for omsetning av 

eiendom. Rapporten sier også at departementet 

burde vært involvert i saken 

før kontrakten ble inngått. 

Kunnskapsdepartementet har sagt 

seg enig med riksrevisoren, og beklager 

NTNU ikke holdt seg innenfor sine fullmakter. 

Lettet NTNU-ledelse 

Nå har NTNU inngått en ny kjøpsavtale 

med SiT. 

– Avtalen er reforhandlet, og vi 

mener å ha etterkommet departementets 

krav. Vi har ikke hørt noe siden, så 

vi antar at alt nå er i orden, sier universitetsdirektør 

Per Ivar Maudal. 

I motsetning til i den gamle avtalen, 

har NTNU nå fått en oppsigelsesmulighet. 

Ved oppsigelse utløses en 

kjøpsplikt for universitetet. Denne 

kjøpesummen vil til enhver tid tilsvare 

resterende nedskrivninger, som om 30 

år vil være lik null. 

Maudal er glad for at saken nå later 

til å være ute av verden. 

– Jeg mener vi fortsatt har en 

avtale begge parter kan leve med, 

sier Maudal. 

Student og SiT-styreleder Sindre 

Balas bekrefter dette fra samskipnadens 

ståsted. 

– For oss er avtalen helt grei. Vi 

gjorde det vi kunne for å få en løsning 

på saken, uten at det rammet studentene. 

Brukerne skal ikke merke noen 

forskjell, sier Balas. 

Han er godt fornøyd med oppussingen 

og endringen av idrettsbygget. 

NYHETER 

Riksrevisjonen refser NTNU 

Etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet, har NTNU og 

SiT gått gjennom avtalen for Idrettsbygget Gløshaugen på nytt. 

NTNU 

TEKST: CARL ALFRED DAHL 

caadahl@underdusken.no 

FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL 

FÅR KRITIKK: Riksrevisjonen mener NTNU burde involvert departementet før 

salget av Gløshaugen idrettsbygg. 

– Dette har vært en suksess. Alle 

parter, både NTNU og SiT, har hatt 

gode intensjoner hele veien. Vi har 

alle ønsket å gi studentene et godt 

treningstilbud, og alt tyder på at dette 

var fornuftig, tror han. 

Byggeprosjekt utsatt 

I oktober skrev Under Dusken at Studentersamfundets 

planlagte nybygg på 

«Fengselstomta» ble utsatt som følge 

av Riksrevisjonens kritikk av NTNU. 

– Departementet har bedt oss 

være mer årvåkne når det gjelder 

formalitetene i slike transaksjoner. I 

idrettsbyggsaken har vi vært nødt til å 

rydde opp i ettertid. Jeg vil ikke overdrive 

sammenhengen mellom saken om 

idrettsbygget og Fengselstomta. Men 

vi ønsker ikke å skape tilsvarende situasjon 

som for idrettsbygget en gang 

til, sa Per Ivar Maudal da.UD 

13 

7

NYHETER 

Hemmelig OL-plan på 

NTNU har store planer i 

forbindelse med OL. En 

av dem går ut på å bruke 

Realfagbygget som mediesenter. 

OL I TRONDHEIM 

teKst: ANDERS PARK FRAMSTAD 

framstad@underdusken.no 

FOtO: MARTE LOhNE og ANDERS PARK FRAMSTAD 

På et lukket møte diskuterte NTNUstyret 

forrige helg en hemmelig avtale 

om OL i Trondheim i 2018. Sakspapirene 

fra møtet er også hemmeligholdt. 

Det er likevel kjent at svtalen beskriver 

bygging av både kringkastingssenter og 

medielandsby på NTNUs eiendommer 

på Gløshaugen. Kringkastingssenteret 

og Realfagbygget skal fungere som mediesenter 

under lekene. 

Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU 

forteller at byggingen av kringkastingsenteret 

er avhengig av bevilgninger fra 

statsbudsjettet. NTNU har ikke fullmakt 

til å finansiere nye bygg ut fra sitt 

budsjett. 

– En realisering av et kringkastingssenter 

er avhengig av at de midler som 

ikke tilføres via et OL-arrangement 

må komme med garanti eller medvirkning 

fra Kunnskapsdepartementet, sier 

han. 

Forvirring i NTNU-styret 

Styremedlemmene i NTNU-styret har 

forskjellige oppfatning om hva avtalen 

egentlig betyr. 

– Vi har ikke diskutert om vi prinsippielt 

er for eller mot OL i Trondheim, og 

spørsmålet skal såvidt jeg vet heller ikke 

opp i styret, sier Sverre Bugge Midthjell. 

Han er studentrepresentant i NTNUstyret, 

sammen med Astrid Elisabeth 

Pihl. Hun har en annen oppfatning. 

– Avtalen går ut på at vi ikke stiller oss 

i mot et OL, og at vi er samarbeidsvillige 

om det skulle bli aktuelt, sier hun. 

NTNU-ledelsen bekrefter at de har 

gitt Trondheim 2018 mulighet til å søke 

OL med planlagte bygg på universitetets 

områder, men hevder at det langt igjen 

før noe endelig er på plass. 

– Dette er en intensjonsavtale. Vi vil 

diskutere detaljer om OL faktisk blir en 

realitet, sier Digernes. 

Anne Sophie Hunstad hos Trondheim 

2018 kan bekrefte at de er i fortløpende 

samarbeid med universitetet. 

Medielandsby på Gløshaugen 

Styreleder Sindre Balas i SiT legger ikke 

skjul på at de har inngått et samarbeid 

med NTNU. 

– Avtalen regulerer hvordan NTNU 

og SiT skal forholde seg til Trondheim 

2018. Den springer ut fra ønsket om å 

fremme felles innsats i forhandlinger 

med kommunen. 

Ifølge avtalen skal medielandsbyen 

bygges på sørsiden av Gløshaugen 

campus. SiT har planlagt både før- og 

etterbruk av denne. 

– Planen er at vi skal bygge alt selv, 

og at medielandsbyen kan fungere som 

studentboliger umiddelbart. Under OL 

vil vi leie ut boligene til Den olympiske 

komité, for 30-50 prosent av byggingskostnaden. 

Studentene som da bor der 

må flytte ut, mot kompensasjon, sier 

Balas. 

Han forteller videre at det unike med 

dette prosjektet er omfanget av boliger 

og hvor fort det kan gjøres. 

– Det er snakk om hele 3000 nye 

studentboliger. Dette kan føre til mindre 

press på det øvrige boligmarkedet og 

komme alle studenter til gode. 

Utleie av Realfagbygget 

Det er ennå ikke sikkert hvor mye 

utbyggingene vil koste, men størrelsen 

på prosjektene er såpass omfattende at 

det vil gi SiT store utfordringer. Balas 

tror likevel det er innenfor rammene av 

hva SiT kan klare. 

– Vi har stor tro på at dette er et levedyktig 

prosjekt. 

NTNU har også en plan for etterbruk 

av byggene. En mulighet er å bygge 

kontorer og studentboliger. 

SiT har disposisjonsrett til kafeene i 

og rundt Realfagbygget. Balas forteller at 

også dette har vært oppe til diskusjon. 

– NTNU kan finansiere deler av 

kringkastingssentert ved å leie ut Realfagbygget, 

på samme måte som vi 

finansierer studentboligene. Her har vi 


MeDiesenter: NTNU og SiT har store planer for utbygging av Realfagbygget under et eventuelt OL i Trondheim i 2018. 

felles interesser. 

Påvirker ikke campusprosjektet 

Prosjektet NTNU2020/HIST2020 ender 

bare to år etter et eventuelt OL. De har 

likevel ikke vurdert hvorvidt de er for 

eller mot. Prosjektdirektør Inge Fottland 

mener at et slikt spørsmål ligger 

utenfor hans mandat. 

– Dette er en sak som må tas på 

institusjonsnivå. Men vi har bidratt til 

prosessen, ved for eksempel å foreslå 

aktuelle tomter. 

Seniorrådgiver Kjell Hansenved 

HiST har heller ikke sterke meninger 

om saken. 

– Dette er ikke en sak som har vært 

oppe i høyskolestyret, og det har heller ikke 

vært spørsmål om det skal tas opp. 

Den formelle avtalen mellom Trondheim 

2018 og SiT/NTNU er forløpig ikke 

underskrevet. 

– Vi håper at en avtale kommer på 

plass så fort som mulig, sannsynligvis 

til våren, sier Balas.UD


NTNU 

! 

OL i Trondheim 

På et lukket NTNU-styremøtet 

23.01.07 ble OL i Trondheim i 2018 

diskutert. 

Styret vedtok en avtale som 

formaliserer samarbeidet mellom 

NTNU og SiT, og hvordan disse skal 

forholde seg til Trondheim 2018. 

NTNU ønsker i forbindelse med OL 

å bygge et kringkastingssenter på 

lerkendalsiden av Gløshaugen. 

Kringkastingssenteret skal brukes 

sammen med Realfagbygget, som 

skal leies ut som mediesenter. 

Det skal også bygges 

deltakerlandsbyer på sørsiden av 

Gløshaugen. Disse skal bygges og 

finansieres av SiT, og brukes som 

studentboliger før og etter OL. 

Kilder: NTNU-styret, SiT 

Ingen OL-ild blant 

studentene 

Lørdag 13. januar var det samfundsmøte 

i Storsalen med debatt omkring 

OL i Trondheim i 2018. Styret hadde lagt 

fram et resolusjonsforslag som innebar 

støtte til OL-søknaden. 

Resolusjonen ble ikke vedtatt, da det 

ikke var nok frammøtte til å fatte vedtak. 

Det ble likevel avholdt en avstemning 

for å føle på stemningen i salen. Resultatet 

ble da 8 stemmer for, 4 blanke og 

27 stemmer mot. 

Samfundets leder, Edina Ringdal, 

mener at denne avstemningen ikke 

sier all verden. 

– Det man egentlig kan lese ut av dette 

er at studentene gir blaffen. Vi kommer 

ikke til å gjøre noen ny innsats for å få 

til et vedtak. 

Sterk nei-side 

De to motpolene i debatten, organisasjonen 

Trondheim 2018 med mottoet 

«Æ e me», og det løsere sammensatte 

oppropet «Æ e mot», er ikke umiddelbart 

enige at studentene er uengasjerte. 

– Det er mange studenter som er med 

i «Æ e mot», forteller Magne Gisvold. 


2018 innrømmer imidlertid at de 

kanskje ikke har klart å engasjere studentene 

enda. 

– For studentene ligger dette for langt 

fram i tid. Men for studentene som for 

alle andre er det viktig å vise de positive 

virkningene et OL kan ha for byen. 

Gisvold mener at et OL ikke vil ha 

utelukkende positiv effekt. Blant annet 

nevner han at OL kan føre til et mer 

ensporet kulturliv. Han tror dessuten 

byen kan få et identitetsproblem. 

– Man kan ikke kalle seg innovasjonsbyen, 

teknologibyen og samtidig 

profilere seg som OL-byen. Dessuten kan 

det bli vanskelig å få midler til forskning 

og utdanning, når man allerede har fått 

midler til OL.UD 

Diskuter saken på 


Sju på stripa: OL I TRONDHEIM 

1. «E du me» eller «E du mot»? 

2. hvorfor? 

Silje Våge 

Matematikk og fysikk 2.år 

1. Jeg er både 

for og mot. 

2. Det hadde 

vært veldig 

koselig med 

et OL i Trondheim, 

men det 

er sløsing av 

ressurser, med 

tanke på at de allerede har anlegg 

klare på Lillehammer. 

3. Det vil jo være artig for studentene 

å være med, og god reklame for byen. 

Kanskje kan det føre til økt rekruttering 

av studenter, også fra utenlandet. 

Viktor Fidje 

Kybernetikk 2.år 

1. De må gjerne 

prøve seg. Men 

det kommer 

sikkert ikke snø 

uansett. 

3. Jeg ser ingen 

klare fordeler 

for studentene. 

Men Trondheim 

som by blir mer kjent. 

Mari Takle og Marte Lønvik 

Arkitektstudenter 1.år 

1. «Vi e me». 

2. Et eventuelt 

OL er bra for å 

vise Norges arkitektur 

og kultur. 

Dessuten vil et 

OL føre med seg 

masse publisitet 

og festing, og 

mange heite skiløpere med fine underkropper. 

3. Kjærestegarantien kommer til å 

sprekke! Men det er positivt at byen 

kan få mer penger og publisitet. Byen 

vil vokse på kontakt med nye og spennende 

kulturer. Dessuten kan det 

hende at det vil bygges en bra skibakke 

og flere utesteder. 

NYHETER 

3. Ser du noen klare fordeler eller ulemper et eventuelt OL kan føre med seg for 

studentene? 

øystein Wergeland 


1. «Æ e mot» 

2. Jeg synes det 

er unødvendig 

at flere alternativer 

konkurrerer 

innad i Norge. Og 

et OL kan arrangeres 

bedre 

andre steder. 

3. Jeg har ikke tenkt mye på dette i og 

med at jeg ikke er student i 2018. Men 

jeg kan se for meg at det kunne vært 

morsomt for studentene. 

Markus Næverstad 

Industriell matematikk 3.år 

1. Jeg er verken 

med eller mot, 

egentlig. 

2. Jeg bryr meg 

ikke, for jeg er 

ikke her i 2018 

uansett. 

3. Jeg tror et 

OL hverken vil 

slå positivt eller negativt ut ovenfor 

studentene. 

Runar Bogen 

Siv.ing. 3.år 

1. Jeg er med. 

2. Trondheim er 

en stor idrettsby 

med lange 

i d r e t t s t r a d i - 

sjoner. Derfor 

er det naturlig 

å arrangere et 

vinter-OL her. 

3. Studentene er en del av byen, og vil 

nyte godt av at den vil få et spesielt 

fokus. Studentene vil bli engasjert av 

den gode stemningen og energien et 

OL vil bringe med seg.


NTNU 

! 

OL i Trondheim 

På et lukket NTNU-styremøtet 

23.01.07 ble OL i Trondheim i 2018 

diskutert. 

Styret vedtok en avtale som 

formaliserer samarbeidet mellom 

NTNU og SiT, og hvordan disse skal 

forholde seg til Trondheim 2018. 

NTNU ønsker i forbindelse med OL 

å bygge et kringkastingssenter på 

lerkendalsiden av Gløshaugen. 

Kringkastingssenteret skal brukes 

sammen med Realfagbygget, som 

skal leies ut som mediesenter. 

Det skal også bygges 

deltakerlandsbyer på sørsiden av 

Gløshaugen. Disse skal bygges og 

finansieres av SiT, og brukes som 

studentboliger før og etter OL. 

Kilder: NTNU-styret, SiT 

Ingen OL-ild blant 

studentene 

Lørdag 13. januar var det samfundsmøte 

i Storsalen med debatt omkring 

OL i Trondheim i 2018. Styret hadde lagt 

fram et resolusjonsforslag som innebar 

støtte til OL-søknaden. 

Resolusjonen ble ikke vedtatt, da det 

ikke var nok frammøtte til å fatte vedtak. 

Det ble likevel avholdt en avstemning 

for å føle på stemningen i salen. Resultatet 

ble da 8 stemmer for, 4 blanke og 

27 stemmer mot. 

Samfundets leder, Edina Ringdal, 

mener at denne avstemningen ikke 

sier all verden. 

– Det man egentlig kan lese ut av dette 

er at studentene gir blaffen. Vi kommer 

ikke til å gjøre noen ny innsats for å få 

til et vedtak. 

Sterk nei-side 

De to motpolene i debatten, organisasjonen 

Trondheim 2018 med mottoet 

«Æ e me», og det løsere sammensatte 

oppropet «Æ e mot», er ikke umiddelbart 

enige at studentene er uengasjerte. 

– Det er mange studenter som er med 

i «Æ e mot», forteller Magne Gisvold. 


2018 innrømmer imidlertid at de 

kanskje ikke har klart å engasjere studentene 

enda. 

– For studentene ligger dette for langt 

fram i tid. Men for studentene som for 

alle andre er det viktig å vise de positive 

virkningene et OL kan ha for byen. 

Gisvold mener at et OL ikke vil ha 

utelukkende positiv effekt. Blant annet 

nevner han at OL kan føre til et mer 

ensporet kulturliv. Han tror dessuten 

byen kan få et identitetsproblem. 

– Man kan ikke kalle seg innovasjonsbyen, 

teknologibyen og samtidig 

profilere seg som OL-byen. Dessuten kan 

det bli vanskelig å få midler til forskning 

og utdanning, når man allerede har fått 

midler til OL.UD 

Diskuter saken på 


Sju på stripa: OL I TRONDHEIM 

1. «E du me» eller «E du mot»? 

2. hvorfor? 

Silje Våge 

Matematikk og fysikk 2.år 

1. Jeg er både 

for og mot. 

2. Det hadde 

vært veldig 

koselig med 

et OL i Trondheim, 

men det 

er sløsing av 

ressurser, med 

tanke på at de allerede har anlegg 

klare på Lillehammer. 

3. Det vil jo være artig for studentene 

å være med, og god reklame for byen. 

Kanskje kan det føre til økt rekruttering 

av studenter, også fra utenlandet. 

Viktor Fidje 


1. De må gjerne 

prøve seg. Men 

det kommer 

sikkert ikke snø 

uansett. 

3. Jeg ser ingen 

klare fordeler 

for studentene. 

Men Trondheim 

som by blir mer kjent. 

Mari Takle og Marte Lønvik 

Arkitektstudenter 1.år 

1. «Vi e me». 

2. Et eventuelt 

OL er bra for å 

vise Norges arkitektur 

og kultur. 

Dessuten vil et 

OL føre med seg 

masse publisitet 

og festing, og 

mange heite skiløpere med fine underkropper. 

3. Kjærestegarantien kommer til å 

sprekke! Men det er positivt at byen 

kan få mer penger og publisitet. Byen 

vil vokse på kontakt med nye og spennende 

kulturer. Dessuten kan det 

hende at det vil bygges en bra skibakke 

og flere utesteder. 

NYHETER 

3. Ser du noen klare fordeler eller ulemper et eventuelt OL kan føre med seg for 

studentene? 

øystein Wergeland 


1. «Æ e mot» 

2. Jeg synes det 

er unødvendig 

at flere alternativer 

konkurrerer 

innad i Norge. Og 

et OL kan arrangeres 

bedre 

andre steder. 

3. Jeg har ikke tenkt mye på dette i og 

med at jeg ikke er student i 2018. Men 

jeg kan se for meg at det kunne vært 

morsomt for studentene. 

Markus Næverstad 

Industriell matematikk 3.år 

1. Jeg er verken 

med eller mot, 

egentlig. 

2. Jeg bryr meg 

ikke, for jeg er 

ikke her i 2018 

uansett. 

3. Jeg tror et 

OL hverken vil 

slå positivt eller negativt ut ovenfor 

studentene. 

Runar Bogen 

Siv.ing. 3.år 

1. Jeg er med. 

2. Trondheim er 

en stor idrettsby 

med lange 

i d r e t t s t r a d i - 

sjoner. Derfor 

er det naturlig 

å arrangere et 

vinter-OL her. 

3. Studentene er en del av byen, og vil 

nyte godt av at den vil få et spesielt 

fokus. Studentene vil bli engasjert av 

den gode stemningen og energien et 

OL vil bringe med seg.


NYHETER 

– Maktmisbruk fra ledelsen 

Arnulf Kolstad mener 

NTNUs nye ledelsesmodell 

må ta skylda for konfliktene 

ved Psykologisk institutt. 

Ivar Bjørgen er enig, 

og sier ledelsen driver med 

maktmisbruk. 

NTNU 

teKst: TRyGVE LARSEN MORSET 

trygvelm@underdusken.no 

arKiVFOtO: hALLDOR GJERNES 

Debatten har rast etter at professorene 

Arnulf Kolstad og Torbjørn Rundmoe 

ble utestengt fra sine faggrupper uten 

begrunnelse. Mange har sett på den 

personlige konflikten Kolstad har hatt 

med enhetsleder Britt-Marie Drottz 

Sjöberg som årsak til utestengelsen. 

Kolstad sier derimot det blir helt feil å 

se på dette kun som en personalkonflikt. 

Han mener den nye modellen for ledelse 

som er innført ved NTNU må ta mye av 

skylda for sakens utvikling. 

– Å avskaffe de representative og 

demokratisk valgte forsamlingene som 

institutt- eller fakultetsråd, og overlate 

styringen til utpekte dekaner og 

enhetsledere som forsvarer hverandre 

og bruker sin «styringsrett», egner seg 

ikke på universitetet, mener han. 

– Den nye ledelsesstrukturen makter 

ikke å fange opp uenigheter. Særlig ikke 

i de tilfeller der ledere selv er involvert. 

Man har ikke et rom for å diskutere 

slike ting dersom lederne ikke ønsker 

en diskusjon. 

Redd for utviklingen 

Ivar Bjørgen har vært med på å bygge opp 

demokratiet ved Fakultet for samfunnsvitenskap 

og teknologiledelse (SVT), og 

han har store betenkeligheter med den 

nye modellen. Han mener erfaringene 

så langt er klare. 

– Man har fått en misforstått lojalitet 

overfor ledelsen og tør ikke lenger 

å krangle. Det er synd, for krangling er 

en viktig del av et levende vitenskapelig 

miljø, mener professoren. 

Etter hans mening er konflikten på 

psykologisk institutt et eksempel på 

maktmisbruk fra en styrket ledelse. 

Han har også registrert at den nye strukturen 

har skapt problemer for flere andre 

fakultet. 

– Det er noe vi ser på hele universitetet, 

jeg har blitt kontaktet av mange 

som er redde for utviklingen. 

Han understreker at en slik utvikling 

er spesielt uheldig ved et universitet. 

– Universitetet skal være en 

forkjemper for takhøyde og tankefrihet, 

og stå som et eksempel til etterfølgelse, 

sier han. 

Bjørgen savner studentengasjement 

i denne saken. Han mener et så viktig 

spørsmål som dette definitivt burde 

engasjere studentene. 

– Dette gjelder jo også dem i høyeste 

grad. 

– Ingen forverring 

Dekan Jan M. Dyrstad ved SVT-fakultet 

er uenig i kritikken. Han tror ikke den 

nye modellen har hatt noen negativ 

påvirkning på foraene for innflytelse 

og debatt. 

– De normale veiene til innflytelse er 

fortsatt åpne, vi har regelmessige møter 

med de tillitsvalgte og samarbeider med 

dem, forklarer han. 

Han mener den nye modellen er 

bedre fordi den både sikrer enhetlig 

styring og tar vare på de ansattes muligheter 

for påvirkning. 

– Vi har i alle fall ikke fått en forverring 

av de ansattes mulighet for å bli hørt. 

Sannsynligvis vil vi heller se en forbedring 

etter hvert som modellen blir mer 

innarbeidet. 

Dyrstad er glad for reformen, og ser 

ikke at den har noe demokratisk underskudd. 

– I den nye modellen får styreorganene 

drive med det de skal, nemlig overordnet 

styring og kontroll, slik som er normalt 

i alle andre organisasjoner.UD 

Ledelsen ved SVT-fakultetet stengte 

professorene Torbjørn Rundmoe og 

Arnulf Kolstad ute fra faggruppen ved 

enhet for sosial- og samfunnspsykologi i 

fjor vår. I høst klaget Kolstad saken inn 

for både Stortingets ombudsmann og 

Kunnskapsdepartementet. 

Saken toppet seg i desember, da 79 

ansatte ved SVT-fakultetet underskrev 

et opprop hvor de ba ledelsen trekke 

tilbake utestengelsen. Bakgrunnen for 

reaksjonene var at de to professorene 

BeKYMret: Professor Arnulf Kolstad liker ikke maktsentreringen ved NTNU. 

Fortsatt utestengt 

ikke fikk tilgang til hele begrunnelsen 

for utestengelsen. 

Kolstad beskyttet av Kongen 

Kolstads klage ble hørt. 8. januar 

sendte departementet et brev til organisasjonsavdelingen 

ved NTNU hvor 

de ba om en gjennomgang av saksbehandlingen. 

Departementet har ikke 

tatt stilling til konflikten, men NTNU 

kan ha gått utover sine fullmakter da 

de irettesatte professorene. Den gamle 

professortittelen Kolstad innehar er en 

embetstittel, og dermed beskyttet av 

Kongen. Bare departementet kan ilegge 

embetsmenn ordensstraff. 

NTNU har svart på brevet, men vil 

ikke kommentere saken offentlig. 

Kolstad fikk undervise igjen i januar, 

men føler seg fortsatt hindret i sine 

embetsplikter. 

– Det at jeg er utestengt fra faggruppa 

gjør at jeg har en arbeidssituasjon som 

er uholdbar, sier han.UD 

11

12 

NYHETER 

Krever 125.000 til 

Hvis studenter skal bruke 

mer tid på studiene 

må studiestøtten økes 

betraktelig, mener Norsk 

Studentunion. 

STUDENTØKONOMI 

teKst: SIVERT FRøSETh ROSSING 

sivertfr@underdusken.no 


En ny undersøkelse fra Statistisk 

sentralbyrå (SSB) viser at halvparten 

av studentmassen har hatt økonomiske 

vanskelıgheter i løpet av 2005. Ni av ti 

velger derfor å jobbe ekstra ved siden av 

studiene i løpet av året. Samtidig oppgir 

87 prosent av de spurte at de anser seg 

selv som heltidsstudenter – også de som 

bare studerer 30 timer i uken. 

Kunnskapsminister Øystein Djupedal 

synes dette er skuffende. 

– Jeg er forundret over at så mange 

studenter anser 30 timers studietid 

per uke som fulltidsstudier. Det er 

etter min mening for lite, sa han på en 

pressekonferanse i forbindelse med SSBrapporten. 

Studieretten utfordres 

Studentpolitikere mener imidlertid at 

hvis studenter skal bruke mer tid på 

studier, må forholdene legges bedre 

til rette. Norsk Studentunion (NSU) 

og Studentenes Landsforbund (StL) 

ønsker å heve studiestøtten til to ganger 

Folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer 

rundt 125 000 kroner i året. Summen 

! 

er i tråd med Statens institutt for 

forbruksforskning sine beregninger av 

gjennomsnittlig forbruk i studentenes 

aldersgruppe. 

– Kampen for at alle skal ha rett til 

å studere står sentralt hos oss. For å få 

til dette må de økonomiske rammene 

utvides, forklarer velferdsansvarlig Per 

Anders Torvik Langerød i NSU. 

Kunnskapsdepartementet er ikke 

enig: 

– Vi er i dialog med NSU og StL. 

Deres krav er voldsomt ambisiøst, og 

virker ikke veldig realistisk, sier statssekretær 

Per Botolf Maurseth. 

Departementet mener dagens studiestøtte 

er tilstrekkelig, men at den ikke 

legger opp til en luksuriøs tilværelse. 

– Studiestøtten er ment å dekke 

studentenes primærbehov på et moderat 

nivå, forklarer han. 

Må ha deltidsjobb 

Blant studentene som sliter med å få 

endene til å møtes er David Jønsson. 

Han jobber deltid på Platekompaniet. 

– Jeg synes satsene for stipend og lån 

er for lave. Mange studenter blir tvunget 

ut i jobb for å få ting til å gå rundt. Man 

vil helst slippe å ringe hjem for å greie 

seg, sier han. 

Han ser problemet med at deltidsjobb 

kan spise av studietiden, men er selv 

takknemlig for sin arbeidsplass. 

– Hos oss er de veldig flinke til å 

sette opp arbeidslister, slik at de ikke 

går utover studiene. Men hvis man ser 

seg rundt i Trondheim, er det nok flere 

som sliter med kombinasjonen jobb og 

studier, spesielt i eksamenstiden, tror 

STUDENTERS INNTEKT, ØKONOMI OG 

BOFORHOLD 

Annenhver student i undersøkelsen 

har hatt større eller mindre problemer 

med å dekke løpende utgifter i løpet 

av 2005. 

Studentens årlige inntekter, inkludert 

studielån, er i gjennomsnitt på 130 

000 kroner. 9 av 10 studenter jobber 

ved siden av studiene. 

I tidsrommet 1998-2005 har 

boutgiftene økt med 42 prosent, 

og siden 1998 har det generelle 

prisnivået steget med 15 prosent. 

Av de studentene som leier på det 

private markedet svarte 87 prosent 

nei på spørsmålet om hvorvidt de 

kunne tenke seg å bo i studentbolig. 

13 prosent av studentene har mugg 

eller fukt i boligen sin. Dette tallet har 

ikke forandret seg siden 1998. 

Kilde: Statistisk Sentralbyrå og NSU. 

Jønsson. 

Rabatter ikke nok 

Fra Kunnskapsdepartementet argumenteres 

det også med at studenter i større 

grad enn andre har tilgang på rabatter 

og tilbud. 

– Det må sies at man i sammenligning 

med andre i samme aldersgruppe ikke 

tar hensyn til de rabatter og tilgang til 

billige boliger studentene har, sier statssekretær 

Maurseth. 

Studenttingsleder Martin Sværen 

synes ikke dette argumentet holder. 

– Når gjennomsnittsalderen for 

studenter er 28 år, vil det si at en del 

studenter er eldre. Team Trafikk gir 

for eksempel bare studentrabatt til og 

med fylte 29 år, og slik faller mange 

utenfor. 

Undersøkelsen fra SSB viser også 

at 13 prosent av dagens studenter har 

boliger med mugg eller fukt. Sværen 

mener derfor at det må bevilges mer 

penger til bygging av studentboliger i 

tillegg til økte stipendsatser. 

– Studentene vil ikke bo i en dårlig 

brakkeby på Heimdal, de vil ha boliger 

nært sentrum, og av god kvalitet, sier 

han. 

KD lover ingenting 

For studenter med barn, byr dagens 

studiestøtte på særlige økonomiske 

vanskeligheter, ifølge studenttingslederen. 

Det gjelder hver femte 

student. 

Statssekretær Per Botolf Maurseth 

poengterer at de aller fleste med barn 

har en partner å dele utgiften med. Det 

er dessuten flere ordninger som gjør 

dette lettere for studenter, for eksempel 

billigere barnehager. 

Ifølge Sværen er ikke barnehageargumentet 

gyldig i Trondheim. 

– At studiestøtte regnes som inntekt 

fører til at studenter med barn kommer 

dårlig ut. Her skiller Trondheim seg fra 

de andre store studiebyene i landet. Om 

Trondheim fortsatt ønsker å være Norges 

beste studieby, må dette endres. 

Studenttingsleden mener det er liten 

tvil om at Kunnskapsdepartementet 

kunne gjort ting lettere for studenter. 

– Det må legges til rette for at folk 

skal kunne studere på heltid. Det blir 

ikke gjort, og det viser undersøkelsen 

helt klart, mener han. 


Sværen får støtte fra Torvik Langerød 

i NSU. 

– Bondevik-regjeringen la lista 

for studiestøtte på 80 000 kroner i 

året gjennom hele sin regjeringstid. 

På grunn av prisendringen ble disse 

pengene gradvis mindre verdt. Indeksreguleringen 

Djupedal nå har gjort er 

for dårlig. Den fører bare til at vi ligger 

på samme nivå som det dårligste året 

under Bondevik, sier han. 

– Vi er oppmerksomme på 

problemene som går fram av undersøkelsen. 

Vi vurderer ulike tiltak, men 

kan ikke love noe nå eller for framtidige 

budsjetter, svarer statssekretæren.UD


studentene 

MÅ JOBBe: David Jønsson er blant studentene som har valgt å ta en deltidsjobb for å få endene til å møtes. han ønsker seg mer studiestøtte. 

Studentinkassoen for streng 

Norsk Studentunion (NSU) ønsker å 

frata Statens Innkrevingssentral (SI) 

ansvaret for innkreving av studiegjeld. 

– Studielån er et utdanningslån, ikke 

et vanlig lån. Det kan derfor være grunner 

til at de som har tatt høyere utdanning 

får problemer med å betale det tilbake, 

sier Torvik Langerød i NSU. 

Statens Innkrevingssentral er en 

profesjonell innkrever. NSU mener en 

slik institusjon umulig kan sitte med 

hele bildet av studentenes situasjon, og 

at studenter burde få mildere behandling 

enn andre lånetakere. 

– Lånekassen er en mye bedre innkrevingsinstans, 

hevder Langerød. 

Han sier at NSU kommer til å protestere 

mot dagens ordning så ofte de 

kan. 

Men NSU har så langt ikke fått gehør 

hos myndighetene, som ikke ser den 

samme faren forbundet med å benytte 

SI. 

– Tidligere var Lånekassens praksis 

at man sendte purring etter purring, 

uten å vite noe om lånetakerens andre 

økonomiske forpliktelser, sier leder 

Ine Marie Eriksen Søreide for kirke-, 

utdannings- og forskningskomiteen til 

Universitas. 

– Med SIs innsikt i relevante personopplysninger 

kan man se et helhetlig 

bilde av studentens økonomiske situasjon. 

Sammen med Lånekassen kan de 

så utarbeide en optimal nedbetalingsplan 

for den enkelte student, sier hun.UD 

NYHETER 

Krever 

studentpensjon 

Pensjonsreformen har 

gjort det ulønnsomt å 

ta høyere utdanning i 

Norge. 

PENSJON 



I høst la Regjeringen fram et forslag 

om en pensjonsreform med en overgang 

fra besteårslønn til alleårslønn. 

Leder for Norsk studentunion (NSU), 

Jens Maseng, uttalte da at han mente 

forslaget var en «fallitterklæring», 

fordi det innebærer at alle inntektsgivende 

år vil være avgjørende for 

hva slags pensjon man får. Dette slår 

uheldig ut for studenter som tilbringer 

mange år uten betalt arbeid. 

Vil ha pensjonsopptjening 

– Både de som er hjemme med barn 

og vernepliktige har unntaksordning 

når det gjelder pensjonsopptjening. 

Studenter bør ha krav på det samme, 

sier nestleder i Studentparlamentet på 

hiST, Lene Bakos. 

Studentens Landsforbund (StL) og 

Norsk Studentunion (NSU) har derfor 

overlevert politikerne et forslag hvor 

de ber om at studenter får muligheten 

til å tjene opp pensjonspoeng i studietiden. 

Løsningen går ut på at studenter 

med fullførte grader får pensjonsopptjening 

per studieår. Opptjeningen skal 

tilsvare beløpet vernepliktige får i den 

nye pensjonsreformen. 

26. januar arrangeres NSU og StL en 

nasjonal demonstrasjon for å fremme 

studentenes sak. 

– Synliggjør problemet 

– Det er utrolig uheldig at man i dag 

legger opp til at så mange skal ta høyere 

utdanning, når man samtidig ikke anerkjenner 

viktigheten av dette slik at det 

lønner seg å studere. I mange yrker 

vil man ende opp med å tape på å ha 

studert på grunn av den nye ordningen, 

sier hun. 

Bakos mener at demonstrasjonen 

er en svært viktig markering uansett 

utfall. 

– hvorvidt dette vil ha en effekt på 

hva politikerne vil gjøre, er vanskelig 

å si. Uansett er det er viktig å få 

synliggjort problemet for resten av 

samfunnet, og det vil denne demonstrasjonen 

være med på å gjøre.UD 

13

Opening Hours: 

mon- fri 17:00- 20:00 

sat- sun 12:00- 16:00 

Free admission! 

ChessTouch Studenttilbud 

Vi gir studenter verdien av 

250 SMS 

BESTILL PÅ: www.chess.no/student 

* Engangsavgift for videreføring av eksisterende nummer (portering) kr 100,- ** Gjelder ikke spesialnr og utland. Minimum fakturabeløp kr 30,- forutsetter e-post faktura. 

mid nordic days 

2006-2007 

& 

voices and expressions on sustainability 

gallery kit, Innherredesveien 7 10.2-25.2.2007 

For program see: www.promidnord.net 

PRISER 

Etablering 0,- * 

Mnd. pris 0,- 

Minuttpris 0,69,- ** 

Startavgift 0,59,- 

SMS 0,39,- 

MMS 1,79,- 

Byens Beste utvalg! 

Stasjonær PC - Bærbar PC - Skrivere - Datakomponenter - Kabinetter - Digitalkamera - Lyd & bilde - Rekvisita 

HP Pavilion DV2130ea 

Perfekt for deg som ønsker mer mobiltet uten kompromisser! 

8 495,- 

Intel Core Duo T2250 • 1024MB minne • 120GB HDD • Firewire 

14,1” Skjerm • Windows XP MCE med Vista oppgradering! 

Acer Aspire 5114WLMi 

Kraftig prosessor, krafig grafikk og høy underholdsningsverdi! 

8 995,- 

AMD Turion X2 TL-56 • 1024MB minne • 120GB HDD 

ATi Radeon X1600 • 15,4” skjerm • Windows XP MCE 2005 

Targus ryggsekker 

Kanonpris på utvalgte modeller! 

Fra kr.: 

Lyst på noe nytt? Betal etterhvert! 

Nå kan vi i samarbeid DnB NOR kort tilby studenter ved offenlige universitet 

og høgskoler nedbetaling og inntil 20,000 i rentefri betalingsutsettelse! 

Mamoz Nardo 

Røde Kors huset, Nardovn. 4b 

Man - Fre : 09.00 - 18.00 

Lør: 10.00 - 16.00 

250,- 

Logitech Skype handset 

Som å bruke en god trådløs telefon! 

695,- 

Stort utvalg • Gode priser • God service 

Tlf.: 73 60 60 77 Webshop: www.mamoz.no 

Hver tirsdag kommer vi med nye tilbud! 

Vi har alltid åpent på www.mamoz.no 

Med forbehold om trykkfeil. 

Creative MuVo 1GB 

Enkel og kompakt MP3 spiller 

495,- 

Mamoz Mercur 

Mercursenteret, Kongens gt. 8 

Man - Fre : 10.00 - 20.00 

Lør: 10.00 - 18.00


Etter at Gløshaugen Idrettssenter ble 

kjøpt og pusset opp av Samskipnaden 

i Trondheim (SiT), har pågangen av 

studenter og ansatte kommet fortere 

og mer voldsomt enn SiT forventet. 

Idrettssjef i SiT, Arne Brevik, er veldig 

fornøyd med pågangen, men ser at de 

har kapasitetsproblemer. 

– 12 000 studenter og ansatte hadde 

semesterkort i høst. Det er en svært solid 

økning, som vi ikke hadde ventet skulle 

komme så fort. 

Brevik forventer at antallet trenende 

vil øke til mellom 13 000 og 14 000 løpet 

av året. 

Fortsatt plassproblemer 

Fra SiTs kundetilfredshetsundersøkelse 

går det fram at kapasitetsproblemer er 

studentenes største ankepunkt mot 

idrettssentrene både på Gløshaugen 

og Dragvoll. Av de som oppgir å være 

misfornøyde med Gløshaugen idrettssenter 

i 2006, sier 92 prosent at for dårlig 

kapasitet var årsaken. 

Etter oppussingen er studentene langt 

mer fornøyde med Gløshaugen, men selv 

etter utbyggingen forteller Brevik at de 

ønsker seg bedre kapasitet. 

– Vi jobber med et mer omfattende 

tilbud, men problemet er først og fremst 

at vi ikke har plass til å sette opp flere 

timer. De ulike lagene i NTNUI skal også 

ha treningstid her, så vi må samarbeide 

med dem om bruk av de ulike salene. 

SiT har mulighet til å sette opp flere 

timer på dagtid, men Brevik tror ikke 

det blir aktuelt. 

– De fleste studenter ønsker å trene 

i kjernetiden mellom klokken 17 og 20. 

For å løse det problemet måtte vi hatt 

en ekstra sal, sier han. 

Velferdstingsleder Sebastian Eidem 

er fornøyd med den store pågangen. 

– Kapasiteten er sprengt nå, men det 

er kjempebra at så mange velger å bruke 

lokalene. 

Han mener prioriteringen av lokaler 

mellom SiT og NTNUI kan diskuteres, 

men at det nå bør fokuseres på å løse 

plassproblemene uten at det går på 

bekostning av tiden NTNUI disponerer 

SiTs lokaler. 

Ikke internettpåmelding 

Det er størst pågang på aerobic og spinning, 

og når adangskortene legges ut en 

halvtime i forkant av timene, er det ofte 

fullt i resepsjonen. Spin-timene har nå 

internettpåmelding slik at man ikke 

behøver å møte opp på forhånd, men 

Brevik tror ikke dette vil bli aktuelt for 

aerobic-timene. 

– Teknisk sett er det ikke noe problem, 

men med så mange partier som vi har 

nå blir det fort vanskelig å organisere, 

sier idrettssjefen. 

Vil bygge nytt idrettssenter 

Eidem mener den eneste permanente 

løsningen på kapasitetsproblemene er 

å bygge et tredje idrettssenter. 

– Det trengs et nytt idrettsbygg, og 

det vil sannsynligvis bli bygget i forbindelse 

med en samling av HiST. Så lenge 

vi venter på klarsignal for en slik samling, 

er det vanskelig å si noe om når en 

eventuell byggestart vil finne sted. Det 

blir neppe før 2009, tror velferdstingslederen.UD 

NYHETER 

Treningsboom på Gløshaugen 

LanGe KØer: Det krever litt tålmodighet å få plass på aerobictimene på Gløshaugen idrettssenter . 

Det nye idrettssenteret 

er så populært at SiT ikke 

klarer å dekke etterspørselen. 

TRENING 




Tre på trening 

1. trener du her fast? 

2. Har du merket at det har vært stor 

pågang her i det siste? 

3. synes du det er problematisk? 

Ida Kindsebekken: 

1. Ja. 

2. Ja, det er litt 

kø og sånn. 

3. Nei. Det 

kunne vært litt 

mer plass nede 

på treningsrommet, 

men 

ellers synes jeg 

det er et bra og variert tilbud. 

Kristoffer W. hansen: 

1. Ja, jeg tenkte 

å begynne med 

det. 

2. Det er litt 

kø nå, men jeg 

tror det er mye 

på grunn av at 

alle har nyttårsforsetter 

om 

å trene mer. Det blir sikkert mindre 

etter hvert. 

3. Nei, etter det jeg har hørt vil 

pågangen avta etter hvert. 

Kristin Skjelbreid: 

UD retter 

1. Ja. 

2. Ja, men det 

pleier å være det 

i begynnelsen av 

semesteret. 

3. Nei, det går 

fint. 

I leserbrevet «Tidsskrift-frie bibliotek 

er mulig» av Viggo Pedersen i UD nr. 1, 

2007, omtales Pedersen som «informasjonsmedarbeider 

UBiT». Dette er 

ikke riktig. Pedersen har permisjon 

fra stillingen som universitetsbibliotekar. 

Meningene i leserbrevet må 

tillegges Pedersen som privatperson. 

De er ikke et uttrykk for Universitetsbibliotekets 

offisielle meninger. Under 

Dusken beklager feilen. 

1

Ønsker du spenstige jobbutfordringer og praksis fra ulike 

bedrifter? Ønsker du å bygge opp et bredt nettverk 

bestående av ledere, kollegaer, bedrifter og traineer? 

Traineeprogram Salten tilbyr unike karrieremuligheter innenfor ulike bransjer 

i noen av de mest attraktive bedriftene i Salten. 

Vi søker etter 

siviløkonomer og ingeniører/sivilingeniører 

med følgende kvalifi kasjoner: 

- gode analytiske evner 

- liker utfordringer, er ambisiøs og lærelysten 

- er selvstendig, positiv og motivert til topp innsats 

- er tilpasningsdyktig, fl eksibel og ydmyk 

- ønsker å bosette seg i Salten 

Ønskelig fagkrets for ingeniører/sivilingeniører er elkraft, maskin, automasjon, 

telecom, data (programmering og systemutvikling), metallurgi eller vann/avløp. 

Personlige egenskaper vektlegges sterkt ved siden av faglig kompetanse. 

Søknadsskjema og mer informasjon fi nnes på 

www.traineeprogramsalten.no 

Søknadsfrist 15. februar 2007!


NYHETER 

– Ikkje tilpassa den moderne student 

Kvalitetsreformen har 

ikkje fått studentane til å 

studere meir. 

KVALITETSREFORMEN 

teKst: BJøRN ROMESTRAND 

romestr@underdusken.no 

arKiVFOtO: MAGNUS B. WILLUMSEN 

I sluttrapporten frå den store evalueringa 

av Kvalitetsreformen står det at 

reformen har vore tilpassa ein gjennomsnittsstudent 

som truleg ikkje finnest 

lenger. 

– «Den typiske student» har vist seg å 

vere ein atypisk student. Det er mogleg at 

den politikken vi har ført til no er dårleg 

tilpassa studentane vi har i dag, seier 

kunnskapsminister Øystein Djupedal 

til studentavisa Universitas. 

– Utdanning for alle 

Leiar i Norsk Studentunion (NSU), 

Jens Maseng, er langt på veg einig med 

ministeren. 

– I dag er det like mange studentar 

som er over 30 år som er under 23 år, 

seier han. 

– Talet på studentar som kan dedikere 

seg hundre prosent til studiet blir 

mindre. 

Han meiner at det viktigaste ved 

Kvalitetsreformen er målet om fokus 

! 

KVALITESREFORMEN 

hovedkonklusjonene fra 

evalueringsrapporten: 

Universiteter og høgskoler har fått 

en mer profesjonell og strategisk 

ledelse, men den formelle 

medbestemmelsen til de ansatte er 

svekket. 

Institusjonene opplever en sterkere 

konkurranse seg imellom. 

Studentmobiliteten øker, men 

internasjonaliseringen av 

universiteter og høyskoler ser ikke 

ut til å øke i nevneverdig grad. 

Kvalitetssikringssystemet som er 

etablert har ikke gitt synlige effekter 

på kvalitetsutviklingen. 

Søkertallene til universitetene 

har økt betydelig. høgskolene 

har samme antall studenter som 

på kvalitet ved universiteta, samstundes 

som dei skal vere masseuniversitet. 

– Samfunnet skrik etter folk med 

høgare utdanning. 30 prosent tek høgare 

utdanning i dag. Målet bak Kvalitetsreformen 

var at 50 prosent skulle ta slik 

utdanning. Vi bør tilby høgare utdanning 

til alle som vil, og kanskje også til 

alle som ikkje vil. 

Endra studievaner 

Sjølv om Kvalitetsreformen ikkje har 

ført til at studentane arbeider meir med 

studiene sine, viser evalueringa at studentane 

no studerer på ein annan måte. 

Fleire obligatoriske oppgåver og 

innleveringar fører til at studentane 

arbeider meir med dette, men nedprioriterer 

anna arbeid. Studentane bruker 

lite tid på å lese fagstoff utanfor pensum. 

Når dei les pensum, er motivasjonen 

som regel å hugse og sjå samanhenger. 

Kritisk og vurderande lesing er mindre 

viktig, ifølgje rapporten. 

Utdanningsforskar ved NIFU STEP, 

Per Olaf Aamodt, er ein av leiarane av 

evaluerueringsarbeidet. Han er positiv 

til at studentar får meir oppfølgjing i 

studiene og tettare kontakt med faglærarane. 

– Alle dei vurderingane vi ser i undersøkinga 

peiker i retning av at dette alt 

i alt er ein betre måte for studentane å 

lære på, seier han.UD 

tidligere. 

Det er en fare for at balansen 

mellom tid til forskning og tid til 

undervisning forrykkes. 

Studentene leverer betydelig flere 

oppgaver og innleveringer. Dette gir 

bedre skrivetrening, studentene vet 

bedre hvor de står rent faglig, og 

det har utviklet seg et tettere og mer 

forpliktene forhold mellom student 

og lærested. 

Studentene bruker ikke mer tid på 

studiene, men de har endret sin 

måte å studere på. 

økt studiefinansiering har 

ikke redusert omfanget av 

inntektsgivende arbeid blant 

studenter. 

Det progresjonsavhengige stipendet 

ser ikke ut til å ha noen effekt på 

studieinnsatsen. 

Nifu Step 

ØnsKer Massene VeLKOMMen: Enda fleire i Norge bør ta høgare utdanning, meiner 

NSU-leiar Jens Maseng. 

Endeleg nye nettsider 

for NTNU 

På femte forsøk klarte NTNU å lansere nye nettsider 

fredag 26. januar. 

NYE NETTSIDER 

teKst: BJøRN ROMESTRAND 

romestr@underdusken.no 

NTNU har lenge hatt planar om å renovere 

nettsidene sine. Første plan var å 

lansere nye nettsider 1. oktober 2005. 

Sidan då har lanseringa blitt utsett fire 

gongar. 

Prislappen på prosjektet er venta å 

bli rundt ti millonar kroner. Målet er at 

NTNU skal ha dei beste nettsidene av alle 

dei nordiske universiteta. 

Då NTNU ikkje klarte å levere nye nettsider 

18. desember, gjekk rådgjevar Tore 

R. Jørgensen ved Fakultet for informatikk, 

matematikk og elektronikk (IME-fakultetet) 

ut til media. I Universitetsavisa 

og Under Dusken uttalte han at NTNUs 

manglande evne til å få klar dei nye nettsidene 

hang saman med at universitetet 

manglar ein klar identitet å profilere seg 

med. 

NTNU er som kjent ei samanslåing 

av åtskilte og ulike kulturer; først og 

fremst teknologimiljøet frå gamle Norges 

tekniske høgskole (NTh) ved Gløshaugen, 

og humaniora- og samfunnsvitskapsmiljøa 

ved Dragvoll. Jørgensen meinte 

at universitetet heller enn å skape ein ny 

NTNU-identitet burde framheve mangfaldet 

innanfor institusjonen.UD 

UD RETTER 

I forrige Under Dusken skrev vi at 

Kristin Jahr hilde, Ivar Lyngden og 

hilde Stedje ved KiT ikke hadde tatt 

sikkerhetskopi av arbeidet sitt. Det 

hadde de. Under Dusken beklager 

feilen. 

17

1 

NYHETER 

UTDANNING I UTLANDET 



FOtO: ANSA 

I april 2006 satt Kunnskapdepartementet 

(KD) ned et utvalg som skulle 

forenkle metodene for godkjenning av 

utenlandsk utdanning. Nå har utvalget 

framlagt en rapport for KD, hvor de blant 

annet foreslår å lette arbeidet gjennom 

opprettelse av et nasjonalt informasjonssenter. 

ANSA mener derimot problemene 

knyttet til integrering av flere innvandrere 

i arbeidslivet ikke kan løses ved 

hjelp av økt informasjon alene. 

– Skal man få til bedre intergrering, 

holder det ikke med informasjon. Man 

må også kunne godkjenne utdanning 

fra flere utenlandske utdanningsinstitusjoner, 

sier president i ANSA, Christian 

Myrstad. 

Ønsker mindre byråkrati 

Dagens system fungerer slik at omtrent 

200 læresteder i utlandet på den såkalte 

GSU-listen må godkjennes kontinuerlig. 

NTNU får ikke lenger lov til å selge 

og kjøpe eiendommer uten at Kunnskapsdepartementet 

godkjenner det. 

Årsaken er universitetets håndtering 

av den såkalte idrettsbyggsaken. 

Sommeren 2004 inngikk NTNU 

og Samskipnaden i Trondheim (SiT) 

en avtale om idrettsbygget på Gløshaugen. 

Avtalen innebar at NTNU solgte 

bygget til SiT, som skulle rehabilitere 

det før de leide det ut til NTNU. Utlei- 

GSU-listen består av krav til generell 

studiekompetanse for søkere med utenlandsk 

utdanning 

Myrstad mener denne ordningen 

eksluderer for mange fra muligheten 

til å få godskrevet utdanningen sin i 

Norge. 

– GSU-listen er vanskelig å holde 

oppdatert, og så lenge den ikke er det, 

hindrer den mange i å begynne på høyere 

utdanning her. 

ANSA mener derfor at utdanning 

i utlandet i stedet bør godkjennes ved 

hjelp av to krav. 

– Vi stiller som krav at grunnutdannelsen 

er tolvårig, og at den som har 

gjennomført den ikke er yngre enn 17 

år. Slik kan vi skille ut de utdanningssystemene 

som er vesentlig forskjellige 

fra vårt eget. 

Djupedal tilfreds 

Kunnskapsminister Øystein Djupedal er 

på sin side fornøyd med forslaget om et 

nasjonalt informasjonssenter. 

– Dette er et positivt forslag som kan 

bidra til å bedre innvandreres muligheter 

for inkludering og deltakelse i 

samfunns- og arbeidsliv, sier han i en 

pressemelding. 

Han har imidlertid ikke tatt noen klar 

stilling til hva som skal skje videre. 

– Departementet vil sende rapporten 

på høring før vi bestemmer hvordan den 

skal følges opp i detalj.UD 

eperioden skulle vare i 30 år, uten at 

universitetet hadde mulighet til å si opp 

avtalen. Riksrevisjonen mente at NTNU 

med dette gikk utover de fullmaktene 

de hadde. Kunnskapsdepartementet 

(KD) påla derfor universitetet å reforhandle 

avtalen. 

Riksrevisjonen hadde «vesentlige 

merknader» til avtalen i sin årlige 

rapport, og denne kritikken er årsaken 

til at NTNU mister eiendomsfullmakten 

sin. 

– Vi vurderte eiendomsfullmakten 

opp mot uttalelsen fra Riksrevisjonen, 

og dette førte til en innskjerpelse 

denne gang, sier ekspedisjonssjef Toril 

Johansson i KD til Universitetsavisa. 

Innskjerpelsen innebærer at NTNU 

må søke om tillatelse fra KD i alle byggesaker 

det kommende året. Med en 

fullmakt kunne universitetet behandle 

slike saker på egen hånd. 

Nybyggprosjektet til Samfundet blir 

berørt av innskjerpelsen. 

Samfundet vedtok høsten 2004 at de 

ønsket å reise en ny bygning på tomten 

bak huset. Våren 2005 undertegnet 

Samfundet og NTNU en intensjonsavtale. 

Den går ut på at Samfundet selger 

fengselstomta til NTNU, som betaler ved 

å finansiere nybygget. 

Byggestarten har imidlertid blitt 

utsatt flere ganger fordi det har vært 

vanskelig å få de nødvendige godkjennelser 

fra Trondheim kommune. Det har 

også vært vanskelig å holde seg innenfor 

budsjettet. 

Sist utsettelse var i oktober i fjor. 

Da ble byggingen utsatt på ubestemt 

tid fordi NTNU ikke klarte å framskaffe 

de 25 millionene som kreves for 

å finansiere det nye bygget. Samfundet 


Splid om utenlandsk utdanning 

ANSA ønsker en radikal 

endring av systemet for 

godkjenning av utenlandsk 

utdanning. 

NTNU har mistet eiendomsfullmakten 

Og Samfundets nybyggprosjekt 

henger i en stadig 

tynnere tråd. 

NTNU 

TEKST: BJøRN ROMESTRAND 

romestra@underdusken.no 

ViL Ha HanDLinG: ANSA-president Christian Myrstad synes ikke det er nok med et nasjonalt 

informasjonssenter for godkjenning av utenlandsk utdanning. 

Statusjag blant høyskolene 

har likevel hatt et håp om byggestart i 

oktober i år, etter at UKA-07 er ferdig. 

Nå må saken også godkjennes av departementet.UD 


er sammenfallende med våre. 

– Hvorfor har dere ikke samarbeidet 

om å gjennomføre en evaluering? 

– Direktoratet og Legeforeningen har 

forskjellige roller i forhold til turnustjenesten. 

Begge parter ønsker en kvalitativt 

god ordning. Vi har kommet med 

innspill både til kartlegging av denne 

evalueringen, videre utforming og bruk 

av resultatene. I vår helhetlige gjennomgang 

vil vi legge Legeforeningens 

instrument til grunn.UD 

og vil heller videreutvikle seg som profesjonsrettet 

høyskole. 

– Jeg tror Oslo har godt av å ha to typer 

institusjoner, sier Rektor ved høyskolen 

Per Lilleengen i en kommentar til Morgenbladet. 

Heller ikke HiST har noen planer om å 

følge jaget etter universitetsstatus.UD 

Sommeren 2004 kjøpte Studentsamskipnaden 

(SiT) idrettsbygget på 

Gløshaugen av NTNU for 24 millioner 

kroner. Riksrevisjonen mener at denne 

avtalen var dårlig for NTNU. 

I en rapport til Stortinget i slutten 

av november kritiserer Riksrevisjonen 

universitetet for å ha handlet utenfor 

sine fullmakter for omsetning av 

eiendom. Rapporten sier også at departementet 

burde vært involvert i saken 

før kontrakten ble inngått. 

Kunnskapsdepartementet har sagt 

seg enig med riksrevisoren, og beklager 

NTNU ikke holdt seg innenfor sine fullmakter. 

Lettet NTNU-ledelse 

Nå har NTNU inngått en ny kjøpsavtale 

med SiT. 

– Avtalen er reforhandlet, og vi 

mener å ha etterkommet departementets 

krav. Vi har ikke hørt noe siden, så 

vi antar at alt nå er i orden, sier universitetsdirektør 

Per Ivar Maudal. 

I motsetning til i den gamle avtalen, 

har NTNU nå fått en oppsigelsesmulighet. 

Ved oppsigelse utløses en 

kjøpsplikt for universitetet. Denne 

kjøpesummen vil til enhver tid tilsvare 

resterende nedskrivninger, som om 30 

år vil være lik null. 

Maudal er glad for at saken nå later 

til å være ute av verden. 

– Jeg mener vi fortsatt har en 

avtale begge parter kan leve med, 

sier Maudal. 

Student og SiT-styreleder Sindre 

Balas bekrefter dette fra samskipnadens 

ståsted. 

– For oss er avtalen helt grei. Vi 

gjorde det vi kunne for å få en løsning 

på saken, uten at det rammet studentene. 

Brukerne skal ikke merke noen 

forskjell, sier Balas. 

Han er godt fornøyd med oppussingen 

og endringen av idrettsbygget. 

NYHETER 

Riksrevisjonen refser NTNU 

Etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet, har NTNU og 

SiT gått gjennom avtalen for Idrettsbygget Gløshaugen på nytt. 

NTNU 

TEKST: CARL ALFRED DAHL 

caadahl@underdusken.no 

FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL 

FÅR KRITIKK: Riksrevisjonen mener NTNU burde involvert departementet før 

salget av Gløshaugen idrettsbygg. 

– Dette har vært en suksess. Alle 

parter, både NTNU og SiT, har hatt 

gode intensjoner hele veien. Vi har 

alle ønsket å gi studentene et godt 

treningstilbud, og alt tyder på at dette 

var fornuftig, tror han. 

Byggeprosjekt utsatt 

I oktober skrev Under Dusken at Studentersamfundets 

planlagte nybygg på 

«Fengselstomta» ble utsatt som følge 

av Riksrevisjonens kritikk av NTNU. 

– Departementet har bedt oss 

være mer årvåkne når det gjelder 

formalitetene i slike transaksjoner. I 

idrettsbyggsaken har vi vært nødt til å 

rydde opp i ettertid. Jeg vil ikke overdrive 

sammenhengen mellom saken om 

idrettsbygget og Fengselstomta. Men 

vi ønsker ikke å skape tilsvarende situasjon 

som for idrettsbygget en gang 

til, sa Per Ivar Maudal da.UD 

Faksimile fra Under Dusken nr.1, 2007: 

«Riksrevisjonen refser NTNU». 

13

We offer three distinct career paths. And countless ways to learn more, do more, 

and experience more than you ever thought possible. We give you the training, 

the support, and the opportunities to make an impact. The rest is up to you. 

Field Engineering: It will test you physically as well as mentally. 

As a Field Engineer, you will be onsite wherever our clients need you – whenever 

they need you. You’ll make decisions that have multimillion dollar impact. And you’ll push 

your stamina as well as your knowledge to the very limit. 

Research, Development & Manufacturing: It’s your chance 

to share ideas, win patents, and make a real impact. 

You research the challenge. You invent the solution. That’s why Research, 

Development & Manufacturing is such a remarkable experience. And your creativity will help 

develop technology and equipment unlike anything anywhere in the world – the proprietary 

solutions that make Schlumberger the very best. 

Petrotechnical: It’s where your expertise can help shape the 

future of energy. 

This is your chance to work hand in hand with our clients, providing the expertise 

that makes a difference. We’re talking about decisions that drive the future of energy for 

the planet. You’ll not only need to know the science behind the challenges, you’ll need to 

have the people skills to build long-term client relationships. 

With $14.3 billion revenue, Schlumberger is the world’s leading provider of technology services to the oil and 

gas exploration and production industry. 

S u c c e s s w i t h o u t b o u n d a r i e s w w w. s l b . c o m / c a r e e r s

20 

TRANSIT 

Tilbake til middelald 

Det er vanskelig å tro at 

Irak for bare 20 år siden 

hadde det beste 

universitetssystemet i 

Midtøsten. Nå har 

professorene rømt, og 

universitetene er bombet 

i stykker. 

INTERNASJONAL UTDANNING 

TEKST: MARIT KRISTINE VEA 

maritkv@underdusken.no 

16. januar 2007, Bagdad: Arbeidsdagen 

går mot slutten ved Mustansiriya-universitetet 

nordøst i Bagdad. Studenter og 

ansatte strømmer ut av portene, og setter 

kursen mot bilene som skal frakte dem 

hjem. 

Men de kommer aldri så langt. I 

løpet av et øyeblikk eksploderer en av 

de parkerte bilene langs veien. Samtidig 

sprenger en selvmordsbomber seg selv 

i luften ved en av de andre inngangene 

til universitetet. Over 60 mennesker 

! 

IRAK 

Iraks befolkning er satt sammen 

av mellom 60 og 65 prosent 

sjiamuslimer, 35 prosent 

sunnimuslimer og en minoritet 

kurdere. 

Saddam hussein, som var 

sunnimuslim, overtok 

presidentmakten i 1979 sammen 

med Baath-partiet. han innførte et 

strengt diktatur. 

Irak gikk til krig mot Iran i 1980. 

Krigen varte i åtte år. I 1990 

invaderte Irak nabostaten Kuwait, 

og startet dermed Golfkrigen. 

FN, under ledelse av USA, gikk til 

angrep på Irak med sikte på å tvinge 

landet ut av Kuwait. Irak trakk seg 

til slutt ut, og ble isolert økonomisk 

og politisk av det internasjonale 

samfunnet. Samtidig søkte kurdere 

og sjiamuslimer selvstendighet på 

hver sin front, men uten suksess. 

Irak la hindringer for FNs 

våpeninspektører gjennom hele 

dør. De fleste av dem er unge kvinnelige 

studenter. 

Universitetene er terrormål 

Det akademiske miljøet i Bagdad har 

i løpet av de siste to årene blitt skyteskive 

for både politisk og økonomisk 

motivert vold. Forsker og stipendiat 

Cecilie Hellestveit ved Norsk senter for 

menneskerettigheter ved Universitetet 

i Oslo forklarer: 

– Irak preges av et maktspill, og 

utdanningsinstitusjonene representerer 

kritiske røster. Kritikken kan være rettet 

mot religiøse eller politiske grupper, eller 

mot regjeringen. Uansett vil de som blir 

kritisert forsøke å true universitetet til 

taushet. 

Forfatter og norsk-iraker Walid al- 

Kubaisi utdyper: 

– Tidligere spilte religiøs tilknytning 

liten rolle, men regjeringen og den nye 

grunnloven bidrar til å splitte befolkningen, 

forteller han. 

Al-Kubaisi vokste opp i Sør-Irak som 

sjiamuslim. Faren hans var sunni- og 

moren var sjiamuslim. 

– Den nye regjeringen kan sammen- 

syria 

tyrkia 

irak 

saudi arabia 

iran 

90-tallet. I 2003 gikk USA til 

angrep på Irak uten støtte fra 

FN. Angrepet var begrunnet med 

en påstand om at landet hadde 

masseødeleggelsesvåpen. Saddams 

regime ble styrtet. En USA-støttet 

regjering ble dannet, men denne 

har lav tillit hos befolkningen. 

Over 34 000 irakere ble drept i 

2006. Det fryktes at det skal bryte 

ut full borgerkrig mellom sunni- og 

sjiamuslimer. 

Kilder: Caplex, FN 

lignes med at Jehovas vitner hadde 

kommet til makten i Norge. 

Han anklager dagens styre for å domineres 

av radikale muslimer, særlig fra 

sjiamiljøet. 

– Sunniene kan betraktes som 

nikkedukker i den nye regjeringen. 

USA støtter den sekteriske makten for 

å utrydde sunnimuslimene. Sunni- og 

sjiamuslimer som tidligere levde mer 

eller mindre fredelig side om side, har 

dermed dannet adskilte allianser for å 

beskytte seg selv, sier forfatteren. 

Eksamensoppgaver på sms 

FN anslår at 84 prosent av de irakiske 

utdanningsinstitusjonene er brent, plyndret 

eller på annen måte ødelagt etter 

den amerikanske invasjonen i 2003. Det 

er imidlertid ikke materielle skader som 

tærer hardest på Iraks utdanningssystem. 

Mellom 2003 og 2005 ble 48 akademikere 

bekreftet drept. Situasjonen er ikke bedre 

for studentene, sier Hellestveit. 

– Den aller største utfordringen for 

irakiske studenter er å komme seg fysisk 

uskadd til utdanningsinstitusjonene. 

Hun forteller om desperate professorer 

som sender eksamensoppgaver på 

sms til sine elever. Slik slipper de å ferdes 

i gatene for å komme fram til skolen. 

Kvinner behandles som treller 

Det er ikke mer enn 20 år siden Irak var et 

av de fremste og mest moderne arabiske 

landene innenfor utdanningssektoren. 

Fram mot Golfkrigen ble det hver 17. 

måned bygget et nytt universitet i Irak. 

Walid al-Kubaisi forklarer: 

– Problemet med Saddam Hussein 

var at han var en diktator. Det betyr 

ikke at alt han gjorde var feil. Under 

Saddam ble landet bygget opp og modernisert, 

uavhengig av islam og muslimske 

regler. Situasjonen var mye bedre før, 

sier han. 

Al-Kubaisi legger mye av skylden på 

den nye grunnloven, som i stor grad er 

bygget på tradisjonell islamsk sharialovgivning. 

– Alt den irakiske kvinnen har klart å 

oppnå gjennom de siste tiårene, blir nå 

visket ut. I dag behandles kvinner som 

trellkvinner i middelalderen. 

I motsetning til i flere andre 

muslimske land, hadde kvinner og 

menn like rettigheter til utdanning 

under Saddams Baath-regime. Dette 

har gitt det akademiske miljøet i landet 


PrOtesterer: En student taler under en protest- 

en relativt jevn fordeling av menn og 

kvinner. 

Nå fryktes det at også kjønnsfordelingen 

vil endre seg som en konsekvens 

av de lovløse tilstandene. Å bevege seg 

ute er så farlig at mange familier nekter 

sine døtre å trå utenfor døren. 

Tusenvis av kvinner er kidnappet, 

voldtatt og drept siden 2003. Dermed 

tvinges kvinnene til å holde seg innendørs, 

og står i fare for å utestenges fra 

både skole- og helsesystem. 

Akademikerne forsvinner 

Det er ikke bare den amerikanske 

invasjonen som har svekket utdanningssektoren 

i landet. Allerede tidlig 

på 80-tallet begynte Iraks akademiske

eren ʻʻUnder 

fasade å slå sprekker. Saddams regjering 

ble stadig mer totalitær, og utdanningsinnholdet 

ble i økende grad kontrollert 

av regjeringen. 

Kritiske og liberale akademikere 

reiste i eksil fordi de ikke lenger hadde 

frihet til å utøve uavhengig forskning i 

Irak, forteller Cecilie Hellestveit: 

– I løpet av krigen mot Iran forsvant 

mye av det økonomiske grunnlaget for 

utdanningssatsing i Irak. USAs første 

okkupasjon under Golfkrigen, og de 

massive økonomiske sanksjonene som 

rammet landet på 90-tallet, forsterket 

den økonomiske krisen, sier hun. 

USAs andre okkupasjon i 2003 ble 

dermed nådestøtet for irakisk utdanningssektor, 

og det trengs et betydelig 

www.underdusken.no TRANSIT 

Saddam ble landet bygget opp og 

modernisert, uavhengig av islam og muslimske 

regler. Situasjonen var mye bedre før. 

Walid al-Kubaisi, forfatter 

aksjon mot bombingen av Mustansiriya-universitetet hvor over 60 mennesker ble drept . (Foto: Scanpix) 

økonomisk løft for å gjenoppbygge 

utdanningsinstitusjonene. FN antyder 

at det er behov for 30 000 datamaskiner, 

og at 2000 vitenskapelige laboratorium 

må bygges opp igjen. 

En like stor utfordring ligger imidlertid 

i å erstatte de menneskelige 

ressursene som har gått tapt i tiårene 

med krig og sanksjonering. Det anslås at 

nærmere 40 prosent av de høyest utdannede 

professorene har emigrert siden 

1990. I dag har bare 28 prosent av lærerstaben 

doktorgrader, mens resten bare 

har bachelor- eller mastergrader. 

Verdt å kjempe for 

Selv om situasjonen i Irak kan virke 

håpløs, mener Hellestveit det er 

avgjørende å kjempe for å bevare 

universitetsmiljøene. 

– Det er viktig å bevare enkelte 

grunnleggende sosiale mekanismer i 

samfunnet. I Palestina vokste det for 

eksempel opp en hel generasjon analfabeter 

under den andre intifadaen. Når 

gutter i 14-15-årsalderen verken kan lese 

eller skrive, betyr det trøbbel, forklarer 

Hellestveit. 

– Irak trenger kompetanse til å drive 

landet framover på sikt. Derfor er det 

ønskelig å insistere på å bevare skolen, 

til tross for vanskelighetene.UD 

Kilder: FN, UNICEF, United 

Nations University, CNN News, 

BBC News, Al-Jazeera News 

Studentledere 

arrestert igjen 

Presidenten i Zimbabwes studentunion 

(ZINASU), Promise Mkwananzi, 

ble ubegrunnet arrestert i forrige 

uke. Ni andre studentledere ble også 

arrestert i den samme aksjonen. Siden 

desember i fjor har nærmere hundre 

studentaktivister i landet blitt bortført, 

torturert og drept. 

ZINASU har lenge hevdet at president 

Robert Mugabe i Zimbabwe 

handlet i strid med grunnloven da 

han utvidet sin presidentperiode med 

fire nye år. Arrestasjoner og kidnappinger 

har skjedd i etterkant av denne 

kritikken. 

– Angrepene er myndighetenes 

desperate forsøk på å kneble alle 

potensielle bråkmakere, sier en talsmann 

for organisasjonen til Den 

internasjonale studentfestivalen i 

Trondheim (ISFiT). 

Under ISFiT i 2003 ble ZINASU tildelt 

Studentens fredspris på vegne av alle 

Norges studenter. 

President for ISFiT 2007, Martin 

Svarva, fordømmer arrestasjonen av 

studentlederne og forfølgelsene av 

studentaktivister i landet. 

– Vi er svært bekymret for ZINASUledelsens 

liv og helse. Regjeringen i 

Zimbabwe kan ikke svare på berettiget 

kritikk fra ZINASU på denne måten. Det 

er umenneskelig, utttaler han.UD 

Skole til sjøs 

I september 2007 kaster verdens 

første universitetsskip, «The Scholar 

Ship», loss. Skipet er det første til å 

tilby utdanning til sjøs, og er utviklet 

spesielt for å samle studenter fra hele 

verden. 

Tilsammen vil 600 bachelor- og 

mastergradsstudenter følge ulike 

studieprogram på skipet, som skal gi 

studentene interkulturelle ferdigheter. 

Studiene vil både foregå ombord på 

skipet og i åtte forskjellige havner. 

Studieprogrammet består blant 

annet av interkulturell ledelse, en 

læresirkel eller et tematisk emnefelt 

som studenten kan velge selv. Studentene 

som deltar skal være så forskjellige 

som mulig for å få best mulig utbytte 

av studiet. 

Søknadsfristen for å delta på den 

første reisen er 30. april 2007.UD 

21

22 

BETENKNINGSTID 

MIN STUDIETID 

GRO HOLM 

DISTRIKTS- OG 

NyhETSDIREKTøR 

I NRK 

studerte du virkelig i tolv år? 

Skal vi se, jeg tok artium i 76... Jo, 

tolv år stemmer nok det. Jeg tok sosiologi, 

statsvitenskap, sosialøkonomi 

og historie. 

Hvorfor akkurat de fagene? 

Jeg begynte på sosiologi for å samle 

poeng til medisinstudier, men ble 

værende. Jeg var politisk engasjert og 

ville lære mer om hvordan samfunnet 

fungerte. I så måte var historiefaget 

veldig nyttig, det jeg lærte om metode 

har hjulpet meg veldig i livet, og særlig 

i journalistikken. Sosialøkonomien var 

veldig interessant, men ingen ville 

veilede meg i en hovedfagsoppgave 

på planøkonomi, så da hoppet jeg 

over på statsvitenskap. 

Var du en flittig student? 

Jeg var i alle fall veldig engasjert. Jeg 

tok meg tid til skippertak, leste mye 

på egenhånd og brukte mye tid på å 

fordype meg. 

Hva er ditt beste minne fra tiden? 

Tiden jeg jobbet med rasjonalitet. Det 

var utrolig spennende å få et innblikk 

i forskjellige rasjonaliteter. Er det 

noe man ikke skjønner, kan det være 

fordi man opererer med feil teori om 

sammenhenger. Folk ser verden på så 

mange forskjellige måter. 

Hva med det verste minnet? 

Jeg likte eksamenssituasjonene veldig 

dårlig. Jeg gravde meg alltid ned i noe, 

og klarte ikke å disponere tiden. Senere 

har jeg blitt bedre til å forholde meg til 

frister. Det gjelder å bruke engstelsen 

til noe positivt. 

Har du noen råd til dagens 

studenter? 

Bruk tida godt. Denne perioden av livet 

er, for de aller fleste av oss, den eneste 

man virkelig kan bruke til å fordype 

seg i og reflektere over kunnskap. 

Ikke tenk at studentlivet er en ni til 

fire-jobb. Er du inne på en god vei, 

så sitt gjerne oppe hele natten for å 

følge veien. Prøv å ikke legge deg til 

et forbruk som krever ekstra inntekter, 

man kommer tidsnok dit i livet at man 

blir fanget av rutiner. 

30. januar - 12. februar 2007

Norges lengste uke 

UKE-sjef Lise Alund Skjølås tenker stort: I 2007 skal Norges største kulturfestival 

trekke flere folk, få større artister og bli bredere enn tidligere – uten å vokse seg 

ut av sine sko. 

UKA 

teKst: TRyGVE LARSEN MORSET 

trygvelm@underdusken.no 

iLLUstrasJOn: NICLAS DAMERELL 

Hvilke ambisjoner har dere for 

UKA-07? 

Vi skal sørge for at UKA blir bedre kjent, 

vi skal bygge merkevaren UKA og få 

oppmerksomhet på nasjonalt nivå. I 

Trondheim har UKA en veldig klar og 

god posisjon – som student i Trondheim 

må du liksom få med deg UKA, det er 

det største du kan oppleve her. Men vi 

håper at vi kan være med å dra studenter 

hit også, og det kan vi oppnå ved å få 

mer oppmerksomhet nasjonalt. 

Er det først og fremst studenter dere 

vil trekke? 

Nei, vi har en visjon i UKA-07 som heter 

tenk stort. I det ligger det at vi hele tiden 

Lise ALund 

skjøLås 

www.underdusken.no BETENKNINGSTID 

sjef for UKa -07. 

studerer nordisk 

på tredje året ved 

ntnU. 

tok over lederposten etter tidenes 

mest innbringende UKe (6,9 

millioner kroner). 

satser på en bred, men kvalitetsrik 

uke. 

er ikke sikker på om folk er klar 

ʻʻJeg over hvor avhengig Samfundet faktisk 

er av UKA. 

skal tenke på merkevarebygging og på 

å nå ut til et stort og bredt publikum. 

Det gjelder ikke bare for studenter, men 

publikum og oppmerksomhet generelt. 

Hva kommer til å bli forskjellen på 

årets UKE og de foregående? 

Vi satser på en bredere festival. Det 

betyr ikke at vi vil ha flere arrangement, 

men at vi vil ha kvalitet i hele spekteret 

av musikalske sjangere, og en bredde 

i kulturbegrepet. Vi satser på å være 

en kulturfestival, ikke bare en musikkfestival. 

Vi har blant annet utnevnt egne 

litteratur-, film- og kunstansvarlige. 

Hva med antall arrangement? 

Vi skal satse på kvalitet foran kvantitet. 

Vi vil gjerne ha større arrangement 

framfor mange. Det går på det jeg 

snakket om i Storsalen før valget, nemlig 

faren for å slite ut funksjonærer og frivillige, 

og faren for å tære på forholdet til 

Samfundet. Om UKA hadde innebåret 

flere dager, flere arrangement og flere 

funksjonærer kunne slitasjen blitt større. 

Derfor har vi satt en grense der, og sagt at 

nå er det nok; vi skal ikke ha flere arrangement, 

ikke flere dager under UKA, 

og ikke flere funksjonærer. Vi får heller 

satse på å lage kvalitet med det vi har. 

Vil det innebære færre konserter? 

Det kommer litt an på hva vi ender 

opp med og hvor store artister vi klarer 

å få booket. Men det totale arrangementsantallet 

vil ikke øke. 

Har dere noen band klare? 

Ingen som vi vil gå ut med offentlig. 

Lise Alund Skjølås, UKE-sjef. 

Du har tidligere vært inne på 

muligheten til å bruke Lerkendal som 

konsertarena? 

Ja, men det var ikke noen offisiell uttalelse 

fra vår side. Det var vel Lerkendal som 

gikk ut med det. Vi har ingen målsetting 

som sier at vi skal på Lerkendal, men 

vi har vært i dialog med dem for å ha 

muligheten til å bruke scenen, dersom 

vi skulle få tak i så store artister at det 

er aktuelt. 

Nå har du vært UKE-sjef i nesten ett år. 

Hvor langt har dere egentlig kommet 

i arbeidet? 

Vi har kommet langt, og jeg er veldig 

fornøyd med den statusen vi har nå. 

Men det var veldig skummelt å skulle 

begynne å skrive 07 nå over nyttår. Alt 

kom plutselig mye nærmere. Statusen 

nå er at forfatterkollegiet skriver sketsjer 

så blekket spruter, bookerne har vært i 

London og snakket med managere, vi har 

fått hovedsamarbeidspartner på plass, 

og begynner å få flere partneravtaler i 

boks. Vi har også rekruttert veldig mange 

kompetente folk, og de gjengsjefene vi 

har fått på plass viser seg tilliten verdig, 

og vel så det. I tillegg er vi nå midt i et 

nytt opptak. 

Hvor mange frivillige er det egentlig 

snakk om? 

Etter dette opptaket kommer vi til å være 

omtrent 230, så baller det på seg utover 

mot festivalen. Til slutt kommer litt 

under 1400 frivillige til å være i sving. 

Hvilket inntrykk håper du de sitter 

igjen med etter festivalen? 

Jeg håper de har lært mye og at de har 

hatt det veldig moro. Vi satser mye på 

velferd for de frivillige. Etter UKA-05 var 

mange slitne. De følte ikke de hadde fått 

nok tilbake for alle timene med arbeid 

de hadde lagt ned. Derfor har vi velferd 

som et fokusområde, og har satt av mye 

penger til det. Vi er opptatt av at de skal 

lære mye og ha det gøy på jobb, at de 

skal føle et samhold og få den gode og 

viktige UKA-følelsen. 

Hvordan er UKAs rolle i forhold til 

Studentersamfundet? 

Samfundet klarer seg ikke økonomisk 

uten UKA. I den sammenhengen er vi 

egentlig en pengemaskin, vi bare tjener 

penger på en veldig morsom måte. Jeg er 

ikke sikker på om folk er klar over hvor 

avhengig Samfundet faktisk er av UKA. 

Det at vi leverer det overskuddet vi er 

satt til å levere er livsviktig for Huset. 

Det gjør oss spesielle i forhold til andre 

festivaler i landet. Vi har et krav på oss 

fra Finansstyret som sier at vi må levere 

et overskudd på fem millioner kroner. 

Det preger oss veldig som organisasjon, 

og gjør at det er viktig for oss å ha solide 

støttepartnere i ryggen. 

Hvorfor bør man bli med i UKA? 

Blir du med på lasset vil du sitte igjen 

med store erfaringer og store muligheter. 

Jeg tror det å være med på UKA er det 

største du kan være med på som student 

i Trondheim. Du er med på noe som 

er større enn deg selv; du blir en viktig 

brikke i et stort fellesskap.UD 

23

2 

MENINGER 

Meninger 

Arkitektstudentene Trine Kval Leren og 

Mette Svensen retter i Under Dusken 

nr. 15/2006 krass kritikk mot byplanleggingen 

i Trondheim. De hevder at 

markedskreftene i altfor sterk grad 

preger byutviklingen, og at det skapes 

nye klasseskiller. Solsiden på Nedre 

Elvehavn trekkes frem som et typisk 

eksempel: 

«Den homogene og kommersielle 

profilen som eksisterer her fremmer en 

skjult ekskluderingspolitikk, som går på 

bekostning av byens demokrati. Det er 

én type mennesker som går her, og det 

er konsumentene. Det er de som drikker 

dyr kaffe og spiser varme pastaretter til 

lunsj. Dermed blir dette en offentlighet 

som slettes ikke er for alle.» 

På spørsmål om det ikke også skal 

være plass til varmlunsj og cappuccino 

svarer de at det er en klar tendens til 

at Solsidens kafékultur er representativ 

for situasjonen også andre steder i byen 

(Bakklandet, Nordre, Ilsvika?). Det rettes 

samtidig kritikk mot utforming og plassering 

av utearealene på Nedre Elvehavn, 

som de mener har for nær tilknytning 

til bolig- og forretningsområdene, slik 

at de oppleves som private selv om de 

er offentlige. 

Responsen fra kommunen er overraskende 

negativ. «Hva vil studentene 

med sine utspill» spør kommunaldirektør 

Håkon Grimstad, og fortsetter: 

«Jeg savner konstruktive løsningsforslag 

fra Svensen og Lerens side.» 

Grimstad sier videre at mangfoldet 

slett ikke er blitt mindre i Trondheim, 

snarere tvert imot: «Solsiden bidrar i stor 

grad til å gjøre Trondheims byliv mer 

variert og differensiert.» Kommunaldirektøren 

er uenig i at byutvikingen er 

udemokratisk: «Det er bygningsrådet og 

bystyret som tar beslutningene.» 

Grimstad innrømmer at det er 

problematisk at offentlige rom privatiseres, 

men høye tomtepriser gjør at 

kommunen ikke har mulighet for å gjennomføre 

det de gjerne hadde ønsket: «Ja, 

det er uheldig, men det er en situasjon 

som det er vanskelig å gjøre noe med. 

Når deler av områder er privateid, kan 

vi ikke gjøre store inngrep i områder 

rundt eiendommen som innebærer at 

grunneier rammes av disse uten at det for 

eksempel kompenseres økonomisk.» 

Boligbygging i bysentrene har vært en 

ønsket politikk for å gi mer liv og aktivitet 

til byen, samtidig som at det gir 

mindre bilkjøring inn og ut av sentrum 

og sparer areal utenfor bykjernen. Men 

SIVERT FRØSETH ROSSING 

Kronikk og debattansvarlig 

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. 

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg 

til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker 

begrenses til 1800 tegn. 

Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte 

innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil 

være tilgjengelige på UDs hjemmesider. 

Innlegg og kronikk kan sendes til: 

meninger@underdusken.no 

Gode planer = god byplanlegging 

Planlegging: For å gjennomføre viktige plangrep trengs politisk mot og økonomiske ressursjer, mener forfatteren. (Foto: Marte Lohne). 

BYUTVIKLING 

Gunnar Øvrelid Djup, byplanlegger og tidligere 

student ved ntH/ntnU 

Frist: torsdag 8. februar 

i altfor stor grad har dette skjedd etter 

initiativ fra private eierinteresser, og 

Nedre Elvehavn er ikke noe unntak. 

Stadig flere byplanleggere mener at 

bolig- og forretningsbyggingen i byene 

våre nå har nådd en smertegrense, og 

at den relative andelen til andre formål 

(parker/kontor/offentlige bygg m.m.) 

må økes for å gjenopprette den gode 

balansen. Dette går ikke av seg selv, men 

krever økt overordnet planinnsats. Og 

det er ingen tvil om at det kreves politisk 

mot og økonomiske ressurser for 

å få gjennomført viktige plangrep i 

byen, særlig når planene omfatter privat 

grunn. Og selv om det ganske riktig som 

Grimstad påpeker, er bygningsrådet og 

bystyret som er beslutningsmyndighet 

i plansaker, handler de ikke uten råd 

fra sin fagadministrasjon, øverst representert 

ved kommunaldirektør for 

byutvikling.

NETTDEBATT 

It's learning 

For meg er dette helt uforståelig. 

NTNU står for Norges 

Teknisk Naturvitenskapelige 

Universitet. Likevel bruker vi en 

tredjepartsløsning for å organisere 

alle fagsidene (noen 

faglærere tar (heldigvis) ansvar 

selv). Jeg regner med at dette 

koster flere millioner i året. 

hvorfor lager ikke NTNU dette 

systemet? 

Det er et spesielt element 

med it's learning som jeg mener 

er helt håpløst. Det er umulig å 

se informasjon for fag man ikke 

er meldt opp i. Da jeg henvendte 

meg til orakel for å høre hvorfor 

dette var slik sa de at «Det er 

på grunn av adgangsbegrensningen». 

Dette gjør at dersom 

jeg ønsker å finne informasjon 

om fag jeg kanskje skal ta så 

må jeg: 

1) Registrere faget på 

studweb 

2) Vente på at faget skal 

registreres i it's learning (1- 

2 dager) 

3) Sjekke ut om faget er 

noe jeg ønsker å ta, for å så 

evt melde meg av og så starte 

prosedyren på nytt. 

I bunn og grunn synes jeg 

hele web-satsingen til ntnu er 

bak mål. 

student 

hos MIT bruker de studentenes 

egen kompetanse i stor grad til 

å bygge og drifte IT-systemene 

sine. hos NTNU har vi noen av 

landets beste utdanninger i 

data- og webrelaterte fag, så 

hvorfor kan de ikke bare bruke 

de engasjerte studentene som 

finnes for å bygge og drifte et 

internt IT-system? Da får man 

tre fluer i en smekk: Systemet 

er langt billigere, det engasjerer 

studentene og øker deres 

kompetanse, og IT-systemet blir 

skreddersydd for NTNU-studenters 

ønsker og visjoner. 

aj 

Jeg blir stadig vekk overrasket 

over dette systemet, som kvalitetsmessig 

kunne blitt laget 

av et par tenåringer på en uke 

eller to (og det er muligens 

en fornærmelse mot tenåringene). 

• Filer og lenker krever et 

ekstra klikk fordi de har en egen 

side for å "presentere seg selv" 

som lenker 

• Det er umulig å bokmerke 

sider, slik at man kan komme 

direkte tilbake en annen 

gang. 

• Om man surfer i flere tab-er 

samtidig så "husker" systemet 

hvor du er og de ulike tab-ene 

får sammenblandet innhold. 

Dvs. man kan ikke surfe på ulike 

fag/kataloger i utstrakt grad. 

• Får varsling ved hver 

minste lille endring, ofte er ikke 

endringene en gang synlige. 

• Back-knappen i nettleseren 

funker ikke (alltid). 

nicomen 

(Innleggene er forkortet) 

Diskuter saken på www.underdusken.no 

SMS-TJENESTE 

Mener du noe om studenthverdagen? 

Send inn en sms, og bli 

hørt av 30 000 studenter. 

Skriv og send til 2002. 

Tjenesten koster kroner 1,- 

• Tror dere seriøst at nye 

datan til NTNU har regnekapasitet 

med lineært akselererende 

hastighet..? Skjærpings nå! 

• hvorfor er ikke kulturkalenderen 

bakerst i dusken 

lenger?Er det lissom ikke vikti 

nok lenger? Nå ble jeg skikkelig 

skuffa. Snurt kultursnobb 

Tja, kanskje det. Men er det 

verkeleg meininga at studentar 

som brukar fem år på å ta ein 

mastergrad skal bruke eit heilt 

semester på såkalte ikkjetekniske 

emne som Ex. phil., 

Teknologiledelse og perspektivemne 

2? I tillegg har vi EiT, 

som i mange tilfelle er ikkjeteknisk. 

Kathrine Skretting, dekan 

på HF-fakultetet påpeikar at 

det er eit godt teikn at sivilingeniørstudentar 

tek språkfag. 

Dette kunne ha vore eit godt 

teikn, men har ho tenkt over 

kva som er motivasjonen for 

at studentane vel språkfaga? 

Mange av studentane som tek 

tysk eller fransk har gjerne vore 

gjennom same pensumet, og 

gjerne meir, på vidaregåande. 

Språkkursa er ikkje vidaregå- 

NETTSIDER 

elise Jahnsen 

ntnU-student 

Å lage nye nettsider skulle vise 

seg å vere mykje vanskelegare 

enn Under Dusken hadde trudd. 

Det kostar å fikse fasaden. Og 

er du litt usikker på korleis 

du vil framstå, og må prøve 

og feile litt, kan det faktisk 

koste veldig mykje arbeidstid. 

Det har Under Dusken fått 

erfare. Dusken veit at fyrsteinntrykket 

si kraft ikkje skal 

undervurderast. Nettsidene er 

ein viktig del av fasaden, som 

skal imponere internasjonalt, 

og vere freistande lokkemat for 

unge menneske som vil noko 

her i verda. Få vil vere usamde 

i at Noregs fremste studentavis 

burde ha klart å få til betre nettsider 

enn dei har no. 

ande, men dei gjev i mange 

tilfelle løn for å lære seg noko 

som ein allereie kan. Er dette 

fornuftig produksjon av studiepoeng? 

Det er ei kjennsgjerning 

mellom oss studentar at når det 

gjeld perspektivemne, så vel dei 

aller fleste minste motstands 

veg. Kurs med fleirvalseksamen 

og minimal førebuing, 

samt språkfag der ein allereie 

kan pensum er då gode val. 

Grunnen til dette er rett og 

slett at ein på denne måten vil 

få betre tid til å studere dei faga 

som krev meir innsats. Organiseringa 

av språkfaga kan også 

kritiserast. Når det gjeld Tysk I 

var det uvisse om eksamensdato 

og tvetydig studiehandbok. Ved 

at sensor på munnleg eksamen i 

tillegg sit med lister som koplar 

namn og studentnummer, 

tyder dette på at nokon ikkje har 

gjort jobben sin. Sidan studentane 

ved kursstart også hadde 

oppgjeve tidlegare språkfag 

og karakterar kan ein lure på 

korleis dette vart nytta i karak- 

Ei oppfrisking kunne ha 

gjort seg. Under Dusken vil 

vere gode og populære, og dei 

har trua. Dei skal bli dei beste 

nettsidene i Norden. Dei skal bli 

store og flotte. Men er det nok 

med tru og vilje? Er visjonar 

og sjølvtillit det einaste som 

trengst? 

For det tek tid. Dusken 

sine nye nettsider har vore 

rett rundt hjørnet sidan 2005. 

Det er grenser for kor lenge ein 

kan vere rett rundt eit hjørne, 

og rope at ein kjem snart. I alle 

fall når ein ikkje er i stand til 

å fortelje kva ein held på med 

der bak. Dataavdelinga sa at 

dei hadde ein testversjon av 

sidene, men var ikkje veldig 

interesserte i å vise dei fram til 

offentlegheita. Det innrømmast 

frå avdelinga at dette kanskje 

tok litt tid, og at fire utsetjingar 

ikkje er så heldig. Det innrøm- 

MENINGER 

Perspektivemne gjev gode 

sivilingeniørar? 

PERSPEKTIVEMNE 

nils Ånund smeland 

studieprogramstillitsvald Bygg- og 

miljøteknikk 

tersetjing. 

Nå er likevel ikkje språkfaga 

dei mest unyttige, og det 

finst heiderlege unnatak der 

studentar faktisk tek språk for 

å lære noko. Lista over perspektivemne 

inneheld fleire fag som 

ein vanskeleg kan sjå nytta av, 

til dømes Japansk kultur og 

Medisin for ikke-medisinere. 

Gjer slike fag at ein vert betre 

sivilingeniørar? Vi skal sjølvsagt 

ha respekt for andre fagmiljø, 

men når det gjeld vårt eige 

studie vil vi gjerne ha fokus på 

det mest viktige ved endt utdanning 

og det som var grunnen 

til at vi starta på ei sivilingeniørutdanning; 

dei tekniske 

og relevante emna. «Innblikk 

i andre vitskaplege tradisjonar», 

«setje sitt eige fagstudie i ein 

større samanheng», «auke 

forståinga for eige og andre fag 

sin eigenart» og «grunnlag for 

seinare tverrfagleg samarbeid 

og kreativ kommunikasjon» 

vert lært kanskje vel så godt 

utanfor skulebenken! 

Mange sider, men ingen på nett 

mast tekniske problem, og at 

det ikkje er så lett å bli ny. I 

alle fall ikkje når ein ikkje heilt 

veit korleis ein vil sjå ut. Ein 

går ikkje og fiksar på utsjånaden 

i blinde. Skal ein bytte 

ut imaget, så må ein vite kva ein 

ser etter. Om ein berre set i gang 

på måfå, kan det gå riktig ille. 

Og det kan bli veldig langtekkelig. 

I tillegg er det ikkje lett å 

finne ut korleis ein skal framstå, 

når ein ikkje veit kven ein er. 

Det veit alle som har opplevd 

identitetskrise. 

Under Dusken synest det 

med identitet er litt utfordrande. 

Det kan sjå ut som at 

det vert så viktig å bli sett, at ein 

gløymer korleis ein ser ut. Det 

vert så viktig å vere noko stort, 

at ein gløymer kven ein er. 

Modifisert sitat fra Under 

Dusken nr. 1, vol. 93 2007 

2

26 

KRONIKK 

Forsiktig, nå! 

Bruk av bioteknologi for å 

unngå at barn blir født med 

«gale egenskaper» skaper 

etiske problemer, mener 

kronikkforfatteren. 

KRONIKK 

Leder for Senterungdommen 

erLenD FUGLUM 

Er vi egentlig etisk i stand til å forvalte 

selve livets byggeklosser? 

Jeg husker religionstimene på 

ungdomsskolen hvor vi diskuterte 

mulighetene som lå i genforskning 

og bioteknologi. Det var en spennende 

diskusjon, og vi følte det var litt 

science fiction. Det var ulike meninger 

om mangt, men hele klassen var enig 

i at vi fryktet en utvikling i retning av 

et sorteringssamfunn: Et samfunn der 

mennesker med ett sett egenskaper 

fikk leve, mens mennesker med andre, 

uønskede egenskaper ble valgt bort. 

Dette er ikke veldig mange år siden, men 

utviklinga har flydd fortere enn noen av 

oss turte tro. Etter min mening er vi ikke 

på rask vei til et sorteringssamfunn, vi 

er der allerede. 

Regjeringen er i innspurten i arbeidet 

med å lage forslag til ny bioteknologilov. 

Debatten går høyt – men dessverre kun 

i spesielt interesserte miljøer. Det er 

veldig synd, for dette er verdispørsmål 

som angår oss alle, og som virkelig sier 

noe om hvilken retning samfunnet utvikler 

seg. 

Debatten er spesielt krevende 

ettersom begge de to ytterkantene i 

diskusjonen berettiget påberoper seg 

etiske argument for sine standpunkt. Når 

etikk møter etikk – hva gjør vi da? 

Temaet kan også være teknisk 

vanskelig, noe som er en viktig grunn 

til at det ikke har blitt en hverdagsdebatt. 

La meg derfor gjøre et forsøk på en enkel 

framstilling som tegner opp de valgene 

vi står overfor. 

Med preimplantasjonsdiagnostikk 

(PGD) tar vi for oss et sett med kunstig 

befruktede egg med samme mor og far, 

der ingen av eggene i utgangspunktet 

er satt inn i kvinnens livmor. Ved å ta 

prøver av eggene kan vi fastslå om de er 

belastet med arvelige sykdommer eller 

ikke. Slik kan vi velge bort de eggene 

som har «gale egenskaper», velge ut et 

egg som er friskt og dermed har «riktige 

egenskaper» og implantere dette. 

Vi velger altså ut ett liv blant mange, 

og bestemmer at det er det livet som er 

fritt for sykdom som skal få vokse opp. 

En parallell til dette er den muligheten 

abortloven i dag gir til å avbryte et svangerskap 

dersom det er stor fare for at 

barnet kan ha en alvorlig sykdom. 

Diskusjonen går nå rundt hvor 

utbredt bruken av PGD skal bli, hvor 

alvorlig må en sykdom være før et foreldrepar 

får tilbud om å benytte seg av 

teknologien? Etter min mening er dette 

en trist avsporing av debatten. Det 

viktige spørsmålet er nemlig ikke hvilke 

sykdommer som skal tillate bruk av 

PGD, eller hvem som skal få tilbudet. Det 

grunnleggende prinsipielle spørsmålet 

er med hvilken rett vi aktivt vurderer 

egenskapene til forskjellige befruktede 

egg, og bestemmer at dette livet, dette 

livet med akkurat disse egenskapene, 

skal vi sette til verden. Denne prinsipielle 

grensen har vi allerede krysset, og 

diskusjonen om hvor grensen skal gå 

for hvilke sykdommer som er alvorlige 

nok er en diskusjon som vil pågå uten 

ende – hele tiden mens vi beveger oss 

lenger og lenger mot et samfunn der 

sykdom og funksjonshemminger defineres 

som mindreverdig. Vil det ikke 

lenger være rom for de som ikke er 

«perfekte»? Når man kan velge bort 

noen med for eksempel Downs syndrom, 

hva betyr det? Er de mindre verdt som 

mennesker? 

Sorteringssamfunnet er her – mange 

tiår før klassen min på ungdomsskolen 

fryktet det. Jeg er oppriktig skremt over 

at vi kom hit uten at vi merket hvor 

fort det gikk – og uten en omfattende 

samfunnsdebatt om det virkelig var 

dette vi ville. 

Så langt om preimplantasjonsdiagnostikk. 

Mange ønsker å tillate dette 

i kombinasjon med det som kalles vevstypetesting 

(HLA). Kort fortalt velger man 

da ikke et egg bare på bakgrunn av at 

det er fritt for visse sykdommer, vi tester 

også om dette livet har en vevstype som 

gjør at det kan fungere som donor av 

celler (for eksempel beinmarg) for et 

allerede født menneske som trenger en 

UetisK: Regjeringen må være forsiktig med bruken av bioteknologi, mener 

kronikkforfatteren. (Foto: Pål Sandnes). 

donor. Vi velger altså ikke dette livet 

bare av hensyn til at det selv skal få et 

sykdomsfritt liv – vi velger dette spesifikke 

befruktede egget/embryoet av 

hensyn til et annet menneskes behov. 

Livet blir ikke lenger kun et mål i seg 

selv, men også et middel for et annet 

menneske. Hva har vi da gjort med 

menneskeverdet? 

Bioteknologien gir oss enorme muligheter 

til å forhindre, lindre og bekjempe 

sykdom. Mange mener vi har en etisk 

forpliktelse til alltid å gjøre alt vi kan for 

å gi mennesker et sykdomsfritt liv – og 


det føles intuitivt riktig. Med preimplantasjonsdiagnostikk 

og vevstypetesting 

krysser vi imidlertid avgjørende grenser, 

og beveger oss langs en vei som ender 

opp i et samfunn der det ikke er plass 

til annerledeshet. Det samfunnet ser jeg 

ingen som etterlyser. 

Regjeringen må være forsiktig, nå. 

Send inn kronikkforslag til 

meninger@underdusken.no

REPORTASJE 

28 

INNHOLD 

28 

støv I stua 

- Når det virvler som verst i Elgesetergate hjelper 

det ikke å holde seg inne. Svevestøv lar seg ikke 

stoppe av lukkede dører. 

32 

mINstemaNN 

- Snorre Valen sa ja til å bli leder for utdanningskomiteen i 

fylkestinget som 18-åring. Han ante ikke hva han gikk til. 

36 

gratIs Over greNsa 

- Hver morgen i Munkegata fylles Glabussen av kjøpelystne 

trøndere. Så kjører de til Sverige for å konsumere. 

38 

fOrHekseNDe Latter 

- Alle kan lære å le naturlig. På kommando. 

27

28 

rePOrtasJe 

[Svevende fare] TEKST: Sigurd kvammen og jonaS paulSen FOTO: magnuS b. willumSen 

Støvete studentby 

Vi trenger ti tusen liter ren luft om dagen. Derfor ber forskerne 

studentene om å holde seg unna Elgesetergate. 

FORURENSET: Trondheim kommune forsøker å redusere utslippene av svevestøv i byen, men blir kritisert for å overse de farligste partiklene.

Det begynner å bli mørkt. Det er rushtid. Studenter 

tråkker i kø langs brune brøytekanter før de låser 

seg inn i sine sentrumsnære hybler og leiligheter. 

De passeres av biler og rutebusser som ruller tett i tett 

på vei ut fra byen. 

– under anfallene er det som å puste gjennom et sugerør, 

sukker janne kulbrandstad. 

Hun har søkt ly fra gatetrafikken med en tekopp inne 

på Samfundet. 26-åringen forteller hvordan det oppleves 

å ha astma. 

– råkulda er verst. ved snø eller regn holdes støvet 

nede på veien. med bare veier og minusgrader så virvles 

det opp. da er det ubehagelig å stå og vente på bussen i 

elgesetergate. 

i dag ligger snøen rimelig pent i veibanen. januar viser 

seg fra sin hensynsfulle side. 

– mange har mye verre plager enn meg. noen må unngå 

å gå ut i det hele tatt i kaldt vær, forteller kulbrandstad. 

verst I eurOPa. Lenger oppe i gata, på parkeringsplassen 

ved Bunnpris, står noe som likner en transformatorkiosk 

med antenner og sensorer stikkende opp fra taket. Det er 

målestasjonen som overvåker luftkvaliteten ved E6 inn 

til byen. Boksen måler kontinuerlig mengden av svevestøv 

i området, og sender resultatene til kommunen og 

veivesenet. På enkelte dager har målingene vært blant 

de høyeste i Europa. 

måleren voktes av doktorgradsstudent brynhild Snilsberg 

ved institutt for geologi og bergteknikk ved nTnu. Hun 

jobber i Statens vegvesen og forsker på svevestøv. 

– elgesetergate er desidert den verste her i byen. men 

svevestøvet sprer seg også til nærliggende områder. Å gå 

i denne gata er ikke det sunneste du gjør. 

Snilsberg rister på hodet og peker på de store lastebilene 

som dundrer forbi. 

det er Trondheim kommune som har ansvar for lufta i 

byen. men det er Statens vegvesen som eier veiene hvor 

problemet er størst: e6 sør for byen, innherredsveien og 

de mest trafikkerte gatene i midtbyen. 

– når en puster inn svevestøvet kan det gi betennelse 

i luftveissystemet avhengig av hvordan det brytes ned, 

forklarer Snilsberg. 

i Trondheim har målingene vært for høye flere år på 

rad. når målestasjonene rapporterer om overskridelser, 

må veivesenet rykke ut og sette i gang støvdempende 

tiltak som salting, vasking av veien og rensing av hjul på 

transportkjøretøy. 

– Hvorfor er problemet så stort i Trondheim? 

– Fordi e6 fører tungtransporten rett gjennom sentrum. 

de store kjøretøyene sliter mest på veidekket, og frakter 

med seg mye støv i de store hjulene. dessuten sørger bussoppstillingsplassen 

på Sorgenfri for at bussene tar turen 

gjennom elgsetergata både til og fra jobb. 

PIggeNe ute. Trondheim kommune og Statens vegvesen 

har samarbeidet om å lage en tiltaksplan. Den skal forbedre 

luftkvaliteten i Trondheim, og ble vedtatt i bystyret i 

mai 2006. 

– piggdekkene er hovedsynderen. dette fordi veislitasjen 

blir større og mer støv virvles opp. i dag kjører over 60 

prosent uten pigger i Trondheim, og den opprinnelige 

målsettingen er på vei til å bli realisert, sier Snilsberg. 

i tiltaksplanen tar man sikte på å redusere piggdekkbruken 

i Trondheim. målet er 80 prosent piggfritt. da 

fjernes gebyret. 

det som ikke fjernes derimot, er de minste partiklene 

av støvet. de siste årene har søkelyset vært rettet mot det 

som kalles ultrafine partikler. nå snakker vi nanometerskala. 

en milliarddels meter. 

– det er blitt mer og mer fokus på ultrafint svevestøv. 

det går lenger ned i luftveissystemet, og kan derfor gjøre 

mer skade, påpeker doktorgradsstudenten. 

LIke farLIg INNeNDørs. En av få i Norge som jobber 

direkte med ultrafine partikler er førsteamanuensis Rikke 

B. Jørgensen. Hun arbeider ved Institutt for industriell 

økonomi og teknologiledelse ved NTNU i faggruppen for 

helse, miljø og sikkerhet. Sammen med flere mastergradsstudenter 

har hun foretatt målinger av disse partiklene 

inne i en leilighet i Elgesetergate. 

vi treffer henne utenfor. Trafikken suser forbi. det er 

kaldt og svevestøvet gjør seg synlig i de skitne veikantene. 

jørgensen snur seg og peker opp mot leiligheten: 

– vi fant ut at konsentrasjonen av ultrafine partikler 

også var veldig høy innendørs. mengden partikler varierte 

i takt med trafikken utenfor. det skal mye fantasi til 

for å si at dette ikke kommer fra bilene. 

i praksis vil det si at man i de verste områdene er ekspo- 

[Svevende fare] 

! 

svevestøv 

rePOrtasJe 

VERSTING: brynhild Snilsberg måler mengden svevestøv 

i elgesetergate. enkelte dager har resultatene fra denne 

målestasjonen vært blant de høyeste i europa. 

nert for svevestøv både ute og innendørs. 

– all forskning viser at de minste partiklene er de 

farligste. det er derfor vi er spesielt interessert i disse, 

legger hun til. 

Svevestøv er en alvorlig, men geografisk begrenset forurensning 

som bare finnes i de mest trafikkerte områdene. 

uheldigvis troner de samme områdene høyt på > 

Svevestøv er usynlige, luftbårne partikler med 

diameter under ti mikrometer som kan komme ned 

i luftveiene. partiklene er ofte mineralholdige og 

kalles pm10 på fagspråket. 

i tillegg finnes såkalte ultrafine partikler som er 

mindre enn hundre nanometer. disse partiklene 

kommer fra dieselmotorer og vedfyring. 

Trondheim kommunes viktigste virkemiddel 

for å redusere svevestøvet, har vært å innføre 

piggdekkavgift. disse pengene blir brukt til å øke 

vintervedlikeholdet på veiene. 

Trondheim kommune er pålagt via 

Forurensningsloven å måle konsentrasjonen av 

pm10 på utsatte områder i byen. grenseverdien for 

tillatt konsentrasjon av svevestøv er 50 mikrogram 

per kubikkmeter luft. 

denne grensen må ikke overskrides mer enn 35 

dager i året. i 2010 innskjerpes regelen til 25 dager. 

maksimumverdien har blitt overskredet hvert år 

siden 1999. når det gjelder pm10 har Trondheim 

kommune flere ganger hatt de høyeste målingene 

i europa. 

i 2006 hadde elgesetergate 67 dager med ulovlig 

høye målinger. det var det høyeste siden 1994. 

eksponering for svevestøv kan forårsake 

astma, allergi, hjerteinfarkt og irritasjon av 

luftveissystemet. 

Kilde: www.luftkvalitet.info 

29

FINTFØLENDE: avanserte måleapparat fanger opp ultrafint svevstøv innendørs. 

FLYTTET: janne kulbrandstad er styremedlem i norges astma- og allergiforbund. Hun forteller hvordan det oppleves 

å ha astma: – Tilværelsen ble mye lettere da jeg flyttet fra møllenberg til kroppanmarka. 

30 

studentenes liste over hvor man helst vil bo. 

– Studentene må engasjere seg mer i hvor de finner seg 

leilighet. alle vil bo billig. men å bosette seg i et gammelt, 

muggent hus i en forurenset gate kan koste deg dyrt på 

lang sikt. 

janne kulbrandstad kjenner seg igjen. 

– jeg bodde på møllenberg i nærmere ett år, men det 

var ikke gunstig i det hele tatt. det var mye trafikk, lite 

snø og dermed mer støv i lufta. 

nå bor hun på kroppanmarka på Tiller. 

– det gjorde tilværelsen mye lettere. Samtidig har det 

nok også en betydning at jeg flyttet fra et gammelt hus til 

et nyere. men jeg vil aldri bo i sentrum igjen. 

Kulbrandstad snakker ikke bare på vegne av seg selv. I 

fem år har hun vært med i styret i Norges astma- og allergiforbunds 

ungdomsavdeling. Trolig finnes det mange 

unge som har astmaplager i skjul. 

– ingen vil bli sykeliggjort. i tillegg ønsker man jo å 

fokusere på andre ting enn sykdom. 

aLvOr fOr aLLe. – Selv om plagene er verst for de med 

astma og allergi, er dette noe som angår alle. Man kan 

faktisk utvikle astma og allergi ved å bli overeksponert 

for forurensningen. I tillegg innebærer det en generell 

irritasjonseffekt, informerer professor Martinus Løvik ved 

Det medisinske fakultet ved NTNU. 

Han er nasjonal ekspert på helseplager knyttet til svevestøv. 

– det er mange helseplager relatert til svevestøvpartikler. 

i tillegg til luftveissykdommer, er det påvist en 

sammenheng mellom svevestøv og hjerteinfarkt. Årsakene 

til dette er sammensatte. man tror at svevestøvet påvirker 

hjerterytmen, og at blodet koagulerer, forklarer løvik. 

vONDt BLIr verre. Til tross for at de ultrafine partiklene 

er de farligste er ikke denne typen svevestøv omfattet 

av kommunen og veivesenets tiltaksplan. 

– kommunene gjør bare det de er pålagt via eØSregelverket. 

problemet er at dette regelverket omfatter 

pm10, men ikke de ultrafine partiklene, forklarer rikke 

jørgensen. 

– Systemet er veldig tregt. Først må vi utføre forsøk, så må 

man kartlegge problemet. deretter pålegges kommunene 

å måle, og så kan man igangsette tiltak for å redusere 

problemene, sukker jørgensen. 

nylig gjorde man det stikk motsatte. Fra 1. januar 2007 

vedtok Stortinget å øke avgiften på nye bensinbiler for at 

flere skal velge dieselbil. Hensikten var å redusere utslippene 

av Co2. i følge jørgensen vil vedtaket imidlertid føre 

til at utslippene av ultrafint svevestøv skyter i været fordi 

dieselbiler er en viktig kilde til disse partiklene. 

– vi er alle enige om å få bukt med Co2. men det bør ikke 

gå på bekostning av den lokale luftkvaliteten. dieselbiler 

er verstinger når det gjelder utslipp av ultrafine partikler, 

vi bør faktisk heller ha flere bensinbiler enn dieselbiler. 

det må være lov å ha to tanker i hodet samtidig, mener 

jørgensen. 

aNmeLDte kOmmuNeN. November 2005. Grensen for 

tillatt svevestøvmengde er overskredet syvende året på 

rad i trønderstaden. Naturvernforbundet har fått nok, og 

anmelder kommunen. Fylkesleder Ottar Michelsen synes 

det blir gjort for lite for å begrense utslippene. 

To år etter er anmeldelsen fremdeles i systemet. politiet 

oversendte den til Statens forurensningstilsyn (SFT) 

for å avgjøre om overskridelsene var «vesentlige». det var 

nemlig over 50 dager med for høye utslipp. grensen går 

ved 35. 

– men hvorfor sette en grense hvis den ikke i seg selv

ANMELDTE KOMMUNEN: luftkvaliteten i Trondheim har de siste årene vært dårligere enn hva som er anbefalt i helseforskriftene. – det er en grunn til at grensa er satt. derfor bør den 

holdes, sier ottar michelsen i naturvernforbundet. 

er vesentlig, spør michelsen lakonisk. 

– Hvis SFT kommer fram til at overskridelsene ikke er 

alvorlige nok, kommer saken til å bli henlagt. det er en 

grunn til at grensa er satt. derfor må den holdes! 

michelsen er ikke uenig i kommunens tiltaksplan og 

fokuset på piggfrie dekk, men han mener den bærer preg 

av å behandle symptomet i stedet for lidelsen. 

– Tiltaksplanen blir for teknisk. Saken er at trafikken i 

Trondheim øker hvert år. Selv om flere kjører piggfritt og 

gatene renses oftere, har ikke utslippene gått tilstrekkelig 

ned. vi vet at 2006 ble verre enn 2005. 

Han påpeker at denne saken også bør engasjere 

studenter, fordi de er en viktig gruppe som byen er nødt 

til å ta hensyn til. 

– jeg har selv bodd i sentrum som student, men ville 

ikke tatt sjansen på det nå som jeg har barn. Slik skal det 

ikke være. Folk skal kunne bo hvor de vil. 

– Trondheim kaller seg studentby nummer én. da må 

man i det minste sørge for ren luft der studentene bor. 

mÅ føLge regLeNe. En av dem som skal sørge for 

det, er Tore Berg i Miljøenheten i Trondheim kommune. 

Sjefsingeniøren var med i prosjektgruppa som utarbeidet 

den tidligere nevnte tiltaksplanen for bedre luftkvalitet. 

Han mener det ensidige fokuset på ultrafine partikler 

er overdrevet hos enkelte forskere, og at ikke alle har 

fulgt med i timen. 

– alle vil framheve nettopp sitt område som det viktigste. 

kommunen overser ikke de ultrafine partiklene, hevder 

berg. 

i følge regelverket skal svevestøvmengde måles i 

mikrogram per kubikkmeter luft. problemet er at de ultrafine 

partiklene utgjør en liten andel av slike målinger. 

kommunen oppfyller derfor kravene i tiltaksplanen best 

dersom de sørger for å redusere mengden av de større 

partiklene. Forskerne derimot, advarer med at de ultrafine 

partiklene er farligst. Tore berg mener likevel at tiltakene 

kommunen gjør er gode. 

– Tiltaksplanen omfatter alle svevestøvspartikler, også 

de ultrafine. grunnen til at vi har satt inn det sterkeste 

skytset på de større partiklene er at disse har grundig 

dokumentert negativ effekt på helsa til folk. i områder 

med høy konsentrasjon av pm10 ser vi en senking i levealder 

og mer sykdom. 

Han etterlyser forståelse for at kommunen må jobbe 

på mange felt, og at det er mange kilder til pm10. berg 

stiller seg uforstående til anmeldelsen fra naturvernforbundet. 

Han mener det er feil å holde kommunen ansvarlig 

for forurensningen fra bilene. 

– grensa er overskridet flere år på rad. men det er trist 

hvis de gjør oss til motstander når vi egentlig jobber for 

samme sak. Forskriften for lokal luftkvalitet er et skritt 

på veien for god luft i kommunen. regelverket har satt 

fokus på bylufta, som har blitt klart bedre det siste tiåret. 

men minimumskravet i forskriften er ikke tilstrekkelig til 

at det blir god nok luft for alle grupper i samfunnet, sier 

sjefsingeniøren. 

skYLDer PÅ stateN. 1. januar 2005 ble grenseverdiene 

for luftkvalitet juridisk bindende. Kommunene har fått 

ansvar for lokal luftkvalitet, men ifølge Berg sitter Staten 

fremdeles på de viktigste virkemidlene. 

– blant annet ønsker vi å innføre strengere restriksjoner 

mot piggdekk i Trondheim, inkludert piggdekkforbud når 

det er høye støvverdier. men det har vi ikke anledning til. 

det vi derimot kan gjøre er å innføre piggdekkgebyr, bedre 

kaller seg studentby nummer én. Da må man i det minste 

ʻʻTrondheim sørge for ren luft der studentene bor. 

Ottar michelsen 

vintervedlikeholdet og drive utstrakt informasjonsarbeid 

for å få ned bruken av piggdekk. dette har vi gjort. 

– Er det sant at Trondheim er en av Norges mest forurensede 

byer? 

– oslo har nok større problemer enn oss i arealer som 

er sterkt forurenset, men på enkelte lokaliteter har vi noen 

dager like store overskridelser som i oslo. det viser seg at 

mange byer har problemer med svevestøv når de setter i 

gang målinger. Tallene er i tillegg vanskelige å sammenlikne, 

fordi utslippene av svevestøv ofte er svært lokale. 

– Men hva hvis man har astma og bor i disse områdene? 

– det ville jeg prøvd å unngå. 

– Skal det være slik? 

– nei.UD 

31

«Det handler 

bare om å ville» 

32

TEKST: birgiTTe ramm FOTO: mari vold 

Snorre drar ivrig hånden over stolene i utdanningskomiteens 

tomme møtesal. 

– Se, vi har Star Trek-stoler. 

Snorre spankulerer langs hesteskoen av stolrygger. 

– Og her i midten, i stolen som er større enn alle de 

andre stolene ... 

Han gliser. 

– Her sitter jeg som er yngst og skal lede møtene. 

Snorre Valen er sosialist, idealist og vokalist. Bare 18 

år gammel ble han valgt inn i fylkestinget og bystyret som 

representant for SV. I vinter kommer han med plate med 

bandet Gallery. 

et kvarter tIDLIgere står Snorre i Tinghusgata. Det 

er vått i luften. Snøen og vinteren er endelig kommet til 

Trøndelag, men i Trondheim sentrum er det foreløpig bare 

slaps og sølepytter. 

– Visste du virkelig ikke hvor politikerkvartalene var, 

altså? 

Han langer nedover med lange skritt over søle og sørpe, 

med åpen jakke og røyken i munnen. Et øyeblikk stopper 

han og hutrer litt idet han får tent opp sigaretten under 

taket til inngangen på Statens hus. 

– Der borte er Fylkeshuset. 

Snorre peker og forklarer. I disse kvartalene vandrer han 

daglig mellom møter og vedtak. Men også lenge før han 

hadde noen som helst idé om at han skulle bli politiker, 

gikk han rundt i dette området. 

– Og Her er katta, Trondheim Katedralskole. Her har 

jeg gått. 

Og der var han godt likt. Ifølge klassevenninner var han 

en forfører, og alle jentene var forelsket i ham. Selv norsklæreren 

klarte han å sjarmere. 

– Hun var henrykt over stilene mine. Jeg fikk karakter syv, 

og hun ringte hjem og inviterte meg til å dele en flaske vin. 

Da var jeg ikke engang gammel nok. Hadde jeg vært jente og 

hun mann, hadde det blitt kalt seksuell trakassering. 

I ly for den mørke vinterkvelden, gjennom katedralskolens 

vindu, skimtes to rette rekker med små gutter. De er 

intenst konsentrerte om en gråhåret mann og noen noter 

skrevet med kritt på tavlen. Lyset der inne legger glorier 

over hodene deres. 

– Det er Nidarosdomen guttekor. Og dirigenten Bjørn 

Moe. Han er flink, men veldig streng, sier Snorre, og rynker 

litt på nesen. 

I dette klasserommet har Snorre selv øvd med krage og lys 

stemme. Men englekappen representerte ikke sannheten. 

– Jeg var helt jævlig som liten. Jeg lugget jentene, mens 

læreren bare smilte overbærende fordi jeg var gutt. 

Nå er det nettopp slike holdninger den unge politikeren 

vil kjempe mot. 

– Jeg er utrolig opptatt av likestilling og seksuell trakassering 

i skolen. Overalt får gutter mer oppmerksomhet enn 

jenter, uten at det blir lagt merke til. Når jeg drar rundt og 

prater om kjønnsroller, sitter gjerne hele salen og nikker. 

De kjenner seg igjen. 

[Snorre Valen] 

! 

sNOrre vaLeN 

POrtrettet 

Kvinneforkjemper, forfører, rødvinsrocker og nesten 

filmstjerne. Snorre Valen er ikke som alle andre politikere. 

kOrkaPPeN Har HaN Lagt vekk for lenge siden, men 

smågutten i ham er fortsatt ikke helt borte. Når han kommer 

opp på kontoret sitt på Fylkeshuset, finner han fram et 

lysgæver under alle papirene. Han er renskåret Star Warsfan, 

og får fortsatt tårer i øynene når Darth Vader sier han 

er Lukes far. 

– Det er en affeksjonsverdi i det. Et syvåring-øyeblikk 

som bringer fram tårene. 

Som alltid raser han ut av kontoret og forbi sekretærdesker, 

møterom og kontorer der politikerne kan bestille 

taler. Lokalene er øde og lyset slår seg på og av etter hvert 

som han går forbi. Her sitter de som bestemmer til daglig. 

Selv ser Snorre politikken som en ansvarsgreie. 

– Jeg er en del av et samfunn og plikter å gjøre noe med 

det. Det er vår egen skyld hvis vi får en «crappy» verden. 

Egentlig var det langt fra planlagt at Snorre skulle bli 

folkevalgt politiker. 

– Etter et lite ordskifte over en øl på 18-årsdagen min, 

havnet jeg på SVs valgliste til fylkestinget. Jeg hadde vært 

aktiv i Sosialistisk Ungdom (SU) siden jeg var 14, men bare 

på aktivistsiden. SV gjorde et bedre valg enn ventet og plutselig 

var jeg her. Så havnet jeg i bystyret i tillegg. 

etter eN Dags BeteNkNINgstID sa Snorre også ja 

til å sitte som leder i utdanningskomiteen med ansvar for 

alle de videregående skolene i fylket. 

– Jeg fikk en helvetes trøkk i starten. Noen syntes det var 

et artig stunt å sette inn en 18-åring, men den andre halvparten 

var skeptiske. 

Han var yngst på fylkestinget og ante ikke hva han gikk 

til. 

Han grøsser når han tenker på den gangen hele 

komiteen satt og ventet på en presentasjon. Han fikk 

det for seg at han skulle fortelle en veldig tvilsom vits. 

Han nekter å gjenta den. > 

Flyttet til Trondheim som seksåring. oppvokst på 

Tyholt. 

representant for Sosialistisk venstreparti i 

fylkestinget og bystyret siden 2003. 

leder for utdanningskomiteen i fylkestinget. 

Sitter i bostadutvalget, som utreder ny 

formålsparagraf til skolen. 

Skriver låter, synger og spiller piano i bandet 

gallery. kommer med platen Jas Gripen i vinter. 

Sitter i styret til Trondheim jazzforum og i 

vitensenteret. 

deltok i tv-programmet Filmstjerne. 

33

34 

– Jeg skjønner ikke hva som gikk av meg. Det var så 

utrolig upassende, sukker han. 

− Jeg ble stemplet som en broiler. Noen av dem jeg burde 

kjenne for å få gjort jobben ordentlig, ville ikke engang hilse 

på meg. Alt jeg gjorde, var preget av alderen. 

Han tror mange unge politikere møter problemer med 

å få gjennomført saker. 

– Jeg har vært bitter på mange, men du kan ikke la politiske 

tap gå for dypt inn på deg. Da får du ikke krefter til å 

ta opp kampen neste gang. 

sNOrre vet HvOr HaN kaN gÅ for å samle krefter. Like 

nede i gaten for Fylkeshuset, åpner han døren til stamkafeen 

Ni Muser. Blant klirrende kopper og surrende stemmer 

spiser han lunsj her nesten hver dag. 

På vei inn slår han av en prat med jenta bak disken. 

Han kjenner mange, men terskelen er høy for å kjenne ham 

godt. 

– Jeg skal være venner med alle. Det fører til at ganske 

få kommer helt inn på meg. 

Det er deilig og varmt inne på kafeen. Snorre liker ikke 

vinteren. 

– Skitvær. Det er kaldt, og du må gå med stillongs. 

Jeg følger kalenderen på om hvorvidt jeg er energisk eller 

innadvendt. 

Men variasjonen i humøret går ikke utover politiske og 

musikalske prestasjoner. 

– Jeg har ingen tro på at man skriver bedre når man har 

ʻʻ Jeg skjønner ikke hva som gikk av 

meg. Det var så utrolig upassende. 

kjærlighetssorg eller er deppa. Akkurat der er jeg veldig lite 

romantisk. Jeg tror ikke på folk som får kunstneriske kall. 

Det handler bare om å ville. 

Og sNOrre vIL. Debutplaten til Gallery kommer i mars. 

Selv kaller de musikken sin for rødvinsrock. Andre sammenligner 

dem med Muse, Mew og Kashmir. Snorre synger, spiller 

piano og skriver låter. 

– Platen har vi kalt Jas Gripen. Den er oppkalt etter et 

svensk jagerfly. Det var Sveriges forsøk på å bli en hightechmilitærstat 

på 80-tallet. De lagde et jagerfly som var så 

avansert at det krasjet. Flere ganger. Og det var den samme 

piloten som krasjet det hver gang. Det synes jeg nesten 

er litt søtt. 

Gallery har tatt utgangspunkt i fly, og bruker det som 

en metafor gjennom plata. 

– På en av låtene symboliserer flyet avmakt. Du føler deg 

som en dobbeltdekker. Et sånn gammelt fly med propell, som 

alle andre bare suser forbi. 

Sånn føler han seg selv av og til. Han ser tenkende ut 

under det rufsete håret. Hans største spøkelse er følelsen 

av utilstrekkelighet. 

– Det er vel uunngåelig. Jeg er redd for å være skyld i 

at jeg mister noe. En kjæreste, en venn, en jobb eller en 

softis. 

Snorre hviler haken mot ølglasset. Selv kan han ikke få 

understreket nok hvor mye han hater å fly. 

– Å fly er verre enn Høyre. Og Ole Ivars. Til sammen. 

Han gestikulerer som en italiener. 

– Eller, selve det å fly er greit. Det er de jævla sikkerhetskontrollene. 

Man må ta av seg skoene og beltet, mens de 

roter gjennom bagen din. Samtidig kommer det melding over 

høyttaleren at ingen må legge fra seg vesken sin noe sted, 

for da tror de det er en bombe og du blir arrestert. Det viser 

hvordan hele samfunnet er bygget på frykt. 

22-åringen gnistrer i blikket bak de sorte, firkantete 

brillene. 

– Ideen om fly vil fort henspille på 11. september. Slik 

kan du kommentere politikk gjennom sangene. 

Han understreker likevel at Gallery ikke er et politisk 

band. 

– Nettopp fordi jeg er så aktiv i politikken blir det viktig 

å skille mellom den og musikken. Du kommer aldri til å se 

oss spille på valgåpningen til SV. 

sNOrre Prøver Å Ha BeINa på bakken, også i politikken. 

Han mener man blir trangsynt av å være politiker. 

– Det er lett å bli selvsentrert når du er mye i media eller 

holder innlegg foran masse folk. Da er det viktig å komme 

ned på jorda igjen. Folk klapper for det jeg representerer, 

ikke for meg som meg selv. 

Der synes han det er stor forskjell på politikk og 

musikk. 

– Å holde konsert er en helt annen blottlegging. Det 

handler om deg selv. Du framfører noe du har skrevet og 

vil formidle. Jeg blir nervøs for ikke å nå fram. Egentlig blir 

jeg mindre og mindre komfortabel på scenen. 

Noe må det likevel være som drar den unge musikeren og 

politikeren mot rampelyset. Da han jobbet som sivilarbeider 

på kultursenteret ISAK, klarte en gjeng ungdommer å overtale 

ham til å prøve seg i tv-programmet Filmstjerne. 

– Det var morsomt de første rundene. Så ble folk mer 

og mer selvhøytidelige og konseptet mer og mer platt. Jeg 

husker vi bodde i et hus på Majorstua i Oslo. Alt var Ikea i 

turkis og cerise. Det var så glatt, og jeg vantrivdes. Produsenten 

kjeftet på meg etterpå: «Det blir dårlig tv når du 

er så sur.» 

Han ler. 

– Jeg fant iallfall ut at jeg er en elendig skuespiller. 

– Du endte jo i finalen? 

– Vel, det var ikke akkurat verdens største konkurranse. 

De andre politikerne kalte tv-stuntet flott og folkelig. De 

synes også det er morsomt at Snorre er musiker. 

– Jeg har en helt annen omgangskrets enn de andre, 

men det synes de bare er positivt. Det gir større legitimitet 

til systemet at det består av forskjellige typer mennesker. 

Politikere skal springe ut av befolkningen. 

NÅ skaL sNOrre gI seg med politikken. Han stiller 

ikke til gjenvalg til høsten. 

– Det gikk opp for meg at jeg nå har jobbet tre år for 

unge, uten at jeg kan se tilbake på de samme årene og si 

at det har skjedd så mye for min egen del. Jeg har ikke hatt 

kjæreste på minst tre år. Jeg husker ikke lenger følelsen. 

Det hadde vært digg med tid til kjæreste. Det har han 

ikke nå. Tror han. Den unge politikeren med den store 

ordflommen blir stille. Det er et streif av usikkerhet i det 

selvsikre blikket. 

Nå vil han begynne å studere som andre folk. Han gleder 

seg til å bli student. Få faglig utvikling og ha tid til ikke 

å planlegge. 

– Det er viktig at menneskene rundt meg ikke blir en 

kalender. Jeg trenger at noen kan komme og ringe på, og 

at jeg er hjemme. Så kan vi gå ut og drikke øl. Det er nå 

jeg skal ha sjansen til å gi litt faen.UD

Mye å å utforske? 

Med Team Trafikk er er du du aldri langt unna. 

Er du student eller mellom 16 og 19 år 

- gjør det enkelt, kjøp semesterkort for 

kun kr 1.995 og reis så mye du vil! 

Gjelder fra 1. jaunar til 30. juni 2007. 

Semesterkortet får du kjøpt på vårt salgskontor 

i Dronningens gate 40. 

Ordinært studentkort koster kr 410 pr. måned. (ungdom/student) 

www.team-trafikk.no 

TEAM TRAFIKK AS FOTO: GT NERGAARD

ePOrtasJe [Konsumreisen] 

Vinnerne 

Vi ble med kjøttbussen til Storlien i Sverige. Her er vår historie. 

PRISANGREP: Rulletobakken har gått opp med en hundrelapp. 

INSTITUSJONALISERT: Man får igjen billettpengene hvis man kjøper for mer enn 500 kroner. 

36 

TEKST: morTen SkipeneS SmedSrud FOTO: erlend daHlHaug paxal 

Grensa nærmer seg. Hodene stikker høyere over 

setene enn noen gang. Mannen ved siden av biter 

negler. Hånda går opp og ned mellom det tynne 

skjegget og munnen. Øyne beveges fra side til side for 

å få bedre sikt gjennom de isbelagte vinduene. Vinnerne 

opplever dette hver dag – likevel er spenningen påtakelig 

idet bussen forserer snøen på vei over grensa fra 

Sverige til Norge. 

et lettelsens sukk går gjennom bussen. Tollboden er 

passert. Smil veksles på tvers av midtgangen, og røyk 

byttes mot kjøtt som avtalt. Hestehandelen var vellykket. 

de som har gjemt varer i bagasjehylla noen plasser foran 

seg beveger seg selvsikkert framover og krever tilbake sitt 

gods fra uvissheten. på første rad sprettes ølen. Stammen 

har vunnet igjen. Fienden hadde ingen sjanse. 

I sNøfONNa I muNkegata noen timer tidligere står 

vi sammen med den brokete forsamlingen av faste 

passasjerer på Thorleifs buss. Glabussen. Thorleif er 

konsumentenes mann. Han er Konsums mann i Trondheim. 

Den daglige skytteltrafikken, mellom Munkegata 

og Storlien på andre sida av grensa, er finansiert av 

Konsum for å tjene penger på nordmenns substansavhengighet. 

Vinnerne er storfornøyde med avtalen. Det 

er ikke Thorleifs bussreiser som er spekulative – det er 

den norske staten. Det er den de kjemper mot. 

mellom de vanlige holdeplassene som rutebussene 

bruker stopper kjøttbussen. de som faller imellom går 

opp stigtrinnene. 

– Her er Det Ikke sIkkerHetsBeLter? 

– Nei, svarer sjøføren lakonisk. 

De som spør vet tydeligvis ikke hva de snakker om. 

De urutinerte går slukøret ned midtgangen og finner 

sine plasser omtrent midt i den underkjølte bussen. Et 

stykke bak stammen, og noen seter foran forhandleren 

som sitter alene bak i bussen. Der har hun full oversikt 

over eventuelle tilskudd. Nye bånd kan skapes. Bussen 

er ikke ute av Trondheim sentrum før hun kommer med 

sitt tilbud. «Skal dere kjøpe tobakk?» Verdt et forsøk. 

Det har fungert før, og vil sikkert fungere igjen. Man 

må bare ikke gi seg. Kjøttkvote mot røykkvote er standard 

byttehandel. 

Stjørdal passeres. at det er nm i ski i meråker registeres 

ikke. vm i Åre kommer heller ikke til å få nevneverdig 

oppmerksomhet når den tid kommer. kulden tar ikke fokuset 

vekk, selv om det klages. Frosne fingre fikler med de defekte 

dysene i taket, uten hell. 

Husene i stjørdalshalsen er hvitrimet på vestsiden – 

siden man ser fra veien mot Storlien. på veien tilbake er

KLARE FOR PÅFYLL: Kjøttbussens stamgjester opprettholder syklusen. 

de mildere, som stemninga. bussen er like kald, men det 

bryr passasjerene seg lite om så lenge ølen er sprettet og 

tobakken har byttet hender som avtalt. 

stOrLIeN. Målet. Mekka. Bussen stoppet for ti minutter 

siden, men vi venter fortsatt. Stamgjestene er vant til 

dette og flirer av vår utålmodighet. Vi har reist oss opp, 

tatt på oss jakkene og er på vei ut. Resten blir sittende. 

En syltynn svensk tenåring entrer bussen. Hans pistrete 

voksbelagte hår peker ned mot et solid forkle - et slakterforkle. 

Tynn som et skjelett går han likegyldig ned 

midtgangen og samler inn penger fra passasjerene. 25 

kroner. De erfarne har dem klar og gjør ikke en mine – 

de vet at de uansett får dem igjen ganske snart. Ut av 

bussen. De først, så vi. 

rePOrtasJeN BLIr Ikke som vi hadde forestilt oss. 

De rutinerte vil ikke snakke med oss – de urutinerte. 

De som ikke vet. Stammen holder sammen. Kommunikasjonslinjene 

er sterke. Ryktet om vår tilstedeværelse 

spres raskt i den lille gruppen av mennesker som drar 

til Storlien én eller flere ganger i uka. Sjefsforhandleren 

er der hver dag. Men det forteller hun ikke til oss. 

Informasjonen får vi tilfeldig ved å overhøre en samtale 

mellom de innvidde. 

vi tar fram kameraet i køen foran skranken der røyk, 

snus og sprit deles ut. vinnerne nekter å bli tatt bilde av, 

og kan ikke forstå at vi ikke umiddelbart skjønner hvorfor. 

vi får ingen navn på blokka. bare anonyme spydigheter, 

med sin egen spesielle logikk: «Hvis du må spørre, gidder 

jeg ikke å svare». 

lykkeligvis blir oppmerksomheten ledet vekk fra oss 

og mot skranken. Full oppstandelse. prisen på rulletobakk 

har gått opp med hundre kroner. Svik. av verste sort. de 

allierte på Storlien har desertert og gått over til fienden. 

nå er prisene nesten på nivå med de norske. Troppene 

kalles inn til møte. en plan legges. «vi ringer og klager. 

med en gang.» 

DeN tILmÅLte kvOteN kjøpes selvfølgelig likevel. Og 

litt til. Man vender ikke tomhendt hjem fra et slag. Da 

har man tapt. De som har inngått avtale bytter varer før 

vi går på bussen til fastsatt tid. En time og et kvarter 

på Storlien. I Sverige. Et land med bedre lovverk og 

mer sympati med vinnerne i samfunnet. I Norge sendes 

de i kortvarig landflyktighet for å kreve sin rett. Finansiert 

av den svenske handelsstanden. Sammen lurer de 

fienden. Fienden har ingen sjanse. 

bussen er like kald på turen tilbake til norge. men 

det glemmes. Fokus er på grenseovergangen. Fiendens 

bolverk mot de landflyktige. Symbolet på urettferdigheten 

og undertrykkelsen. den nærmer seg. 

[Kjedelig forsmedelig] 

rePOrtasJe 

tILBake I trONDHeIm er vi de første som går av 

bussen. Slått også der. Turen ender ikke i Munkegata 

som planlagt – vi gir oss på nest siste stopp. Med en 

hoderystende gest understreker sjefen en siste gang hva 

hun syns om oss. 

idet vi forlater bussen hører vi hennes hese stemme 

bak ryggen. 

– der e dæm som tok bilda av oss! 

vinnerne liker ikke at noen andre 

skriver deres historie.UD 

37

38 

rePOrtasJe 

[Latteryoga] 

Slipp heksa fri 

Å elske seg selv med knirk og hyl. 

TEKST: Helle wenSberg HolTe FOTO: erlend daHlHaug paxal ILLUSTRASJON: gunHild berg 

HEKSEHYL: Sosionomstudent Anne Kvithyll leder hylende an og slipper heksen fri.

Klokka er åtte. Idet jeg åpner ytterdøra hugger frosten 

seg fast i kinnene. Jeg glemmer alle gode grunner til 

å ta skrittet over dørterskelen. Minusgrader. Mandag 

morgen. Det er ingenting å le av. 

marINeN. Etter at kulda har lagt seg, faller snøen 

også. Først svalende; et lett slør av hvitt gull. Deretter 

drivende; som tjukke filler i fritt fall fra en glimtvis 

lysende himmel. Vinteren har omsider kommet. Yogaarrangørene 

er fornøyde. 

– Bedre nå enn forrige gang, ler de, nærmest oppvarmende, 

likevel spontant. 

Det er artigere at snøen laver enn at regnet bøtter ned, 

slik det gjorde sist. 

I LatterYOga er latteren alt annet enn spontan. Til å 

begynne med, i alle fall. Og det med gode grunner: 

– Framprovosert latter er gøyalt. Og så er det sunt. En 

ordentlig gapskratt sørger for at vi nesten tømmer lungene, 

samtidig som mer oksygen tas opp i blodet, informerer Trude 

Storrø ivrig og detaljert. 

Hun er en av de fem sosionomstudentene som har latter 

på Marinen som praksisplass. 

– Vi kvitter oss med gammel, skitten luft, fortsetter hun. 

Jeg kjenner en tilfredsstillelse over å ha ikledd meg 

dunjakke. Klokka er snart slagen, men aktivitetene lar vente 

på seg. Det er viktig at alle interesserte har ankommet åstedet 

før det settes igang. Tærne fryser nedi ullsokkene. 

sÅ stÅr vI Der med hendene i været. 

– Legg dem på toppen av hodet – sånn som det her. 

Vi skal bruke latteren til å bøye oss ned, med rake bein, 

samtidig som vi slår oss litt på leggene. Husk å puste inn 

den friske vinterlufta. 

Jeg puster. Først et realt innpust, så rolig ut. Er det ikke 

slik det skal foregå i yoga? Den kjølige lufta siger ned og 

legger seg i brystet, som et kaldt gufs. Var det dette som 

skulle være rensende? Jeg ser meg rundt, der jeg står i 

omvendt V og fyller hodet med tyngde. De fleste har kommet 

seg ned i samme posisjon. 

– Haaa, haaaa, ha. He, he, ho. Hoooo. 

– Opp igjen. Og så ned igjen. 

Armene slår ut i en menneskelig vifte. Overkroppen med 

hodet på toppen følger med. De andre fortsetter å slå seg 

selv på leggene med knyttede never. Løst, riktignok. Og de 

fortsetter å gape; å presse ut lydene jeg merker jeg selv 

har problemer med å få fram. Hvordan kan framprovokasjon 

falle så «naturlig»? Selvhøytideligheten har tatt meg. 

Det finnes flere terskler, og her har jeg funnet en. Den lar 

seg ikke krysse. 

– Slipp hemningene løs. Her er vi alle glade i hverandre, 

framskynder instruktør og student Anne Kvithyll. 

I det minste er vi glade i oss selv: «Jeg elsker meg. 

Elsker du deg?», spør de hvite t-skjortene arrangørene har 

på seg for anledningen. Gjør jeg det? Gjør alle det? Noen 

ser, om ikke like mye som meg, også hemningsfulle ut 

der de står, uten å være overbevist om at sidemannen er 

tilstrekkelig glad i dem til ikke å le – av dem. Å le med er 

strengt talt målet. 

– Det er på tide å slippe løs litt galskap. 

Kvithyll krummer ryggen og gestikulerer med fingrene. 

Gapskratten går over i en ny fase. 

– Owæææh, wåååååh. 

Jeg forsøker meg – rådvilt. 

maDaN katarIa het mannen som startet fenomenet latteryoga 

for første gang. Året var 1995, og han var indisk 

doktor. Hva oppstart av latteryoga i trønderhovedstaden 

angår, er en litt annen historie. 

At kombinasjonen pusteøvelser og latter er en god 

medisin, var noe sosionomene Lena Setsaas og Siri Pettersen 

også forsto da de utdannet seg som instruktører i latteryoga. 

Deres anvendelse retter seg imidlertid ikke spesielt 

mot pasienter. 

– Alle kan ha stor nytte av latteryoga. I vårt prosjekt 

«LivsLØFT» handler det om å være seg selv fullt, helt og 

hemningsløst. Vi er alle unike, med vidunderlige latterer 

og uttrykk, mener Setsaas. 

For halvannet år siden tok de to grunnleggerne med seg 

«LivsLØFT» fra Lillehammer til Trondheim. Her har de satt 

det ut i leende live. 

tOLv kvINNeLIge HODer legges bakover; med nakken 

krøket og nesen i været. Tolv tunger stikkes ut og opp. 

Tolv frosne tunger på en snor. Hvor blir det av tungen 

min? En forfrosset istapp på vift. Det iser i tennene, i 

gapet, som for øyeblikket har satt skratten til side. 

– Kjenn den friske vinterluften. 

Jeg kjenner den. 

– Er det ikke friskt og godt? 

Hvor lenge må vi holde ut? 

– Slipp løs og rist litt. 

Der, ja. Tilbake i munnen. Det kribler, og stikker. Jeg 

kjenner den tine. 

– Jeg får en sånn fornyet energi, sprudler tungen til 

høyre. 

Den tilhører Helga Hegseth. Hun har for lengst passert 

studentrevy. Men mange år på baken stopper henne ikke i 

å ta en økt med latteryoga. 

– Titt og ofte reiser jeg innover fra Sælbu, forteller 

hun henrykt. 

Den lattermilde stemningen har satt sitt preg på 

henne. 

etter Å Ha fYLt OmgIveLseNe med framprovosering 

og elskov har øyeblikket kommet. 

– Vi skal sette heksa fri, poengterer Anne Kvithyll. 

– Opp gjennom historien har mange kvinner blitt anklaget 

for å være besatt av skumle ånder. De ble bannlyst for å 

bedrive hekserier. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at 

vi ikke lenger besitter den slags. Derfor er det nå på tide å 

få utløp for dem. Så ta realt i nå. Prøv og vær så heksete, 

så knirkete og hylende som du får deg selv til å bli. 

Jeg er omgitt av vetter, tusser og troll. Armene i været 

med det rette håndleddsbrekket. Det er på tide å sette 

inn støtet. 

Gradvis løfter jeg meg over terskelen. Selvhøytideligheten 

letter så vidt. Nok en gang ser jeg rundt på mine medaktører. 

Jeg skimter et par gode eksemplar av Madam Mim. 

Det blir umulig å ikke le – helt på ordentlig.UD 

! 

[Latteryoga] 

rePOrtasJe 

FROSNE TUNGER: Hodet legges bakover og tunga stikkes ut. 

RUTINERT: Selv ikke den tjukkeste snøføyk stopper Helga 

Hegseth fra å ta turen til Marinen. 

8 gODe gruNNer tIL Å Le 

latter virker smertestillende. 

latter virker hemningsbrytende. 

lungekapasiteten din blir bedre. 

latter er god trening. 

velværet ditt øker. 

det bedrer immunforsvaret. 

Fellesskapsfølelsen med andre styrkes. 

latter motiverer til et gladere og friere liv. 

Kilde: LivsLØFT 

39

40 

taNkesPINN 

Dengang ei 

Alt var bedre før. Med mindre du: 

- ble født uønsket fordi mammas p-piller ikke virket. 

- ble deformert fordi de virket litt likevel. 

- døde av tuberkulose før du var året gammelt. 

- døde av polio før du var fem. 

- var uheldig og hadde tysk far. ingen av barna lekte med 

deg. man kastet steiner etter deg på gata. 

- Hadde downs Syndrom. man kastet også steiner 

etter deg på gata. Hvis foreldrene dine i det hele tatt 

slapp deg ut av kjelleren. Hvis du i det hele tatt 

visste hvem foreldrene dine var. 

- ble tvangsfornorsket fordi du var same. 

- ble sterilisert fordi du var tater. 

- ble seksuelt misbrukt på et barnehjem. 

- ikke ble trodd før femti år etter. 

- Hadde foreldre uten penger til å sende deg på videregående 

skole, langt mindre et universitet. 

- ble drept i trafikken. i 1970 omkom 560 personer på 

norske veier. 

- Nesten ble drept i trafikken, da du ble skjært opp av en 

upulveriserbar frontrute. 

- ville besøke barnet ditt hvis det ble innlagt på sykehus. 

- røykte. noe du sannsynligvis gjorde, mens du spøkte med at man snart 

måtte sette advarsler på smørpakkene også. 

- ikke røykte. Før 1988 fantes det inget vern mot passiv røyking i 

norge. 

- mottok en Hiv-infisert blodoverføring. 

- isolerte huset ditt med asbest. vidundermiddelet. 

- dykket for dypt etter oljeformuen. 

- døde av senskadene. 

- var en soper. 

- Trodde på at du ble blind av å onanere. 

- ikke likte snørike vintre. 

- Syntes skøyteløp var noe av det kjedeligste som 

fantes. 

- ikke følte at «Ti i Skuddet» var ukas høydepunkt. 

- Hadde lyst til å se Tv før klokka seks om kvelden. 

- ikke likte jens book-jenssen, ivar medaas eller 

arne bendiksen. 

- ville ha skilsmisse. 

- ikke var religiøs. 

- ble gal. Hvilket betyr at du ble rammet av en psykisk lidelse. 

- var dum. Hvilket betyr at du hadde lese- og skrivevansker. 

- var et kvinnfolk. Hvilket betyr at du viste følelser. 

- ikke sitter fast i en hengemyr av nostalgi. 

- Skjønner at menneskets hukommelse er høyst selektiv. 

- ikke er senil, og derfor har mistet både hukommelsen og dømmekraften. 

- Setter pris på å leve i et samfunn som tåler synet av sitt eget speilbilde. 

Alt er bedre i dag. Så lenge du overlevde 

de gode gamle dager.UD 

TEKST: Sigurd kvammen ILLUSTRASJON: arne Skeie

k 42 

FLYTT BYLARM TIL UTLANDET 

KULTUR 

55 

INNhoLD 

- Norsk musikkbransje er tjent med at norske 

band får prøve seg på bortebane. 

43 

ØNskER RABATTkoRT FoR kULTUR 

- Trondheim kommune oppfordrer en tafatt 

fylkeskommune til å søke om kulturmidler. 

44 

sAMFUNDET sELgER sEg 

- Nidarskiltet på Samfundettaket erstattes 

av Adresseavisen. Bør Samfundet være 

reklamefritt? 

49 

JAN ERIk voLD 

- Dikterhøvdingen filosoferer rundt motstand, 

litteratur og viktigheten av et livsprosjekt. 

52 

NåR sTYgT BLIR hIpT 

- Ugly Betty ruller over skjermen og vinner 

hjerter. Men er hun egentlig stygg? 

41

42 

kULTUR 

Prima eksportvare 

Utvidelsen av Bylarm har den siste tiden fått mye plass 

i media. Bylarmgeneral Erlend Mogård Larsen uttalte 

nylig at han stiller seg positiv til at Oslo og byer utenfor 

Norge blir introdusert som aktuelle verter for neste års 

arrangement, selv om det er stikk i strid med festivalens 

opprinnelige ideologi. 

Bylarm ble for første gang arrangert i Trondheim 

for ni år siden. Da var grunntanken å tvinge bransjefolkene 

ut av hovedstaden, slik at de kunne oppdatere 

seg på de fantastiske lydene som oppstår utenfor dens 

grenser. Mye har skjedd siden den tid, både med norsk 

musikk og med Bylarm som kulturinstitusjon. 

Bylarm har i løpet av sin korte fartstid rukket å bli en 

Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter 

Bylarm vil flytte ut av landet. Blir det på bekostning av norsk musikks framtidige vekst? 

koMMENTAR 

ALEKSANDER JOHANSEN 

Kulturjournalist 

merkevare – et navn musikkinteresserte kjenner igjen. 

Festivalen har etterlatt seg kompetanse og inspirasjon i 

vertsbyene, og bidratt til stjernestatus for band og artister 

som Tungtvann, Minor Majority, King Midas og Thomas 

Dybdahl. Dominoeffekten av de nevnte artisters suksess 

har vært en drastisk økning i antall band som får spille 

på festivalen. Jo flere artister som spiller, jo større blir 

nødvendigvis også sannsynligheten for å finne virkelig 

gode liveband. Det er disse orkestrene både norsk og 

utenlandsk musikkbransje trakter etter. 

Den økende interessen har ført til at det som var 

ment som et møtested for norsk musikkbransje, med 

tilhørende underholdning, er blitt Skandinavias største 

musikkonferanse. Den naturlige konsekvensen av en 

slik enorm oppslutning, både fra artister og internasjonal 

musikkbransje, blir nødvendigvis at en by som 

Stavanger ikke får anledning til å være vertsby igjen. 

Den er ikke blitt for liten. Festivalen er blitt for stor. 

Dersom Bylarm nå skal ut av Norge sier det seg 

selv at andelen norske band som spiller på festivalen 

vil bli mindre, til tross for at man fortsatt ønsker en 

nordisk profil på arrangementet. Noen vil kanskje si 

at det blir som å slippe for mange utlendinger inn i 

norsk Tippeliga. Det er feil. Norsk musikk holder høy 

internasjonal klasse. Se bare på A-ha, Turboneger og 

Sondre Lerche. I praksis gir bransjefolk en blank faen i 

om du er gul eller grønn så lenge du er flink til å spille 

gitar, og før eller senere blir man nødt til å konkurrere 

mot de beste. Så hvorfor ikke la det norske u-landslaget 

slippe til mot våre frender i sør og øst også? 

Dersom den norske musikkbransjen ønsker å produsere 

mer enn Idol-tullinger og Grand Prix junior-stjerner 

er de nødt til å tilpasse seg og fortsatt holde høyt press, 

selv om de spiller på bortebane. Det beste laget har 

tross alt en tendens til å vinne i lengden. Det betyr at 

gode norske band garantert kommer til å slå gjennom, 

uansett om de blir introdusert for internasjonal bransje 

i Tromsø eller Berlin. Det er derfor helt naturlig å flytte 

et bransjetreff – med fortsatt norsk profil – ut av landet, 

for å høste de virkelig store fruktene.

Vil skape kulturtorg 

Trondheim kommune 

ønsker å innføre rabattkort 

for kultur. Fylkeskommunen 

nøler. 

RABATTkoRT 

TEKST: ANNA MARIE SKIPNES 

annamask@underdusken.no 

FOTO: MARTE LOHNE 

Politikere fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk 

venstreparti og Senterpartiet 

går i bresjen for å utvikle et kulturkort 

spesielt rettet mot ungdom og studenter. 

Kultur- og kirkedepartementet bevilget 

1,2 millioner kroner til et prøveprosjekt i 

2006, og har satt av 3 millioner kroner for 

2007. Pengene skal bevilges til alle fylkeskommuner 

som innen 1. mars søker om 

støtte til rabattkort for kultur. 

Passiv fylkeskommune 

Sør-Trøndelag fylkeskommune har vært 

passiv og vil sannsynligvis ikke legge 

fram et søknadsforslag innen fristen. 

– Det er et interessant og positivt 

tiltak, men jeg er usikker på om vi har 

tid til å benytte oss av det, sier rådgiver 

Kirsten Mellemsæther i Sør-Trøndelag 

fylkeskommune. 

Rådgiver Tone Christensen i Trondheim 

kommune vil aktivt oppfordre 

fylkeskommunen til å søke om 

tilskudd. 

– Dette tilbudet var ikke jeg klar over. 

Et slikt tilbud vil vi få til Trondheim. Vi 

skal selvfølgelig ta kontakt med fylkeskommunen 

med én gang, og få dem til 

å sende en søknad, sier hun. 

Ønsker kulturkort velkommen 

– Jeg er positiv til et slikt kulturelt 

rabattkort, sier rådgiver Harald 

Arnesen ved Kulturenheten i Trondheim 

Kommune. 

Kommunen har siden 2004 utviklet 

en idé om et kulturtorg som fysisk 

samler informasjon om kulturtilbudene 

i byen, slik at det skal bli lettere for folk å 

benytte seg av dem. De har ikke kommet 

FORVENTNINGSFULL: Harald Arnesen tror at kulturtorget får støtte av rådmannen neste år. 

så langt at de tilbyr et konkret rabattkort, 

men ønsker et slikt tilbud velkommen 

til Trondheim. 

– Vi har konkludert med at det 

er behov for et slikt tiltak, og har fått 

signaler fra rådmannen om at et kulturtorg 

kan få bevilgninger fra neste års 

budsjett, sier Arnesen. 

Vinn-vinn-situasjon 

Et kommersielt alternativ til den statlige 

satsingen på rabattkort eksisterer 

allerede. Bedriften Kulturkonto AS 

tilbyr i dag kunder i Bergen, Stavanger 

og Sandnes rabattkort for kulturarrangement, 

og planlegger å etablere 

seg i Trondheim i løpet av våren 2007. 

Rabattkortet har siden oppstarten skapt 

sterkere bånd mellom næringslivet og 

kulturlivet. 

Prosjektet finansieres av store medieselskap 

som tilbyr kulturinstitusjonene 

gratis annonseplass i aviser. Til gjengjeld 

kan mediene gi rabattkortet til sine 

abonnenter. 

– Vi ville senke terskelen for at folk 


i alle aldre skulle ta i bruk de kulturtilbudene 

som finnes, sier initiativtaker 

Michael Süssmann. 

– Tidligere forsøk som har vært basert 

på sponsing har bare ført til mye tull og 

få resultater. Dette er derimot en vinnvinn-situasjon 

for både næringslivet og 

kulturlivet, hevder han. 

Ønsker samarbeid i Trondheim 

Stor etterspørsel har ført til at tilbudet er 

blitt utvidet fra å gjelde konserter, til å gi 

rabatter på for eksempel spisesteder og 

overnatting. Kortet kan brukes av inntil 

to personer, og koster 409 kroner årlig. 

Snart blir tilbudet også å finne i Trondheim. 

– I første omgang regner jeg med at 

i alle fall Trondheim symfoniorkester 

og Trøndelag Teater kommer til å bli 

kontaktet av Kulturkonto AS, og at det 

blir naturlig å samarbeide med blant 

annet Adresseavisen. Det jobbes fremdeles 

med det endelige konseptet, og 

ingen avtaler er foreløpig inngått, sier 

Süssmann.UD 

43

44 


koMMENTAR 

stem mot! 

MORTEN SKIPENES SMEDSRUD 

Kulturredaktør 

På samfundsmøtet i Storsalen 

lørdag 10. februar bør Samfundets 

medlemmer stemme ned budsjettet 

som legges fram av Finansstyret. 

Studentersamfundet i Trondhjem 

er tuftet på idealisme og frivillig 

engasjement. Det er delvis finansiert 

gjennom medlemskap, og eies av 

sine medlemmer. I skrivende stund er 

dette i overkant av 7000 studenter. At 

Samfundet utad ser ut som om det er 

reklamefinansiert, er en fornærmelse 

mot dets medlemmer. 

I spørsmålet om hvorvidt det skal 

være reklame på samfundettaket, 

er det sittende styrets unnvikenhet 

påfallende. Styreleder er valgt av 

Samfundets medlemmer for å fremme 

deres interesser i Samfundets anliggender. 

At styret nå velger å ikke mene 

noe om hvorvidt det skal være reklame 

på Samfundet, er problematisk. 

Leder av Samfundet, Edina Ringdal, 

forsøker å unngå problemstillingen i 

herværende sak med uttalelser som 

«så lenge det skal være reklame på 

Samfundet går det egentlig for det 

samme om det er Nidar eller Adresseavisen». 

Med dette impliserer hun 

at det er et uomtvistelig faktum at det 

skal være reklame på Samfundet. Det 

er det ikke. Hvorvidt det skal være 

reklame på taket er til en hver tid opp 

til Samfundets eiere - med andre ord 

medlemmene. 

Det spiller ingen rolle at avtalen 

Samfundets daglige leder har inngått 

med Adresseavisen er god økonomisk, 

så lenge den aldri skulle vært inngått 

i utgangspunktet. I Samfundets lover 

står det: «Studentersamfundet skal 

eies og drives av sine medlemmer» 

og «Et positivt driftsresultat og UKAs 

overskudd skal sikre Studentersamfundets 

uavhengige posisjon». Det 

skal ikke mye fantasi til for å forstå 

at avtalen som er blitt inngått mellom 

Samfundet og Adresseavisen går på 

tvers av begge disse. 

På samfundsmøtet i Storsalen 10. 

februar bør Samfundets medlemmer 

stemme ned budsjettet som legges 

fram av Finansstyret. Slik vil vi 

markere at Studentersamfundet i 

Trondhjem fortsatt skal være for og 

av sine medlemmer. 

Adresseavisen 

Nidarskiltet på toppen av Studentersamfundet er 

fjernet, og vil bli erstattet av Adresseavisen. Forrige 

Samfundetleder etterlyser prinsipiell debatt. 

SAMFUNDET 

TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS 

mdrablos@underdusken.no 

FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NILSEN 

Studentersamfundets nyinngåtte avtale 

med Adresseavisen strekker seg over tre 

år med opsjon på to nye. Avtalen gir 

Samfundet en inntekt på 330 000 kroner 

i året, samt en barteravtale om annonsering 

verdt 200 000 kroner per år. 

Forventer temperatur 

Daglig leder Bjørn Granum ved Studentersamfundet 

har vært med på å forhandle 

fram den nye avtalen på Samfundets 

vegne. Avtalen har blitt godkjent av 

Finansstyret. Granum er godt fornøyd, 

men venter spent på mottakelsen blant 

Samfundets medlemmer. 

– Jeg regner med at det vil bli 

! 

sAMFUNDET 

Studentersamfundets 

formålsparagraf sier at 

Studentersamfundet skal eies og 

drives av sine medlemmer, og at 

Samfundet skal ha en sunn og 

uavhengig økonomi. 

Det er to forskjellige styrer 

på Samfundet: Styret og 

Finansstyret. Begge disse velges 

av Studentersamfundets høyeste 

organ, som er medlemmene samlet 

til Samfundsmøte. 

Styret representerer Samfundet 

utad, utarbeider den politiske 

profilen, avholder storsalsmøter og 

andre festlige sammenkomster. 

Finansstyret består av 

4-6 medlemmer valgt av 

generalforsamlingen, i tillegg 

til leder av Samfundet, en 

representant fra gjengene og en 

representant for de ansatte. 

Finansstyret har ansvaret 

for forvaltningen av 

Studentersamfundets eiendommer, 

kapital og driftsmidler. 

Daglig leder Bjørn Granum har 

ansvaret for husets daglige drift. 

diskusjoner. 

Han forsikrer at det ikke kommer 

til å bli noe gigantisk, blinkende skilt 

på toppen av huset. 

– Samfundet er en vernet bygning, 

så det er begrenset hvor stort vi får lov 

til å bygge av Bygningsetaten, forteller 

Granum. 

– Skiltet kommer til å bli omtrent like 

stort som Nidar-skiltet, bare litt lavere 

og bredere. 

Etterlyser debatt 

Forrige leder av Studentersamfundet, 

Mari Raunsgard, er skeptisk til den 

nye avtalen. 

– Jeg savner en prinsipiell debatt 

rundt denne avtalen, og jeg synes denne 

diskusjonen gjerne kan foregå i Storsalen, 

forteller hun. 

Raunsgard vil vite hvilke hensyn 

som er gjort, i henhold til formålsparagrafen. 

– Den sier både at «det økonomiske 

målet er å ha en sunn og selvstendig 

økonomi» og at Samfundet skal gi et 

best mulig tilbud til medlemmene. 

Med mindre den økonomiske 

tilstanden til huset er helt avhengig av 

inntektene fra et slikt skilt, ser hun helst 

at skiltet fjernes på bakgrunn av formålsparagrafen. 

– Dette er en såpass viktig sak at 

medlemmene bør få si sitt i Storsalen, 

sier hun. 

Den tidligere lederen av Samfundet 

mener også at det er problematisk at 

Adresseavisen er en meningsbærende 

instans: 

– Et reklameskilt på taket kan gi 

inntrykk av at vi knytter oss til avisas 

redaksjonelle linje. Dette er uheldig, 

mener Raunsgard. 

Hun påpeker at huset har en egen avis, 

selv om den er redaksjonelt uavhengig 

av Samfundet. 

Budsjettforhandlinger 

Leder av Samfundet, Edina Ringdal, 

forteller at Styret ikke har noen betenkeligheter 

med å la Adresseavisen 

reklamere på taket. 

– Så lenge det skal være en form for 

reklame på taket, går det egentlig for 

det samme om det er Nidar eller Adres- 

seavisen. I ytterste konsekvens er alle 

bedrifter meningsbærende instanser, 

mener hun. 

Styret har fremdeles ikke gjort seg 

opp noen mening om hvorvidt det skal 

reklameres på taket generelt. 

– For øyeblikket har ingen fremmet 

noen endringsforslag i Storsalen, så vi 

forholder oss til dét. 

Avtalen er ennå ikke helt i boks, 

da den er avhengig av at budsjettet 

godkjennes i Storsalen 10. februar. 

– Styret kommer sannsynligvis ikke

tar tak 

RIBBET: Nidar-skiltet er tatt ned. Den daglige ledelsen ved Studentersamfundet har inngått en reklameavtale med Adresseavisen. Tidligere 

Samfundetleder Mari Raunsgard mener medlemmene bør bestemme. 

til å ta opp denne avtalen som et eget 

punkt, men vi kommer til å gjøre det 

veldig enkelt for Storsalen å påvirke 

budsjettforhandlingene, sier samfundetlederen. 

En god avtale 

Morten Erichsen, høyskolelektor innen 

markedsføring ved handelshøyskolen BI, 

mener Samfundet har gjort en god avtale 

med Adresseavisen. 

– Selve skiltet vil jeg verdsette til 

rundt 200 000 kroner. Til sammen- 

ligning koster det 50 000 kroner for et 

skilt inne på Trondheim Kino og 200 

000 kroner for å dekke en hel buss i ett 

år. Bare baksiden på en buss koster 50 

000 kroner per år, forteller høyskolelektoren. 

Han mener taket på Samfundet er en 

viktig og sentral plassering av et reklameskilt, 

og påpeker at den er unik i 

Trondheim. 

– Det er vanskelig å sette noen absolutt 

verdi på skiltet, da det ikke lenger er 

tillatt med boards i Trondheim sentrum 

grunnet reklamen i busskurene. Men det 

er et veldig attraktivt sted å annonsere. I 

tillegg til at det kjører 55 000 biler forbi 

hver dag, er det mange som passerer 

til fots. 

En annen faktor i regnestykket er 

sponsoreffekten Erichsen mener et 

slikt skilt gir. 

– Ved å reklamere på taket av 

Samfundet, gir det inntrykket av at 

Adresseavisen sponser studentene, at 

de er i dialog med framtidens brukere 

av media.UD 

5 på gATA 


1. Husker du hvilket skilt som stod 

på taket av Samfundet? 

2. Hva synes du om at 

Adresseavisen nå skal få sette opp 

skilt på taket? 

Magnus Løseth, 

bedriftsøkologistudent 

1. Freia, var det 

ikke det da? 

2. Adressa er jo 

et lokalt produkt 

akkurat som 

Nidar. Det er ikke 

det verste som 

kunne kommet 

der. 

Mari h. Johansen, sykepleierstudent 

1. Har ikke peiling. 

2. Jeg har et 

godt forhold til 

Nidar. Jeg har ikke 

noe forhold til 

Adresseavisen. 

Einar stødle, psykologistudent 

Christer Leion, økonom 

1. Nei, det husker 

jeg ikke. 

2. Det er bra at de 

ønsker å involvere 

seg i studentene, 

men det er kanskje 

litt sleipt å påvirke 

studenter på fylla. 

1. Det husker jeg 

ikke. Og jeg har 

bodd her i ti år. Det 

er flaut! 

2. Fornuftig. 

Økonomisk sett 

er det smart 

å få tilbud fra 

forskjellige aktører. 

Milla k. Aukrust, bedriftsøkonomistudent 

1. Det var vel Nidar. 

2. Det synes jeg vel 

egentlig ikke noe 

om. Helst hadde jeg 

sett at det ikke var 

reklame på taket i 

det hele tatt. 

45

Mandag 

Tirsdag 

20:00 - 21:00 Pomade 

20:00 - 21:00 Pomade 

21:00 - 21:30 Manisk mandag 21:00 - 22:00 Katharsis 

21:30 - 23:00 Studentradion konsert 22:00 - 23:00 På Tirshda 

23:00 - 01.00 Lydsjokket (R) 23:00 - 00:00 Musikkportrettet 

01:00 - 02:00 Pomade (R) 00:00 - 01:00 Ctrl+Alt+Del (R) 

01:00 - 02:00 Pomade (R) 

Torsdag 

20:00 - 21:00 Pomade 

21:00 - 22:00 Filmofil 

22:00 - 23:00 Ctrl+Alt+Del 

23:00 - 00:00 Studentradiolista 

00:00 - 01:00 Revers (R) 

01:00 - 02:00 Pomade (R) 

Søndag 

20:00 - 22:00 Lydsjokket 

22:00 - 23:00 Popstase 

23:00 - 00:00 Revers 

00:00 - 01:00 Filmofil (R) 

01:00 - 02:00 Studentradiolista (R) 

Fredag 

20:00 - 21:00 Pomade fredag 

21:00 - 22:00 Versus 

22:00 - 20:00 Feber (R) 

00:00 - 01:00 Pick up (R) 

01:00 - 02:00 Pomade fredag (R) 

Onsdag 

20:00 - 21:00 Pomade 

21:00 - 22:00 Aktualitetsmagasinet 

22:00 - 23:00 Pick Up 

23:00 - 00:00 Pling Panzerplong 

00:00 - 01:00 Versus (R) 

01:00 - 02:00 Pomade (R) 

Lørdag 

18:00 - 20:00 God morgen Finnland! 

20:00 - 20:30 Uillustrert vitenskap 

20:30 - 21:30 Ella guru 

21:30 - 23:30 Feber 

23:30 - 01:00 Studentradion konsert (R) 

01:00 - 02:00 Popstase (R) 

FORSKNINGS- 

PROSJEKT 

Har du lyst å prøve en ny p-pille? 

Du forespørres til å delta i en klinisk forskningsstudie 

med en ny p-pille. Denne p-pillen er 

nyskapende fordi den inneholder naturlig østrogen. 

Studien er vurdert av Regional komité for 

medisinsk forskningsetikk Region Midt-Norge 

og Statens legemiddelverk. 

Du kan være kvalifisert til denne studien 

dersom: 

Du er seksuelt aktiv. 

Du har behov for prevensjon og du er 

villig til å ta en p-pille i 24 måneder. 

Du er mellom 20 og 35 år. 

Du har god fysisk og mental helse. 

Alle deltakere vil få gratis p-piller og medisinske 

undersøkelser, inkludert blodprøver og bentetthetsmålinger. 

Du kan bli tildelt den nye p-pillen eller en 

p-pille til sammenligning, som allerede finnes 

på det norske markedet. 

Dine eventuelle spørsmål vil bli behandlet 

konfidensielt. 

Les mer på www.kliniskforskning.no 

Kontaktinformasjon: 

Ring Liv på tlf. 73 87 14 73 evt. ring eller send sms 

på tlf. 970 21 680 

E-post: liv.f.sordal@medicus.nhn.no 

Ansvarlig lege: Terje Sørdal 

Senter for kliniske studier

Guide til Bylarm 

Har du kjøpt festivalpass, men ikke helt bestemt deg for hva du skal 

få med deg ved siden av Big Bang og Sondre Lerche? 


TEKST: ALEKSANDER JOHANSEN, aleksjo@underdusken.no 

Bylarm er norsk musikkbransjes største treff. Festivalen, som avholdes fra 8. til 10. februar, er en sjeldent god mulighet for mannen i gata til å se hvem det er som tar over den 

norske populærmusikkens stafettpinner. Med blant andre Christer Falck og Håkon Moslet blant publikum, betyr det full gass fra artistenes side, og alt ligger til rette for mange 

timer med deilig musikk. Her er noen av godbitene du bør få med deg. 

Stonefish Brigade legger seg i samme lydlandskap som Midnight Choir 

med sin melankolske rock ispedd en god porsjon country og folk. Det relativt 

ferske stavangerbandet ga ut sin første fullengder, Lay down your arms, 

på et lokalt plateselskap i september i fjor, og har kvalifisert seg til finalerunden 

i Zoom Urørt. For deg som tyr til Leonard Cohen, Nick Cave og Sisters 

of Mercy i platespilleren, vil Stonefish Brigade by på en reise i gjennomført 

melankolsk velvære. Siddisene spiller fredag klokken 1930 i Gratisbutikken 

og 0030 natt til søndag på Knaus på Samfundet. 

Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland 

Bellmans alternative popmusikk blander 

intensiteten til Sigur Rós med svevende 

lydlandskap, slik franske Air gjør på sitt beste. 

Mannen fra Larvik var en av fjorårets Urørtkometer, 

og har det siste året varmet opp 

for blant andre Madrugada og Snow Patrol. 

Med en uvanlig nærhet på scenen, gode låter 

og et eminent firemanns backingband, gjør 

Bellman seg fortjent til to tomler opp. En 

absolutt severdighet, enten fredag klokken 

1430 i VG-teltet eller lørdag klokken 2200 

på Skræken. 

Foto: Alf Veland 

Alexandria Quartet låter akkurat slik 

musikk fra Bergen skal låte, bare enda litt 

bedre. Perfekt popmusikk ispedd inspirasjon 

fra Radioheads energi og Coldplays teft for 

komponering. Utrolig gjennomtenkte tekster 

formidlet gjennom en bærende og vanvittig 

gripende vokal, samt fantastiske musikere, 

løfter Alexandria Quartet opp i popmusikkens 

Champions League. Dette er musikk man 

kan kysse til. Kyssing er bra. Kos deg enten 

natt til fredag i Dora U-05 klokken 0000 eller 

fredag klokken 2000 i Dora U-07. 

Foto: Line Loholt Levinsen 

Foto:Petter Garaas 

Chris Lee er den mest spennende 

norske rapperen på fryktelig lenge. Med 

spillejobber på Roskilde og Øya i fjor, to 

p3-listede låter, samt heftig rotasjon på 

ZTV, The Voice og Svisj med musikkvideoen 

til låta «Nightlife», er Chis Lee for alvor 

på vei ut i den store verden. Blant annet 

skal han være med på å representere Norge 

under festivalen South by Southwest. På 

debutplata som kommer en gang i år har 

han fått med seg Stargates Jon Marius 

Aareskjold som lydtekniker. Så mange kan 

ikke ta feil. Chris Lee blir årets hiphopbegivenhet 

under Bylarm. Du kan se ham 

spille natt til fredag klokken 0000 i Dora 

U-01 eller 0130 natt til søndag i Klubben 

på Samfundet. 

Foto: www.bylarm.no 

Harrys Gym omtaler seg selv på følgende måte: «Harrys 

Gym er motvillig glede. Den som kommer sigende et sted i 

den tredje halvliteren. Når du egentlig bare er sliten og lei 

deg etter en uke full av mandager.» Det er en bra beskrivelse. 

Vokalist Anne Lise Frøkedahl og hennes tre kompanjonger 

byr på flott popmusikk med innlevelse i samme størrelsesorden 

som Guillemots. Det er en prestasjon som ikke bør 

gå ubemerket hen. Man blir glad av Harrys Gym. Det er en 

fin følelse. Folket spiller torsdag 2230 i Gratisbutikken og 

fredag klokken 2300 i Dora U-07. 

47

Digitale leseopplevelser 

Hvorfor er datamaskinen så godt egnet til dataspill, men mindre egnet 

til å skape innlevelsen man trenger for å lese en god bok? 

FORSKNING 

TEKST: JOHAN KETIL SKODJE 

skodje@underdusken.no 

ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESSÆTER 

Dr. art. Anne Mangen disputerte nylig 

ved NTNU for sin doktorgrad om nye 

fortellingsformer og nye lesegleder. Hun 

studerte hvordan digitale hjelpemidler 

påvirker vår innlevelse i fortellende 

fiksjonsunivers. 

– Hvilke muligheter finnes innenfor 

digitale fortellinger? 

– Det vil vel bare framtiden vise, 

som det så fint heter. Men en trend er 

såkalte selvgenererende fortellinger, 

hvor dataprogram på ulike måter skaper 

fortellinger eller dikt. I det hele tatt er 

mye av kreativ skriving innen elektronisk 

litteratur i mindre grad fortellende 

48 

enn innenfor andre sjangre som for 

eksempel poesi. 

Nye leseopplevelser 

Anne Mangen er tilknyttet prosjektet 

«Experiments in the Future Reading», en 

museumsutstilling i USA bestående av 

elleve interaktive installasjoner som på 

ulike måter viser hvordan digital teknologi 

kan skape nye leseopplevelser og 

lesemåter. En av disse installasjonene 

er oppbygd av ratt og pedaler foran en 

skjerm, der man rett og slett kan kjøre 

seg gjennom teksten i ulike hastigheter 

og retninger. En annen variant består 

av en hypertekstbasert installasjon, altså 

en tekst med koblinger til andre tekster, 

der man ved å trykke på skjermen kan 

grave seg lengre og lengre inn i fortellingen 

om apen Harry. 

– Bøker i elektronisk format har mange 

fordeler. Likevel har ikke e-boken slått an. 

Hva har egentlig det digitale formatet å 

si for leseopplevelsen? 

– Det har blant annet den konsekvens 

at vi er tilbøyelige til å lese overfladisk 

og ufokusert. Vi blir dermed veldig 

påvirkelige for distraksjoner dersom 

ikke interaksjonen med datamaskinen 

evner å holde oss engasjerte, slik den 

gjør i dataspill. Der er gjerne de motoriske 

handlingene en vesentlig del av 

fascinasjonen. 

Fysisk interaktivitet 

Hypertekstens nettverksstruktur, 

kombinert med interaktivitet, er unikt 

for digitale tekstformater. Med andre 

ord: Måten vi kan klikke oss fram og 

tilbake på i en eller flere tekster, som 

i en avis på internett, eksisterer ikke i 

trykte tekstformer. I tillegg er tekst på 

skjerm et display av koder uten materiell 

substans, som ikke har den fysiske 

varigheten en trykt tekst har. 

– Digitale tekster mangler den taktile 

dimensjonen, vi kan ikke ta på og føle 

den. Dette, kombinert med at datamaskinen 

i seg selv i høyeste grad er 

materiell og fysisk tilstedeværende, gjør 

at opplevelsen som helhet domineres av 

datamaskinens materialitet i større grad 

enn historien i teksten. 

Mangen hevder at innlevelsen i et 

fiksjonsunivers som datamaskinen 

innbyr til, skaper og baserer seg på fysisk 

aktivitet som en del av fiksjonen. 

– En fysisk interaktivitet vil føre til en 

forsterkning av innlevelsen i dataspill, 

mens den virker ødeleggende for den 

type innlevelse vi oppsøker og forventer 

når vi leser fiksjonsfortellinger fra bok. 

I møtet med digitale fiksjoner vil vår 

tilbøyelighet til å samhandle fysisk overstyre 

vår innlevelse i fiksjonen på en 

måte som ikke gjelder for boken.UD

MIN ANBEFALINg 

kURT 

oDDEkALv 

Leder av Norges 

miljøvernforbund. 

Miljøfantast og 

bergenser. 

MUSIKK 

Jeg er Pink Floyd-fan, og kommer til å 

være det til jeg dør. Alt Roger Waters 

tar i blir til gull. Også liker jeg veldig 

godt «Starwalker», en indianerlåt vi 

bruker på nettsidene våre. Bare trykk 

på indianeren i hjørnet og nyt. 

BOK 

Kampen om Nordvegen av Torgrim Titlestad. 

Den omhandler vikingtiden og 

viser hvordan kristenfolk har manipulert 

historien. Det er ganske spennende 

å se at dagens lovsystem er bygd på 

tinget til vikingene. 

FILM 

Mel Gibsons Braveheart er jo kjempegod. 

Jeg er i det hele tatt glad i 

actionfilmer. Også liker jeg selvfølgelig 

naturdokumentarer. 

TV-SERIE 

Dagens tv er fordummende. I søtti 

prosent av seriene kan jeg forutse 

handlingen uten å se mer enn begynnelsen. 

Naturprogram liker jeg 

naturligvis godt. 

TEATER 

Jeg har ikke noe særlig forhold til 

teateret, det blir altfor høykulturelt for 

meg. Det siste jeg så var Tare Mareby. 

BILLEDKUNST 

Jeg kan ikke fordra Munch. «Pikene 

på broen» og «Skrik», jeg synes de er 

grusomme. Jeg vet de skal være det, 

men jeg klarer bare ikke å synes at det 

er bra. 

TEGNESERIE 

Donald Duck liker jeg godt. Jeg har 

jo politianmeldt Donald, men det er 

i grunnen ikke hans feil at han blir 

utnyttet av kyniske folk som vil tjene 

penger. 

KOMIKER 

Jeg liker Dagfinn Lyngbø godt. Men 

egentlig har jeg ikke sansen for standup-komikere, 

jeg har ikke tid til å høre 

på pisspreik. Brødrene Dahl er moro, og 

Trond-Viggos vaktmester likeså. 

Trygve Larsen Morset 

KULTURINTERVJU 

TEKST: MARTE BORHAUG 

martebo@underdusken.no 



Rampete og sjarmerende 

UTLEVERENDE: Jan Erik Vold aner konturene av sitt eget livsprosjekt. 

Jan Erik Vold liker å prate. 

Både på og av scenen, om 

alt og ingenting. 

– Det gikk over alle skaftestøvler, 

utbryter Jan Erik Vold på scenen foran 

en fullstappet Klubben på Studentersamfundet. 

En time senere sitter han i sofaen 

mens han veiver med brillene som om 

det er VM i gestikulering. 

– Dæven, sa jeg virkelig det? Det heter 

vel egentlig støvleskaft, gjør det ikke det? 

Jeg er tydeligvis blitt en lyriker i underbevisstheten, 

smiler Jan Erik Vold. 

Digresjonens mester 

Mange samlet seg da poeten lot praten 

gå om motstandskamp og sin far, Ragnar 

Vold. Faren som sa at terror underveis 

blir terror ved veis ende, og som var en 

del av Count Basie-bandet i norsk journalistikk. 

Vold forteller at dyktige folk ofte 

kommer i puljer, som Dylan og Lennon 

– at tendensen i dag er at sterke menn 

med dumme synspunkter får folk med 

seg, som Bush. Og at dersom snøen 

forsvinner er det tåpelig å krangle om 

OL. Nå handler det om lyrikk: 

– Noen liker ditt, noen liker datt, 

noen liker alt, mens andre liker ingen- 

ting. På samme måte som at noen liker 

ski, noen liker golf, noen liker begge 

deler, mens andre liker verken golf eller 

ski, men de liker kanskje å svømme. Jeg 

liker å svømme. Noen liker også å hoppe 

i fallskjerm og klatre i Himalaya. 

– Vil du til Himalaya? 

– Jeg nei! Det finnes tindebestigere 

og det finnes grottemennesker. Noen 

klatrer utenpå fjellet, mens andre går 

inn. Jeg er definitivt et grottemenneske, 

ler den hvithårede lyrikeren. 

– Er det symbolsk? 

– Det er litt som loffen: Man søker 

til det indre, sier Vold. 

Bøllefrø og miljøkamp 

Han sikter til diktet «Tale til loffen», som 

er blitt diktet mange forbinder med Jan 

Erik Vold. 

– Det er ikke det at det ikke er bra, 

men det er ikke så mye bedre enn alle de 

andre diktene jeg har skrevet. Typisk at 

det folk vet om lyrikk etter krigen er at 

det er skrevet et dikt om en bolle. 

«Skorpens gylne nybakthet lå 

vernende omkring/og skjulte loffhulens 

åpning» 

– Det er noe sexy med det. Både loffen 

og grotten. Det er litt rampete. 

– Lønner det seg å være rampete som 

lyriker? 

– Ja! Det finnes kjedelige dikt, og 

de er ofte skrevet av typisk urampete 

personer. Olav H. Hauge var riktignok 

ingen ramp, men han var gal, og det 

hjelper det også. 

Vold snakker om miljøet, og forteller 

at det å fly fra Oslo til Stockholm er å 

drepe isbjørner. 

– Flere bebodde øyer har allerede 

forsvunnet i havet. Andre ligger 

kanskje bare fem meter over havet, og 

hvis havet stiger blir det fire, tre, to og 

plopp. Vi må skjerpe oss, sier Jan Erik 

Vold alvorlig. 

Kjærligheten 

Jan Erik Vold er opptatt av livsprosjekt. 

– Jeg er i den siste halvparten av 

livet. Da er det lettere å snakke om et 

livsprosjekt. Men jeg drømte aldri om 

å bli lyriker. Jeg leste Johan Borgen og 

ville skrive romaner. Slik gikk det ikke, 

men diktsamlingene er mine hemmelige 

romaner, røper han. 

– Noen finner et livsprosjekt, andre 

får et fallende ufrivillig i hodet. Tenk 

på dem som blir uskyldig dømt. Folk 

tenker at man er en morder, men fy faen 

så er man ikke det. Da blir frikjennelse 

en livskamp. 

Vold tror livet handler om å få andre 

folks aktelse. 

– Solstad har sagt at hvis man kan 

våkne, kle på seg og være våken hele 

dagen så har man et liv, sier lyrikeren. 

Han gnir seg i øyene, og tar på 

brillene. Øynene synes så vidt bak brilleglassene 

og det store krusete, hvite 

håret. Han tar en lang kunstpause før 

han smiler: 

– Det er kanskje å legge lista litt lavt, 

men det er noe med det. Hvis man får noe 

ut av dagen har livet en mening.UD 

49

Kultur og politikk og sånn.... 30. januar - 13. februar 

onsdag 31. jan lørdag 3. feb 

Biblioteket kl 18.00 Styrekaffe 

Storsalen kl 19.00 samfundsmøte: 

Klubben kl 19.00 excenteraften: Hvor går Russland? World of Warcraft – hva er greia? 

søndag 04. feb 

Storsalen kl 20.00 kino: Dark Horse 

onsdag 07. feb 

Biblioteket kl 18.00 Styrekaffe 

Selskapssiden kl 20.00 konsert: Klassisk aften 

lørdag 10. feb 

Storsalen kl 19.00 samfundsmøte: 

Krig i Guds navn 

tirsdag 13. feb 

dine ideer 

og tanker 

drømmer 

vi om... 

våre ledige stillinger 

ligger på våre nettsider 

www.sweco.no 

Klubben kl 19.00 excenteraften: 

Sweet dreams are made of this 

tirsdag 06. feb 

Klubben kl 19.00 bokstavelig talt: Erlend Loe 

torsdag 08. feb 

Sangerhallen kl 19.00 café nordsør: 

Norsk sør-politikk - Ny giv eller bare retorikk? 

Biblioteket kl 20.00 bijou: Mannen med filmkamera 

søndag 11. feb 

Storsalen kl 20.00 kino: Filmnatt med Wong Kar Wai: 

In the Mood for Love og 2046

Alt for Rotvoll 

Hva har ti gale rognanmenn og drøyt seksti rotvollstudenter 

til felles? Teft for norsk humortradisjon med lav list og høy 

gapskrattfaktor. 

STUDENTREVY 

TEKST: ALEKSANDER JOHANSEN 

aleksjo@underdusken.no 

FOTO: PÅL SANDNES 

For femtende år på rad setter studentene 

på HiSTs avdeling for lærer- og tolkeutdanning 

opp Rotvollrevyen. Årets tema 

er kjøpesenter, og med den treffende 

tittelen «Toilldagan - vi gir ALT» håper 

pressesjef Hanne Sylten og hennes glade 

kompanjonger at trondheimsstudentene 

kommer seg vekk fra kjedelige actionfilmer 

og finner veien til revyscenen på 

Rotvoll. 

– Den er billigere, varer lengre og 

har minst like stor spilleglede som en 

hvilken som helst kinofilm, hevder pressesjefen. 

Også for døve 

Revyen vil i år også bli oversatt til tegnspråk 

direkte fra scenen. Pressesjefen 

forteller at det er et aspekt ved revyen 

som er helt unikt. 

– Vi ønsker å kunne invitere alle typer 

mennesker inn i salen. Når kompetansen 

allerede er til stede i gruppen, er det bare 

hyggelig å kunne bruke den på scenen, 

sier hun. 

– Hvorfor skal studentene besøke 

revyen deres? 

– Fordi det er en sceneenergi, en 

utstråling og en sjarm du ikke finner 

på noen som helst annen scene, lover 

samfundet oppretter 

kulturpris 

Samfundet har opprettet en ny hederspris, 

kalt «Samfundets kulturpris». 

Prisen er et bilde, et diplom og en sjekk 

pålydende 7500 kroner. Den første institusjonen 

som får den ærefulle prisen er 

kultursenteret ISAK. ISAK får prisen blant 

annet fordi det ved å rette seg mot barn 

og unge blir en naturlig inngangsport til 

kulturlivet i byen, samtidig som senteret 

er en scene for uetablerte artister, kunstnere 

og skuespillere. 

– Dette er Samfundets takk til andre 

kulturaktører i byen, sier samfundetleder 

Edina Ringdal til Adresseavisen. 

Hanne Sylten. 

Frivillig arbeid 

Pressesjefen synes studentene fortjener 

fulle hus som betaling for alle timene 

med blod, svette og tårer de har lagt ned 

i prosjektet. 

– Vi har møttes en gang i uken helt 

siden opptaket i september og fram til jul. 

I januar har vi brukt timene fra klokken 

fire til elleve på skoledager og tolv timer 

daglig i helgene. Jeg orker ikke å regne 

på det. Slik risikerer man å bli motløs, 

smiler Sylten. 

Studentene har overtatt budsjettet 

fra tidligere års forestillinger, i tillegg 

til at de har fått støtte fra blant annet 

Frifond. Det betyr ikke at dugnadsånden 

har krøpet tilbake i lampen sin. 

– Nei, dugnadsånden er på ingen 

måte blitt kassert. Kostymer skal sys, 

kulisser lages og i år skal vi male scenen i 

tillegg. Heldigvis er stemningen i gjengen 

upåklagelig. Alle er innstilt på at dette 

skal bli tidenes revyopplevelse, sier 

Sylten. 

Dersom det frister med et besøk til 

studentenes revy kan du få med deg siste 

forestilling tirsdag 30. januar klokken 

1900 i D-bygget på HiSTs avdeling for 

lærer- og tolkeutdanning på Rotvoll.UD 

ENTUSIASME I HØYSETET: 

Rotvollstudentenes årlige revy byr på 

humør, entusiasme og spilleglede. 

Innstiller til 

studentpris 

Velferdstinget i Trondheim går inn for 

å opprette en egen studentpris. Prisen 

skal være en påskjønning til en enkeltperson 

eller gruppe som har gjort noe 

særskilt for studenter i Trondheim, 

- et positivt bidrag til studentkulturen, 

studentmiljøet eller studentfrivilligheten 

i byen. Dette skriver Velferdstinget 

på sine nettsider. 

Pengene til prisen tas fra et fond 

for kulturmidler som i skrivende stund 

er på omtrent 660 000 kroner. Innstillingen 

fra Velferdstinget må godkjennes 

av konsernstyret i Samskipnaden før 

studentprisen kan bli en realitet. 


51

Om stygt blir vakkert 

52 

kULTURTEgN

i 2007 

«Stygg» er trendy – skal vi tro amerikansk tv. 

TREND 

TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE 

hellewen@underdusken.no 

ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL 

Opprinnelig var det en «telenovela», sågar et eventyr: 

Fattig, ung kvinne møter velutstyrt prins, og vinner 

ham og resten av hans kongerike. Mistenkelig gjenkjennelig; 

den universelle Askepott. I dag heter fenomenet 

«Ugly Betty». 

Med basis i Betty har det amerikanske tv-selskapet 

ABC forsøkt å skape myten om den nye trenden «stygg 

skjønnhet». «Vær stygg i 2007» formaner de, på sin 

nyopprettede nettside www.beugly07.com. 

Ny fellesnevner 

– «Be ugly 07» skal fungere som et 

senter for «vær stygg»-bevegelsen, 

forteller presseansvarlig Marlene 

Zakovich i ABC. 

– Er det sannsynlig at «stygg» kan bli trendy? 

– Med «Ugly Betty» snus begrepet «stygg» på hodet. 

Det brukes som et autoriserende redskap, et redskap 

som legitimerer det å være ekte, smart, lidenskapelig 

og tro mot seg selv. 

Når sant skal sies, som det gjerne skal i disse dager, er 

ikke stygge Betty mer enn semistygg. Men med tannregulering 

og bestemors bortgjemte gardiner som bekledning, 

skjuler hun sitt ellers vakre ytre – samt understreker 

betydningen av indre skjønnhet . 

Allerede her kuttes beina av 

bordet og budskapet mister 

budskap: «Vær stygg 07» 

byttes ut med «Vær Moder 

Theresa» og «glem ditt 

fysiske utseende». Tilsynelatende 

handler ikke stygg 

skjønnhet om fysiognomi. Selv 

om ABC på sin nettside hevder å 

ha redefinert begrepet «stygg» til 

«vakker», har de i realiteten skapt 

en ny fellesnevner: «stygg». Den innbefatter 

nå egenskapene genuinitet, intelligens, 

godhet, ærlighet og lojalitet. Med andre ord er du 

stygg dersom du er ekte og smart, snill og ærlig, samt 

tro mot deg selv. 

Vann, ikke vin 

Dermed må en spørre: Tror ABC selv at stygt kan bli 

vakkert? Kan grimt bli skjønt? Tilsynelatende ikke. Et 

sted på veien, om ikke i utgangspunktet, må ABC ha 

sett seg nødt til å vri og vende på realitetene. Ved å 

nedtone egenskapen stygg framhever de heller andre 

kjennetegn for å få stygge til å føle seg bedre. ABC vet 

imidlertid like godt som de fleste, at stygt i realiteten 

aldri kan ha, eller få, den enkle og fysisk korrekte betydningen 

av «vakker». Det er fysisk umulig å gjøre vann 

til vin. Dermed må de omdefinere begrepet, gjøre det 

mer positivt. 

Å utfordre stereotyper 

Om grimt kunne bli skjønt, ville det kanskje vært 

trendy å være stygg. Vann er imidlertid ennå ikke til 

å forveksle med vin. Hvorfor prøver ABC seg likevel på 

en forveksling? 

– Sett bort fra hennes ytre, og hennes tilbøyelighet til 

å være noe annet enn hva samfunnet anser som konvensjonell 

skjønnhet, er Betty en utrolig vakker person, fordi 

hun alltid er tro mot seg selv, forklarer presseansvarlig 

Zakovich. 

– Men sender ikke dette ut feil signaler – dere oppfordrer 

jenter til å være stygge, altså ha egenskapene genuinitet, 

kULTURTEgN 

intelligens, godhet og ærlighet? 

– Ved å be dem om å være stygge ber vi dem om 

å utfordre stereotyper og det samfunnet anser som 

vakkert. Vi ber dem om å ikke bekymre seg over sitt 

fysiske utseende, men om å omfavne den de er, fortsetter 

Zakovich. 

Stygge jeg – ærlige indre 

Betty må sette sin lit til sitt stygge jeg, sitt ærlige 

indre – slik ABC oppfordrer enhver «stygg» til å gjøre. 

Trendforsker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye ved 

Prognosesenteret i Oslo er skeptisk. 

– Jeg tror ikke noe på vektleggingen av indre verdier. 

Dersom de teller, hvorfor velger da kronprinsen i Danmark 

en vakker prinsesse fra Australia framfor en smart liten 

bondeknott fra Jylland, spør hun. 

Ifølge Øye vil ikke «vakre» Bettyer vinne sjefen og resten 

av hans moterike på grunnlag av sitt ytre heller. 

– I rettssaker med både stygge og pene tiltalte får de 

pene lavere straff. De stygge og feite får også gjennomgående 

dårligere jobber. Dette er godt dokumentert, 

understreker hun. 

Sosialantropologen evolusjonsteoretiserer for å 

utdype. 

– Dersom en oversetter Darwins «Survival of the 

Fittest» korrekt vil en finne at det handler om å være 

smartest innenfor den konteksten en er satt i. Det er 

egentlig den smarteste som overlever. Det er smart å 

prøve å bli pen. 

At stygt blir det nye vakkert er for Øye lite trolig. 

– Jeg tror det ikke før jeg får se det. Ingen samfunn 

bejubler de stygge. Et eksempel kan hentes fra sosialantropologien: 

et prinsipp om regulering av slektskap. 

Også i vestlige samfunn kan en se at en velger pene 

kvinner til å føre slekter videre, forteller hun. 

Universelle Betty 

Stygt forblir stygt, mens skjønnhet fortsatt svever på 

sin kommersialiserte rosa sky. Uavhengig av motiver og 

troverdighet er det likevel ikke til å stikke under en stol 

at Betty er blitt en stor suksess. Mange har antagelig fått 

med seg, takket være TV Norge, at hun er den mest sette 

karakteren på amerikansk fjernsyn denne sesongen. 

– Betty virker tiltalende på veldig mange fordi alle 

kan kjenne seg igjen i karakteren hennes, sier Zakovich 

i ABC. 

Kanskje er det «Universelle Betty» famfor «Stygge 

Betty» som egentlig selger? Alle er ikke semistygge. Ikke 

alle er ekte, smarte, snille og ærlige heller. Men alle har 

noe; én av faktorene, om ikke fler. Det er Bettys kompleksitet 

som gjør henne salgbar, universell – mistenkelig 

gjenkjennelig.UD 

53

54 

ANMELDELSER 

Legenden gjenoppstår 

UTEsTED 

Rick's Cafe, Nordre gate 11 

TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN 

isbrekke@underdusken.no 


Lørdag 20. januar åpnet Trondheims nyeste utested 

for allmennheten. Klokka elleve strakk køen seg forbi 

Big Bite, tvers over Nordre og inn i Thomas Angells 

gate, og deretter forbi Retro. Det legendariske navnet 

trekker fortsatt folk. Det som av mange ble regnet som 

Trondheims beste utested forsvant i flammer sammen 

med et helt kvartal i Nordre gate i desember 2002. Fem 

år senere gjenoppstår Rick's Cafe – i helt ny drakt. 

Når man endelig har kommet over dørterskelen og 

betalt en femtilapp i cover, er valgmulighetene mange. 

Ned trappa finner du byens – og sannsynligvis Norges 

– største dansegulv, omkranset av et galleri hvor man 

kan sniktitte på danseløvene der nede i kjellerdypet. 

Samtidig kan danseløvene skue seg selv på to digre 

flatskjermer som kontinuerlig rapporterer om nattklubbavdelingens 

tilstand. 

Rick's satser for det meste på dancemusikk av den 

sorten man hører på klubber rundt om i Europa. Dj-en 

fikk briljere på åpningskvelden, men de kontinentale 

remixene tar danseånden fra trønderpublikumet. Det 

er ikke til å stikke under en stol at her, i Trondheim 

by, er det gjerne en blanding av Dumdum Boys, åttitallspop, 

'Nsync og hits fra fjortistida som får festen 

i gang på ordentlig. Dette forklarer den eviglange 

strømmen av folk oppover trappene, med kurs for 

første og andre etasje. Her finner man Outkast og Raga 

Rockers innhyllet i afrikainspirert loungeinteriør og 

skinn. Dj-ene på Rick's bør ha denne folkestrømmen 

i minne, og huske på at de skal fylle det største dansegulvet 

i byen med mennesker. 

På åpningsdagen stimet festfolket sammen i første 

og andre etasje. Her er det lysere, masse sitteplasser, 

og noe så sjeldent som en innendørs røyketerrasse! 

Musikken er etter alt å dømme mer appellerende enn 

nede i kjelleren. Og det er store barer i begge etasjene. 

Skinnsofaer og pene mennesker til tross, selve perlen 

i denne digre konstruksjonen av et utested finnes i 

en liten middelaldergrotte gjemt bak en gitterport på 

gallerinivået. 

Her er originalveggene fra gamle Rick's, og ånden 

sitter i veggene. Her er Rage Against the Machine, Muse 

og Depeche Mode. Koselig bartender og levende lys. 

Men dessverre intet dansegulv. Kreativiteten får råde, og 

sofa og bord må tas i bruk, med blandede følelser. 

Oppsummert tilbyr Rick's en grei pris både på 

inngang og pils, god oversikt og god plass. I og med 

at bygget er helt nyoppført, er det heller ingenting å 

si på tilgangen for funksjonshemmede. Musikksmak 

er subjektivt, men jeg skulle gjerne hatt et dansealternativ 

til. Man får gjøre det beste ut av det. Foreløpig 

er andre etasje før klokka ett, og rockegrotta etterpå 

den beste løsningen. 

Med det nyeste innen teknologi forsøker Rick's å favne 

alle. Ta en tur og se om det favner deg også.

koNsERT 

salvatore 

klubben 27.januar. 

TEKST OG FOTO: MAGNUS BRATTSET DRABLØS 

mdrablos@underdusken.no 

krautrock til folket 

Salvatore har røtter langt inne i den tyske krautrocken, 

med sterke referanser til Neu! og Kraftwerk. 

Disse referansene er spesielt sterkt til stede på deres 

siste utgivelse, Rage, som kom ut 2. januar. Sammenligningen 

med 120 Days er vanskelig å komme utenom, 

selv om Salvatore er et rent instrumental-band. Dette 

er ikke musikk som frir til hjertet med varme og spontanitet, 

men kalkulerenede, mekanisk og veldig tysk, 

med lange hypnotiserende partier med repeterende 

melodilinjer og riff. 

Salvatore slapp sitt første album i 2000, og har 

siden den gang skiftet medlemmer oftere enn Sugar- 

Angstfull kroppsmagi 

DANs 

InTransit Dansekompani 

svartlamon & Co 25.januar. 

TEKST:MARTE BORHAUG 


FOTO: ERLEND DALHAUG PAXAL 

Det virker først litt «med-vilje-tilfeldig»: Scenen er provisorisk 

satt opp i et hjørne av det store rommet, en slitt 

lampe står langs veggen og synliggjør lysbordet mens en 

varmeovn durer. I bakgrunnen lyder kirkeklokker over 

diverse rustne lyder, og «sov i ro og god natt» klinger i 

uskyldige spilledåsetoner. Så slukkes lyset og vi venter - og 

venter. Det føles som en krysning mellom et avantgardistisk 

kunstprosjekt og en skoleforestilling på videregående. 

Litt stilig og litt pinlig. 

Når forestillingen endelig begynner balanserer den 

mellom moderne dans, performance og teater. De tre 

danserne Line Strøm, Annika Ostwald og Gry Løvmo skaper 

stemninger som beveger. Freudianske drømmer, fortrengning 

og tvang er bare noen av emnene danserne trår inn i. 

På scenen utspiller det seg virkelighetsnære situasjoner, 

før det i neste sekund går over i abstrakte framstillinger av 

babes. Blant bandets tidligere medlemmer finner vi blant 

andre Ola Fløttum som nå er hjernen bak bandet The White 

Birch. I Klubben bestod bandet av fem musikere, fordelt på 

Kjell-Olav Jørgensen på trommer, Bjarne Larsen på bass, 

Anthony Barratt på gitar, Leon Muraglia på synth og John 

Birger Wormdahl på laptop. Lydbildet ble drevet fremover 

av rytmeseksjonen, som lot de tre andre legge finurlige 

melodilinjer oppå et tett og imponerende komp. 

Konserten i Klubben var fattig på publikumsfrieri, da de 

fem musikerne for det meste stod i ro på scenen. I perioder 

stod faktisk tre av de med ryggen mot publikum. Når de først 

grep til mikrofonen var det gjerne med en frase ala «Håper 

dere har det hyggelig der ute, men er det mulig å få litt mer 

bass i monitor?», som til gjengjeld ble gjentatt opptil flere 

ganger i løpet av den timen konserten varte. 

For lyden varierte gjennom hele konserten, og da spesielt 

bassen, som på platene spiller en vesentlig rolle i lydbildet. 

Dessverre brukte gutta tre-fire låter på å bli skikkelig varme 

i trøya. Men når låten «Rage» fra albumet med samme navn 

kom, ble det stadig flere nikkende hoder blant publikum.Til 

konflikter og følelser. Det er vanskelig å se nøyaktig hva 

dette handler om, men et fasitsvar ville vært mot sin hensikt: 

Forestillingens tvetydighet er en av dens styrker. 

Det som står sterkest i forestillingen er dansernes unike 

bevegelsesspråk. Med utgangspunkt i teknikker innen 

klassisk og moderne dans skaper de tre jentene ulike komposisjoner, 

mens de bruker kroppen på nye måter ved å koble 

dans til hverdagslige bevegelser. Dette topper seg når to av 

dem danser en slåsskamp med enorm presisjon. Kontakten 

veksler mellom intim nærhet og avvisning, mens de kaster 

hverandre kraftfullt og grasiøst fra side til side. I et intenst 

øyeblikk blir slåsskampen nesten erotisk. 

Ellers er det en dramaturgisk godt komponert forestilling 

der det sykliske stadig understrekes, enten gjennom 

sirkelen av papirbilder i scenografien, sirkelbevegelser i 

dansen, repetisjoner av komposisjoner, eller stemmer som 

messer ord om og om igjen. Det eneste som mangler er en 

total tilstedeværelse fra danserne. Dette kunne toppet forestillingen, 

men litt for ofte ser de tre jentene dessverre ut 

som om de kjeder seg. 

Det er fascinerende å se mennesker med så god kroppskontroll. 

Dette var akkurat kort nok, modig nok og dyktig 

nok. 

MAgAsIN 

studentmagasinet Campus 

TEKST: MERETE SKOGRAND 

meretsk@underdusken.no 

ANMELDELSER 

tross for et folksomt lokale, ble Salvatore aldri helt kvitt 

den trønderske halvsirkelen forran scenekanten. Først da 

konserten var over, var publikum skikkelig i gang. 

Fra et band som har satt verdenrekord i lengste 

butikk-konsert på fire og en halv time, ble publikum 

i Klubben dessverre avspist med kun én. 

Rotete Campus 

 

 

 

 

 

studentmagasinet 

PRETTY WOMAN 

Studenten «Tina» selger sex 

DAGFINN LYNGBØ 

– Studenter er et fantastisk publikum 

PIMP MY HYBEL 

Tips for trange kåker 

MIN STUDIETID 

Harald Eia svarer saftig 

KRASJKURS I 

STUDIETEKNIKK 

Campus er Norges første landsdekkende studentmagasin. 

Prosjektet startet i september i fjor, og har 

base i hovedstaden. Magasinet produseres av landets 

studenter, og skal etter planen komme ut fire ganger i 

året. Nå er første nummer ute, og det er gratis. 

At man kan plukke opp dette magasinet uten å gjøre 

innhugg i lånekassens støtte, er ikke vanskelig å forstå. 

Bladet er gjennomsyret av reklame, og man må bla fem 

sider for å komme til første sak. Annonsene er skrikende, 

og står ubalansert til sakene. Enkelte steder 

er det vanskelig å skille reklame fra sak, og omvendt. 

Det grafiske har et uryddig uttrykk, og gjør at Campus 

framstår mer som et reklamemagasin enn et studentmagasin. 

I innledningen til Campus forteller ansvarlig redaktør 

Ingrid Stakkestad at de ønsker å lage «noe intelligent 

for deg som vil vite litt mer». Dette utsagnet står ikke til 

verken innhold eller forside. Den rotete layouten gjør 

blekka lite innbydende. Forsiden gir ikke inntrykk av 

at dette er et magasin for studenter, og det er svært 

vanskelig å forstå hvordan forsidefotoet har relevans 

til forsideteksten. 

Typiske studenttema som bolig, hybelmat, studieteknikk 

og økonomi får sin oppskriftsmessige spalteplass. 

Stereotypifiseringer av studenter etterfølges av portrett 

og anbefalinger. Disse småtekstene er små drypp av 

journalistikk innimellom de mange prangende annonsene. 

Campus er likevel tidvis modig, og skriver blant 

annet om kjøp og salg av sex. Temaet er interessant, 

men de fleste sakene har vi lest hundre ganger før. 

Det er vanskelig å få tak på hvem Campus ønsker å 

nå. Rutinerte studenter vil ikke bli fenget av det nye 

studentmagasinet. Inntrykket jeg sitter igjen med 

etter å ha lest de over åtti sidene er at dette er ment 

for folk som ennå befinner seg i grunnskolen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norges nye studentmagasin 

studentmagasinet vinteren 2007 

1. utgave vinteren 2007 

 

GRATIS 

 

NYHET 

SMåFREKKE TIpS 

Fattigjævel? Vi gir deg rådene du trenger 

1 

55

56 

ANMELDELsER 

sTUDENTRADIoALBUMET 

The shins - Wincing the Night Away 

sup pop records 

TEKST: JOHAN KJETIL SKODJE 

skodje@underdusken.no 

som forventa 

The Shins song seg inn i hjarta våre i filmen Garden State, 

og gjer eit nytt forsøk på det same med skiva Wincing 

the Night Away. Framleis sit gladpopen i førarsetet, med 

nokre melankolske element i bagasjerommet. Skal ein 

tru Rolling Stone er albumtittelen inspirert av søvnproblema 

til frontfigur James Mercer. Vi kan rekne med 

pLATE 

Texum - Different strokes for 

Different Folks 

Rootsy 

TEKST: MORTEN SKIPENES SMEDSRUD 

mortes@underdusken.no 

For full pakke 

Texums Different Strokes for Different Folks begynner 

tilsynelatende midt i en sang. Vokalen til Bård Sande 

er framtredende, men mangler særpreget som må til 

for å rettferdiggjøre det store fokuset. Utover i førstesporet 

«17th of May» fungerer det likevel bedre. Da blir 

Sande akkompagnert av Unni Norbeck, og de beviser 

at en god kvinnelig andrestemme kan løfte selv den 

mest anonyme vokal til måtelig standard. 

Texums arrangementer er enkle, og følger hovedstrømningene 

i den alternative countryrocken. Skjønt, 

å fortsatt kalle dette alternativt er selvfølgelig helt 

urimelig. Texum stiller i studio med full pakke: pedal 

steel, Rhodes, kordame, munnspill, trekkspill, akustiske 

gitarer, bass og trommer. Å være det minste 

original midt i all denne sjangerstaffasjen er vanskelig, 

og Texum klarer det dessverre ikke. 

Different Strokes for Different Folks er en middelmådig 

tre år gammel Ryan Adams-plate. De prøver 

alt de kan å være Ryan Adams på sitt beste, men når 

dessverre ikke lenger enn til hans fomlende flørting 

med rock for noen år siden - altså bare et lite stykke 

opp på leggen. 

Spor fire, «The Last Farmer», er det fremste eksempelet 

på dette. Rockeklisjeene er så frekvente at man 

lurer på om det er en spøk. Da gospelkoret og falsetten 

setter inn etter 2 minutter og 21 sekunder, er uansett 

spøken dratt for langt og det er fristende å skippe til 

neste låt. Heldigvis er den også platas høydepunkt. 

«New Beginning» fortjener sitt navn, og Texum 

klarer endelig å få sjangeren til å virke for seg. Låta 

er sparsommelig orkestrert og melodien står bedre til 

akkordprogresjonen enn på de andre låtene. Texum 

leker med tonearten og viser hvor effektfullt det kan 

være når én tone havner utenfor den opprinnelige 

skalaen. Slike detaljer kan gi en ny dimensjon til en 

låt og plate. 

Én brøytebil gjør ingen vinter, og én god låt ingen god 

countryplate. Texums Different Strokes for Different 

Folks begynner tilsynelatende midt i feil sang. 

at han er kvitt desse vanskane no, dette albumet er i 

alle høve eit drepande godt sovemiddel. 

Første gjennomspelinga er over før ein veit ordet av 

det, utan at nokon av songane eigentleg har festa seg 

til hovudet, bortsett frå andresporet «Australia», der 

ordet «conundrum» får deg til å spisse øyrene nokre 

gongar. Der dei to førre skivene til The Shins skrangla 

seg framover, er Wincing the Night Away tettare samanskrudd. 

Og det er her albumet misser slagkrafta. 

Men albumet har også kvalitetar. Minimalistiske 

«Australia» kan faktisk minne om The Margarets på 

sitt beste og mest livsglade, og det skal godt gjerast å 

ikkje lette på foten til den enkle, men effektive rytmen. 

Feelgood blir erstatta med feelbad når melankolien tek 

pLATE 

The Rooph - The Rats of the 

october philharmonics 

Dead Letter Records 

TEKST: MORTEN SKIPENES SMEDSRUD 

mortes@underdusken.no 

halvparten burde vært nok 

Årets foreløpig beste Oppdal-plate er levert av The 

Rooph. Eller er det Death Cab for Cutie som er blitt lei 

av New York og søkt tilflukt i Sør-Trøndelag? 

Referansene er klare på The Rats of the October Philharmonics. 

Likevel klarer The Rooph å gjøre sin egen 

greie i det fortetta lydlandskapet de deler med Death 

Cab for Cutie, Guided by Voices og Modest Mouse. Det 

er imponerende når man vet hvor mye god musikk som 

er blitt lagd i denne sjangeren de siste ti årene. 

Plata åpner oppskriftsmessig med en forvrengt indiegitar, 

mest sannsynlig indierockernes yndling, den 

eldgamle Fender Telecaster. Det forvrengte og tette 

lydbildet blir forsterket av bassistens ivrige fingre som 

ustanselig beveges langs de tjukke og lange basstrengene. 

Dette gjøres subtilt nok til at man merker den 

underliggende energien det skaper, og ikke bare lurer 

på hva i helvete bassisten holder på med. 

The Rooph er fornuftige. De vet de egentlig ikke 

har nok godlåter til å rettferdiggjøre en lp. Strategisk 

plasserer de derfor de svakeste komposisjonene 

til slutt på 10-sporeren. Etter fem-seks spor med det 

samme lydbildet er man egentlig ganske ferdig med 

The Rats of the October Philharmonics, uten at det betyr 

at det er en dårlig plate. Det å lage en bra fullengder 

som holder lytterens oppmerksomhet hele veien er en 

vanskelig oppgave, og større orkestre enn The Rooph 

har mislyktes med dette tidligere. 

Man kan jo spørre: Burde The Rooph gitt ut en ep i 

stedet for en lp? Svaret er nei. Kunstnerisk sett burde 

de det, men å utgi sin tredje ep uten å ha gitt ut et 

eneste skikkelig album ville vært en fallitterklæring 

og kommersielt selvmord fra oppdalingene. På dette 

tidspunktet måtte The Rooph gi ut et album for å redde 

karrieren. 

The Roophs debut som albumartister er god, men 

mest av alt nødvendig. Dessverre fører dette til at 

The Rats of the October Philharmonics er omtrent 

dobbelt så lang som den burde. 

z 

overhand med dei subtile penisreferansane i den fantastisk 

vakre «Phantom limb». The Shins er like seg sjølve i 

«Girl sailor», der dei leverer smilepop frå øvste hylle. 

Det hadde vore fint å kunne fjerne ei av låtane. Og 

då hadde «Sealegs» vore ein saga blott. Med falske 

trommer og vokal utan interesse kunne denne låta like 

godt vore henta frå b-sidene til Scissor Sisters. 

Alt i alt er denne plata så god som ein kunne vente, 

men ikkje fullt så god ein kunne håpe på. 

Indie har blitt mainstream, og Wincing the Night 

Away er definitivt indie. The Shins leverer eit tidvis 

keisamt album, men med tre-fire kanonlåtar som 

løftar standarden markant. 

Bok 

Bjarte Breiteig - Folk har begynt å 

banke på 

Ascehoug forlag 

TEKST: MARTE BORHAUG 


velkommen inn 

La meg reklamere litt for novellesamlinger. Romaner er 

håpløst for mange studenter. De er lange, og studenter 

har sjelden tid til å lese lange romaner annet enn til 

og fra skolen, på sengekanten eller på ferier. Og med 

den typen prioritering av skjønnlitterær lesing risikerer 

man rett og slett å glemme hva boka handler om fra 

gang til gang. Likevel er det viktig å lese annet enn 

formler og fagstoff, og å holde seg litt oppdatert på 

norsk litteratur. Og nettop da er det perfekt med novellesamlinger, 

og særlig Bjarte Breiteigs noveller. 

De er gjennomsnittlig 14,5 sider lange, og det tar 

rundt 15 minutter å lese en. Maks 20. De er derfor 

praktisk perfekte å lese på bussen til Dragvoll, mens 

du venter på at pizzaen skal stekes eller før du legger 

deg. 

De er også utrolig godt skrevet. Et enkelt og lite 

pompøst språk trekker deg raskt inn i handlingen, og 

i alle de syv novellene er spenningen og problematikken 

umiddelbart til stede. 

«Jeg ser ut som en pølse, sa hun. En middagspølse i 

så fall, sa han». Selv om Breiteig ikke finner opp kruttet 

møter vi i Folk har begynt å banke på en menneskelig 

virkelighet som både er fryktelig, forbudt og troverdig 

på samme tid. En mann som elsker sin kone liker å 

se henne lide. «Han satt overskrevs på henne, holdt 

armene hennes nede, og da han tilslutt hørte hvordan 

det sildret ut i sengetøyet bak ham, grep han henne 

om haken, tvang henne til å møte blikket hans, og 

han smilte da han så skammen hennes.» Et lik mistes 

i bakken, «Narve» sjekker opp småjenter, mens en 

annen møter en han mobbet som liten. 

Dette er en god novellesamling som er både enkel 

og kompleks. Å fordøye historiene er vanskeligere 

enn å lese dem, slik det ofte er med kvalitetslitteratur. 

Bjarteig utnytter antydningens kunst, og 

gjør det usagte langt viktigere enn det som står 

svart på hvitt.

Tirsdag 30. januar 

Konsert: Mandag slapp Marita Røstad 

sin Silent Sunday. Hun kommer til Blæst 

for å gi oss noen smakebiter klokka 2130. 

So Turn Me On Dead Man innleder Storås 

Utesteds nye konsept «Tirsdagskveld 

og ungdomstid» med en gratiskonsert 

klokka 2200. 

Onsdag 31. januar 

Konsert: Hver onsdag framover kommer 

Blæst med en ny gratiskonsert, først ute 

er Deadends klokka 2100. 

Scene: Improoperatørene holder årets 

første forestilling på Coffee Annan klokka 

1900. 

Film: To filmer av Werner Herzog vises på 

Rosendal kino i kveld. Først ute er Grizzly 

Man etterfulgt av Fitzcarraldo. 

Foredrag: «Hvor går Russland?» er 

tittelen på dagens Excenteraften. En energistormakt 

med store interne problemer, 

lær mer om verdens største land klokka 

1900 i Klubben på Samfundet. 

Torsdag 1. februar 

Konsert: Micael Weston King spiller på 

Credo klokka 2230 

Film: Cinemateket har sørget for at Peter 

Whiteheads Pop Films går på Prinsen kino 

i dag. Filmen er en samling promofilmer, 

intervjuer, liveopptak og dokumentarer 

med noen av 60-tallets mest framtredende 

grupper og soloartister. Blant 

disse er The Rolling Stones, Jimi Hendrix 

og Pink Floyd 

Fredag 2. februar 

Konsert: Trondheimsbandet The Rooph 

slapp The Rats of October Philharmonics 

29. januar og feirer i dag på Storås 

Utested. 

Øl: Samfundet arrangerer ølfestival med 

standupforestilling. Her blir det øl og 

latter for alle penga. 

Lørdag 3. februar 

Konsert: De to svenske bandene Leif 

Karate og Hägga inntar Klubben klokka 

2200, mens Danish Space Ferry tar av fra 

Knaus rundt midnatt. 

Samfundsmøte: «Hva er greia med World 

of Warcraft?» spør Storsalen. Møt opp 

og finn ut. 

Kulturkalenderen 

30. januar - 13 . februar 

Kultur? Kalender? Hva kan så dette være? 

THE PASSENGER: Jack Nicholson har mer enn frukt å by på i Michelangelo Antonionis storfilm 

som vises på Prinsen kino mandag 5. februar. (Foto: Floriano Steiner - Sony Pictures) 

Søndag 4. februar 

Nina og Stine er utestengte fra Cafè 3B og 

må ty til sin list. De kler seg ut som sjøkyr, 

og den dyreglade dørvakta lar seg straks 

lure. Vel inne sklir de to synkront fram og 

tilbake over dansegulvet. 

Konsert: Psychogramm des drummers xy 

stikker innom Ni Muser. Konsertserien 

med Joana Aderi har med seg den sveitsiske 

trommisen Samuel Rohrer til dagens 

konsert. 

Vernissage: Trøndelagsutstillingen 2007 

går av stabelen på Trøndelag senter for 

samtidskunst i dag. 

Film: Dansk-islandske Dark Horse flimrerover 

lerretet i Storsalen klokka 2000. 

Mandag 5. februar 

Film: Michelangelo Antonionis The 

Passenger (Yrke: reporter) går på Prinsen 

i dag klokka 1830. Antonioni har med seg 

Jack Nicholson i «en film som hele tiden 

er på leting etter andre historier enn den 

som faktisk fortelles». 

Foredrag: Hva er det egentlig som er så 

spesielt med floraen i Kapp-provinsen? Noe 

vi alle har lurt på. Få svaret av Svein Båtvik 

i Suhmhuset klokka 1900. 

Tirsdag 6. februar 

Konsert: Verdenkjente Anne-Sophie 

Mutter har med seg Trondheimsolistene 

og Vilde Frang Bjærke når hun fyller Olavshallen 

klokka 2000. 

Scene: Hundepatruljen skal slå i stykker 

myten om at impro er trivelig med batonger 

og slosshansker, på Cherrox klokka 2100. 

Teater: Studentersamfundets Interne 

Teater setter opp Bedrag av Harold Pinter. 

Premieren er på Knaus klokka 1900. 

Foredrag: Erlend Loe besøker Klubben i 

kveldens Bokstavelig talt klokka 1900. 

Onsdag 7. februar 

Konsert: Studenter fra Musikkonservatoriet 

holder Klassisk aften på Selskapssiden 

på Samfundet. Instrumentene stemmes 

klokka 2000. Klokka 2100 skal Supervixens 

Stina Moltu spille med Stian Westerhus på 

Brukbar, mens Blæst varmer opp til Bylarm 

med Prelarm klokka 1900. 

Torsdag 8. februar 

I dag starter Bylarm og hundre band inntar 

Østbyen. Se på bylarm.no for komplett 

program. Samtidig går også Tiktak-festivalen 

av stabelen på Brukbar, dette for å 

feire pøbbens tiårsjubileum. 

Bylarm: I kveld spiller Harrys Gym i Gratisbutikken 

klokka 2230 og Chris Lee entrer 

Dora U-01 klokka 2400. 

Konsert: Gatas Parlament og Hopalong 

Knut har forent krefter og dannet Samvirkelaget, 

de skal feire bryllupet med konsert 

på Storås Utested klokka 2400. 

Café Nordsør: Er det hold i regjeringas 

nye sør-politikk? Forandre verden over en 

kopp kaffe i Sangerhallen på Samfundet 

klokka 1900. 

Film: Biblioteket på Samfundet viser 

Mannen med filmkamera, en russisk 

eksperimentell dokumentar fra filmens 

barndom, klokka 2000. 

Fredag 9. februar 

Bylarm: I kveld spiller Stonefish Brigade 

klokka 1930 i gratisbutikken og Alexandria 

Quartet spiller klokka 2000 i Dora 

U-05 

Utstilling: Philipp Boettcher åpner Girls 

are just bodies på Galleri BLUNK, utstillingen 

holder åpent til søndag. 

Lørdag 10. februar 

Bylarm: I dag spiller Bellmans klokka 

2200 på Skræken. 

Konsert: Klokka 0030 inntar Stonefish 

Brigade scenen på Knaus, før Blind 

Stereo tar over en time senere. På Klubben 

starter Tuna Laguna kvelden klokka 0030, 

mens Øyvind Holms Deleted Waveform 

Gatherings inntar samme scene en time 

senere. I Storsalen spiller New Violaters 

klokka 0100, en time senere smyger The 

Cheaters seg opp på scenen og tar over 

showet. 

Film: Cinemateket har samarbeidet med 

Bylarm for å gi oss Peter Whiteheads Led 

Zeppelin: Live at the Royal Albert Hall 

klokka 1830 på Rosendal Kino. 

Samfundsmøte: «Krig i Guds navn » er 

tema for dagens møte. Hvor stor finger 

har egentlig denne Gud med i spillet når 

USA starter opp sitt enorme krigsmaskineri 

for å innta fiendtlige landområder? 

Møtet starter klokka 1900. 

Søndag 11. februar 

Spesielt: Denne dagen har kaksene 

bestemt skal være mors dag. Følg oppfordringen 

fra handelsnæringen og gi mor 

en klem. 

Film: Kinesiske Wong Kar Wai skal hylles 

av Samfundets filmklubb i kveld. Både In 

the Mood for Love og 2046 kommer til å 

projekteres over et svimeslått storsalspublikum 

fra klokka 2000. 

Tirsdag 13. februar 

Foredrag: Sweet dreams are made of this 

er tema for kveldens Excenteraften. Møt 

opp i Klubben klokka 1900 for å vite hva 

vår drømmer egentlig består av. 

57

Spitposten 

Nr.2, 2007 9 ¾.årgang 

spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott 

Spitposten registrerer... 

... at første vers: 

... at det snør det snør - klimakatastrofen trekker 

pusten 

... at leder av miljøstiftelsen Zero Einar Håndlykken 

jubler. 

... at der har han jammen funnet en drømmeformel 

... at klart man har mye tid til miljøvern når man 

slipper å bruke tid på jenter 

... at redaksjonen i spitposten skulle ønske den 

var så heldig 

... at det klør det klør; det raser en klamydiaepidemi, 

dusten 

... at Jan Erik Vold hadde så rett så rett: Dråpen 

henger der – (på p)ikke(n)! 

... at In the Midnight Hour vil likevel dét aldri 

hindre Spitposten i å ubeskyttet «reise busten» 

... at problemet i Spitposten er aldeles ikke klamydia, 

men langvarig mangel på «bust-reisning» 

... at (u)apropos (u)intelligent akademiahumor; 

nå er det på tide å refse Under Dusken 

... at det akk så impotente sludentlemmet nå har 

fullført den redaksjonelle overbikken 

... at andre vers skal forklare: 

... at det er jo åpenbart at blekka selv er den mest 

essensielle ingrediensen i latteryoga 

... at det eneste mer ekkelt avslørende måtte være 

ISFiT-keiser Svarva – ikledd toga 

... at Svarva fortsatt likevel er betydelig heitere 

enn en gjennomsnitts duskemann 

... at «buske-reisning» blir derfor trolig fokuset 

under det nye opptaket til Under Busken 

... at da ISFiT nylig arrangerte romersk gladiatorturnering 

for Samfundets gjenger hadde de også 

invitert Sokrates og Platon 

... at globaliseringen tydeligvis kan omrokkere 

inventaret i den historiebevissthetens «stoga» 

... at nødrim scnødrim, hva skal vi snakke om 

nå, da? 

... at kanskje vi bør nevne at diktekunst allikevel 

har gått av daton? 

... at kyss og klem, Steinar Lem – snøen den for, 

i år som i fjor 

.. at homsekoret Pirum ofrer helsen og røyker enda 

mer vannpipe i sin kamp for å komme i UD 

... at vår favorittmusiker mottok hederspris under 

årets spelemannutdeling 

... at det må sies å være en prestasjon å få både 

en gladkristen sjeggegutt og en prippen vestlandspike 

til å levva livet 

... at vi satser på at Åge ble belønnet med piker 

vin og sang på nachspielet 

... at den glade trønders suverene poledancerdatter 

i det minste har arvet sin fars entertainergener 

... at om hun ikke befinner seg på et nachspiel 

med piker vin og sang blir vi dypt sjokkerte 

... at UKE-Lise greide å sjarmere seg til et tosider 

smiske-intervju 

... at møkkaavisa Under Dusken endelig greide 

å få uttrykk for sitt hat mot alt som kan kalles 

kulturSP 

Medlemmene av den selvhøytidelige 

og kviseherjede studentblekka 

Under Dusken (UD) varsler nå 

at nok er nok. Det begynte med 

litt murring da Adressas blaserte 

mediemenn og -kvinner okkuperte 

deres faste vannhull 

Samfundet. Da det attpåtil ble 

klart at Adressas logo kommer til 

å trone på det runde husets tak – 

rett ovenfor UDs klamme lokaler 

– da rant begeret over. 

UD mobiliserer 

– Adressa har nå å passe seg. Vi 

vil ikke lenger forholde oss passivt 

til disse ydmykelsene lenger, sier 

nyutnevnte krigsredaktør i UD, 

Ulrik Hansen-Hansen. 

Hansen-Hansen varsler nå en 

I lett sjokoladedrikk fra 

TORO får du skummet melk, 

men også myse. Nam, nam, 

myse. 

Hevntokt mot Adressa 

Under Dusken kvesser knivene mot 

Heimdal-tanta. 

rekke mottiltak i kampen om trondheimsleserne. 

– Vi skal øke opplaget vårt med 70 000 

eksemplarer – opp til Adressa-mengde – 

samt komme ut daglig. Søndager inkludert. 

Hah! 

Ofrer sine milter 

Pengene ervervet UD etter at hele redaksjonen 

donerte miltene sine til rike 

miltbrann-fryktende amerikanere. Neste 

steg var en strategisk skjenking av både 

Trond Giske og Edina Ringdal forrige helg. 

Noe som for øvrig også krevde en betydelig 

finansiell investering. UD fikk da overdratt 

fengselstomten bak Samfundet. Ved 

å pante flaskene etter disse forhandlingen, 

fikk de også råd til å kjøpe opp Student- 

TV og Studentradion. Samlet skal alt dette 

resultere i innflyttingen i et flermedialt hus 

på fengselstomten. 

Men det stopper ikke der, forklarer 

Hansen-Hansen: 

Tak for tak 

– Som hevn for at Adressa kuppet 

Samfundet-taket, lurte vi vaktmesteren på 

adressabygget til å gi oss enerett til reklame 

på deres tak. Haha! Her skal vi fortøye en 

300 000 kubikkmeter stor heliumsballong i 

form av en pegasus, samt plassere en etterligning 

av en ti meter høy hesteruke rett 

over sjefsredaktørens kontor. 

Spitposten vil overhodet ikke følge saken 

videre.SP 

Spitpostens samleieevalueringsskjema 

I våre lokaler har det i lengre tid hersket tvil om hvordan man best kan beskrive sin egen prestasjon hva gjensidig sengehygge 

angår. Spitpostens redaksjon har konkludert med at dette må være en allmenn problemstilling og har valgt å ta 

temaet på alvor. Våre eksperter har derfor utviklet et multiple choice-spørreskjema som du kan gi din partner umiddelbart 

etter fullbyrdet samleie. Klipp ut langs de stiplede linjene og kopier opp så mange du tror du trenger. Lykke til! 

1: Hvordan vil du beskrive din partners kroppslige odør? 

(alt. Dyrehage - Rørlegger - Roll on - Armani) 

2: Hvordan vil du beskrive dine forventninger opp mot din 

partners faktiske prestasjon? 

(alt. Pinlig - Ikke helt patent - Bra - Verdensklasse) 

3: Hvordan vil du beskrive din partners teft for samarbeid? 

(alt. Egoistisk - Pedagogisk - Kommunistisk - Legendarisk) 

4: Hvordan vil du klassifisere din ridders/prinsesses oppfinnsomhet? 

(alt. Inn og ut - Fingernem - Gründeremne - Kama Sutra 2) 

5: De sier jo at lyden er halve opplevelsen...? Han/hun var.. 

(alt. Døvstum - IdolSandra - Talefør - Barry White) 

Ditt navn ... 

Ditt telefonnummer ... 

Tilleggsopplysninger til testresultatets mottaker: 

Ranger følgende stadier av akten på en 

skala fra en til seks, hvor seks er best: 

Pre-forspillet 

Forspill 

Penetrering 

«Spruten» 

Etterspillet 

Ps. Dersom du som mottar testresultatene ikke vet hvem det er du har hatt deg med, og poengsummen overstiger 20 

kan du sansynligvis ta kontakt med UnderDuskens redaksjon for videre oppfølging. 

Spitdvergen kommenterer 

(sånn som i Blabladet men uten poeng):

Hør etter nå! Ungdom av kongeriket Norge! 

For ja, nå tar jeg den strenge tonen. Fra 

og med nå får dere se til å øke den ukentlige 

tiden dere bruker på disse «studiene» 

deres. Samtidig skal dere vite at dere, som 

alle andre, også må jobbe ved siden av for 

å livnære dere. Det er ikke statskassa sin 

jobb å finansiere følinga deres. I alle fall 

ikke i sin helhet. Litt skal dere få, men det 

får være grenser. Kall meg gjerne ambivalent, 

men vit at en god Kaptein alltid har 

en fot i hver Båt. 

Ikke misforstå. Jeg ser verdien av at 

landet holder seg med studenter. Dere 

er dagens reservearbeidskraft. Selv om 

landets største parti lenge har prøvd å lure 

befolkningen til å tro at denne oppgaven 

ivaretas av innvandrere, er det altså ikke 

slik det er i praksis. Dette ansvaret må dere 

ta alvorlig. Dette er på mange måter som 

i trykkebransjen. Rundt om på landets 

trykkerier er det vanlig å ha såkalte reservemenn 

i arbeidsflokken. Disse ivaretar en 

viktig funksjon ved å være høyt kvalifiserte, 

og på kort varsel kunne steppe inn hvor 

som helst i produksjonen. Dette systemet 

fungerer utmerket 

Dersom premissene jeg har skissert 

ovenfor ikke passer dere, kan dere alltids 

la være å ta en akademisk utdannelse. 

Da jeg var ferdig med gymnaset meldte 

jeg meg opp til forberedende, samtidig 

som jeg jobbet ved et psykiatrisk sykehus. 

Tøff som jeg dengang var, og fremdeles 

er, regnet jeg med at det var en smal sak 

å lese mens jeg gikk nattevakter. Men den 

gang ei. Jeg strøk med glans. Kort sagt 

bør alle som er som meg velge en annen 

retning i livet. Det er en ærlig sak. En yrkesfaglig 

utdannelse innen trykking er mitt 

stalltips. 

Forøvrig jobber datteren min for tiden 

i en spesialforrvetning for sko. Det har jeg 

heller ingenting imot. 

– Vannpipe 

er jævla dyrt 

Pirum har vært blant de som har gått 

hardest ut mot Kunnskapsdepartementets 

motvilje mot å øke studiestøtten. 

– Vi trenger pengene. For å være sosialt 

akseptert i Pirum må man røyke vannpipe, 

sier en av korets mest hardbarkede 

trøndere. 

Tobakkskostnadene sprenger nå 

Pirum-budsjettet, som i lang tid har vært 

hardt presset av et øl-konsum av en annen 

verden. Væpnet revolusjon er nå ventet 

av sølvstrupene.SP 

Legally Blonde x 2 

Kultur-Trond droppet fiffen og prisutdeling i hovedstaden til fordel for fiffen 

og prisutdeling i Trondheim. Det var «fiffen» på Samfundet glade for. 

To fjonge piker tropper opp på Spitpostens 

slitne lokaler. I hver sin armkrok. 

Vi er i helgemodus og har fri – tror vi. 

Men nei, de to armene som pikene henger i 

tilhører selveste Kulturministeren, og de to 

blondinene, som de jo er, vil gjerne bestille 

et Six pack-intervju. Som om det går an å 

bestille det, tenker vi. 

De to er imidlertid ikke tankelesere – 

men de to framtredende maktmennesker 

i Studentersamfundet i Trondhjem. Nå 

vil de bruke oss, for å få et påskudd til å 

drikke med statsråden. Vi aner uro, men 

sier likevel ja. Tvilende. Kanskje har statsråden 

noe interessant å si. 

– Hey, sier Giske, med dårlig skjult 

misunnelse. 

Han har nettopp fått en øl, og sitter tett 

omkranset med de to pikene på hver sin 

side. Nå har han fått øye på siste utgave av 

den eminente Spitposten. Øynene faller på 

kollega Djupedal. 

– En slik spalte hadde dere aldri da jeg 

var utdanningsminister, klager han. 

Eskortepike til høyre nikker trøstende 

mot ministeren. 

– Det skulle de hatt, du er en klok mann, 

sier hun medfølende. 

Smiger er den beste veien til makt, sies 

det. 

Den andre selvoppnevnte eskortepiken 

kommer litt i bakgrunnen. Nå vil hun fram. 

Trolig ikke for makt, hun sitter til vanlig 

helt øverst. 

– Trond, han er nesten som en storebror 

for meg, sier hun, og ser oss dypt og 

intenst inn i øynene. 

Så fniser hun. Det gjør hun gjerne. Den 

andre piken gapskratter. De trives godt, de 

to. Statsråden ser litt mer tilbakeholden ut. 

Han nipper litt til pilsen, den smaker visst 

ikke helt i kveld. 

Med ett slår det oss, kanskje er det kvinnene 

som trekker ned kvelden. Kvinner er 

jo, som kjent, ikke like morsomme som 

menn. Hva synes Kulturministeren? 

– Det forventes mer av kvinner enn av 

menn, her er det dessverre ingen likestilling. 

Menn slipper billigere unna. Men 

det finnes morsomme kvinner i Norge. På 

toppen troner Pernille Sørensen, konstaterer 

han. 

– Hva med Valla? Er hun ei morsom 

dame? 

– Gerd-Liv er bra. Men på samme måte 

som at kvinnelige komikere må yte litt 

ekstra, blir også kvinner i lederstillinger 

vurdert annerledes. Spesielt de med en 

tøff lederstil. 

De to kvinnelige lederne har vært stille 

mistenkelig lenge. Ikke engang et fnis. 

Men nå trør de til. De vil gjerne være tøffe 

ledere, de også, og lirer av seg noen snøvlete 

fraser – med vekslende hell. Men så ler 

de heldigvis rått, og alle andre kan le rått 

de også. Av, ikke med. 

I motsetning til ministeren, som helst 

nipper til hvitvin der han sitter i sitt høykulturelle 

sete, har de to toppene av Samfundet 

allerede fuktet ganen med opptil flere liter 

brun, skummende væske. 

Det beste er nok å konsentrere praten 

rundt statsråden. 

– Hva synes du om Kvalitetsreformen? 

- Kvalitetsreformen – veldig bra. Da jeg 

var student tok jeg studielånet og stakk til 

Paris .Det var et fint opphold, men det blir 

dårlig studiekvalitet hvis dagens studenter 

Six-pack praten 

følger samme oppskrift. 

Eskortepiken til venstre smiler fårete 

mens hun kaster et langt, ufokusert blikk 

i retning kulturministeren. Kanskje tenker 

hun på Paris? 

Praten går litt trått. Politikeren vil 

overhode ikke røpe noen skitne historier, 

verken fra sommerleirene på Utøya eller 

Arbeiderpartiets Landsstyremøter. Eskortepike 

til høyre bestemmer seg for å live 

opp samtalen. 

– Jeg har sett en norsk politiker naken, 

skyter hun inn. 

I forsøk på å legge an på ministeren? 

Meget mulig, men forsøket slår feil. 

Nakenhet er ikke noe for ham. 

– Stripping er ikke kultur, advarer 

han. 

Litt streng der, men han mykner det 

opp igjen med det samme, i frykt for å støte 

noen fra seg. 

– Det finnes lite groupies i politikken, 

forklarer han, og ser takknemlig på de to 

ved sin side. 

De to blonde smiler igjen, og kaster 

lange blikk mot kulturministeren. De er 

tilbake i varmen. 

Trond er stressa. Han har så vidt drukket 

opp sin øl. Nå lengter han til hvitvinen som 

venter på VIP-nachspiel. 

– Jeg har alle tingene mine backstage. 

De kan jeg ikke miste, hinter han. 

Fiffen er fin i Trondheim. Og eskortepiker 

viker aldri fra sitt oppdrag. 

– Trond, Trond, det går bra. Vi skal 

følge deg opp, vi. 

Av: Spitpostens korrupte alibi og 

Treige Tor. Foto: WebCam

Returadresse 

Under Dusken 

Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

ØYEBLIKK 

I denne spalten presenterer vi annenhver uke et utvalgt kunstverk av en trondheimsstudent. 

Remake of Helena: Installasjon av Ida Hansson, Kunstakademiet i Trondheim 

BAKTANKER 

Smil da, mann! 

Hei du din bussjåfør! Kan ikke du smile litt? Du er jo et 

kvarter for seint ute, og den forrige bussen kom jo aldri! Ja, 

jeg skjønner godt at det er glatt og at det er vanskelig å kjøre. 

Men kan du ikke i det miste lee litt på leppene bak barten? 

Og når vi stopper på en bussholdeplass og ikke kjører videre, 

kan du ikke fortelle meg hva som skjer? Selv ikke etter at en 

ung kvinne går fram til deg og spør «Hva skjer?» har du lyst 

til å fortelle de tredve andre i bussen hvorfor vi ikke kjører 

videre. 

Man blir jo litt lei av å sitte i en buss som ikke kjører, og 

flere og flere tropper opp sammen med den unge kvinnen. 

Men du bare sitter der og knuger på hemmeligheten for oss 

som ikke tør å spørre. 

En tekst påklistra vinduet i bussen forteller oss at vi kan 

ta kontakt med sjåføren ved spørsmål om bussruter og reisegaranti. 

Vi lurer egentlig litt på det med reisegaranti, så vi 

tar mot til oss og spør. Kanskje håpte vi på for mye da vi 

trodde du skulle forklare oss reisegarantien. Du slår indignert 

ut med armene og forklarer høylytt. «Det er da ikke min 

feil at vi står her!» 

Dørene åpner seg. Vi ser vantro på hverandre når bussjåføren 

sakte flytter mikrofonen mot barten. Har han faktisk 

tenkt å meddele oss passasjerer om stoda? Joda. Gjennom 

den uinspirerte trøndermumlinga får vi såvidt med oss at det 

står en buss i veien litt lenger framme, og at bussen ikke 

kommer forbi. 

Flere spør om reisegaranti. Har vi ikke krav på drosje? Tydeligvis 

ikke. Du peker på rutebussen litt lenger framme. «Det 

er da ikke Team Trafikk sin feil at vi står her!» roper du og 

skremmer bort kundene dine. Vi tør ikke å påpeke at den andre 

bussen er fra busselskapet du nettopp nevnte. 

Vi blir kommandert ut av bussen. Noen holdeplasser lengre 

framme skal vi vente, så ordner det seg nok. Hvorfor er du 

så hissig, bussjåfør? Kan du ikke fortelle hva som skjer når vi 

bare står stille? Kan du ikke i det miste smile litt? 

Vi rekker å ergre oss ganske mye i den halvtimen det tar før 

neste buss kommer. Heldigvis var kollegaen din mye 

hyggeligere. 

Tutta B. 

Adresse: 

Elgsetergt. 1 

7030 Trondheim 

Tlf: 73 53 18 13 

Fax: 73 89 96 71 

E-post: ud@underdusken.no 

Annonse: annonse@underdusken.no 

Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet

kULTUR - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?