28 rePOrtasJe [Svevende fare] TEKST: Sigurd kvammen og jonaS paulSen FOTO: magnuS b. willumSen Støvete studentby Vi trenger ti tusen liter ren luft om dagen. Derfor ber forskerne studentene om å holde seg unna Elgesetergate. FORURENSET: Trondheim kommune forsøker å redusere utslippene av svevestøv i byen, men blir kritisert for å overse de farligste partiklene.
Det begynner å bli mørkt. Det er rushtid. Studenter tråkker i kø langs brune brøytekanter før de låser seg inn i sine sentrumsnære hybler og leiligheter. De passeres av biler og rutebusser som ruller tett i tett på vei ut fra byen. – under anfallene er det som å puste gjennom et sugerør, sukker janne kulbrandstad. Hun har søkt ly fra gatetrafikken med en tekopp inne på Samfundet. 26-åringen forteller hvordan det oppleves å ha astma. – råkulda er verst. ved snø eller regn holdes støvet nede på veien. med bare veier og minusgrader så virvles det opp. da er det ubehagelig å stå og vente på bussen i elgesetergate. i dag ligger snøen rimelig pent i veibanen. januar viser seg fra sin hensynsfulle side. – mange har mye verre plager enn meg. noen må unngå å gå ut i det hele tatt i kaldt vær, forteller kulbrandstad. verst I eurOPa. Lenger oppe i gata, på parkeringsplassen ved Bunnpris, står noe som likner en transformatorkiosk med antenner og sensorer stikkende opp fra taket. Det er målestasjonen som overvåker luftkvaliteten ved E6 inn til byen. Boksen måler kontinuerlig mengden av svevestøv i området, og sender resultatene til kommunen og veivesenet. På enkelte dager har målingene vært blant de høyeste i Europa. måleren voktes av doktorgradsstudent brynhild Snilsberg ved institutt for geologi og bergteknikk ved nTnu. Hun jobber i Statens vegvesen og forsker på svevestøv. – elgesetergate er desidert den verste her i byen. men svevestøvet sprer seg også til nærliggende områder. Å gå i denne gata er ikke det sunneste du gjør. Snilsberg rister på hodet og peker på de store lastebilene som dundrer forbi. det er Trondheim kommune som har ansvar for lufta i byen. men det er Statens vegvesen som eier veiene hvor problemet er størst: e6 sør for byen, innherredsveien og de mest trafikkerte gatene i midtbyen. – når en puster inn svevestøvet kan det gi betennelse i luftveissystemet avhengig av hvordan det brytes ned, forklarer Snilsberg. i Trondheim har målingene vært for høye flere år på rad. når målestasjonene rapporterer om overskridelser, må veivesenet rykke ut og sette i gang støvdempende tiltak som salting, vasking av veien og rensing av hjul på transportkjøretøy. – Hvorfor er problemet så stort i Trondheim? – Fordi e6 fører tungtransporten rett gjennom sentrum. de store kjøretøyene sliter mest på veidekket, og frakter med seg mye støv i de store hjulene. dessuten sørger bussoppstillingsplassen på Sorgenfri for at bussene tar turen gjennom elgsetergata både til og fra jobb. PIggeNe ute. Trondheim kommune og Statens vegvesen har samarbeidet om å lage en tiltaksplan. Den skal forbedre luftkvaliteten i Trondheim, og ble vedtatt i bystyret i mai 2006. – piggdekkene er hovedsynderen. dette fordi veislitasjen blir større og mer støv virvles opp. i dag kjører over 60 prosent uten pigger i Trondheim, og den opprinnelige målsettingen er på vei til å bli realisert, sier Snilsberg. i tiltaksplanen tar man sikte på å redusere piggdekkbruken i Trondheim. målet er 80 prosent piggfritt. da fjernes gebyret. det som ikke fjernes derimot, er de minste partiklene av støvet. de siste årene har søkelyset vært rettet mot det som kalles ultrafine partikler. nå snakker vi nanometerskala. en milliarddels meter. – det er blitt mer og mer fokus på ultrafint svevestøv. det går lenger ned i luftveissystemet, og kan derfor gjøre mer skade, påpeker doktorgradsstudenten. LIke farLIg INNeNDørs. En av få i Norge som jobber direkte med ultrafine partikler er førsteamanuensis Rikke B. Jørgensen. Hun arbeider ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i faggruppen for helse, miljø og sikkerhet. Sammen med flere mastergradsstudenter har hun foretatt målinger av disse partiklene inne i en leilighet i Elgesetergate. vi treffer henne utenfor. Trafikken suser forbi. det er kaldt og svevestøvet gjør seg synlig i de skitne veikantene. jørgensen snur seg og peker opp mot leiligheten: – vi fant ut at konsentrasjonen av ultrafine partikler også var veldig høy innendørs. mengden partikler varierte i takt med trafikken utenfor. det skal mye fantasi til for å si at dette ikke kommer fra bilene. i praksis vil det si at man i de verste områdene er ekspo- [Svevende fare] ! svevestøv rePOrtasJe VERSTING: brynhild Snilsberg måler mengden svevestøv i elgesetergate. enkelte dager har resultatene fra denne målestasjonen vært blant de høyeste i europa. nert for svevestøv både ute og innendørs. – all forskning viser at de minste partiklene er de farligste. det er derfor vi er spesielt interessert i disse, legger hun til. Svevestøv er en alvorlig, men geografisk begrenset forurensning som bare finnes i de mest trafikkerte områdene. uheldigvis troner de samme områdene høyt på > Svevestøv er usynlige, luftbårne partikler med diameter under ti mikrometer som kan komme ned i luftveiene. partiklene er ofte mineralholdige og kalles pm10 på fagspråket. i tillegg finnes såkalte ultrafine partikler som er mindre enn hundre nanometer. disse partiklene kommer fra dieselmotorer og vedfyring. Trondheim kommunes viktigste virkemiddel for å redusere svevestøvet, har vært å innføre piggdekkavgift. disse pengene blir brukt til å øke vintervedlikeholdet på veiene. Trondheim kommune er pålagt via Forurensningsloven å måle konsentrasjonen av pm10 på utsatte områder i byen. grenseverdien for tillatt konsentrasjon av svevestøv er 50 mikrogram per kubikkmeter luft. denne grensen må ikke overskrides mer enn 35 dager i året. i 2010 innskjerpes regelen til 25 dager. maksimumverdien har blitt overskredet hvert år siden 1999. når det gjelder pm10 har Trondheim kommune flere ganger hatt de høyeste målingene i europa. i 2006 hadde elgesetergate 67 dager med ulovlig høye målinger. det var det høyeste siden 1994. eksponering for svevestøv kan forårsake astma, allergi, hjerteinfarkt og irritasjon av luftveissystemet. Kilde: www.luftkvalitet.info 29