kULTUR - Under Dusken

Klokka er åtte. Idet jeg åpner ytterdøra hugger frosten
seg fast i kinnene. Jeg glemmer alle gode grunner til
å ta skrittet over dørterskelen. Minusgrader. Mandag
morgen. Det er ingenting å le av.
marINeN. Etter at kulda har lagt seg, faller snøen
også. Først svalende; et lett slør av hvitt gull. Deretter
drivende; som tjukke filler i fritt fall fra en glimtvis
lysende himmel. Vinteren har omsider kommet. Yogaarrangørene
er fornøyde.
– Bedre nå enn forrige gang, ler de, nærmest oppvarmende,
likevel spontant.
Det er artigere at snøen laver enn at regnet bøtter ned,
slik det gjorde sist.
I LatterYOga er latteren alt annet enn spontan. Til å
begynne med, i alle fall. Og det med gode grunner:
– Framprovosert latter er gøyalt. Og så er det sunt. En
ordentlig gapskratt sørger for at vi nesten tømmer lungene,
samtidig som mer oksygen tas opp i blodet, informerer Trude
Storrø ivrig og detaljert.
Hun er en av de fem sosionomstudentene som har latter
på Marinen som praksisplass.
– Vi kvitter oss med gammel, skitten luft, fortsetter hun.
Jeg kjenner en tilfredsstillelse over å ha ikledd meg
dunjakke. Klokka er snart slagen, men aktivitetene lar vente
på seg. Det er viktig at alle interesserte har ankommet åstedet
før det settes igang. Tærne fryser nedi ullsokkene.
sÅ stÅr vI Der med hendene i været.
– Legg dem på toppen av hodet – sånn som det her.
Vi skal bruke latteren til å bøye oss ned, med rake bein,
samtidig som vi slår oss litt på leggene. Husk å puste inn
den friske vinterlufta.
Jeg puster. Først et realt innpust, så rolig ut. Er det ikke
slik det skal foregå i yoga? Den kjølige lufta siger ned og
legger seg i brystet, som et kaldt gufs. Var det dette som
skulle være rensende? Jeg ser meg rundt, der jeg står i
omvendt V og fyller hodet med tyngde. De fleste har kommet
seg ned i samme posisjon.
– Haaa, haaaa, ha. He, he, ho. Hoooo.
– Opp igjen. Og så ned igjen.
Armene slår ut i en menneskelig vifte. Overkroppen med
hodet på toppen følger med. De andre fortsetter å slå seg
selv på leggene med knyttede never. Løst, riktignok. Og de
fortsetter å gape; å presse ut lydene jeg merker jeg selv
har problemer med å få fram. Hvordan kan framprovokasjon
falle så «naturlig»? Selvhøytideligheten har tatt meg.
Det finnes flere terskler, og her har jeg funnet en. Den lar
seg ikke krysse.
– Slipp hemningene løs. Her er vi alle glade i hverandre,
framskynder instruktør og student Anne Kvithyll.
I det minste er vi glade i oss selv: «Jeg elsker meg.
Elsker du deg?», spør de hvite t-skjortene arrangørene har
på seg for anledningen. Gjør jeg det? Gjør alle det? Noen
ser, om ikke like mye som meg, også hemningsfulle ut
der de står, uten å være overbevist om at sidemannen er
tilstrekkelig glad i dem til ikke å le – av dem. Å le med er
strengt talt målet.
– Det er på tide å slippe løs litt galskap.
Kvithyll krummer ryggen og gestikulerer med fingrene.
Gapskratten går over i en ny fase.
– Owæææh, wåååååh.
Jeg forsøker meg – rådvilt.
maDaN katarIa het mannen som startet fenomenet latteryoga
for første gang. Året var 1995, og han var indisk
doktor. Hva oppstart av latteryoga i trønderhovedstaden
angår, er en litt annen historie.
At kombinasjonen pusteøvelser og latter er en god
medisin, var noe sosionomene Lena Setsaas og Siri Pettersen
også forsto da de utdannet seg som instruktører i latteryoga.
Deres anvendelse retter seg imidlertid ikke spesielt
mot pasienter.
– Alle kan ha stor nytte av latteryoga. I vårt prosjekt
«LivsLØFT» handler det om å være seg selv fullt, helt og
hemningsløst. Vi er alle unike, med vidunderlige latterer
og uttrykk, mener Setsaas.
For halvannet år siden tok de to grunnleggerne med seg
«LivsLØFT» fra Lillehammer til Trondheim. Her har de satt
det ut i leende live.
tOLv kvINNeLIge HODer legges bakover; med nakken
krøket og nesen i været. Tolv tunger stikkes ut og opp.
Tolv frosne tunger på en snor. Hvor blir det av tungen
min? En forfrosset istapp på vift. Det iser i tennene, i
gapet, som for øyeblikket har satt skratten til side.
– Kjenn den friske vinterluften.
Jeg kjenner den.
– Er det ikke friskt og godt?
Hvor lenge må vi holde ut?
– Slipp løs og rist litt.
Der, ja. Tilbake i munnen. Det kribler, og stikker. Jeg
kjenner den tine.
– Jeg får en sånn fornyet energi, sprudler tungen til
høyre.
Den tilhører Helga Hegseth. Hun har for lengst passert
studentrevy. Men mange år på baken stopper henne ikke i
å ta en økt med latteryoga.
– Titt og ofte reiser jeg innover fra Sælbu, forteller
hun henrykt.
Den lattermilde stemningen har satt sitt preg på
henne.
etter Å Ha fYLt OmgIveLseNe med framprovosering
og elskov har øyeblikket kommet.
– Vi skal sette heksa fri, poengterer Anne Kvithyll.
– Opp gjennom historien har mange kvinner blitt anklaget
for å være besatt av skumle ånder. De ble bannlyst for å
bedrive hekserier. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at
vi ikke lenger besitter den slags. Derfor er det nå på tide å
få utløp for dem. Så ta realt i nå. Prøv og vær så heksete,
så knirkete og hylende som du får deg selv til å bli.
Jeg er omgitt av vetter, tusser og troll. Armene i været
med det rette håndleddsbrekket. Det er på tide å sette
inn støtet.
Gradvis løfter jeg meg over terskelen. Selvhøytideligheten
letter så vidt. Nok en gang ser jeg rundt på mine medaktører.
Jeg skimter et par gode eksemplar av Madam Mim.
Det blir umulig å ikke le – helt på ordentlig.UD
!
[Latteryoga]
rePOrtasJe
FROSNE TUNGER: Hodet legges bakover og tunga stikkes ut.
RUTINERT: Selv ikke den tjukkeste snøføyk stopper Helga
Hegseth fra å ta turen til Marinen.
8 gODe gruNNer tIL Å Le
latter virker smertestillende.
latter virker hemningsbrytende.
lungekapasiteten din blir bedre.
latter er god trening.
velværet ditt øker.
det bedrer immunforsvaret.
Fellesskapsfølelsen med andre styrkes.
latter motiverer til et gladere og friere liv.
Kilde: LivsLØFT
39