kULTUR - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

2 MENINGER Meninger Arkitektstudentene Trine Kval Leren og Mette Svensen retter i Under Dusken nr. 15/2006 krass kritikk mot byplanleggingen i Trondheim. De hevder at markedskreftene i altfor sterk grad preger byutviklingen, og at det skapes nye klasseskiller. Solsiden på Nedre Elvehavn trekkes frem som et typisk eksempel: «Den homogene og kommersielle profilen som eksisterer her fremmer en skjult ekskluderingspolitikk, som går på bekostning av byens demokrati. Det er én type mennesker som går her, og det er konsumentene. Det er de som drikker dyr kaffe og spiser varme pastaretter til lunsj. Dermed blir dette en offentlighet som slettes ikke er for alle.» På spørsmål om det ikke også skal være plass til varmlunsj og cappuccino svarer de at det er en klar tendens til at Solsidens kafékultur er representativ for situasjonen også andre steder i byen (Bakklandet, Nordre, Ilsvika?). Det rettes samtidig kritikk mot utforming og plassering av utearealene på Nedre Elvehavn, som de mener har for nær tilknytning til bolig- og forretningsområdene, slik at de oppleves som private selv om de er offentlige. Responsen fra kommunen er overraskende negativ. «Hva vil studentene med sine utspill» spør kommunaldirektør Håkon Grimstad, og fortsetter: «Jeg savner konstruktive løsningsforslag fra Svensen og Lerens side.» Grimstad sier videre at mangfoldet slett ikke er blitt mindre i Trondheim, snarere tvert imot: «Solsiden bidrar i stor grad til å gjøre Trondheims byliv mer variert og differensiert.» Kommunaldirektøren er uenig i at byutvikingen er udemokratisk: «Det er bygningsrådet og bystyret som tar beslutningene.» Grimstad innrømmer at det er problematisk at offentlige rom privatiseres, men høye tomtepriser gjør at kommunen ikke har mulighet for å gjennomføre det de gjerne hadde ønsket: «Ja, det er uheldig, men det er en situasjon som det er vanskelig å gjøre noe med. Når deler av områder er privateid, kan vi ikke gjøre store inngrep i områder rundt eiendommen som innebærer at grunneier rammes av disse uten at det for eksempel kompenseres økonomisk.» Boligbygging i bysentrene har vært en ønsket politikk for å gi mer liv og aktivitet til byen, samtidig som at det gir mindre bilkjøring inn og ut av sentrum og sparer areal utenfor bykjernen. Men SIVERT FRØSETH ROSSING Kronikk og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: meninger@underdusken.no Gode planer = god byplanlegging Planlegging: For å gjennomføre viktige plangrep trengs politisk mot og økonomiske ressursjer, mener forfatteren. (Foto: Marte Lohne). BYUTVIKLING Gunnar Øvrelid Djup, byplanlegger og tidligere student ved ntH/ntnU Frist: torsdag 8. februar i altfor stor grad har dette skjedd etter initiativ fra private eierinteresser, og Nedre Elvehavn er ikke noe unntak. Stadig flere byplanleggere mener at bolig- og forretningsbyggingen i byene våre nå har nådd en smertegrense, og at den relative andelen til andre formål (parker/kontor/offentlige bygg m.m.) må økes for å gjenopprette den gode balansen. Dette går ikke av seg selv, men krever økt overordnet planinnsats. Og det er ingen tvil om at det kreves politisk mot og økonomiske ressurser for å få gjennomført viktige plangrep i byen, særlig når planene omfatter privat grunn. Og selv om det ganske riktig som Grimstad påpeker, er bygningsrådet og bystyret som er beslutningsmyndighet i plansaker, handler de ikke uten råd fra sin fagadministrasjon, øverst representert ved kommunaldirektør for byutvikling.
NETTDEBATT It's learning For meg er dette helt uforståelig. NTNU står for Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet. Likevel bruker vi en tredjepartsløsning for å organisere alle fagsidene (noen faglærere tar (heldigvis) ansvar selv). Jeg regner med at dette koster flere millioner i året. hvorfor lager ikke NTNU dette systemet? Det er et spesielt element med it's learning som jeg mener er helt håpløst. Det er umulig å se informasjon for fag man ikke er meldt opp i. Da jeg henvendte meg til orakel for å høre hvorfor dette var slik sa de at «Det er på grunn av adgangsbegrensningen». Dette gjør at dersom jeg ønsker å finne informasjon om fag jeg kanskje skal ta så må jeg: 1) Registrere faget på studweb 2) Vente på at faget skal registreres i it's learning (1- 2 dager) 3) Sjekke ut om faget er noe jeg ønsker å ta, for å så evt melde meg av og så starte prosedyren på nytt. I bunn og grunn synes jeg hele web-satsingen til ntnu er bak mål. student hos MIT bruker de studentenes egen kompetanse i stor grad til å bygge og drifte IT-systemene sine. hos NTNU har vi noen av landets beste utdanninger i data- og webrelaterte fag, så hvorfor kan de ikke bare bruke de engasjerte studentene som finnes for å bygge og drifte et internt IT-system? Da får man tre fluer i en smekk: Systemet er langt billigere, det engasjerer studentene og øker deres kompetanse, og IT-systemet blir skreddersydd for NTNU-studenters ønsker og visjoner. aj Jeg blir stadig vekk overrasket over dette systemet, som kvalitetsmessig kunne blitt laget av et par tenåringer på en uke eller to (og det er muligens en fornærmelse mot tenåringene). • Filer og lenker krever et ekstra klikk fordi de har en egen side for å "presentere seg selv" som lenker • Det er umulig å bokmerke sider, slik at man kan komme direkte tilbake en annen gang. • Om man surfer i flere tab-er samtidig så "husker" systemet hvor du er og de ulike tab-ene får sammenblandet innhold. Dvs. man kan ikke surfe på ulike fag/kataloger i utstrakt grad. • Får varsling ved hver minste lille endring, ofte er ikke endringene en gang synlige. • Back-knappen i nettleseren funker ikke (alltid). nicomen (Innleggene er forkortet) Diskuter saken på www.underdusken.no SMS-TJENESTE Mener du noe om studenthverdagen? Send inn en sms, og bli hørt av 30 000 studenter. Skriv og send til 2002. Tjenesten koster kroner 1,- • Tror dere seriøst at nye datan til NTNU har regnekapasitet med lineært akselererende hastighet..? Skjærpings nå! • hvorfor er ikke kulturkalenderen bakerst i dusken lenger?Er det lissom ikke vikti nok lenger? Nå ble jeg skikkelig skuffa. Snurt kultursnobb Tja, kanskje det. Men er det verkeleg meininga at studentar som brukar fem år på å ta ein mastergrad skal bruke eit heilt semester på såkalte ikkjetekniske emne som Ex. phil., Teknologiledelse og perspektivemne 2? I tillegg har vi EiT, som i mange tilfelle er ikkjeteknisk. Kathrine Skretting, dekan på HF-fakultetet påpeikar at det er eit godt teikn at sivilingeniørstudentar tek språkfag. Dette kunne ha vore eit godt teikn, men har ho tenkt over kva som er motivasjonen for at studentane vel språkfaga? Mange av studentane som tek tysk eller fransk har gjerne vore gjennom same pensumet, og gjerne meir, på vidaregåande. Språkkursa er ikkje vidaregå- NETTSIDER elise Jahnsen ntnU-student Å lage nye nettsider skulle vise seg å vere mykje vanskelegare enn Under Dusken hadde trudd. Det kostar å fikse fasaden. Og er du litt usikker på korleis du vil framstå, og må prøve og feile litt, kan det faktisk koste veldig mykje arbeidstid. Det har Under Dusken fått erfare. Dusken veit at fyrsteinntrykket si kraft ikkje skal undervurderast. Nettsidene er ein viktig del av fasaden, som skal imponere internasjonalt, og vere freistande lokkemat for unge menneske som vil noko her i verda. Få vil vere usamde i at Noregs fremste studentavis burde ha klart å få til betre nettsider enn dei har no. ande, men dei gjev i mange tilfelle løn for å lære seg noko som ein allereie kan. Er dette fornuftig produksjon av studiepoeng? Det er ei kjennsgjerning mellom oss studentar at når det gjeld perspektivemne, så vel dei aller fleste minste motstands veg. Kurs med fleirvalseksamen og minimal førebuing, samt språkfag der ein allereie kan pensum er då gode val. Grunnen til dette er rett og slett at ein på denne måten vil få betre tid til å studere dei faga som krev meir innsats. Organiseringa av språkfaga kan også kritiserast. Når det gjeld Tysk I var det uvisse om eksamensdato og tvetydig studiehandbok. Ved at sensor på munnleg eksamen i tillegg sit med lister som koplar namn og studentnummer, tyder dette på at nokon ikkje har gjort jobben sin. Sidan studentane ved kursstart også hadde oppgjeve tidlegare språkfag og karakterar kan ein lure på korleis dette vart nytta i karak- Ei oppfrisking kunne ha gjort seg. Under Dusken vil vere gode og populære, og dei har trua. Dei skal bli dei beste nettsidene i Norden. Dei skal bli store og flotte. Men er det nok med tru og vilje? Er visjonar og sjølvtillit det einaste som trengst? For det tek tid. Dusken sine nye nettsider har vore rett rundt hjørnet sidan 2005. Det er grenser for kor lenge ein kan vere rett rundt eit hjørne, og rope at ein kjem snart. I alle fall når ein ikkje er i stand til å fortelje kva ein held på med der bak. Dataavdelinga sa at dei hadde ein testversjon av sidene, men var ikkje veldig interesserte i å vise dei fram til offentlegheita. Det innrømmast frå avdelinga at dette kanskje tok litt tid, og at fire utsetjingar ikkje er så heldig. Det innrøm- MENINGER Perspektivemne gjev gode sivilingeniørar? PERSPEKTIVEMNE nils Ånund smeland studieprogramstillitsvald Bygg- og miljøteknikk tersetjing. Nå er likevel ikkje språkfaga dei mest unyttige, og det finst heiderlege unnatak der studentar faktisk tek språk for å lære noko. Lista over perspektivemne inneheld fleire fag som ein vanskeleg kan sjå nytta av, til dømes Japansk kultur og Medisin for ikke-medisinere. Gjer slike fag at ein vert betre sivilingeniørar? Vi skal sjølvsagt ha respekt for andre fagmiljø, men når det gjeld vårt eige studie vil vi gjerne ha fokus på det mest viktige ved endt utdanning og det som var grunnen til at vi starta på ei sivilingeniørutdanning; dei tekniske og relevante emna. «Innblikk i andre vitskaplege tradisjonar», «setje sitt eige fagstudie i ein større samanheng», «auke forståinga for eige og andre fag sin eigenart» og «grunnlag for seinare tverrfagleg samarbeid og kreativ kommunikasjon» vert lært kanskje vel så godt utanfor skulebenken! Mange sider, men ingen på nett mast tekniske problem, og at det ikkje er så lett å bli ny. I alle fall ikkje når ein ikkje heilt veit korleis ein vil sjå ut. Ein går ikkje og fiksar på utsjånaden i blinde. Skal ein bytte ut imaget, så må ein vite kva ein ser etter. Om ein berre set i gang på måfå, kan det gå riktig ille. Og det kan bli veldig langtekkelig. I tillegg er det ikkje lett å finne ut korleis ein skal framstå, når ein ikkje veit kven ein er. Det veit alle som har opplevd identitetskrise. Under Dusken synest det med identitet er litt utfordrande. Det kan sjå ut som at det vert så viktig å bli sett, at ein gløymer korleis ein ser ut. Det vert så viktig å vere noko stort, at ein gløymer kven ein er. Modifisert sitat fra Under Dusken nr. 1, vol. 93 2007 2
Page 1 and 2: STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 200
Page 3 and 4: LEDER Heilbom www.underdusken.no Tr
Page 5 and 6: TM FREEDOM OF SPEECH NORWAY EUROPE
Page 7 and 8: www.underdusken.no - I utgangspunkt
Page 9 and 10: www.underdusken.no NTNU ! OL i Tron
Page 11 and 12: www.underdusken.no NYHETER - Maktmi
Page 13 and 14: www.underdusken.no studentene MÅ J
Page 15 and 16: www.underdusken.no Etter at Gløsha
Page 17 and 18: www.underdusken.no NYHETER - Ikkje
Page 19 and 20: We offer three distinct career path
Page 21 and 22: eren ʻʻUnder fasade å slå sprek
Page 23: Norges lengste uke UKE-sjef Lise Al
Page 27 and 28: REPORTASJE 28 INNHOLD 28 støv I st
Page 29 and 30: Det begynner å bli mørkt. Det er
Page 31 and 32: ANMELDTE KOMMUNEN: luftkvaliteten i
Page 33 and 34: TEKST: birgiTTe ramm FOTO: mari vol
Page 35 and 36: Mye å å utforske? Med Team Trafik
Page 37 and 38: KLARE FOR PÅFYLL: Kjøttbussens st
Page 39 and 40: Klokka er åtte. Idet jeg åpner yt
Page 41 and 42: k 42 FLYTT BYLARM TIL UTLANDET KULT
Page 43 and 44: Vil skape kulturtorg Trondheim komm
Page 45 and 46: tar tak RIBBET: Nidar-skiltet er ta
Page 47 and 48: Guide til Bylarm Har du kjøpt fest
Page 49 and 50: MIN ANBEFALINg kURT oDDEkALv Leder
Page 51 and 52: Alt for Rotvoll Hva har ti gale rog
Page 53 and 54: i 2007 «Stygg» er trendy - skal v
Page 55 and 56: koNsERT salvatore klubben 27.januar
Page 57 and 58: Tirsdag 30. januar Konsert: Mandag
Page 59 and 60: Hør etter nå! Ungdom av kongerike

kULTUR - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?