kULTUR - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

26 KRONIKK Forsiktig, nå! Bruk av bioteknologi for å unngå at barn blir født med «gale egenskaper» skaper etiske problemer, mener kronikkforfatteren. KRONIKK Leder for Senterungdommen erLenD FUGLUM Er vi egentlig etisk i stand til å forvalte selve livets byggeklosser? Jeg husker religionstimene på ungdomsskolen hvor vi diskuterte mulighetene som lå i genforskning og bioteknologi. Det var en spennende diskusjon, og vi følte det var litt science fiction. Det var ulike meninger om mangt, men hele klassen var enig i at vi fryktet en utvikling i retning av et sorteringssamfunn: Et samfunn der mennesker med ett sett egenskaper fikk leve, mens mennesker med andre, uønskede egenskaper ble valgt bort. Dette er ikke veldig mange år siden, men utviklinga har flydd fortere enn noen av oss turte tro. Etter min mening er vi ikke på rask vei til et sorteringssamfunn, vi er der allerede. Regjeringen er i innspurten i arbeidet med å lage forslag til ny bioteknologilov. Debatten går høyt – men dessverre kun i spesielt interesserte miljøer. Det er veldig synd, for dette er verdispørsmål som angår oss alle, og som virkelig sier noe om hvilken retning samfunnet utvikler seg. Debatten er spesielt krevende ettersom begge de to ytterkantene i diskusjonen berettiget påberoper seg etiske argument for sine standpunkt. Når etikk møter etikk – hva gjør vi da? Temaet kan også være teknisk vanskelig, noe som er en viktig grunn til at det ikke har blitt en hverdagsdebatt. La meg derfor gjøre et forsøk på en enkel framstilling som tegner opp de valgene vi står overfor. Med preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) tar vi for oss et sett med kunstig befruktede egg med samme mor og far, der ingen av eggene i utgangspunktet er satt inn i kvinnens livmor. Ved å ta prøver av eggene kan vi fastslå om de er belastet med arvelige sykdommer eller ikke. Slik kan vi velge bort de eggene som har «gale egenskaper», velge ut et egg som er friskt og dermed har «riktige egenskaper» og implantere dette. Vi velger altså ut ett liv blant mange, og bestemmer at det er det livet som er fritt for sykdom som skal få vokse opp. En parallell til dette er den muligheten abortloven i dag gir til å avbryte et svangerskap dersom det er stor fare for at barnet kan ha en alvorlig sykdom. Diskusjonen går nå rundt hvor utbredt bruken av PGD skal bli, hvor alvorlig må en sykdom være før et foreldrepar får tilbud om å benytte seg av teknologien? Etter min mening er dette en trist avsporing av debatten. Det viktige spørsmålet er nemlig ikke hvilke sykdommer som skal tillate bruk av PGD, eller hvem som skal få tilbudet. Det grunnleggende prinsipielle spørsmålet er med hvilken rett vi aktivt vurderer egenskapene til forskjellige befruktede egg, og bestemmer at dette livet, dette livet med akkurat disse egenskapene, skal vi sette til verden. Denne prinsipielle grensen har vi allerede krysset, og diskusjonen om hvor grensen skal gå for hvilke sykdommer som er alvorlige nok er en diskusjon som vil pågå uten ende – hele tiden mens vi beveger oss lenger og lenger mot et samfunn der sykdom og funksjonshemminger defineres som mindreverdig. Vil det ikke lenger være rom for de som ikke er «perfekte»? Når man kan velge bort noen med for eksempel Downs syndrom, hva betyr det? Er de mindre verdt som mennesker? Sorteringssamfunnet er her – mange tiår før klassen min på ungdomsskolen fryktet det. Jeg er oppriktig skremt over at vi kom hit uten at vi merket hvor fort det gikk – og uten en omfattende samfunnsdebatt om det virkelig var dette vi ville. Så langt om preimplantasjonsdiagnostikk. Mange ønsker å tillate dette i kombinasjon med det som kalles vevstypetesting (HLA). Kort fortalt velger man da ikke et egg bare på bakgrunn av at det er fritt for visse sykdommer, vi tester også om dette livet har en vevstype som gjør at det kan fungere som donor av celler (for eksempel beinmarg) for et allerede født menneske som trenger en UetisK: Regjeringen må være forsiktig med bruken av bioteknologi, mener kronikkforfatteren. (Foto: Pål Sandnes). donor. Vi velger altså ikke dette livet bare av hensyn til at det selv skal få et sykdomsfritt liv – vi velger dette spesifikke befruktede egget/embryoet av hensyn til et annet menneskes behov. Livet blir ikke lenger kun et mål i seg selv, men også et middel for et annet menneske. Hva har vi da gjort med menneskeverdet? Bioteknologien gir oss enorme muligheter til å forhindre, lindre og bekjempe sykdom. Mange mener vi har en etisk forpliktelse til alltid å gjøre alt vi kan for å gi mennesker et sykdomsfritt liv – og 30. januar - 12. februar 2007 det føles intuitivt riktig. Med preimplantasjonsdiagnostikk og vevstypetesting krysser vi imidlertid avgjørende grenser, og beveger oss langs en vei som ender opp i et samfunn der det ikke er plass til annerledeshet. Det samfunnet ser jeg ingen som etterlyser. Regjeringen må være forsiktig, nå. Send inn kronikkforslag til meninger@underdusken.no
REPORTASJE 28 INNHOLD 28 støv I stua - Når det virvler som verst i Elgesetergate hjelper det ikke å holde seg inne. Svevestøv lar seg ikke stoppe av lukkede dører. 32 mINstemaNN - Snorre Valen sa ja til å bli leder for utdanningskomiteen i fylkestinget som 18-åring. Han ante ikke hva han gikk til. 36 gratIs Over greNsa - Hver morgen i Munkegata fylles Glabussen av kjøpelystne trøndere. Så kjører de til Sverige for å konsumere. 38 fOrHekseNDe Latter - Alle kan lære å le naturlig. På kommando. 27
Page 1 and 2: STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 200
Page 3 and 4: LEDER Heilbom www.underdusken.no Tr
Page 5 and 6: TM FREEDOM OF SPEECH NORWAY EUROPE
Page 7 and 8: www.underdusken.no - I utgangspunkt
Page 9 and 10: www.underdusken.no NTNU ! OL i Tron
Page 11 and 12: www.underdusken.no NYHETER - Maktmi
Page 13 and 14: www.underdusken.no studentene MÅ J
Page 15 and 16: www.underdusken.no Etter at Gløsha
Page 17 and 18: www.underdusken.no NYHETER - Ikkje
Page 19 and 20: We offer three distinct career path
Page 21 and 22: eren ʻʻUnder fasade å slå sprek
Page 23 and 24: Norges lengste uke UKE-sjef Lise Al
Page 25: NETTDEBATT It's learning For meg er
Page 29 and 30: Det begynner å bli mørkt. Det er
Page 31 and 32: ANMELDTE KOMMUNEN: luftkvaliteten i
Page 33 and 34: TEKST: birgiTTe ramm FOTO: mari vol
Page 35 and 36: Mye å å utforske? Med Team Trafik
Page 37 and 38: KLARE FOR PÅFYLL: Kjøttbussens st
Page 39 and 40: Klokka er åtte. Idet jeg åpner yt
Page 41 and 42: k 42 FLYTT BYLARM TIL UTLANDET KULT
Page 43 and 44: Vil skape kulturtorg Trondheim komm
Page 45 and 46: tar tak RIBBET: Nidar-skiltet er ta
Page 47 and 48: Guide til Bylarm Har du kjøpt fest
Page 49 and 50: MIN ANBEFALINg kURT oDDEkALv Leder
Page 51 and 52: Alt for Rotvoll Hva har ti gale rog
Page 53 and 54: i 2007 «Stygg» er trendy - skal v
Page 55 and 56: koNsERT salvatore klubben 27.januar
Page 57 and 58: Tirsdag 30. januar Konsert: Mandag
Page 59 and 60: Hør etter nå! Ungdom av kongerike

kULTUR - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?