Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Nynorsk redaktørpris<br />
til Bente Riise<br />
Bente Riise, redaktør for tidsskriftet<br />
Syn og Segn, er tildelt Nynorsk<br />
redaktørpris for 20<strong>11</strong>. Prisen blei<br />
delt ut under Dei nynorske mediedagane<br />
i Oslo.<br />
Juryen meiner Riise har gjort<br />
ein stor og viktig innsats for nynorsk<br />
som mediespråk dei åra ho<br />
har vore redaktør for bladet.<br />
– Ho har modernisert og popularisert<br />
det gamle og ærverdige<br />
tidsskriftet. Gjennom dette arbeidet<br />
har ho klart å gjera tidsskriftet<br />
til ein interessant arena også for<br />
journalistar, forfattarar, forskarar<br />
og andre skribentar som ikkje i utgangspunktet<br />
trur dei kan eller vil<br />
skriva nynorsk, heiter det i grunngjevinga.<br />
Juryen peikar vidare på<br />
at Riise driv utstrekt talentspeiding<br />
blant yngre potensielle gode pennar<br />
og arbeider systematisk med<br />
coaching og tilbakemeldingar for<br />
å halda høg kvalitet både når det<br />
gjeld innhald og språk.<br />
Engasjementet for nynorsk<br />
mediespråk avgrensar seg ikkje<br />
berre til eigen redaksjon. Gjennom<br />
vervet som leiar i <strong>Norsk</strong> tidsskriftforening<br />
og det store kontaktnettet<br />
sitt har Riise også gjort eit stort<br />
og viktig arbeid med å gjera nynorsken<br />
synleg og naturleg i fleire<br />
miljø der han ikkje står høgt på<br />
agendaen, meiner juryen.<br />
I perioden Bente Riise har vore<br />
redaktør for Syn og Segn, har tidsskriftet<br />
både blitt kåra til Årets<br />
tidsskrift i Noreg og Årets tidsskrift<br />
i Norden. (NPK)<br />
NYNoRsk HEidER: Redaktør i Syn og Segn, Bente Riise (t.h.), blei 21, oktober<br />
tildelt Nynorsk redaktørpris av leiar i Mediemållaget Berit Rekve. Foto: Margunn Sundfjord/NPK<br />
Fagbokpris for museumsforteljingar<br />
Nynorsk fagbokpris for 20<strong>11</strong> går til<br />
Sigrid Lien og Hilde Nielssen (UiB)<br />
for prosjektet «Museumsforteljingar:<br />
minne og tagnad i kulturhistoriske<br />
utstillingar». I boka vil forfattarane gje<br />
ei innføring i teoretiske og metodiske<br />
grunnlagsproblem knytte til kulturhistoriske<br />
museumsutstillingar. Kva<br />
forteljingar blir fortalde gjennom desse<br />
utstillingane? Korleis blir det fortalt? Og<br />
kva blir det tagd om?<br />
Sigrid Lien er professor i kunsthistorie<br />
ved Universitetet i Bergen, og Hilde<br />
Nielssen post.doc. i antropologi same<br />
stad.<br />
Nynorsk fagbokpris er på 100<br />
000 kroner og er oppretta av og vert<br />
forvalta av Skuleboknemndi åt Studentmållaget<br />
i Oslo og Det <strong>Norsk</strong>e<br />
Samlaget.<br />
Juryen for prisen dette året har vore<br />
samansett av Birgitta Lim Ersland og<br />
Astrid Marie Grov (frå Skuleboknemndi<br />
åt Studentmållaget i Oslo) og Kjetil Sjølie<br />
og Beate Homlong (frå Det <strong>Norsk</strong>e<br />
Samlaget).<br />
Sigrid Lien og Hilde Nielssen får pris for prosjekt om museumsforteljingar.<br />
i nynorskens skog<br />
LaNdskviNNa: Herborg Kråkevik vil vere humoristisk,<br />
men også vise eit visst alvor i den nye framsyninga<br />
si «Kjære landsmenn!» Foto: Mona Nordøy / Herborgkrakevik.no<br />
I Herborgs sinn<br />
Teatersalen er verda til Herborg<br />
fram til jul – og der ser ho med<br />
skrått blikk på Noreg.<br />
Om framsyninga «Kjære landsmenn!» med undertittelen<br />
«Mellom bakkar og Himmelbjerg»<br />
heiter det at ho har samla mot til å stå fram som<br />
«dansk kikkar på det norske».<br />
– Eg er inspirert av at eg har budd vekke frå<br />
landet mitt i nokre år, og sett det utanfrå, seier<br />
Kråkevik, som fann seg dansk ektemann og<br />
stifta familie i landet der det er herleg å vere<br />
norsk.<br />
Humor og alvor<br />
Likevel var det norske tema som kverna rundt i<br />
hovudet hennar då ho byrja å lage små tekstar,<br />
fortel ho til NTB.<br />
– Først tenkte eg dei som mellomtekstar til<br />
ein konsert, men så vart det til teater. For at eg<br />
skulle kunne vere både frekk nok og audmjuk<br />
nok om Noreg, trong eg eit større format. Då<br />
trong eg ein stad der eg fekk gjere begge deler<br />
– både å vere humoristisk, men også få vise eit<br />
visst alvor.<br />
Ein del andre stader ønskte seg visst berre<br />
den morosame Herborg. Derfor slo ho seg i lag<br />
med Det <strong>Norsk</strong>e Teatret, og fekk teatersjefen<br />
sjølv – Erik Ulfsby – som regissør i ein samproduksjon.<br />
– Alle må innsjå at livet er kort og at vi skal<br />
døy av det. Då må vi tenkje etter kva vi skal<br />
bruke det til. Ting som dette vil eg filosofere<br />
over, før eg må gå vidare i framsyninga til neste<br />
post; akkurat slik vi må i livet, seier Kråkevik.<br />
– Hulter til bulter<br />
«Kjære landsmenn!» vert karakterisert som<br />
ei blanding av kabaret og teatermonolog, der<br />
brevskrivaren bryt ut i song, parodiering, trylling,<br />
resitasjon og dans når det trengst.<br />
Denne dagen skal Kråkevik presentere eit utdrag<br />
frå framsyninga, samtidig som ho skal promotere<br />
plata «Alltid i mitt sinn» – der songane<br />
ho gjer på teatret er spelte inn i studio.<br />
– Det er teatermusikk, men det let så fint at<br />
vi lagde plate også!<br />
Musikalsk leiar for framsyninga og produsent<br />
for plata er Kjetil Bjerkestrand. Dei to<br />
jobba saman også om «Herborgs verden» frå<br />
1998.<br />
Gitte Johannessen<br />
NPK<br />
Tips oss! Vi vil gjerne vite kva som spring som ville hestar gjennom nynorskens skog. Send e-post til kjartan.helleve@nm.no.<br />
Gode karakterar i<br />
sogn og Fjordane<br />
Avgangselevane i grunnskulen i<br />
Sogn og Fjordane har levert gode<br />
resultat i år, viser karakteroversikta<br />
frå Utdanningsdirektoratet. Sogn og<br />
Fjordane har best resultat i norsk sidemål.<br />
I norsk hovudmål, engelsk og<br />
matematikk har ingen betre resultat,<br />
men fleire andre fylke ligg likt.<br />
Elevane i Sogn og Fjordane held<br />
seg i landstoppen når det gjeld engelsk,<br />
matematikk og norsk. I norsk<br />
sidemål går dei heilt til topps med eit<br />
snitt på 3,7 der det nasjonale snittet<br />
er 3,2. For hovudmålet er tala 3,6 for<br />
fylket og 3,5 for heile landet. (NPK)<br />
opplysningspris til<br />
Wikimedia Noreg<br />
Wikimedia Norge har fått Folkeopplysningsprisen<br />
20<strong>11</strong>, som blir gitt til<br />
personar eller organisasjonar<br />
for framifrå<br />
arbeid med å gjere<br />
kunnskap og læring<br />
tilgjengeleg for alle.<br />
Leiar av Wikimedia<br />
Noreg, Jarle Vines, var<br />
glad for prisen.<br />
– Det er ei stor ære og ei heidring<br />
av Wikipedia som kunnskapsdugnad<br />
i Noreg. Folkeopplysninga byggjer<br />
på å spreie kunnskap mellom vanlege<br />
folk. Wikipedia tek dette eit steg<br />
vidare ved at det er vanlege folk som<br />
er folkeopplysarane og står for kunnskapen.<br />
Med vår visjon om å gjere all<br />
verdas kunnskap tilgjengeleg for alle<br />
menneske, vågar eg påstanden at<br />
Wikipedia er det største folkeopplysningsprosjektet<br />
i verdshistoria, seier<br />
styreleiar Jarle Vines.<br />
Knut Fausko Foto: Hallingdølen<br />
Målpris til Fausko<br />
Tidleg i oktober skipa Hemsedal<br />
<strong>Mållag</strong> til dialektfest i Kultursalen på<br />
kommunehuset.<br />
– No skal me gjere litt stas på deg,<br />
sa Kjell Snerte i mållaget etter at<br />
Knut Fausko hadde spelt hardingfele<br />
og var på veg av scena.<br />
– Knut er ein veldig viktig pionér<br />
for å halde ved like og bruke hallingdialekten.<br />
Han har gjort mykje i<br />
kulturlivet i Hemsedal dei siste 30–40<br />
åra, fortalde Snerte.<br />
– Etter kvart som turismen har<br />
auka, har både halling og nynorsk<br />
kome i klem. Difor er det utruleg<br />
viktig at slike som Knut ser verdien<br />
av å bruke dialekten og nynorsken i<br />
næringslivet, meinte Snerte.<br />
– Dette var veldig triveleg, sa<br />
Fausko etter å ha teke imot prisen.<br />
Han undrar seg over kvifor ikkje nynorsk<br />
blir meir brukt i næringslivet.<br />
– Det er heile profilen vår. Det<br />
er naturleg å bruke nynorsk som<br />
skriftmål og hallingdialekten i Fausko<br />
skysstasjon, sa han. (Hallingdølen)