Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de - Universitetet i ...

More documents

Recommendations

Info

10 av denne begrensningen. Idéen bak begrepet er at vår rasjonalitet er begrenset nettopp fordi den søking eller informasjonsbehandling som kreves dersom vi skal resonnere i overens- stemmelse med normative kriterier, overskrider vår kognitive kapasitet. Newell og Simon var ikke primært opptatt av begrensningene ved vår kognitive arki- tektur, men hvordan vi overskrider dem. De studerte blant annet sjakk, som krever massiv søking. Hvordan kan da en stormester uten kapasitet til å foreta mer enn en brøkdel av søk- ingen, likevel spille briljant sjakk? Heuristikk kalte de den type kunnskap som reduserer søking og muliggjør gode, men ikke alltid optimale, løsninger på komplekse problemer. Datamaskiner har heller ikke kapasitet til å foreta all den søking som kreves for å løse virkelige problemer. Antagelsen bak forsøket på å ”klone” eksperter i form av såkalte eks- pertsystemer, er at det er mulig å isolere og representere eksperters heuristiske kunnskap i dataprogrammer. Dette KI-prosjektet er forøvrig motivert av det samme, i en forstand, opp- høyde syn på ekspertise som det KI-kritikerne Dreyfus og Dreyfus (1986) forfekter. Begge parter tar nemlig for gitt at eksperters kunnskap gir gode vurderinger. I kognisjonsvitenskapen har altså hovedspørsmålet vært hvordan vi (og datamaskiner) er i stand til å løse komplekse problemer. Heuristisk kunnskap trodde man var svaret: "heuristics that permit huge spaces to be searched very selectively lies at the heart of intelli- gence, whether human or artificial" (Simon, 1978, s. 12). I beslutnings- og vurderingsforsk- ningen har heuristikk slett ikke blitt betraktet som forutsetningen for intelligens, men tvertimot blitt vektlagt som selve årsaken til irrasjonalitet. Heuristikk, irrasjonalitet og beslutningstaking Psykologene Daniel Kahneman og Amos Tversky er pionerene i den såkalte "heuristics and biases"-tradisjonen. Tidlig på 70-tallet gjennomførte de studier som tydet på at bruk av reg- ler eller heuristikker som avviker fra statistiske prinsipper, forklarer systematiske skjevheter (”biases”) i skjønn og beslutningstaking (f.eks. Tversky & Kahneman, 1974). Da disse heuristikkene er omtalt i alle innføringsbøker i psykologi, skisserer jeg bare kort hva to av dem innebærer: tilgjengelighet (”availability”) og representativitet (”representativeness”). Med tilgjengelighetsheuristikk menes tendensen til at vurderinger av hvor hyppig noe (X) forekommer (i forhold til noe annet) påvirkes av hvor lett tilgjengelig X er, dvs. hvor lett X er å legge merke til, huske eller forestille seg. Ett hverdagslig eksempel: Det er en utbredt myte at par som tror de ikke kan få barn, lettere får egne barn etter å ha adoptert. En vanlig forklaring er at dette skyldes at paret etter adopsjon stresser mindre. Klinisk forsk-
11 ning har imidlertid vist at fruktbarheten slett ikke forandrer seg. Hvorfor er det likevel så mange som tror det? Bruk av tilgjengelighetsheuristikk kan forklare dette: Vi legger veldig godt merke til at "ufruktbare" par får egne barn etter at de har adoptert. Informasjonen som viser at par som ikke adopterer får barn like hyppig etter å ha forsøkt like lenge, er derimot sjelden tilgjengelig for oss (se f.eks. Gilovich, 1991). Tilgjengelighetsheuristikk fungerer bra så lenge tilgjengelighet og hyppighet samvar- ierer. Trolig fungerte slik heuristikk bedre i en før-moderne verden. Da var stort sett det som var viktig for å holde seg i live, lett både å legge merke til og huske. I vår moderne verden derimot, er statistisk informasjon ofte langt mer pålitelig enn slående, lett tilgjengelige egne erfaringer. Tilgjenglighetsheuristikk gjør at vi - kliniske eksperter inkludert – likevel har en tendens til å legge overdreven vekt på det siste. I stedet for å resonnere statistisk, er vi tilbøyelige til å tenke ”dramatisk”. Bruk av representativitetsheuristikk innebærer å anvende enkle likhetskriterier på kategoriseringsproblemer, dvs. å redusere vurderinger til gjenkjenning. I et kjent eksperi- ment spør Kahneman og Tversky: "En professor liker å skrive poesi, er ganske sky og er liten av vekst. Hva tror du er hans felt? a) Kinesiske studier; b) Psykologi". De fleste svarer a). Grunnen er at beskrivelsen er mer representativ for hvordan man forestiller seg en sino- log enn hvordan man forestiller seg en psykolog. Svært få tar hensyn til at det er mange flere professorer i psykologi enn i sinologi, dvs. man ser bort fra baseratene. Representativ tenkning bryter med en grunnleggende formel i sannsynlighetsteori: P(D|S) = P(S|D) * PD/PS (P, D og S er her forkortelser for de engelske ordene for hen- holdsvis sannsynlighet, sykdomskategori og symptom). Denne formelen, som er en måte å uttrykke Bayes' formel på, kan betraktes som en idealisert modell av diagnostisk beslutningstaking. Relatert til klinisk diagnostikk kan formelen forstås slik: Vi kan tenke oss at vi står overfor en pasient som har et symptom S. Vi ønsker å bestemme sannsynligheten for at pasienten da også har sykdommen D. Denne sannsynligheten er det som i formelen betegnes P(D|S). For å kunne beregne P(D|S), må vi vite hvor ofte symptomet S er til stede hos de som har den bestemte sykdommen D, altså sannsynligheten for S gitt D eller P(S|D). Dette må multipliseres med sannsynligheten for at en tilfeldig person i den pasientgruppen (populasjonen) klinikeren behandler har denne sykdommen D, altså med PD. Videre må det deles med hvor vanlig det er at symptomet S, isolert sett, forekommer i populasjonen, dvs. med sannsynligheten for symptomet S: PS. Generelt innebærer representativ tenkning at man betrakter P(D|S) = P(S|D), altså at man ser bort fra baseratene PD og PS.
Page 1 and 2: Tidsskrift for Norsk Psykologforeni
Page 3 and 4: 3 Diskusjonene inspirerte henholdsv
Page 5 and 6: Dreyfus og Dreyfus' feilslutninger
Page 7 and 8: 7 Sawyers (1966) omfattende oversik
Page 9: 9 Den type enkle probabilistiske sa
Page 13 and 14: 13 Paul Meehl (1957) stilte spørsm
Page 15 and 16: 15 Dawes og Corrigan (1974) sammenf
Page 17 and 18: I det minste: synliggjør usikkerhe
Page 19 and 20: 19 positivisme å gjøre at man for
Page 21: 21 Oskamp S. (1965). Overconfidence

Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de - Universitetet i ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?