Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de - Universitetet i ...

More documents

Recommendations

Info

6 if clinicians deliberately adopted the actuarial method for all their activities" (Sarbin, 1986, 363). Heller ikke Sarbins konklusjon er svekket av senere forskning. I 1954 gir Meehl ut boka Clinical versus statistical predictions, der han drøfter hva som er best av skjønnsmessige og statistiske metoder. (Statistisk prediksjon innebærer en statistisk vekting og kombinering av data, mens klinisk prediksjon betyr at data kombineres skjønnsmessig.) Meehl argumenterer for at spørsmålet må avgjøres empirisk, og setter fram metodologiske regler for hvordan det kan gjøres. På grunnlag av en analyse av 20 empiriske studier slutter han at vurderinger (som ’Har pasienten hjerneskade?’, ’Lider pasienten av schizofreni?’ osv.) foretatt ved hjelp av statistiske prosedyrer alltid er minst like nøyaktige, og oftest mer nøyaktige, enn skjønnsmessige vurderinger. der: Innvendingene mot Meehls konklusjoner var av tre typer. Det ble hevdet at de ikke hol- 1) for reelle vurderinger som klinikere faktisk foretar i praksis (f.eks. McArthur, 1956) 2) når klinikere også har tilgang til den informasjon som møte med pasientene gir (f.eks. Holt, 1958) 3) for vurderinger som krever en konfigural (helhetlig) analyse av data. (Meehl selv er i 1954 åpen for at slike vurderinger muligens kan gå i favør av klinisk prediksjon). Holdbarheten av disse tre innvendingene er testet ut i en rekke studier. De holder ikke. La oss se på noen klassiske og representative studier som indikerer det. MMPI (Minnesota multiphasic personality inventory) er den mest brukte personlig- hetstesten. Testresultatene summeres i en profil bygd opp av elleve tallverdier som hver representerer testpersonens nivå på én skala eller personlighetsdimensjon (introvert-ekstro- vert; maskulinitet-feminitet; psykopati osv.) Det var lenge allment akseptert at gode tolk- ninger av MMPI-profiler krever konfigurale vurderinger av profilen, dvs. at man ser de elleve skårene i forhold til hverandre (jfr. innvending 3). Vurdering av MMPI-profiler er for øvrig en type vurdering som klinikere hyppig møter i praksis (jfr. innvending 1). Goldberg (1965) studerte erfarne klinikeres evne til å vurdere om en pasient er nevrotisk eller psykotisk på grunnlag av MMPI-profiler. Han sammenlignet blant annet kliniker- nes vurderinger med en enkel regel som legger sammen skårene på tre utvalgte skalaer og trekker fra skårene på to andre. Er resultatet under 45 er pasienten nevrotisk, ellers psykotisk. 861 MMPI-profiler (til pasienter med bekreftet diagnose) skulle vurderes. Goldbergs regel utkonkurrerte med god margin alle de erfarne klinikerne.
7 Sawyers (1966) omfattende oversiktsstudie viser at klinisk informasjon ofte ikke bidrar til bedre vurderinger (jfr. innvending 2). Sawyer fant blant annet at dersom klinikere gis mulighet til å basere sine vurderinger på intervjuer med pasientene i tillegg til testdata, så faller systematisk kvaliteten på vurderingene i forhold til om de utelukkende tar hensyn til testdata. Generelt har det vist seg at dersom en beslutningstaker får tilgang til informasjon ut over de to-tre mest prediktive data, så faller gjerne kvaliteten på vurderingene (f.eks. Oskamp, 1965). Beslutningstakere drukner raskt i informasjon. Dawes (1971) påviser at enda enklere formler enn Goldbergs regel kan utkonkurrere erfarne beslutningstakere. Han studerte inntakskomitéer ved amerikanske college. Disse av- gjør hvilke studenter som skal tas inn fra high school, dvs. de skal predikere framtidige skoleprestasjoner. Dawes sammenlignet komitéenes vurderinger med helt trivielle lineære ligninger. Han finner at selv ligninger som bare trenger informasjon om én variabel (elevens standpunktkaraktersnitt) predikerer framtidige prestasjoner bedre enn en komité bestående av erfarne skolefolk. Komitéen hadde i tillegg til dette karaktersnittet også tilgang til elev- enes eksamenskarakterer, kjennskap til og et anbefalingsbrev fra den skolen de kom fra, samt et lengre intervju med elevene. Stikk i strid med Dreyfus og Dreyfus' påstand om at eksperter intuitivt ser hva de bør gjøre, er det nå grundig dokumentert at intelligente og motiverte beslutningstakeres skjønn systematisk overgås av usofistikerte prosedyrer (f.eks. Dawes, Faust & Meehl, 1989). Profesjonsutøveres vurderinger bedres (ofte) ikke med erfaring Dreyfus og Dreyfus påpeker at komitémedlemmene i Dawes’ (1971) studie ikke er eksperter på heltid: "It would be interesting to compare the predictive ability of models against those professionals responsible on a full-time basis for the admission decisions at elite undergraduate colleges. Our guess is that full-timers would fare better" (s. 45). Hvorfor de gjetter er ikke lett å forstå. Det er nemlig gjort en rekke studier av betydningen grad av erfaring har for vurderingers kvalitet. Ett eksempel: I en stor undersøkelse basert på et representativt utvalg på 600 av USAs drøyt 3400 nevropsykologer, konkluderte man slik: "Except for a possible tendency among more experienced practitioners to overdiagnose abnormality, no systematic relations were obtained between training, experience, and accuracy across a series of neuropsychologic judgments" (Faust et al., 1988). Dette er ikke en spesielt valgt studie og heller ikke et oppsiktsvekkende funn. Allerede i 1973 sammenfattet Wiggins resultatene fra en rekke studier av klinikere med ulik grad av
Page 1 and 2: Tidsskrift for Norsk Psykologforeni
Page 3 and 4: 3 Diskusjonene inspirerte henholdsv
Page 5: Dreyfus og Dreyfus' feilslutninger
Page 9 and 10: 9 Den type enkle probabilistiske sa
Page 11 and 12: 11 ning har imidlertid vist at fruk
Page 13 and 14: 13 Paul Meehl (1957) stilte spørsm
Page 15 and 16: 15 Dawes og Corrigan (1974) sammenf
Page 17 and 18: I det minste: synliggjør usikkerhe
Page 19 and 20: 19 positivisme å gjøre at man for
Page 21: 21 Oskamp S. (1965). Overconfidence

Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de - Universitetet i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?