Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de - Universitetet i ...

More documents

Recommendations

Info

16 kliniske psykologer. Likevel tror fortsatt mange at meteorologer spår i hytt og vær, mens psykologer ”ser” gjennom folk. Grunnen til det er åpenbar: Vi har nesten aldri tilgang til informasjon som forteller når psykologers vurderinger av enkeltindivider er dårlige, mens vi blir våte når meteorologene tar feil. Dessuten understreker meteorologer selv at de spår været, mens mange psykologer er helt overbeviste om at de forstår enkeltmennesker. Hvorfor tar vi ikke konsekvensene? Det er antagelig mange grunner til at klinikere flest kanskje ikke engang har tenkt tanken at noen av de vurderingene de rutinemessig foretar med fordel kan mekaniseres. En hoved- grunn er nok at troen på det gode kliniske skjønn som erverves gjennom praksis, fortsatt er en utbredt myte blant psykologer (se f.eks. flere artikler i Reichelt, 1994). Én annen viktig grunn til at få kliniske vurderinger er forsøkt automatisert er antagelig at mekaniske rutiner langt fra er feilfrie, selv om de altså gir bedre resultater enn klinisk skjønn. Det virker som om de fleste av oss har større problemer med å akseptere at vi skal "vurderes" av formler og maskiner som til og med ofte "tar" feil, selv om vi altså nå vet at mekanisk integrering av informasjon totalt sett gir færre feil enn om vi overlater de samme vurderingene til menneskelige beslutningstakere. For den enkelte kliniker er det nok heller ikke særlig tiltalende, etter en lang utdanning og kanskje mange års spesialisering, å akseptere at helt enkle addisjonsregler "vurderer" data bedre enn hva en selv gjør. Trusselen mot eget selvbilde, og kanskje økonomiske pro- fesjonsinteresser, bidrar muligens også til å sperre for en økt formalisering, automatisering og forbedring av kliniske vurderinger. Mange ser trolig også etiske problemer knyttet til å erstatte "godt" menneskelig skjønn med "kalde" mekaniske rutiner. Dawes (1988) har følgende kontante svar på den innvend- ingen: ”Friends tell me that important human judgment is often ineffable, unsystematic, and intuitive. I agree. And it is, therefore, often bad. Friends tell me that decisions that are effable, systematic, and explicit are dehumanized decisions. I agree. But they are "dehumanized" only for the decision maker, and I am concerned with the consequences for the people affected by the decisions. Bad decisions are dehumanizing for them” (s. 150). Nå skal det også understrekes at det langt fra er enkelt å utforme og integrere effektive mekaniske rutiner i klinisk praksis. Det er også en vesentlig grunn til at vi i så liten grad støtter oss til mekaniske rutiner.
I det minste: synliggjør usikkerheten! 17 Selv om man ikke har tro på at særlig mange vurderinger i egen klinisk praksis kan mekaniseres, så bør resultatene fra beslutningsforskningen motivere klinikere til å klargjøre hvor ens kunnskap slutter og det tvilsomme skjønnet begynner. Den enkleste type klinisk vurdering innebærer å vurdere hvor sterkt ett bestemt funn (X) indikerer at en person hører hjemme i en bestemt kategori (Y). X kan for eksempel være positiv mammografi eller bestemte lekeobservasjoner og Y brystkreft eller om et barn er misbrukt. Å avgjøre hvor sterkt X indikerer Y, svarer til å bestemme X sin prediktive verdi i forhold til Y. Man må da kjenne hyppigheten (f.eks. pr. 1000) av både sanne positive (SP) og falske positive (FP), dvs. både hvor hyppig X er tilstede samtidig med Y og hvor ofte X er tilstede uten at Y er tilstede. Dersom klinikere ”presser seg” til å anslå sanne og falske positive, og så beregner Xs prediktive verdi ut fra det (SP/[SP + FP] gir svaret), så blir man også klar over den meget store usikkerheten som ofte knytter seg til å slutte Y fra X (positiv mammografi, med tallene i Eddys studie ovenfor, indikerer for eksempel brystkreft med bare 8/[8 + 99] = 7.5% sikkerhet.) Kjenner man ikke hyppigheten av både sanne og falske positive, som man sjelden gjør i klinisk psykologi, så har man heller ikke noe grunnlag for å uttale seg om hvor sterkt X indikerer Y. Likevel kan man regelmessig lese i media at kliniske sakkyndige gjør nettopp det. I for eksempel Bjugn-saken trakk de sakkyndige avgjør- ende konklusjoner om at barn var misbrukt på grunnlag av bestemte funn, uten å ha tilgang til data om hvor ofte man finner tilsvarende funn på barn som ikke er misbrukt. Generelt kan man eksplisere grunnlaget for egen klinisk praksis ved å skille ut delvur- deringer man regelmessig foretar, bestemme de mest relevante data for hver av dem, anslå disse datas prediktive verdi, spesifisere grunnlaget for anslagene osv. I tillegg til å være en forutsetning for eventuell senere mekanisering av vurderingene, vil en slik enkel kunn- skapsklargjøring ha mange positive sideeffekter. Den vil, som nevnt, ganske sikkert øke bevisstheten om den meget store usikkerheten som (trolig) alltid vil være knyttet til psyko- logiske vurderinger av enkeltindivider. En slik klargjøring vil også bedre muligheten for erfaringslæring, og dessuten kunne ha en heuristisk funksjon for forskning som både kan redusere og synliggjøre (tallfeste) usikkerheten knyttet til egne vurderinger.
Page 1 and 2: Tidsskrift for Norsk Psykologforeni
Page 3 and 4: 3 Diskusjonene inspirerte henholdsv
Page 5 and 6: Dreyfus og Dreyfus' feilslutninger
Page 7 and 8: 7 Sawyers (1966) omfattende oversik
Page 9 and 10: 9 Den type enkle probabilistiske sa
Page 11 and 12: 11 ning har imidlertid vist at fruk
Page 13 and 14: 13 Paul Meehl (1957) stilte spørsm
Page 15: 15 Dawes og Corrigan (1974) sammenf
Page 19 and 20: 19 positivisme å gjøre at man for
Page 21: 21 Oskamp S. (1965). Overconfidence

Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de - Universitetet i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?