Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de - Universitetet i ...

More documents

Recommendations

Info

4 kritikerne har med gode argumenter avvist denne antagelsen, men de har fulgt opp med en like spekulativ antagelse om menneskelig intuisjon og skjønn som noe høyt hevet over maskiner. Dreyfus og Dreyfus' myter Dreyfus (1985) sammenfatter sin forståelse av hva som skiller eksperter fra nybegynnere slik: ”a beginner makes inferences using rules and facts just like a heuristically programmed computer, but that with talent and a great deal of involved experience the beginner develops into an expert who intuitively sees what to do without applying rules” (s. 9). I boka Mind over machine (1986) forsøker Dreyfus og Dreyfus å forsvare de to relaterte mytene som kommer til uttrykk i dette sitatet. Den ene myten er påstanden om at erfarne profesjons- utøvere intuitivt ser helheter og hva som bør gjøres i komplekse situasjoner. Vi kan kalle dette myten om det gode skjønn. Den andre kan vi kalle myten om erfaringslæring, nemlig troen på at man generelt kan erverve seg et godt skjønn gjennom erfaring. Dreyfus og Dreyfus peker på at KI-visjonene er basert på spekulasjoner: "the grandiose claims and predictions made by Simon and associates were not based on sound empirical research" (s. 8). De har helt rett. Men hva bygger de sin alternative forståelse på? I hovedsak baserer de seg på "the seemingly plausible arguments of Merleau-Ponty, Heidegger, and Wittgenstein, which [we] had come to accept" (s. 7). De bortforklarer empirisk forskning som strider mot deres eget syn: "To forsake rationality in favor of unrationalized know-how is to sail on uncharted seas, and there will always be those (...) who challenge the wisdom. A number of academic psychologists have gone so far as to create experiments purporting to show (...) consistent flaws in human decision-making" (s. 41). I den grad Dreyfus og Dreyfus baserer seg på empiri, vektlegger de studier av senso- motoriske ferdigheter som sykling, svømming og flyvning. Av kognitive ferdigheter er det gjerne studier av sjakkspillere de viser til. De appellerer dessuten til lesernes ”common sense”: "You need not merely accept our word but should check to see if the process by which you yourself acquired various skills reveals a similar pattern" (s. 20). Det er ikke tvil om at Dreyfus og Dreyfus' ekspertisesyn er utbredt. Mange tiårs psyko- logisk forskning har imidlertid vist at deres tro på intuisjonens kraft og vår evne til å lære av erfaring er "common non-sense".
Dreyfus og Dreyfus' feilslutninger 5 På vesentlige områder, som språk og persepsjon, er menneskelig kognisjon overlegen datamaskiner. Vi har for eksempel en ekstrem evne til å ”lese” ansikter og vurderer raskt humø- ret en person er i ut fra ansiktsuttrykket. Selv om vi er svært dyktige til dette, kan vi ofte bare vagt beskrive de trekkene vi kjenner igjen. Polanyi (1958) vektlegger nettopp slike persepsjonseksempler i sin argumentasjon for den tause kunnskapens betydning. Persepsjon har åpenbart en gestaltkarakter: Ser vi deler av en sirkel, "ser" vi hele sirkelen. Dreyfus og Dreyfus (1986) hevder at også eksperters vurderinger har en slik gestaltkarakter, dvs. at eksperter i sin alminnelighet er i stand til å se helheter i mønstre av data. De generaliserer altså fra persepsjon til vurderinger generelt. Det er en feilslutning. Millioner av års evolusjon ligger bak våre språklige og perseptuelle ferdigheter, ferdigheter som er forutsetninger for intelligent atferd. Det er derfor ikke overraskende at det har vist seg vanskelig å utvikle intelligente datamaskiner. Det som imidlertid skiller mange pro- blemer som eksperter i dag stilles overfor fra det å lese ansikter og forstå naturlig språk, er at vi ikke har noen evolusjonsmessige preferanser for å løse dem. Det gjelder for eksempel problemet klinikere har når de på grunnlag av ulike data skal vurdere en pasient. Dreyfus og Dreyfus’ modell for utviklingen fra nybegynner til ekspert er basert på studier av "the skill-acquisition process of airline pilots, chess-players, automobile drivers and adult learners of a second language" (s. 20). Når det gjelder disse områdene, er det liten grunn til å betvile at de "observed a common pattern in all cases, which [they] call the five stages of skill acquisition" (s. 20). Feilen de gjør er igjen at de generaliserer til ervervelse av kognitive ferdigheter i sin alminnelighet. Myten om det gode skjønn er avlivet Den første kjente psykologiske studien av kvaliteten på eksperters vurderinger ble gjennom- ført av Hughes allerede i 1917. Han studerte vurderingene til anerkjente eksperter på såkorn. Resultatet var nedslående: ekspertene tok ofte feil, variasjonen i deres vurderinger var stor og de baserte sine konklusjoner på langt færre indikasjoner enn hva de selv trodde. Senere studier har, som vi skal se, ikke gitt grunn til å tvile på Hughes' funn. De første systematiske sammenligninger av eksperters vurderinger mot mekaniske ruti- ner ble gjennomført av Sarbin tidlig på 1940-tallet. Han sammenlignet kvaliteten på klinik- eres vurderinger med enkle regresjonsligninger, og konkluderte med at det vil gi "less error
Page 1 and 2: Tidsskrift for Norsk Psykologforeni
Page 3: 3 Diskusjonene inspirerte henholdsv
Page 7 and 8: 7 Sawyers (1966) omfattende oversik
Page 9 and 10: 9 Den type enkle probabilistiske sa
Page 11 and 12: 11 ning har imidlertid vist at fruk
Page 13 and 14: 13 Paul Meehl (1957) stilte spørsm
Page 15 and 16: 15 Dawes og Corrigan (1974) sammenf
Page 17 and 18: I det minste: synliggjør usikkerhe
Page 19 and 20: 19 positivisme å gjøre at man for
Page 21: 21 Oskamp S. (1965). Overconfidence

Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de - Universitetet i ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?