Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de - Universitetet i ...

6
if clinicians deliberately adopted the actuarial method for all their activities" (Sarbin, 1986,
363). Heller ikke Sarbins konklusjon er svekket av senere forskning.
I 1954 gir Meehl ut boka Clinical versus statistical predictions, der han drøfter hva som
er best av skjønnsmessige og statistiske metoder. (Statistisk prediksjon innebærer en statis-
tisk vekting og kombinering av data, mens klinisk prediksjon betyr at data kombineres
skjønnsmessig.) Meehl argumenterer for at spørsmålet må avgjøres empirisk, og setter fram
metodologiske regler for hvordan det kan gjøres. På grunnlag av en analyse av 20 empiriske
studier slutter han at vurderinger (som ’Har pasienten hjerneskade?’, ’Lider pasienten av
schizofreni?’ osv.) foretatt ved hjelp av statistiske prosedyrer alltid er minst like nøyaktige,
og oftest mer nøyaktige, enn skjønnsmessige vurderinger.
der:
Innvendingene mot Meehls konklusjoner var av tre typer. Det ble hevdet at de ikke hol-
1) for reelle vurderinger som klinikere faktisk foretar i praksis (f.eks. McArthur,
1956)
2) når klinikere også har tilgang til den informasjon som møte med pasientene gir
(f.eks. Holt, 1958)
3) for vurderinger som krever en konfigural (helhetlig) analyse av data. (Meehl
selv er i 1954 åpen for at slike vurderinger muligens kan gå i favør av klinisk
prediksjon).
Holdbarheten av disse tre innvendingene er testet ut i en rekke studier. De holder ikke. La
oss se på noen klassiske og representative studier som indikerer det.
MMPI (Minnesota multiphasic personality inventory) er den mest brukte personlig-
hetstesten. Testresultatene summeres i en profil bygd opp av elleve tallverdier som hver
representerer testpersonens nivå på én skala eller personlighetsdimensjon (introvert-ekstro-
vert; maskulinitet-feminitet; psykopati osv.) Det var lenge allment akseptert at gode tolk-
ninger av MMPI-profiler krever konfigurale vurderinger av profilen, dvs. at man ser de
elleve skårene i forhold til hverandre (jfr. innvending 3). Vurdering av MMPI-profiler er for
øvrig en type vurdering som klinikere hyppig møter i praksis (jfr. innvending 1).
Goldberg (1965) studerte erfarne klinikeres evne til å vurdere om en pasient er nevro-
tisk eller psykotisk på grunnlag av MMPI-profiler. Han sammenlignet blant annet kliniker-
nes vurderinger med en enkel regel som legger sammen skårene på tre utvalgte skalaer og
trekker fra skårene på to andre. Er resultatet under 45 er pasienten nevrotisk, ellers psyko-
tisk. 861 MMPI-profiler (til pasienter med bekreftet diagnose) skulle vurderes. Goldbergs
regel utkonkurrerte med god margin alle de erfarne klinikerne.