Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de - Universitetet i ...
Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de - Universitetet i ...
Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de - Universitetet i ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
3<br />
Diskusjonene inspirerte henholdsvis Turings artikkel Computing machinery and intelli-<br />
gence (1950) og Polanyis bok Personal knowledge (1958).<br />
Turing lanserer i sin artikkel <strong>de</strong>n <strong>så</strong>kalte turing-testen på om en programmert maskin er<br />
intelligent. Ifølge testen er maskinen <strong>de</strong>t <strong>de</strong>rsom en person som står fritt til å stille bå<strong>de</strong> <strong>de</strong>n<br />
og et menneske spørsmål (via tastatur og skjerm) ikke er i stand til å avgjøre hvilke svar<br />
som kommer fra maskinen. Polanyi avviste testen. For han var <strong>de</strong>t en a priori kjenns-<br />
gjerning at kognisjon og intelligens er vesensforskjellig fra datamaskiner. Ingen empiri kan<br />
endre <strong>de</strong>tte, hev<strong>de</strong>t Polanyi. Den fundamentale forskjellen som Polanyi ser mellom menne-<br />
sker og maskiner kommer til uttrykk i hans begrep taus kunnskap (”tacit knowledge”). I<br />
begrepet ligger <strong>de</strong>t at kognisjon <strong>de</strong>ls er basert på kunnskap som ikke lar seg beskrive.<br />
Etter Turings død i 1954 tar Herbert Simon og Allen Newell over som <strong>de</strong> fremste tals-<br />
menn for KI-visjonen. De lar seg ikke affisere av Polanyi. Samme år sistnevnte gir ut sin<br />
bok, slår <strong>de</strong> fast: "there are now in the world machines that think, that learn and that create.<br />
Moreover, their ability to do things is going to increase rapidly until - in the visible future -<br />
the range of problems they can handle will be coextensive with the range to which the<br />
human mind has been applied" (Simon & Newell, 1958, s. 8).<br />
Filosofen Hubert Dreyfus overtar på 60-tallet Polanyis rolle som toneangiven<strong>de</strong> KI-kri-<br />
tiker. Han fokuserer, som Polanyi, på What computers can’t do (Dreyfus, 1972). Mens Pol-<br />
anyi blant annet argumenterte ut fra Gö<strong>de</strong>ls ufullstendighetsteorem, er utgangspunktet for<br />
Dreyfus' kritikk <strong>de</strong> tidlige forsøkene på å utvikle KI-programmer. Han retter en skarp<br />
kritikk mot vyene om å representere intelligens og ekspertise i dataprogrammer. Dreyfus<br />
har ikke store forhåpninger til datamaskinen: Ikke engang i sjakk vil en maskin noen gang<br />
kunne vinne over en stormester, slår han bombastisk fast i 1972.<br />
Dreyfus tok feil. IBMs datamaskin Deep Blue slo nylig ver<strong>de</strong>nsmesteren i sjakk, og <strong>de</strong>t<br />
er utviklet imponeren<strong>de</strong> programmer som overgår mennesker på mange områ<strong>de</strong>r. Likevel,<br />
lite ty<strong>de</strong>r på at datamaskiner i overskuelig framtid skal kunne besitte noe i nærheten av et<br />
menneskes generelle intelligens. Newell og Simons svulstige visjoner er ikke blitt realisert.<br />
KI-visjonærene og KI-kritikerne har hatt én ting felles. De har basert sine oppfatninger<br />
om henholdsvis datamaskinens muligheter og menneskets fortreffeligheter, på spekula-<br />
sjoner. KI-visjonen baserer seg på en ren spekulasjon, nemlig antagelsen om at "a physical<br />
symbol system has the necessary and sufficient means for general intelligent action"<br />
(Newell & Simon, 1981, s. 41). Denne hypotesen er igjen basert på en antagelse om at<br />
kognisjon er samme type prosess som informasjonsprosessering i datamaskiner. KI-