Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de - Universitetet i ...

More documents

Recommendations

Info

2 disjonen har man hatt vyer om å spre sofistikert og dyr ekspertise i form av dataprogrammer. Man har brukt avanserte formalismer til å representere eksperters kunnskap, og utviklet komplekse ekspertsystemer basert på disse formalismene. Det er imidlertid få eks- empler på at man har lykkes med å erstatte eksperter med slike programmer (f.eks. Kirke- bøen, 1993). I beslutnings- og vurderingsforskningen har man sammenlignet eksperters skjønn med til dels helt enkle mekaniske rutiners ”vurderinger” av data. Det tilsynelatende paradokset er at sammenligninger av eksperter med komplekse KI-programmer har åpenbart menneskers styrke i forhold til datamaskiner, mens sammenligningen av intelligente, motiverte og erfarne beslutningstagere med enkle mekaniske rutiner har avslørt dramatiske svakheter i menneskelig skjønn og vurderingsevne. I tillegg til å belyse de tilsynelatende paradoksale resultatene fra ekspertiseforskningen, gir jeg en kort historisk oversikt over debatten om eksperters vurderingsevne sammenlignet med formler og maskiner. I framstillingen tar jeg utgangspunkt i kontroversen rundt muligheten av å utvikle KI-programmer. Jeg antyder hvorfor man i liten grad har lykkes, men legger hovedvekten på å avlive den generelle "mind-over-machine"-myten som KI-fiaskoen har gitt næring til. Denne myten kommer særlig til uttrykk i det populære ekspertisesynet som Dreyfus og Dreyfus forfekter i sin bok Mind over machine (1986). Jeg viser at dette synet er en myte sett i lys av beslutnings- og vurderingsforskningen. Deretter presenterer og diskuterer jeg noen sentrale funn i denne forskningstradisjonen. På den bakgrunn viser jeg at det er relaterte årsaker til at ”intelligente” ekspertsystemer ikke har vært noen suksess og at eksperter vurderer dårlig enda de vet mye. Jeg avslutter med å drøfte hvilke konsekvenser resultatene fra beslutnings- og vurderingsforskningen bør få for klinisk praksis, og jeg spe- kulerer også litt over hvorfor konsekvensene ikke tas. "Kunstig intelligens"-kontroversen I 1947 ble den første datamaskinen satt i drift. Samme år startet Alan Turing debatten om muligheten for å utvikle kunstig intelligens. Turing (1947) antok at kognisjon essensielt er symbolsk problemløsning som alltid kan betraktes som søking: "the form 'Finding a number n such that ...' (...) We should not go far wrong if we assumed that all problems are reducible to this form" (s. 22). På slutten av 40-tallet diskuterte matematikeren Turing psykologi særlig med en venn og nabo, nemlig kjemiprofessoren Michael Polanyi. Polanyi hevdet at kognisjon slett ikke lot seg modellere eller simulere med formelle systemer.
3 Diskusjonene inspirerte henholdsvis Turings artikkel Computing machinery and intelli- gence (1950) og Polanyis bok Personal knowledge (1958). Turing lanserer i sin artikkel den såkalte turing-testen på om en programmert maskin er intelligent. Ifølge testen er maskinen det dersom en person som står fritt til å stille både den og et menneske spørsmål (via tastatur og skjerm) ikke er i stand til å avgjøre hvilke svar som kommer fra maskinen. Polanyi avviste testen. For han var det en a priori kjenns- gjerning at kognisjon og intelligens er vesensforskjellig fra datamaskiner. Ingen empiri kan endre dette, hevdet Polanyi. Den fundamentale forskjellen som Polanyi ser mellom mennesker og maskiner kommer til uttrykk i hans begrep taus kunnskap (”tacit knowledge”). I begrepet ligger det at kognisjon dels er basert på kunnskap som ikke lar seg beskrive. Etter Turings død i 1954 tar Herbert Simon og Allen Newell over som de fremste tals- menn for KI-visjonen. De lar seg ikke affisere av Polanyi. Samme år sistnevnte gir ut sin bok, slår de fast: "there are now in the world machines that think, that learn and that create. Moreover, their ability to do things is going to increase rapidly until - in the visible future - the range of problems they can handle will be coextensive with the range to which the human mind has been applied" (Simon & Newell, 1958, s. 8). Filosofen Hubert Dreyfus overtar på 60-tallet Polanyis rolle som toneangivende KI-kri- tiker. Han fokuserer, som Polanyi, på What computers can’t do (Dreyfus, 1972). Mens Pol- anyi blant annet argumenterte ut fra Gödels ufullstendighetsteorem, er utgangspunktet for Dreyfus' kritikk de tidlige forsøkene på å utvikle KI-programmer. Han retter en skarp kritikk mot vyene om å representere intelligens og ekspertise i dataprogrammer. Dreyfus har ikke store forhåpninger til datamaskinen: Ikke engang i sjakk vil en maskin noen gang kunne vinne over en stormester, slår han bombastisk fast i 1972. Dreyfus tok feil. IBMs datamaskin Deep Blue slo nylig verdensmesteren i sjakk, og det er utviklet imponerende programmer som overgår mennesker på mange områder. Likevel, lite tyder på at datamaskiner i overskuelig framtid skal kunne besitte noe i nærheten av et menneskes generelle intelligens. Newell og Simons svulstige visjoner er ikke blitt realisert. KI-visjonærene og KI-kritikerne har hatt én ting felles. De har basert sine oppfatninger om henholdsvis datamaskinens muligheter og menneskets fortreffeligheter, på spekula- sjoner. KI-visjonen baserer seg på en ren spekulasjon, nemlig antagelsen om at "a physical symbol system has the necessary and sufficient means for general intelligent action" (Newell & Simon, 1981, s. 41). Denne hypotesen er igjen basert på en antagelse om at kognisjon er samme type prosess som informasjonsprosessering i datamaskiner. KI-
Page 1: Tidsskrift for Norsk Psykologforeni
Page 5 and 6: Dreyfus og Dreyfus' feilslutninger
Page 7 and 8: 7 Sawyers (1966) omfattende oversik
Page 9 and 10: 9 Den type enkle probabilistiske sa
Page 11 and 12: 11 ning har imidlertid vist at fruk
Page 13 and 14: 13 Paul Meehl (1957) stilte spørsm
Page 15 and 16: 15 Dawes og Corrigan (1974) sammenf
Page 17 and 18: I det minste: synliggjør usikkerhe
Page 19 and 20: 19 positivisme å gjøre at man for
Page 21: 21 Oskamp S. (1965). Overconfidence

Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de - Universitetet i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?