Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sjeldent fjott!<br />
Klaus Høiland<br />
Som tidligere nevnt; spalten er ikke beregnet på å<br />
henge ut allmennhetens manglende botanikkkunnskaper.<br />
Men det går ei grense! Det er når<br />
aviser og institusjoner som burde vite bedre, enn<br />
si ta kontakt med ekspertisen, går ut og blamerer<br />
faget. Atter en gang føler jeg at botanikkfaget er<br />
noe journalister og andre forståsegpåere kan<br />
omgås med den største lettvinthet uten at det får<br />
noen som helst følger. Denne gangen er det Aftenposten<br />
og Norsk Telegrambyrå (NTB) som får<br />
smake barnålene:<br />
Aftenposten 19. mai 1999<br />
«Sjelden blomstring ved Jostedalsbreen<br />
Planten Tindeved blomstrer nå i hagen ved Nasjonalparksentret<br />
i Stryn, får NTB opplyst ved Jostedalsbreen<br />
Nasjonalparksenter.<br />
Få nordmenn har sett denne planten, som er<br />
svært sjelden. Den kom til landet etter siste istid<br />
for 20 000 år siden.<br />
At den nå blomstrer sammen med 58 andre<br />
arter i villblomsterhagen ved Nasjonalparksentret,<br />
er en begivenhet som markeres.<br />
Av høyfjellsartene som blomstrer i kanten av<br />
Jostedalsbreen er også issoleie, som samler<br />
energi i to år for å klare den store oppgaven det er<br />
å blomstre.<br />
Når issoleien blomstrer er den over 20 grader<br />
varm i midten, fordi den tilhører en gruppe blomster<br />
som er utstyrt med varmeantenner.»<br />
Det er ganske utrolig at denne korte teksten får<br />
plass til så mange feil og unøyaktigheter. Tindeved<br />
må øyensynlig være tindved Hippophaë rhamnoides,<br />
sjøl om jeg ikke er helt sikker. At tindved<br />
blomster, er ingen særskilt markeringsverdig begivenhet,<br />
det gjør den hver vår. At dette piggete<br />
buskaset karakteriseres som villblomst, er botanisk<br />
i og for seg korrekt, men konteksten dette<br />
står i får meg til å tro at journalisten har sett for<br />
seg noe helt annet... At få nordmenn har sett denne<br />
planten, kommer an på hvilke nordmenn. Neppe<br />
dem som bor i Trøndelag, og der er den ikke ak-<br />
<strong>Blyttia</strong> 58(1), 2000<br />
inni inni inni granskauen<br />
granskauen<br />
kurat «svært sjelden». Men megabrøleren er jo<br />
alderen siden siste istid: 20 000 år er i aller meste<br />
laget. Det fins nok av oppdaterte verk om istida<br />
som journalisten kunne ha konsultert. For den<br />
saks skyld kunne vedkommende sikkert ha funnet<br />
de korrekte opplysningene på oppslagene i<br />
Jostedalen Nasjonalparksenter. Ellers må jeg<br />
berømme journalisten for det korrekte utsagnet<br />
om at «Tindeved» kom inn etter siste istid - det<br />
gjorde jo alle plantene som vokser i Norge (unntatt<br />
de få som eventuelt overlevde istida på isfrie<br />
refugier). Det er også riktig at issoleien samler<br />
energi i to år – og vel så det – for å kunne blomstre.<br />
Kommentaren om varmemagasinering begynner<br />
i og for seg riktig og kunne ha vært interessant<br />
folkeopplysning, hadde det ikke vært for en<br />
avslutning så ufattelig at Kjell Aukrust snarest bør<br />
merke seg poenget til neste utgave av Flåklypa.<br />
Se forøvrig fargebildet neste side!<br />
33
Change language