Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo

materiale (i frukt) synes imidlertid å ha hatt nokså
lyse blomster, i hvert fall sammenlignet med den
mørke fargen som preger hele blomsterstanden
på herbariemateriale fra Mellom-Europa. Svartvadderot
kan opptre med hvite blomster (Damboldt
1976:96), men plantene fra Sør-Varanger har
neppe vært så lyse. I det minste synes begertennene
og unge kapsler å ha en svakt blåfiolett
farge. Planter med lyst blå og nesten hvite blomster
er også påvist i Sverige (Hylander 1959), men
en endelig konklusjon angående forekomsten i
Sør-Varanger får vente til arten er observert i
blomst.
Figur 3 viser utseende av vadderot Phyteuma
spicatum og svartvadderot P. nigrum, basert på
materiale fra Sør-Varanger.
Økologi
Forekomstene av vadderot Phyteuma spicatum
(lok. 1a, 1b og 2) er innbyrdes nokså like med
hensyn til vegetasjonstype. Lokaliteten ved Fredheim
har vidstrakte, frodige enger. De bærer tydelig
preg av gjødsling. Storparten av arealet er dominert
av storvokste arter som geiterams Epilobium
angustifolium, stornesle Urtica dioica og
hundekjeks Anthriscus sylvestris, til dels i mer enn
mannshøye utgaver.
Innimellom forekommer det imidlertid noen
små skogteiger og partier med lavvokst eng. De
to delforekomstene av vadderot vi har funnet er
begge knyttet til noe mer lavvokst vegetasjon. Den
første (lok. 1a) var en liten lysning i bjørkeskogen.
Det andre funnet (lok. 1b) ble gjort i en skogkant,
på overgangen mellom eng dominert av sølvbunke
Deschampsia cespitosa og hei dominert av skrubbær
Cornus suecica.
Opplysningene for lokalitet 2 er noe mangelfulle.
Herbarie-etiketten oppgir bare at funnet ble
gjort ved en tysk militærleir. Dette aspektet skal vi
straks komme tilbake til.
Rent vegetasjonsmessig har vadderot-forekomstene
i Finnmark et litt «tilfeldig» preg. De viser
ingen større likhet med de viltvoksende forekomstene
i Telemark. Det typiske voksestedet der
er i høystaudelier, gjerne sammen med skogstorkenebb
Geranium sylvaticum (Dalin 1957,
Halvorsen 1994).
Ifølge Dalin (1957:317) vokser vadderot i Telemark
best på god jord, gjerne brunjord, helst i lier
med friskt vann i grunnen. Klimatisk er arten imidlertid
ikke særlig kravfull. Elven (1994:580) betegner
arten som mellom- og nordboreal, men oppgir
ingen høydegrense. Ifølge Dalin (1957:317) fin-
Blyttia 58(1), 2000
Krigsspredte arter i Sør-Varanger: vadderot og svartvadderot
nes vadderot i Telemark fra 497 til 1095 m o.h.,
dvs. omtrent til bjørkegrensen (Lagerberg et al.
1958:25).
Vadderot er en ballist, med en stiv stengel som
blir stående utover høsten og vinteren. Frøene ristes
ut i sterk vind, dels først på vinterføre (Dalin
1957). I den grad plantene i Finnmark setter modne
frø, vil de følgelig havne på litt tilfeldige steder. Selv
i Telemark, hvor vadderot lokalt er ganske vanlig,
opptrer den ofte enkeltvis eller i små kolonier
(Dalin 1957:315).
Funnet av svartvadderot Phyteuma nigrum ble
gjort i langt mer mager vegetasjon. Den stod på
grus ved en veikant under Vierrageahèi, i kanten
av et kratt – sistnevnte i hovedsak bestående av
bjørk Betula pubescens og grønnvier Salix phylicifolia.
Feltsjiktet kan nærmest beskrives som hei,
med rikelig blokkebær Vaccinium uliginosum.
Sammensetningen av vegetasjonen er vist i tabell
1.
I Mellom-Europa regnes svartvadderot som en
lite kravfull art. Ifølge Hegi (1918: 374) opptrer den
her bare på kalkfattig grunn. Vadderot er noe mer
næringskrevende. Hegi (1918: 372) oppgir skog,
særlig løvskog, som det typiske voksestedet i
Mellom-Europa, men den kan også opptre i kratt,
sjeldnere på enger («Bergwiesen») og i bergvegger.
Den blåblomstrede formen synes forøvrig å
være mest hardfør, og går opp til 2000 m o.h., mot
1400 m o.h. for den hvitblomstrede formen (Hegi
1918: 372).
Tabell 1. Vegetasjon med svartvadderot Phyteuma nigrum ved
Vierrageahèi, Sør-Varanger. Rutestørrelse 1 m². Dekningsgrader
i prosent.
Vegetation with Phyteuma nigrum at Vierrageahèi, Sør-Varanger
(1 m²). Percentage cover scale.
Busksjikt / Shrubs
Betula pubescens - bjørk 20
Salix lapponum - lappvier 2
Salix phylicifolia - grønnvier 30
Feltsjikt / Field layer
Agrostis capillaris - engkvein 1
Epilobium angustifolium - geiterams 10
Equisetum sylvaticum - skogsnelle 1
Luzula luzuloides - hvitfrytle 30
Phyteuma nigrum - svartvadderot 2
Vaccinium uliginosum ssp. uliginosum - blokkebær 30
Stein og grus / Stones and gravel 30
49