Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
materiale (i frukt) synes imidlertid å ha hatt nokså<br />
lyse blomster, i hvert fall sammenlignet med den<br />
mørke fargen som preger hele blomsterstanden<br />
på herbariemateriale fra Mellom-Europa. Svartvadderot<br />
kan opptre med hvite blomster (Damboldt<br />
1976:96), men plantene fra Sør-Varanger har<br />
neppe vært så lyse. I det minste synes begertennene<br />
og unge kapsler å ha en svakt blåfiolett<br />
farge. Planter med lyst blå og nesten hvite blomster<br />
er også påvist i Sverige (Hylander 1959), men<br />
en endelig konklusjon angående forekomsten i<br />
Sør-Varanger får vente til arten er observert i<br />
blomst.<br />
Figur 3 viser utseende av vadderot Phyteuma<br />
spicatum og svartvadderot P. nigrum, basert på<br />
materiale fra Sør-Varanger.<br />
Økologi<br />
Forekomstene av vadderot Phyteuma spicatum<br />
(lok. 1a, 1b og 2) er innbyrdes nokså like med<br />
hensyn til vegetasjonstype. Lokaliteten ved Fredheim<br />
har vidstrakte, frodige enger. De bærer tydelig<br />
preg av gjødsling. Storparten av arealet er dominert<br />
av storvokste arter som geiterams Epilobium<br />
angustifolium, stornesle Urtica dioica og<br />
hundekjeks Anthriscus sylvestris, til dels i mer enn<br />
mannshøye utgaver.<br />
Innimellom forekommer det imidlertid noen<br />
små skogteiger og partier med lavvokst eng. De<br />
to delforekomstene av vadderot vi har funnet er<br />
begge knyttet til noe mer lavvokst vegetasjon. Den<br />
første (lok. 1a) var en liten lysning i bjørkeskogen.<br />
Det andre funnet (lok. 1b) ble gjort i en skogkant,<br />
på overgangen mellom eng dominert av sølvbunke<br />
Deschampsia cespitosa og hei dominert av skrubbær<br />
Cornus suecica.<br />
Opplysningene for lokalitet 2 er noe mangelfulle.<br />
Herbarie-etiketten oppgir bare at funnet ble<br />
gjort ved en tysk militærleir. Dette aspektet skal vi<br />
straks komme tilbake til.<br />
Rent vegetasjonsmessig har vadderot-forekomstene<br />
i Finnmark et litt «tilfeldig» preg. De viser<br />
ingen større likhet med de viltvoksende forekomstene<br />
i Telemark. Det typiske voksestedet der<br />
er i høystaudelier, gjerne sammen med skogstorkenebb<br />
Geranium sylvaticum (Dalin 1957,<br />
Halvorsen 1994).<br />
Ifølge Dalin (1957:317) vokser vadderot i Telemark<br />
best på god jord, gjerne brunjord, helst i lier<br />
med friskt vann i grunnen. Klimatisk er arten imidlertid<br />
ikke særlig kravfull. Elven (1994:580) betegner<br />
arten som mellom- og nordboreal, men oppgir<br />
ingen høydegrense. Ifølge Dalin (1957:317) fin-<br />
<strong>Blyttia</strong> 58(1), 2000<br />
Krigsspredte arter i Sør-Varanger: vadderot og svartvadderot<br />
nes vadderot i Telemark fra 497 til 1095 m o.h.,<br />
dvs. omtrent til bjørkegrensen (Lagerberg et al.<br />
1958:25).<br />
Vadderot er en ballist, med en stiv stengel som<br />
blir stående utover høsten og vinteren. Frøene ristes<br />
ut i sterk vind, dels først på vinterføre (Dalin<br />
1957). I den grad plantene i Finnmark setter modne<br />
frø, vil de følgelig havne på litt tilfeldige steder. Selv<br />
i Telemark, hvor vadderot lokalt er ganske vanlig,<br />
opptrer den ofte enkeltvis eller i små kolonier<br />
(Dalin 1957:315).<br />
Funnet av svartvadderot Phyteuma nigrum ble<br />
gjort i langt mer mager vegetasjon. Den stod på<br />
grus ved en veikant under Vierrageahèi, i kanten<br />
av et kratt – sistnevnte i hovedsak bestående av<br />
bjørk Betula pubescens og grønnvier Salix phylicifolia.<br />
Feltsjiktet kan nærmest beskrives som hei,<br />
med rikelig blokkebær Vaccinium uliginosum.<br />
Sammensetningen av vegetasjonen er vist i tabell<br />
1.<br />
I Mellom-Europa regnes svartvadderot som en<br />
lite kravfull art. Ifølge Hegi (1918: 374) opptrer den<br />
her bare på kalkfattig grunn. Vadderot er noe mer<br />
næringskrevende. Hegi (1918: 372) oppgir skog,<br />
særlig løvskog, som det typiske voksestedet i<br />
Mellom-Europa, men den kan også opptre i kratt,<br />
sjeldnere på enger («Bergwiesen») og i bergvegger.<br />
Den blåblomstrede formen synes forøvrig å<br />
være mest hardfør, og går opp til 2000 m o.h., mot<br />
1400 m o.h. for den hvitblomstrede formen (Hegi<br />
1918: 372).<br />
Tabell 1. Vegetasjon med svartvadderot Phyteuma nigrum ved<br />
Vierrageahèi, Sør-Varanger. Rutestørrelse 1 m². Dekningsgrader<br />
i prosent.<br />
Vegetation with Phyteuma nigrum at Vierrageahèi, Sør-Varanger<br />
(1 m²). Percentage cover scale.<br />
Busksjikt / Shrubs<br />
Betula pubescens - bjørk 20<br />
Salix lapponum - lappvier 2<br />
Salix phylicifolia - grønnvier 30<br />
Feltsjikt / Field layer<br />
Agrostis capillaris - engkvein 1<br />
Epilobium angustifolium - geiterams 10<br />
Equisetum sylvaticum - skogsnelle 1<br />
Luzula luzuloides - hvitfrytle 30<br />
Phyteuma nigrum - svartvadderot 2<br />
Vaccinium uliginosum ssp. uliginosum - blokkebær 30<br />
Stein og grus / Stones and gravel 30<br />
49