23.07.2013 Views

Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo

Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo

Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

materiale (i frukt) synes imidlertid å ha hatt nokså<br />

lyse blomster, i hvert fall sammenlignet med den<br />

mørke fargen som preger hele blomsterstanden<br />

på herbariemateriale fra Mellom-Europa. Svartvadderot<br />

kan opptre med hvite blomster (Damboldt<br />

1976:96), men plantene fra Sør-Varanger har<br />

neppe vært så lyse. I det minste synes begertennene<br />

og unge kapsler å ha en svakt blåfiolett<br />

farge. Planter med lyst blå og nesten hvite blomster<br />

er også påvist i Sverige (Hylander 1959), men<br />

en endelig konklusjon angående forekomsten i<br />

Sør-Varanger får vente til arten er observert i<br />

blomst.<br />

Figur 3 viser utseende av vadderot Phyteuma<br />

spicatum og svartvadderot P. nigrum, basert på<br />

materiale fra Sør-Varanger.<br />

Økologi<br />

Forekomstene av vadderot Phyteuma spicatum<br />

(lok. 1a, 1b og 2) er innbyrdes nokså like med<br />

hensyn til vegetasjonstype. Lokaliteten ved Fredheim<br />

har vidstrakte, frodige enger. De bærer tydelig<br />

preg av gjødsling. Storparten av arealet er dominert<br />

av storvokste arter som geiterams Epilobium<br />

angustifolium, stornesle Urtica dioica og<br />

hundekjeks Anthriscus sylvestris, til dels i mer enn<br />

mannshøye utgaver.<br />

Innimellom forekommer det imidlertid noen<br />

små skogteiger og partier med lavvokst eng. De<br />

to delforekomstene av vadderot vi har funnet er<br />

begge knyttet til noe mer lavvokst vegetasjon. Den<br />

første (lok. 1a) var en liten lysning i bjørkeskogen.<br />

Det andre funnet (lok. 1b) ble gjort i en skogkant,<br />

på overgangen mellom eng dominert av sølvbunke<br />

Deschampsia cespitosa og hei dominert av skrubbær<br />

Cornus suecica.<br />

Opplysningene for lokalitet 2 er noe mangelfulle.<br />

Herbarie-etiketten oppgir bare at funnet ble<br />

gjort ved en tysk militærleir. Dette aspektet skal vi<br />

straks komme tilbake til.<br />

Rent vegetasjonsmessig har vadderot-forekomstene<br />

i Finnmark et litt «tilfeldig» preg. De viser<br />

ingen større likhet med de viltvoksende forekomstene<br />

i Telemark. Det typiske voksestedet der<br />

er i høystaudelier, gjerne sammen med skogstorkenebb<br />

Geranium sylvaticum (Dalin 1957,<br />

Halvorsen 1994).<br />

Ifølge Dalin (1957:317) vokser vadderot i Telemark<br />

best på god jord, gjerne brunjord, helst i lier<br />

med friskt vann i grunnen. Klimatisk er arten imidlertid<br />

ikke særlig kravfull. Elven (1994:580) betegner<br />

arten som mellom- og nordboreal, men oppgir<br />

ingen høydegrense. Ifølge Dalin (1957:317) fin-<br />

<strong>Blyttia</strong> 58(1), 2000<br />

Krigsspredte arter i Sør-Varanger: vadderot og svartvadderot<br />

nes vadderot i Telemark fra 497 til 1095 m o.h.,<br />

dvs. omtrent til bjørkegrensen (Lagerberg et al.<br />

1958:25).<br />

Vadderot er en ballist, med en stiv stengel som<br />

blir stående utover høsten og vinteren. Frøene ristes<br />

ut i sterk vind, dels først på vinterføre (Dalin<br />

1957). I den grad plantene i Finnmark setter modne<br />

frø, vil de følgelig havne på litt tilfeldige steder. Selv<br />

i Telemark, hvor vadderot lokalt er ganske vanlig,<br />

opptrer den ofte enkeltvis eller i små kolonier<br />

(Dalin 1957:315).<br />

Funnet av svartvadderot Phyteuma nigrum ble<br />

gjort i langt mer mager vegetasjon. Den stod på<br />

grus ved en veikant under Vierrageahèi, i kanten<br />

av et kratt – sistnevnte i hovedsak bestående av<br />

bjørk Betula pubescens og grønnvier Salix phylicifolia.<br />

Feltsjiktet kan nærmest beskrives som hei,<br />

med rikelig blokkebær Vaccinium uliginosum.<br />

Sammensetningen av vegetasjonen er vist i tabell<br />

1.<br />

I Mellom-Europa regnes svartvadderot som en<br />

lite kravfull art. Ifølge Hegi (1918: 374) opptrer den<br />

her bare på kalkfattig grunn. Vadderot er noe mer<br />

næringskrevende. Hegi (1918: 372) oppgir skog,<br />

særlig løvskog, som det typiske voksestedet i<br />

Mellom-Europa, men den kan også opptre i kratt,<br />

sjeldnere på enger («Bergwiesen») og i bergvegger.<br />

Den blåblomstrede formen synes forøvrig å<br />

være mest hardfør, og går opp til 2000 m o.h., mot<br />

1400 m o.h. for den hvitblomstrede formen (Hegi<br />

1918: 372).<br />

Tabell 1. Vegetasjon med svartvadderot Phyteuma nigrum ved<br />

Vierrageahèi, Sør-Varanger. Rutestørrelse 1 m². Dekningsgrader<br />

i prosent.<br />

Vegetation with Phyteuma nigrum at Vierrageahèi, Sør-Varanger<br />

(1 m²). Percentage cover scale.<br />

Busksjikt / Shrubs<br />

Betula pubescens - bjørk 20<br />

Salix lapponum - lappvier 2<br />

Salix phylicifolia - grønnvier 30<br />

Feltsjikt / Field layer<br />

Agrostis capillaris - engkvein 1<br />

Epilobium angustifolium - geiterams 10<br />

Equisetum sylvaticum - skogsnelle 1<br />

Luzula luzuloides - hvitfrytle 30<br />

Phyteuma nigrum - svartvadderot 2<br />

Vaccinium uliginosum ssp. uliginosum - blokkebær 30<br />

Stein og grus / Stones and gravel 30<br />

49

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!