23.07.2013 Views

Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo

Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo

Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Blyttia</strong> 58(1), 2000<br />

Bl <strong>Blyttia</strong> Bl Bl yttia<br />

Norges Norges Botaniske Botaniske Annaler<br />

Annaler<br />

Tre låglandslokalitetar av bergebrur Saxifraga<br />

cotyledon i Aust-Agder og Telemark<br />

Roger Halvorsen<br />

Halvorsen, R. 2000. Tre låglandslokalitetar av bergebrur Saxifraga cotyledon i Aust-Agder og<br />

Telemark. <strong>Blyttia</strong> 58: 59-61.<br />

Three lowland localities of Saxifraga cotyledon in Aust-Agder and Telemark counties, S Norway.<br />

Three localities forSaxifraga cotyledon from the coastal area of SE Norway are described. One of them, in<br />

Kragerø, Telemark county, was previously known from records at the Botanical museum of <strong>Oslo</strong>, but was<br />

somehow overlooked during preparation of the Norwegian Flora Atlas of alpine plants (Gjærevoll 1990). The<br />

two other localities, in Bamble, Telemark county and Risør, Aust-Agder county, were first registered in 1988<br />

and 1994 respectively, and have not been published previously.<br />

Roger Halvorsen, Safirvn. 41, N-3931 Porsgrunn.<br />

Då andre bandet av floraatlaset for Noreg, Alpine<br />

plants ved Olav Gjærevoll, kom i 1990, synte det<br />

seg at ein låglandslokalitet av bergebrur Saxifraga<br />

cotyledon (figur 1) frå Kragerø ikkje var komen<br />

med, medan han underleg nok er komen med<br />

hos Hultén (1971). Lokaliteten er registrert på<br />

kartotekkorta i floraatlaset, men han er altså ikkje<br />

komen med på kartet. Dette skuldas truleg ein<br />

teknisk/menneskeleg glipp då kartet vart teikna.<br />

Lokaliteten har vore kjend frå gamalt av, og han er<br />

nemd allereie hos Blytt (1876, band. 3, s. 900-<br />

901). Under «Utbredelse» kan ein lesa følgjande:<br />

« – i Christiansands Stifts nordligste Dele<br />

sjeldnere, sydover til Byglandsfjorden (Lindblom),<br />

Silgjord (Wille), ja endog paa Valberg ved Kragerø<br />

(Lindeberg og Homann),....»<br />

Dyring (1911) har lokaliteten med i sin Flora<br />

grenmarensis (s. 194), og han nemner Lindeberg,<br />

Homan og Ellingsen som finnarar. Mest truleg har<br />

han Blytt som kjelde for Lindeberg og Homan.<br />

(Dyring skriv namnet Homann med berre ein n,<br />

medan det rette skal vera Homann.)<br />

Funnet er óg teke med i bygdesoga for Sannidal<br />

og Skåtøy (1953, band III, s. 133-134):<br />

«I Skåtøy, Sannidal, Bamble, Eidanger og<br />

Brunlanes finnes noen planter (ialt 22) som vokser<br />

på høyfjellet i Norge, men som ikke finnes<br />

mellom dette og Skagerakkysten. Ei heller finnes<br />

de lengere syd på kysten eller nordover langs <strong>Oslo</strong>fjorden.<br />

De danner et helt isolert plantesamfunn.<br />

(...)<br />

6) På Valberg vokser Bergfruen. Det er det<br />

eneste sted her på Østlandet hvor den vokser ved<br />

havet. Det har aldri i de 90 år som er gått siden<br />

doktor Homann fant den hendt at Bergfruen har<br />

spredt seg. Men i 1942 med den usedvanlig kalde<br />

vinter etterfulgt av en sen regnfull vår slo noen nye<br />

eksemplarer seg ned i flere fjellsprekker i nærheten.<br />

De blomstret også de 2 følgende somre men<br />

etter den milde vinteren 1944-1945 forsvant alle<br />

de nye plantene.»<br />

Bygdeboka for Sannidal og Skåtøy kom ut i<br />

1953. Etter kva forfattaren kan fortelje, skal bergebrur<br />

ha vorte funnen rundt 90 år tidlegare, altså<br />

kring 1860, av en doktor Homann. I Kragerø har<br />

det vore to distriktslækjarar med namnet Homann:<br />

Christian Horrebow Homann d.e., 1782-1860, og<br />

sonen Christian Horrebow Homann d.y., 1826-<br />

1880. Sidan bergebruri vart funnen om lag 1860,<br />

er det mest truleg at det var Hormann d.y. som var<br />

finnaren. Han var dessutan kjend som ein framifrå<br />

vetskapsmann på mange felt. (Steffens 1916,<br />

s. 253-255.) Då både Lindeberg og Homann er<br />

nemnde som finnarar hos Blytt, er det truleg at dei<br />

var saman om dette funnet. Carl Johan Lindeberg<br />

verka som lektor i Göteborg og vitja Noreg ved<br />

fleire høve for å botanisere. Han har òg vore i Kragerø,<br />

og i Flora grenmarensis (1911) er det teke<br />

med mange funn gjorde av Lindeberg.<br />

Ved botanisk museum i <strong>Oslo</strong> ligg det fem belegg<br />

av bergebrur som er samla inn i Kragerø.<br />

Fire av dei er samla av Johan Tidemand Ruud.<br />

Tre av desse er frå 1911 og eit frå 1913. I 1931<br />

samla Jan H. Reimers bergebrur på same lokaliteten.<br />

Noko innsamla materiale frå Homann er<br />

derimot ikkje kjend. Eg har òg freista å finne ut<br />

noko om eventuelt materiale av bergebrur frå Valberg<br />

samla av Lindeberg, men heller ikkje her har<br />

59

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!