Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Blyttia</strong> 58(1), 2000<br />
Bl <strong>Blyttia</strong> Bl Bl yttia<br />
Norges Norges Botaniske Botaniske Annaler<br />
Annaler<br />
Tre låglandslokalitetar av bergebrur Saxifraga<br />
cotyledon i Aust-Agder og Telemark<br />
Roger Halvorsen<br />
Halvorsen, R. 2000. Tre låglandslokalitetar av bergebrur Saxifraga cotyledon i Aust-Agder og<br />
Telemark. <strong>Blyttia</strong> 58: 59-61.<br />
Three lowland localities of Saxifraga cotyledon in Aust-Agder and Telemark counties, S Norway.<br />
Three localities forSaxifraga cotyledon from the coastal area of SE Norway are described. One of them, in<br />
Kragerø, Telemark county, was previously known from records at the Botanical museum of <strong>Oslo</strong>, but was<br />
somehow overlooked during preparation of the Norwegian Flora Atlas of alpine plants (Gjærevoll 1990). The<br />
two other localities, in Bamble, Telemark county and Risør, Aust-Agder county, were first registered in 1988<br />
and 1994 respectively, and have not been published previously.<br />
Roger Halvorsen, Safirvn. 41, N-3931 Porsgrunn.<br />
Då andre bandet av floraatlaset for Noreg, Alpine<br />
plants ved Olav Gjærevoll, kom i 1990, synte det<br />
seg at ein låglandslokalitet av bergebrur Saxifraga<br />
cotyledon (figur 1) frå Kragerø ikkje var komen<br />
med, medan han underleg nok er komen med<br />
hos Hultén (1971). Lokaliteten er registrert på<br />
kartotekkorta i floraatlaset, men han er altså ikkje<br />
komen med på kartet. Dette skuldas truleg ein<br />
teknisk/menneskeleg glipp då kartet vart teikna.<br />
Lokaliteten har vore kjend frå gamalt av, og han er<br />
nemd allereie hos Blytt (1876, band. 3, s. 900-<br />
901). Under «Utbredelse» kan ein lesa følgjande:<br />
« – i Christiansands Stifts nordligste Dele<br />
sjeldnere, sydover til Byglandsfjorden (Lindblom),<br />
Silgjord (Wille), ja endog paa Valberg ved Kragerø<br />
(Lindeberg og Homann),....»<br />
Dyring (1911) har lokaliteten med i sin Flora<br />
grenmarensis (s. 194), og han nemner Lindeberg,<br />
Homan og Ellingsen som finnarar. Mest truleg har<br />
han Blytt som kjelde for Lindeberg og Homan.<br />
(Dyring skriv namnet Homann med berre ein n,<br />
medan det rette skal vera Homann.)<br />
Funnet er óg teke med i bygdesoga for Sannidal<br />
og Skåtøy (1953, band III, s. 133-134):<br />
«I Skåtøy, Sannidal, Bamble, Eidanger og<br />
Brunlanes finnes noen planter (ialt 22) som vokser<br />
på høyfjellet i Norge, men som ikke finnes<br />
mellom dette og Skagerakkysten. Ei heller finnes<br />
de lengere syd på kysten eller nordover langs <strong>Oslo</strong>fjorden.<br />
De danner et helt isolert plantesamfunn.<br />
(...)<br />
6) På Valberg vokser Bergfruen. Det er det<br />
eneste sted her på Østlandet hvor den vokser ved<br />
havet. Det har aldri i de 90 år som er gått siden<br />
doktor Homann fant den hendt at Bergfruen har<br />
spredt seg. Men i 1942 med den usedvanlig kalde<br />
vinter etterfulgt av en sen regnfull vår slo noen nye<br />
eksemplarer seg ned i flere fjellsprekker i nærheten.<br />
De blomstret også de 2 følgende somre men<br />
etter den milde vinteren 1944-1945 forsvant alle<br />
de nye plantene.»<br />
Bygdeboka for Sannidal og Skåtøy kom ut i<br />
1953. Etter kva forfattaren kan fortelje, skal bergebrur<br />
ha vorte funnen rundt 90 år tidlegare, altså<br />
kring 1860, av en doktor Homann. I Kragerø har<br />
det vore to distriktslækjarar med namnet Homann:<br />
Christian Horrebow Homann d.e., 1782-1860, og<br />
sonen Christian Horrebow Homann d.y., 1826-<br />
1880. Sidan bergebruri vart funnen om lag 1860,<br />
er det mest truleg at det var Hormann d.y. som var<br />
finnaren. Han var dessutan kjend som ein framifrå<br />
vetskapsmann på mange felt. (Steffens 1916,<br />
s. 253-255.) Då både Lindeberg og Homann er<br />
nemnde som finnarar hos Blytt, er det truleg at dei<br />
var saman om dette funnet. Carl Johan Lindeberg<br />
verka som lektor i Göteborg og vitja Noreg ved<br />
fleire høve for å botanisere. Han har òg vore i Kragerø,<br />
og i Flora grenmarensis (1911) er det teke<br />
med mange funn gjorde av Lindeberg.<br />
Ved botanisk museum i <strong>Oslo</strong> ligg det fem belegg<br />
av bergebrur som er samla inn i Kragerø.<br />
Fire av dei er samla av Johan Tidemand Ruud.<br />
Tre av desse er frå 1911 og eit frå 1913. I 1931<br />
samla Jan H. Reimers bergebrur på same lokaliteten.<br />
Noko innsamla materiale frå Homann er<br />
derimot ikkje kjend. Eg har òg freista å finne ut<br />
noko om eventuelt materiale av bergebrur frå Valberg<br />
samla av Lindeberg, men heller ikkje her har<br />
59