Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
inni inni granskauen<br />
granskauen<br />
Blålister<br />
Joar Asbj. Gjerstad<br />
Naturforvalter,<br />
Mære , 7710 Sparbu<br />
Joar-Asbjorn.Gjerstad@fm-nt.stat.no<br />
Rødlistene er etter hvert blitt et meget nyttig hjelpemiddel<br />
i arbeidet med følge utviklingen av dyr<br />
og planter i naturen. Rødlistene gir status for arter<br />
som på en eller annen måte er trua, og dette gir<br />
muligheter for tiltak, slik at artene kan reddes for<br />
framtida.<br />
I tidsskriftet «Plant Talk» nr. 20, januar 2000,<br />
er det satt fokus på en effekt av rødlistene som vi<br />
nok ikke tenker på til daglig. Rødlistene fokuserer<br />
på det som går galt i naturen, og omtale av forhold<br />
som rødlistene avdekker, forbindes med artskatastrofer,<br />
tekniske overgrep mot landarealer, og<br />
vanskelige arbeidsforhold for forskning og naturforvaltning.<br />
Uten å signalisere den positive innsatsen,<br />
og det positive resultatet i arbeidet med å<br />
redde arter ut av Rødlistene, vil omtalen av rødlisteartene<br />
lett skape pessimisme som virker uheldig<br />
på både politiske miljøer, og på alle dem som<br />
fysisk påvirker, og kan påvirke naturbruken til fordel<br />
for trua og sårbare arter.<br />
Det er et klart behov for et rapportsystem for<br />
den suksess som oppnås i arbeidet med trua og<br />
sårbare arter. I tillegg til de momenter som er pekt<br />
på ovenfor, er det innen forvaltningen behov for<br />
Issoleie Ranunculus glacialis fotografert<br />
med infrarød film gjennom et filter<br />
som bare slipper gjennom infrarøde stråler.<br />
Paraboleffekten sees tydelig. Blomsten<br />
i midten er nesten overekspoenert,<br />
blomsten nederst til venstre er først og<br />
fremst belyst på pollenbærere og fruktemner.<br />
Hordaland: Ulvik: Finse,<br />
Kvannjolnut, 1998. Foto: Klaus Høiland<br />
oversikter som viser hvorfor det som gikk bra, gikk<br />
bra. Problematikken fører fram til tanken om Blålister.<br />
Arter på Blålistene er arter som tidligere har<br />
vært rødlistet, men som av en eller annen grunn<br />
har fått forbedra livssituasjon, og som eksisterer<br />
på et mindre kritisk nivå enn tidligere.<br />
Over flere år er det gjennomført et forsøksopplegg<br />
med etablering av Blålister for nordre<br />
deler av Sveits. (Prof. Dr. Andreas Gigon et al.)<br />
Resultatet er lovende. I tillegg til å liste arter som<br />
klart har fått forbedra status sett i forhold til rødlisteplasseringer,<br />
er det også gjort forsøk på å<br />
finne, og beskrive årsaker til at livssituasjonen for<br />
de forskjellige arter er blitt bedre.<br />
Selvsagt har forsøksarbeidet avdekket svakheter<br />
med blålistetankegangen, samtidig som det<br />
kan synes problematisk å sette gode kriterier for<br />
en konkret plassering på Blålisten. Men det er liten<br />
tvil om at vi innenfor norsk naturforvaltning også<br />
har bruk for blålister. Rødlistene gir status for en<br />
ikke ønska situasjon m.o.t. artene i naturen. Det<br />
<strong>skjer</strong> et stort arbeid for å redde trua og sårbare<br />
arter, og da har vi behov for oversikter som viser at<br />
ting går bra og hvorfor, og at med litt innsats behøver<br />
ikke en plass på rødlisten å bety evig elendighet<br />
for en art.<br />
Hvem skal utvikle Blålisten? Det er vel riktig å<br />
kaste hansken til våre forskningsmiljøer.<br />
Litteratur<br />
Gigon, A. & Knorr, F. 2000. Blue Lists. A new conservation<br />
instrument. Plant Talk 20: 34-37.<br />
34 <strong>Blyttia</strong> 58(1), 2000
Change language