Blyttia_200001_skjer.. - Universitetet i Oslo

Høy korrelasjon mellom indekser
og temperatur
For å teste hvorvidt det var en korrelasjon mellom
temperaturindeksen beregnet på grunnlag av artssammensetningen
og den faktiske sommertemperaturen,
ble en Pearsons produkt-moment
korrelasjon (lineær regresjonsanalyse) utført i
Statistica 5.0.
Både den basale temperaturindeksen (I t ) og
den modifiserte temperaturindeksen (I tm ) korrelert
med sommertemperatursummen i vekstsesongen
gav høy korrelasjonsverdi (henholdsvis
r 2 = 0,86, r 2 = 0,88). Se figur 3.
Hopen viste seg å ha en ekstremt varm sommer
i forhold til gjennomsnittet basert på tidligere
meteorologiske temperaturmålinger på øya.
Denne trenden kunne en ikke spore på de andre
stasjonene. En analyse uten Hopen ble derfor kjørt
og korrelasjonsverdiene ble enda høyere (henholdsvis
r 2 = 0.91, r 2 = 0.92). På tross av små datasett
var alle resultatene statistisk signifikante
med en p-verdi < 0.05.
Dette stemmer godt overens med tidligere funn
av Karlsen & Elvebakk (1996) som målte temperaturen
i plantehøyde i 10 og 15 studieenheter i
Scoresby Sound, Øst-Grønland i to sesonger. Den
siste sesongen oppnådde de en korrelasjonsverdi
på r 2 = 0.89.
Menneskelig påvirkning på artsutvalget
Flere av lokalitetene bar preg av sterk menneskelig
påvirkning. I Barentsburg sentrum gav dette
seg utslag i store homogene forekomster av de
temperatur-indifferente polarskjørbuksurt Cochlearia
groenlandica (foto A4) og polarsaltgras Puccinellia
angustata ssp. angustata. Liknende fenomen
ble observert i Longyearbyen og Ny-Ålesund.
Dette kan ha gitt for få termofile arter i forhold til
hva de klimatiske forhold skulle tilsi og dermed
for lave indekser.
Avvikende flora på Bjørnøya
En forutsetning for metoden testet i denne artikkelen,
er at de termofile plantene har samme sannsynlighet
for å opptre på de lokalitetene som ble
undersøkt. Historiske faktorer skal ideelt sett ikke
ha noen innvirkning på artsutvalget. Bjørnøya har
en avvikende artssammensetning sammenliknet
med de øvrige lokalitetene. Her mangler flere arter
som er vanlig på Svalbard og/eller i Skandina-
Blyttia 58(1), 2000
Levende værstasjoner
Figur 3. Temperatursum gjennom vekstsesongen (°C) korrelert
med basal temperaturindeks (I t ).
The temperature sum across the vegetation season (°C) correlated
to basal temperature index (I t ).
via (dvergbjørk Betula nana, reinrose Dryas octopetala,
kantlyng Cassiope tetragona, og fjellkrekling
Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum),
mens fire arter (kildemarikåpe Alchemilla glomerulans,
brearve Cerastium cerastoides, hesterumpe
Hippuris vulgaris og Taraxacum cymbifolium)
opptrer på Bjørnøya, men ikke på resten av Svalbard
(Engelskjøn 1986). Den botanikkbaserte metoden
presentert her bør derfor muligens ikke inkludere
Bjørnøya.
Basal eller modifisert indeks?
De to datasettene med den basale og modifiserte
temperaturindeksen gav et grunnlag for å vurdere
hvilken av indeksene som er mest egnet til å si
noe om sommertemperaturen. Det ble imidlertid
liten forskjell i korrelasjonsverdier mellom de to
temperaturindeksene. Dette kan skyldes at lokalitene
hadde liten variasjon i habitatdiversiteten,
eller at den modifiserte indeksen ikke modifiserte
godt nok for varierende habitatdiversitet. Den basale
indeksen er langt mindre arbeidskrevende
og inntil videre undersøkelse er utført kan denne
anbefales i områder som har liten habitatdiversitet.
Kan metoden brukes i større områder
av Arktis?
På Svalbard er det betraktelige fluktuasjoner i temperaturen
fra år til år (Hansen-Bauer et al. 1990).
Det året vi hadde undersøkelsen kunne temperaturen
være både høyere enn normalt på noen lokaliteter
og lavere enn normalt på andre. For eksempel
hadde Hopen i 1996 en sommertempe-
41