Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside
Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside
Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
”Kjære morbroder. Jeg vil nu skrive nogle or til dig og fortælle<br />
dig vorledes vi har det her i Bjorevja. Vi er alle friske og lever vel,<br />
og det samme haaber jeg ogsaa dere jør. Nu for en tid siden er vi<br />
færdige med vaaraanden, og brodden er begynt at lyse. Her har<br />
vert kolt i luften hittil og meget nedbør; men nu begynder det at<br />
værmest i luften. Far er ikke hjemme nu for tiden, han er i Treungen<br />
og kjører tømmer og kommer ikke hjem før til pins . . . .<br />
Vænlig hilset fra os alle i Bjorevja.”<br />
Kort tid etter var han død – 13 år gammel. Gunnar har med egen<br />
penn skrevet i brevet: ”Den 16. juli kl 9 ½ døde Lars av<br />
hjernebetendelse.”<br />
Lars Ellingsen må ha kjøpt Bjorevja på 1870-tallet for i 1879<br />
ga han festebrev til en kar som var av Flå-ætt. Bjorevja ble<br />
skyldsatt som eget bruk i 1894, samme året som Lars overdro<br />
Vestre Øy til sønnen Elling. Han rev de gamle husene, satte opp nye<br />
og han og Helge flyttet opp dit. 7<br />
Lars døde på Bjorevja i 1908 og<br />
Helge flyttet tilbake til Øy hvor hun døde i 1920. Hovedhuset på<br />
Bjorevja ble siden flyttet til Treungen hvor det står den dag i dag.<br />
Det var i en tid brukt som gjestgiveri, så det var ingen liten kårstue<br />
Lars Ellingsen Skoe <strong>Øi</strong> bygget seg på sine gamle dager.<br />
Gunnar Larsen <strong>Øi</strong> ble født 13. februar 1874. I det følgende<br />
sitatet har han selv gitt et resymé over sitt livs løp:<br />
”Mine foreldre er bonde Lars Ellingsen og hustru Helga<br />
Gundersdatter, begge fra Lunde i Telemark. Jeg gikk på ettårig<br />
middelskole- og toårig gymnaskurs (latinlinjen) i Oslo og ble student<br />
i 1894. 1897 tok jeg teologisk embetseksamen og samme år også<br />
praktikum. Høsten 1897 fikk jeg arbeid som huslærer i Nes på<br />
Romerike og i 1898 som personellkapelan hos sokneprest Weenås.<br />
Våren 1899 kom jeg til Tysfjord for å bestyre embedet i sokneprest<br />
Devolds fravær og var i Tysfjord til høsten 1900. Deretter ble det<br />
min oppgave å bestyre embeder på forskjellige steder: Nesna,<br />
Hadsel, Bø i Vesterålen, Folda, Skjerstad og Bodin. Høsten 1908 ble<br />
jeg utnevnt til sokneprest i Høgsfjord i Ryfylke og var der til august<br />
1919. Fra da og til 1944 har jeg vært lektor ved Stavanger<br />
11
Change language