Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside

Det var vanlig at hver fullgård betalte et kalveskinn i
henholdsvis Olavsskatt, presterede og kongsskatt - altså til sammen
3 kalveskinn. Det er tydelig at telene i det lengste hadde satt seg i
mot all skattebetaling, og da de til slutt måtte gå med på en
ordning, ble resultatet så gunstig for dem som vel mulig.
Telemark sto i en særstilling så vel i verdslig som kirkelig
forvaltning. Det var Skattelandet og det hadde som nevnt
sammenheng med telebøndenes inngrodde uvilje mot å føye seg inn
i den ordningen som var gjort gjeldende for resten av landet. De
bodde dessuten avsondret i tynt befolkede smådaler langt unna
myndighetenes hovedveier. I tillegg var de individualister og holdt
seg til sine gamle seder og skikker.
Forbindelsene mellom Tørdal og de andre bygdene vest og
østover i Telemark må ha vært sterk i middelalderen og trolig mer
så enn til grenlandsbygda Drangedal i sør. På den tid var Skien
telenes regionssenter. Lagretten (lagstolen) for Telemark og
Grenland hadde hatt sete i Skien fra før 1300-tallet 12
og det var på
Rådstua i Skien folk fra vesttelemarksbygdene fikk tatt opp saker for
rettsapparatet.
Det har i uminnelige tider vært et nært samband fra Tørdal og
over heiene vestover. Det samme gjelder forbindelsene videre
østerut. Det gikk mye brukte ferdselsveier over heia fra Bø og
Ettestad til øvre Kjosen og videre til Flåbygd og Lunde. Herfra gikk
ferden nedover langs Norsjø. Det gikk også en vei over heia i øvre
Tørdal forbi Laustad og Homleid til Fjågesund. Her kunne folk igjen
ta seg langs Bandak og Norsjøvassdraget til Skien. Mye tyder på at
fram til senmiddelalderen var disse ferdselsveiene langt vanligere
for folk fra Tørdal og bygdene lenger sørvest, enn trafikken nedover
Bjorvannet til Drangedal og videre ut til kysten langs
Tokevassdragene.
Tidlig på 1400-tallet, etter pestperioden, ser det ut til at
Tørdal sokn har blitt lagt under presten i Drangedal kirke og dermed
under bispestolen i Oslo. Det kan tyde på at sambandet nedover til
Drangedal på den tiden har blitt viktigere. Pesten reduserte
befolkningen i disse områdene med godt over halvparten. Det er
derfor mulig at befolkningsmønstret i nabobygdene vest- og
nordover hadde endret seg så meget i tiden etter svartedauen at
kontakten sørover mot Drangedal falt mer naturlig. Særlig etter at
trelasthandelen tok seg opp på 1600-tallet har samkvemmet med
kysten og de nye ladestedene der tatt seg kraftig opp.
15