Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside

fanget og satt i arrest. Det ble satt rett i Drangedal og stygge
klagemål ble rettet mot Olaf. Ryktene gikk og futen anmodet folk
om å komme fram med det de visste. Somme antydet at han var
skyldig i farens død, likeledes at han hadde fått barn med sin
kusine. Noen sa at han hadde drept henne en gang han hadde fulgt
henne hjem til Våje, mens andre sa at hun fremdeles var i live.
Ingen hadde imidlertid hørt at han hadde levd i utukt med Guri
Torsdotter – mor sin. Dette var et rykte futen gjerne ville ha
nærmere rede på.
Det ble en langdryg rettssak. Olav hevdet at motivet for
drapet var brorens løftebrudd til moren om ikke å gifte seg med
Ingebjørg. Et av hans søskenbarn som vitnet i saken, fortalte at
Olav en gang hadde sagt om Ingebjørg at ”før har ho vore et vænt
og nyttugt menneskje, men no har eg fått slik gråe te’a for Halvor
har lova mor si at han ikkje skulle ta’a. Derfor kan eg ikkje
fordra’a”.
Det falt dom og Olav ble halshugget i Drangedal i november
1696. Han ga seg selv navnet ”Vålegalten” den dagen han ble
avrettet og historien om ham har holdt seg levende i lange tider i
Drangedal og bygdene omkring.
Broren Halvor forble ugift og satt på Våle til sin død i 1699.
Like som faren hadde han vært i nattlig ærend hos en av
Lensegravsøstrene og også han måtte svi for den søte kløe. Futen
som voktet så vel moralen som kongens inntekter, var påpasselig
og Halvor fikk bot for ”lejermål” med Gunnhild Berntsdtr Lensegrav
- søster til Marte som faren fikk barn med. Futen påsto at de var
søskenbarn, men Halvor var nærmere sannheten når han hevdet de
bare var tremenninger.
IV) Gunnar Olavsen Våle (1677-1756)
var ”Vålegaltens” sønn og det ble han som drev gården videre etter
onkelens død. Han var nitten år da faren ble avrettet og under
rettssaken hadde han blitt stevnet som vitne. Etter som onkelen
døde bare tre år etter faren så har vel Gunnar stort sett måtte klare
seg selv. Morfaren – Bjørn Hostul – var leilending på et småbruk og
hadde vel ikke midler å bidra med.
Om det var mye å utsette på så vel far som farfar til Gunnar
så er det desto mer gildt å si om ham. Han må tidlig ha strevet og
36