Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside

Det er interessant at det er langs de samme gamle
ferdselsveiene fra Tørdal at Øi-slektens aner har knyttet sine
familieforbindelser mot henholdsvis Fjågesund og Lunde og dette
varte ved til langt ut i 1800-tallet. I slekten kan vi føre flere av
linjene til bake til Eilev Solberg i Drangedal og Torbjørn Jørgensen
Vrålstad i Tørdal. Disse levde noenlunde samtidig på begynnelsen av
1600-tallet og familiene og gårdshistoriene deres vever seg i stor
grad inn i hverandre. Torbjørn Vrålstads ætt er godt belyst bakover i
tid, men for de andre forfedrenes vedkommende gjenstår det meget
å avdekke – om mulig.
Den største gården i Drangedal sokn var fra gammelt av Nås
og her finner vi Øi-slektens eldste dokumentasjon for direkte
agnatisk opphav (farslinjen). Vi skal derfor starte vår ferd gjennom
”Drangedalslinjene” her.
Det er dessverre slik at historisk sett er det helst mennene
som kan spores i den historiske dokumentasjon som har overlevd –
derfor er de kognatiske (kvinnelige) linjene lang vanskeligere å få
tak i. Det kan imidlertid være at en gang får tilgang til genetisk
DNA-analyse og tilsvarende biologiske databaser som med
noenlunde sikkerhet kan gi interessant informasjon i så måte. Dette
verktøyet er allerede lansert i slektsforskningen i forholdsvis ”enkel”
utgave – hvem vet hva framtiden kan bringe i så måte?
Nås
(Den agnatiske linjen)
Nås er som svært mange andre fullgårder i området, omtalt i
gamle diplomer (middelalderbrev). Disse har blitt innhentet fra
mange ulike kilder og er samlet og systematisert i et historisk
arkivverk som har fått navnet Diplomentarium Norvegicum (DN) 13
.
På mange gårder hadde en tatt vare på slike gamle dokumenter,
særlig dersom de omhandlet juridiske forhold angående stedet og
folkene der.
På gården Tørnes sør for Vrålstad i Tørdal finnes en liten smal
jernbeslått kiste fra middelalderen. Den har opprinnelig stått på
16