Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside

transporten ved bemeldte derværende færgeløp paa samme maade
og med lige vilkaar som dets forrige ejere og færgemend har været
tilstaaet, saa af almuen udi Øvre og Nedre Telemarken aarligen
oppbære den udi forbemelte konfirmerede repartition anført
færgetold i overenstemmelse med plakaten af 2den mai d.a. 3 rbl.
navne værdi for hver 1 rd.dl er i samme findes anført hvilket af
vedkommende fogder aarligen innkasseres og derfor med hvert aars
udgang aflægge behørig riktighet, efter . . . . ..”
Vi har tidligere sett at Sveinung Andersen i 1799 flyttet til
Verpe som han hadde kjøpt samme året. Hovedhuset på gården var
tidligere en sorenskrivergård som Sveinung kjøpte på Sundbø og
demonterte for så å fløte tømmeret ned elven til Verpe hvor huset
ble laftet opp igjen. Olav Stranna skriver i sin Lundesoge følgende:
105
”Denne Sveinung´n var ein sjeldan arbeidssom og dugande
kar, so Verpe snart blei ei mystergard i bygda, gilde hus, ein svær
hage med rikt berande frukttre og fine prydbuskur, ein høg lang
steingard kring tunet, og mangt anna gjorde han for aa gagna og
pryda, kanskje og for å skaffa husmennene sine arbeid. Han var gift
med Signe Borstad fraa Borgestad i Nissedal, ei framifraa gjæv
kvinne. Dei hadde 8 døtre, og fyrr han døydde fastette han, at
garden- og til høyrde og daa nokre plassar som seinere er skilde i
fraa og skyldsette – skulde deilast i 8 like partar millomdei, for alle
skulle ha jord og alle likt. Skiftet etter han – i 1822 syner at det blei
gjort so, men nokre av maagane kjøpte sidan parcellane av dei
andre, so garden blei samla. Sveinung aatte også Lundefaret, flutte
dit og døydde der.”
Av Olav Strannas beskrivelse kan vi slutte oss til at hjemmet
på Verpe var ganske ulikt det som var vanlig i den tids Telemark.
Det er et borgerlig preg over hagebruket, hvor nå det er kommet
fra. Anders og sønnene var alle lese- og skriveføre, og det var heller
ikke gjengs. Sveinung ble valgt som den første valgmann fra Lunde
etter frigjøringen fra Danmark i 1814.
Vi ser at Sveinung flyttet til Lundefaret på sine gamle dager.
Broren Eilev og kona hadde ingen barn og det ble sønnesønn til Nils
Andersen Funnemark som i 1822 overtok Lundefaret etter onklene.
Han het Nils Hansen Funnemark (f. 1777) og var til alt overmål gift
58