25.07.2013 Views

Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside

Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside

Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

transporten ved bemeldte derværende færgeløp paa samme maade<br />

og med lige vilkaar som dets forrige ejere og færgemend har været<br />

tilstaaet, saa af almuen udi Øvre og Nedre Telemarken aarligen<br />

oppbære den udi forbemelte konfirmerede repartition anført<br />

færgetold i overenstemmelse med plakaten af 2den mai d.a. 3 rbl.<br />

navne værdi for hver 1 rd.dl er i samme findes anført hvilket af<br />

vedkommende fogder aarligen innkasseres og derfor med hvert aars<br />

udgang aflægge behørig riktighet, efter . . . . ..”<br />

Vi har tidligere sett at Sveinung Andersen i 1799 flyttet til<br />

Verpe som han hadde kjøpt samme året. Hovedhuset på gården var<br />

tidligere en sorenskrivergård som Sveinung kjøpte på Sundbø og<br />

demonterte for så å fløte tømmeret ned elven til Verpe hvor huset<br />

ble laftet opp igjen. Olav Stranna skriver i sin Lundesoge følgende:<br />

105<br />

”Denne Sveinung´n var ein sjeldan arbeidssom og dugande<br />

kar, so Verpe snart blei ei mystergard i bygda, gilde hus, ein svær<br />

hage med rikt berande frukttre og fine prydbuskur, ein høg lang<br />

steingard kring tunet, og mangt anna gjorde han for aa gagna og<br />

pryda, kanskje og for å skaffa husmennene sine arbeid. Han var gift<br />

med Signe Borstad fraa Borgestad i Nissedal, ei framifraa gjæv<br />

kvinne. Dei hadde 8 døtre, og fyrr han døydde fastette han, at<br />

garden- og til høyrde og daa nokre plassar som seinere er skilde i<br />

fraa og skyldsette – skulde deilast i 8 like partar millomdei, for alle<br />

skulle ha jord og alle likt. Skiftet etter han – i 1822 syner at det blei<br />

gjort so, men nokre av maagane kjøpte sidan parcellane av dei<br />

andre, so garden blei samla. Sveinung aatte også Lundefaret, flutte<br />

dit og døydde der.”<br />

Av Olav Strannas beskrivelse kan vi slutte oss til at hjemmet<br />

på Verpe var ganske ulikt det som var vanlig i den tids Telemark.<br />

Det er et borgerlig preg over hagebruket, hvor nå det er kommet<br />

fra. Anders og sønnene var alle lese- og skriveføre, og det var heller<br />

ikke gjengs. Sveinung ble valgt som den første valgmann fra Lunde<br />

etter frigjøringen fra Danmark i 1814.<br />

Vi ser at Sveinung flyttet til Lundefaret på sine gamle dager.<br />

Broren Eilev og kona hadde ingen barn og det ble sønnesønn til Nils<br />

Andersen Funnemark som i 1822 overtok Lundefaret etter onklene.<br />

Han het Nils Hansen Funnemark (f. 1777) og var til alt overmål gift<br />

58

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!