Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside
Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside
Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
transporten ved bemeldte derværende færgeløp paa samme maade<br />
og med lige vilkaar som dets forrige ejere og færgemend har været<br />
tilstaaet, saa af almuen udi Øvre og Nedre Telemarken aarligen<br />
oppbære den udi forbemelte konfirmerede repartition anført<br />
færgetold i overenstemmelse med plakaten af 2den mai d.a. 3 rbl.<br />
navne værdi for hver 1 rd.dl er i samme findes anført hvilket af<br />
vedkommende fogder aarligen innkasseres og derfor med hvert aars<br />
udgang aflægge behørig riktighet, efter . . . . ..”<br />
Vi har tidligere sett at Sveinung Andersen i 1799 flyttet til<br />
Verpe som han hadde kjøpt samme året. Hovedhuset på gården var<br />
tidligere en sorenskrivergård som Sveinung kjøpte på Sundbø og<br />
demonterte for så å fløte tømmeret ned elven til Verpe hvor huset<br />
ble laftet opp igjen. Olav Stranna skriver i sin Lundesoge følgende:<br />
105<br />
”Denne Sveinung´n var ein sjeldan arbeidssom og dugande<br />
kar, so Verpe snart blei ei mystergard i bygda, gilde hus, ein svær<br />
hage med rikt berande frukttre og fine prydbuskur, ein høg lang<br />
steingard kring tunet, og mangt anna gjorde han for aa gagna og<br />
pryda, kanskje og for å skaffa husmennene sine arbeid. Han var gift<br />
med Signe Borstad fraa Borgestad i Nissedal, ei framifraa gjæv<br />
kvinne. Dei hadde 8 døtre, og fyrr han døydde fastette han, at<br />
garden- og til høyrde og daa nokre plassar som seinere er skilde i<br />
fraa og skyldsette – skulde deilast i 8 like partar millomdei, for alle<br />
skulle ha jord og alle likt. Skiftet etter han – i 1822 syner at det blei<br />
gjort so, men nokre av maagane kjøpte sidan parcellane av dei<br />
andre, so garden blei samla. Sveinung aatte også Lundefaret, flutte<br />
dit og døydde der.”<br />
Av Olav Strannas beskrivelse kan vi slutte oss til at hjemmet<br />
på Verpe var ganske ulikt det som var vanlig i den tids Telemark.<br />
Det er et borgerlig preg over hagebruket, hvor nå det er kommet<br />
fra. Anders og sønnene var alle lese- og skriveføre, og det var heller<br />
ikke gjengs. Sveinung ble valgt som den første valgmann fra Lunde<br />
etter frigjøringen fra Danmark i 1814.<br />
Vi ser at Sveinung flyttet til Lundefaret på sine gamle dager.<br />
Broren Eilev og kona hadde ingen barn og det ble sønnesønn til Nils<br />
Andersen Funnemark som i 1822 overtok Lundefaret etter onklene.<br />
Han het Nils Hansen Funnemark (f. 1777) og var til alt overmål gift<br />
58