Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside

Ellingsønner fra Våle som vi har møtt på Skoe og her ligger de andre
gårdene vi skal høre om i forbindelse den direkte mannslinjen.
Rasmus var gift med Anne Nås og de hadde sønnen Halvor
som en tid brukte en part av Nås, men kom senere til Lensegrav
lenger opp i Kjosen. Hans sønn igjen het Vermund og vi kjenner
også til en datter som er mor til Berntsdøtrene som vi møter igjen i
avsnitttet om Vålelinjen. Den andre sønnen til Rasmus og Anne var
Søfren Rasmusson Åkre (1620-1679) Han er nevnt i matriklen fra
1647 som bruker av Nås sammen med Annes andre ektemann –
Gunnar. 26 Siden flyttet han til Åkre som han eide halvannen tønne
i. 27
Det var imidlertid Eilev Solberg, storkaksen som vi skal høre mer
til, som eide mesteparten og var bygselrådig. Søfren bodde på Åkre
til han døde. Han er flere ganger nevnt som lagrettsmann. Han
hadde to sønner – Gunnleik og Nils. Søfren hadde arvet Reiarsdalen
som del av sin odel og ga gården videre til Gunnleik. Reiarsdalen
går igjen i odelslinjen og vi støter på den flere ganger senere i
ættehistorien – også etter at slekten var kommet til Skoe, men da
bare i forbindelse med beiterettigheter. Nils kom til Nås.
Mor til Søfren, Anne Nås, har en tidligere giftet seg opp igjen
to ganger. Andre gang i 1647 med Gunnar og så et nytt ekteskap
med Eilev Eilevsen i ca 1647 etter at Gunnar var død ca 1645. Ellef
døde i 1669 og Anne Nås er nevnt i 1670 som eier av gården ryk i
Våle. Hun har altså overlevd sin tredje ektemann – i sannhet en
livskraftig kvinne.
Nye opplysninger taler imidlertidig sterkt for at det er to
kvinner som har hatt navnet Anne på Nås. Anne Anundsdtr fra
Lindheim i Sauherad og Anne Olavsdtr fra Ryk i Våle. Det er ikke
helt klart hvilken av de to som var den første. Flere ting taler
imidlertid for at Anne Anundsdtr var eldst og ble gift med Rasmus
Nås. Vi kjenner fedrenes alder. Anund Rolleivsen Lindhjem levde ca
1520-1603 mens Olav Asbjørnson omtales som bruker av Ryk 1604-
25. Det tør vel ha vært rundt 40-50år mellom dem og følgelig en
ikke uvesentlig forskjell i fødselsdato på de to Annene på Nås.
Olav Asbjørnsen var gift med Sigrid (Siri) Matisdotter og
hennes slekt eiet part i Lindheim samt betydelig annet jordegods.
Etter at Olav var død satt enken på Ryk fra 1626 til 1632. Hun eiet
parter i Ryk, Rugland, Råstugu og Vegheim for egen del. Resten av
godset var skiftet mellom de tre barna hennes. Anne Olavsdtr hadde
mellom annet fått 1 tønne land i Lindheim. I tidens ånd ble dette
registrert som eiendom Eilev eiet ”paa sin quindis weigne”.
20