Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside

middelalder”. I de nordiske land foregikk imidlertid forfølgelsene
hovedsakelig i renessansetiden 22
– en periode preget av sterke
brytninger mellom gammelt og nytt.
I løpet av 1400-tallet ble det heksebegrepet som er kjent for
ettertiden skapt. Betegnelsen ble knyttet opp mot begrepet kjetter,
men først mot midten av 1500-tallet ble det for alvor tale om
systematisk forfølgelse av hekser og heksebålene blusset opp over
hele Europa. Det er blitt hevet at flere millioner kvinner ble brent på
bål i vår verdensdel i denne tiden. Det bibelske grunnlaget er et vers
23
i andre mosebok: ”en trollkvinne skal du ikke la leve”. I folkelig
tradisjon var det ofte vanskelig å skille mellom ”kloke koner”, og
virkelige hekser og rettspraksis var inkvisitorisk hvor anklageren
også var dommer. I motsetning til det en skulle tro er sinnssyke
eller psykisk ustabile individer ikke å finne blant de trolldomsdømte
På kontinentet var heksesabatten et framstående trekk i
rettssakene og ”heksene” framstilte denne djevelfesten temmelig
likt. Alle midler ble brukt for å få dem til å tilstå. Den mildeste straff
var forvisning, men de fleste ble dømt til døden – når de var ”funnet
skyldige”. Den ”mest skånsomme” dødsstraff var halshugging og her
i landet var det mange som led den skjebnen. I europeisk
sammenheng var imidlertid den vanlige straffen for hekseri – og for
trolldom i det hele – bål og brann. I Norden var den mer ”humane”
stigebrenning vanligst. Offeret ble bundet til en stige som ble kastet
inn over bålet som alt var tent og i lys lue. Brenning ble visstnok
bare idømt kjettere, hekser og trollmenn. Tanken var at ilden skulle
rense deres syndefulle sjel. De kilder en kjenner viser at om lag 860
mennesker ble anklaget for trolldom og hekseri i Norge i løpet av
hekseperioden som varte fra om lag 1570 til 1695. Tallet er
utvilsomt større da vi må regne med at adskillig dokumentasjon fra
24
disse prosessene er gått tapt.
Geografisk ligger Nås i nedre del av et smalt dalføre som blir
kalt Kjosen. Her stikker Nåsnibben opp som et landemerke. På
østsiden fører veien til Landsmarka og videre til Lunde . Nordover
dalen kommer en til Singusdal og derfra går de gamle slepene over
heiene – vestover forbi Reiarsdalen mot Homleid i østre dalen i
Tørdal og Fjågesund; nordover langs Hestheia til Flåbygd og Lunde.
Kjosen er selve arnestedet for det agnatiske opphavet til Øi-slekten.
Selve navneformen betyr smal dal eller søkk og som landskapsnavn
er det i usammensatt form tegn på en svært gammel navngiving og
25
dermed antakelig også bosetting. Herfra kom Lars og Knut
19