Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside

utgjorde inntekten av ikke mindre enn 43 gårder og gårdparter med
en landsskyld som utgjorde i alt 36 huder. Det gikk vanligvis 4
huder (eller tønner) på en fullgård. Kirkene har således hatt rike
prebender og kannikene var rikelig tilgodesett. I 1544 blir han igjen
omtalt som kannik i Mariakirken, 149
men året etter ble Mariakirkens
prestekollegium smeltet sammen med Oslo domkapitel.
Mariakirkens eget kapitel ble derved nedlagt og gudstjenesten
opphørte, men kannikene beholdt sine prebender, fortsatte å bo i
Oslo og gjorde siden tjeneste som korprester ved domkirken.
Herr Hans Olufsen døde i Oslo natten til 18. september 1570
og ble allerede neste dag begravet i domkirken. Han giftet seg etter
reformasjonen og må ha hatt flere barn, men bare en sønn er kjent.
II) Povl Hansen Paus (ca 1545 – n 1602) 150
var borger i Oslo og velhavende handelsmann. I 1575 forliste et skip
han eiet. Skopper og mannskap ble ved Oslo lagting 12. mars fritatt
for ansvar ”efterdi det skete formedelst Guds veir og vind,
desligeste var forladt og lagt saaledes at det ikke kunne lyde roret”.
Året i forveien har han også satt spor etter seg i
lagtingsprotokollen. Det dreier seg da om en injurieprosess mot et
fruentimmer, Ingrid Willumsdatter, som han hadde skjelt huden full.
I lagtinget 28. januar 1574 ble han frikjent ettersom han hadde talt
i hastmodighet og ikke veiet sine ord. Ingrid skulle være ”kvit sagt”
for hans grovheter.
Povl var gift med Inger Persdtr og de hadde to sønner som er
kjent. Den eldste , Herr Hans Povlsen Paus 1587-1648 ble
sogneprest og senere prost i Fredrikstad.
III) Peder Povlsen Paus (1590-1653) 151
var den yngste av de to sønnene og studerte teologi i
Kjøbenhavn sammen med broren. I 1617 ble han rektor ved
Skien Latinskole, på den tid et meget beskjedent institutt hvor
rektor var eneste lærer og ble tilgodesett med en ynkelig
gasje.
71