Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside
Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside
Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
udokumenterte og i denne versjonen viser jeg til to mer objektive<br />
synspunkter. Det første framkommer i en artikkel i Norsk Biografisk<br />
leksikon, gjengitt i Store norske leksikon 58 .<br />
Hallvard Gråtopp, Fødselsår og fødestad er ukjende; truleg<br />
fødd ca. 1390 i Drangedal, Telemark; Død ca. 1438, ikkje nemnd<br />
seinare.<br />
Opprørsleiar. Slektsbakgrunnen er usikker; foreldra kan ha<br />
vore sira Torer Ogmundsson (truleg prest i Sauherad 1401) og<br />
Margrete Hallvardsdotter av Vrålstad-ætta. Etter tradisjonen gift<br />
med Tørris.<br />
Hallvard Gråtopp leia 1438 bøndene i Nedre Telemark og<br />
tilgrensande bygder til opprør mot det danske futestyret og<br />
skattepolitikken til Erik av Pommern. Truleg låg det også sosiale<br />
motsetningar bak reisinga.<br />
Etter segner og tradisjon budde Hallvard på garden Vrålstad i<br />
Drangedal og var gift med ei Tørris. Nyare lokalhistoriske<br />
granskingar knyter han også til denne garden og identifiserer han<br />
som Hallvard Toresson.<br />
Gråtopp-reisinga var eit framhald av det opprøret Amund<br />
Sigurdsson Bolt hadde leia 1436–37, og som hadde samla bønder<br />
frå det sentrale austlandsområdet. No var det bøndene i Nedre<br />
Telemark som reiste seg, men også bønder frå dei øvre<br />
telemarksbygdene var med frå starten. Seinare, då flokken gav seg i<br />
veg mot Oslo for å “fordærve oc skade byen”, slutta også allmugen i<br />
Asker og Bærum seg til.<br />
Opprørsflokken drog først mot futegarden Mæla, der dansken<br />
Herlaug Pedersøn residerte, deretter la dei vegen om Brunla i<br />
Brunlanes, setegarden til fru Sigrid Niklisdotter Galle. Ho var enke<br />
etter den pommerske stormannen Markvard Bukk og mor til<br />
høvedsmannen på Akershus, Olav Bukk. Her budde også den danske<br />
futen Jusse Jakobsøn, som måtte søkja tilflukt med familien i Tanum<br />
kyrkje like ved. Med stadig aukande tilslutning toga dei så mot Oslo,<br />
“rofuæde badhæ kirkiur oc min nadighe herræ konungens almughe,”<br />
skriv Olav Bukk 1439, “slogho oc gripo dandæmen oc trugadhe<br />
lærdæ oc leiktæ, swa wæl rikæ som fatikæ, quinnor som men”.<br />
Olav Bukk fekk hjelp av den tidlegare høvedsmannen på Akershus,<br />
Svarte Jens, og det kan ikkje ha vore vanskeleg for dei å driva den<br />
uorganiserte flokken tilbake. Bøndene vart lova at dei skulle få<br />
leggja fram klagene sine på eit riksmøte i Oslo midtsommars 1439.<br />
31