Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside

kan vera rett, men inntil vidare må det bli ståande som ein
hypotese.
På garden Vrålstad i Drangedal var det 1743 eit stort bursloft,
og her stod ei gamal kiste, “Herren Hallvards kiste”, med mange
gamle pergamentsbrev. Tradisjonen kombinerer “Herren Hallvard”
med Hallvard Gråtopp og veit å fortelja at han overlevde toget mot
Oslo og heldt fram med striden mot futar og undertrykkjarar frå
Gråtoppen, ei bygdeborg ikkje langt frå Vrålstad. Det meste av det
som blir fortalt, må vera fri dikting og kan ha samanheng med
omstenda rundt Hallvard Gråtopps død. Det vi må kunna føla oss
tolleg sikre på, er at han budde på Vrålstad, og at han hadde
tilknyting til framståande slekter i Nedre Telemark.
Den legendariske og eksentriske professor i historie Ludvig L.
Daae 59 identifiserte på slutten av 1800-tallet Halvor Gråtopp med
«Herren Halvor» fra Vrålstad. Dette har adskillige skribenter bygd
videre på, bl.a. bygdebokforfatteren (og stortingsmannen) Olav
Sannes i sin bygdebok for Drangedal og Tørdal fra 1924. Troen på at
Hallvard Gråtopp virkelig hørte hjemme på Vrålstad, førte til at han
fikk sitt eget minnesmerke i Drangedal på 1930-tallet, og mange
slektsgranskere regner seg som etterkommere av ham.
Det andre synspunktet jeg skal fremme her ble framsatt i
1988 av professor Claus Krag i en artikkel 60 der han analyserte
Daaes identifiseringsarbeid og kom fram til at plasseringen av
Hallvard Gråtopp på Vrålstad var meget svakt fundert. At Hallvard
Gråtopp skulle være fra Vrålstad, betegner Krag som «en helt løs
gjetning og løse gjetninger må bevises - ikke motbevises”. Et
argument mot Daaes gjetning er likevel at Vrålstad ser ut til å ha
vært selveiergods gjennom hele 1400-tallet. Dersom opprørslederen
virkelig hadde eid og bebodd Vrålstad, kunne vi forventet at kronen
ville beslaglagt gården. Bøndene for øvrig ble nemlig straffet hardt -
både de som satt hjemme og de som var i Hallvard Gråtopps
opprørsfølge.
Status – i følge Krag - er derfor at Hallvard Gråtopp ikke med
sikkerhet kan knyttes til noe bosted eller noen slekt. Det er ikke
engang sikkert at han var fra Telemark, men det er åpenbart at han
hadde tilknytning til dette området. Gjennom 100 år har likevel
Gråtopp-tradisjonen blitt sterk i Drangedal, og Krag avslutter da
også sin artikkel med at han ”har ingen illusjoner om at ikke
drangedølene vil ta feil sammen med Daae enn ha rett sammen med
meg!”
33