Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside

Vrålstad og er beskrevet der i 1743 som ” et lidet langt Jærnbeslået
Skrin, hvorudi sees mangfoldige Pergamentsbreve, som ingen her
kan læse eller forstaae, men af gammelt skal have boet her en ved
Navn Herren Halvor. Det var ønskelig og curieust at disse bemelte
Breve kunde blive forklarede.” 14 Vrålstad-bøndene eide kisten
sammen, og betraktet den som en helligdom. Den sto på hver gård
ett år av gangen, og ble flyttet til neste gård hver julaften med en
prosesjon av gårdenes beboere. Kisten inneholdt flere gamle
dokumenter, som ikke ble oversatt før kista kom vekk på 1890tallet,
visstnok fordi en av gårdene hadde fått nye eiere som ikke
kjente til kistas tradisjon og solgte den. I 1899 ble den oppdaget på
en utstilling i Kragerø. Av de dokumentene som opprinnelig fantes i
den, er 14 kommet til rette. 15
Dokumenter skal tidligere ha blitt lånt
ut til forskjellige personer, og man vet ikke om alle er funnet, men
en antar at de fleste etter hvert er tatt inn i Diplomentarium
Norvegicum.
I ”gårdsarkivet” fra Vrålstad et skiftebrev dagsatt søndag før
16
sommerdag 1448. Det var utferdiget på Nås av soknepresten og
syv lagrettemenn og omhandler et arveskifte etter Astrid
Borgarsdotter ”da Gud hennar siel hadde henttet”. Der hørte de og
så på at de holdt hverandre i hendene og ble enige om at den ene
halvparten av Nås skulle tilhøre Helge Anundsen og den andre
halvparten skulle gå til Elling og Borgar Sveinsen og Vermund
Svenkesen. 17
I et annet dokument fra Vrålstad finner vi at Hallvard
Roaldstad (ca 1320- n 1378) hadde en kone, Liv Helgesdtr, som var
18
hos biskopen i Hamar for å be om syndsforlatelse for utroskap .
Før dette hadde de fått en sønn som het Helge etter morfaren sin
(se Vrålstadlinjens ættetavle). Det er mye som tyder på at denne
Helge Hallvardsson har vært Astrid Borgarsens første svigerfar. Etter
som hun ble sittende på Nås udelt like til sin død, må hun ha
overtatt gården som odelsarving, rimeligvis etter sine foreldre. Hun
må ha vært gift tre ganger og hun overlevde alle sine menn. I første
ekteskap med Anund har hun, i følge arvereglene, hatt minst to
sønner; Borgar som fikk navn etter morfaren og Helge som ble
oppkalt etter farfaren. Borgar må ha falt fra en gang i morens tredje
ekteskap og neste sønn blir kalt opp etter den døde halvbroren,
igjen etter navnereglene som på den tid nesten var for lov å regne.
Ved skiftet var Helge eldste sønn, hadde den beste odelen og arvet
”det halve kongerike”. Astrid var trolig født i siste halvdel av 1380årene
og Helge en gang mellom 1405 og 1410. Senere skal vi se at
17