Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside

Solveig Øi har anført at Torbjørn i sine to ekteskap fikk en
sønn og tre døtre som alle har gitt sitt genetiske bidrag til Øislekten.
Disse er: Bjørn Torbjørnsen Bustrak (1635-1701), Kari
Torbjørnsdtr (d. 1659), Taran Torbjørnsdtr og Liv Torbjørnsdtr.
Bjørn Torbjørnsen er nevnt som lagrettemann. Han eide
Bustrak hvor han arvet halvparten av sin far og den andre delen
etter moren. Etter faren fikk han dessuten 1 tønne i Vrålstad og
halve Gautefall. Han eide også parter i Tveiten og Holte i Nissedal.
De to siste hadde trolig kona hatt med som sin odel.
Henneseid lister opp 7 av barna og flere av deres
tilknytninger, men skiller ikke mellom mødrene. Vi kommer tilbake
til de 4 barna til Tobjørn J. Vrålstad som sammen med de 4 til Ellef
Solberg – alle har et aneforhold til Øi-slekten.
Torbjørn Jørgensen har trolig overtatt gården ca. 1606 da
faren døde. Han ble eier av mange gårder og gårdparter. I 1612 var
odelsgodset hans: Vrålstad, Bustrak, 2 tn i Sanvik, 1 tn i Gautefall,
Ytre Vefall, 1 hud i Tryvann, 1 hud i søndre Våje, 1 hud i Tveit i
Treungen, 2 huder i Heggeland i Nedenes, 1 hud i Prestholdt i
Nesherad, 1 hud i Mule i Nissedal, ½ tn i Holte i Nesherad, senere
fikk han 1 hud i Kilen, 4 mæler i Holtan, 5 mæler i Singusdal og 2 tn
i Solberg. Det var dels hele gårder og dels gårdparter – til sammen
33 tønner skyld. Torbjørn må ha vært, nest etter Tellef Solberg,
bygdens største jordeier og dermed en av de største i Telemark. Vi
merker oss at han også eiet den halvdelen av Solberg som Tellef
ikke hadde hånd om. Torbjørn var også lensmann i Bygda.
Kommentarer til ætten på Vrålstad og dens forbindelse med
Hallvard Gråtopp.
Det er flere teorier når det gjelder Hallvard Gråtopps identitet
og opprinnelse. Dette gjelder så vel faghistoriske som
slektshistoriske betraktninger. Av lokalhistoriske teorier er det
særlig to som har vært framtredende ”Drangedalsteorien” og
”Sauheradsteorien”. Stian Henneseid forfekter den første og i boken
”Hallvard Gråtopp og bondeopprøret 1438” går han til motmele mot
den andre innfallsvinkelen ”konstruert” av lokalhistorikeren Jon
Hvitsand. 57 I 1995-versjonen er disse synspunktene relativt utførlig
sitert. Imidlertid er de ovennevnte teoriene fortsatt relativt
30