Øi-slekten - Tante Solveigs slektsside

endå dei kjørte barlind frå skogen. No fødde dei det dubbelte. For å
spare skogen hadde han leigd skog i Holla og på Verheim. Som
brørne sine, var Per en dugande kar. Han arva mykje og kjøpte
gardar attåt, so han var ein rik mann.”
Peder ble gift med Aslaug Jørgensdtr Bø kirkejord (datter av
Jørgen Jørgensen Bø og Karen Pedersdtr Finneid/Bø). Det er noe
usikker hvor mange barn de fikk. Olav Sannes nevner 8 mens andre
92 93
kilder har flere. I vår sammenheng skal vi konsentrere oss om
datteren Agnete Post Pedersdtr Nås.
Som det framgår av ovenstående beskrivelse hadde Østre Nås
på begynnelsen av 1700talletet et mer borgerlig preg enn vanlig var
i de trakter. I årene 1695 til 1716 var Isak Paulsen Brodal prest i
Drangedal. Han var gift med Agnette Povelsdtr Post og hun døde på
94
nyåret 1716. I Drangedal kirkes ministerialbok har Brodal
skrevet: 95
”Prediket Hr, Jacob paa Bø over min sal. Hustru Agnette Post,
fød paa Seude Prestegaard den 13 sept. 1666. Faderen, den
ærverdige og begavede Povel Oslen, Sogneprest til Seude og Nes,
moderen den dydfestede qvinde Kirsten Pedersdatter. Hun var
hjemme hos sine foreldre i 14 aar, indtil døden paakaldte moderen,
saa faderen. Kom saa til sin mosters mand Hr. Peder Loost, fordum
byskriver udi Skien, og forblev der et aar. Kun nogle faa aar hos
matrone sal. Jacob Halvorsens, siden hos Hs. Ærværdighet Hr.
Ludvig Blehr, og blev der til hun kom ægteskab med mig og holdt
Bryllupshøitid celebreret paa herresøe Prestegaard 1696 den10 juni.
Leved kierligen med hinanden 19 aar 6 maander. Havde en søn og
en datter. Sønnen lever med mig, datteren er i Herren forsonet.
Hennes svaghed varede 4 aar 2 maaneder. Hun døde10 januar, 49
aar gammel”.
Like etter dette - den 9. februar (Septuagesima) – har Brodal
innført i Ministerialboken:” Døbte Peder Tygesen Naasis Datter
Agnete Post”. En av fadderne er for øvrig Mademoiselle Anne Maria
sannsynligvis en ugift søster av den avdøde prestefruen.
Post, 96
Olav Sannes skriver at prestefruen Agnete ofte var fadder for
97
bøndene og godt likt. En må anta at familien på Østre Nås har
vært bekjente av presten og hans kone og at det derfor falt naturlig
å kalle opp den nyfødte datteren etter prestefruen slik at navnet og
minnet etter henne kunne leve videre. Herfra veksler navnene
Agnete og Marichen (Marken) ned til Gunnar Øis farmor – Marken
Knutsdtr Flom. I Flåbygd dukker de to navnene opp i etterslekten
med jevnlige mellomrom til langt inn i det tjuende århundre. 98
52