Desember - Politi forum

I etterkant av ”Elektron-
skandalen” etterlyser
mange en oppklaring i
forholdet mellom politi,
Kystvakten og andre
statsetater.
TEKST OG FOTO: MARI FOSSHEIM
Truls Fyhn presiserer viktigheten med å få
klarhet i hvem som er det utøvende organet
Kystvakten skal forholde seg til.
— På et tidspunkt var både Statsministerens
kontor, Utenriksdepartementet,
Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet
på banen samtidig. En slik innblanding
skaper forvirring om hvem som skal
ta styringen i denne type saker, sier Fyhn til
Politiforum. Selv er han ikke i tvil om hvem
som burde ta ledelsen.
— Etter min oppfatning ligger ansvaret
helt og holdent hos Kystvakten, og Kystvakten
er underlagt politiet i rene politiaksjoner,
slik som dette dreide seg om.
Kystvakten og politiet skal ta styringen
Det stormfulle dramaet som utspant seg
tidligere i høst, har fått konsekvenser. Tråleren
”Elektron”, som med 29 fiskere om bord
stakk av fra den norske kystvakten, skulle
i arrest i Tromsø, da skipperen gjorde en
helomvending og satte kursen mot Russland,
med to norske inspektører om bord.
Kystvakten klarte aldri å stoppe tråleren før
den nådde russisk territorial farvann.
— Jeg har et helt klart inntrykk at dette
var en politikerstyrt operasjon, sier Fyhn.
Han utrykker stor skepsis til at været var
årsaken til at Elektron ikke ble oppbrakt til
norsk havn.
— Hvis det ikke var mulig å borde “Elektron”
på grunn av noen bølger, da har vi ikke
mye å stille opp med hvis det blir krig.
Saken havnet på bordet til den nyutnevnte
utenriksministeren Jonas Gahr Støre,
som gjorde det til en sak for Kystvakten.
Tilsynelatende i alle fall. Det virker som det
var større krefter enn en frekk tråler med
tyvnett som spilte inn, for i løpet av kort tid
var det fullt av aktører på banen.
— Ja det er tydelig at utenriksministeren
og flere andre ministere hadde en toneangivende
rolle, og det er prinsipielt galt, sier
Fyhn.
Statsadvokaten tok affære
Også førstestatsadvokat Lars Fause i Troms
og Finnmark, er enig med Fyhn om at det
er behov for tydeligere rollefordeling for å
unngå slike episoder i fremtiden.
— Verken sjef for Landsdelskommando
Nord- Norge eller Utenriksdepartementet er
Kystvakt, og har ingen rett til å ta beslutninger
i saker som denne, sier Fause bestemt.
Fause måtte gjøre et resolutt inngrep i saken
da Kystvakten hadde avtalt å overlevere
bevismateriale til russiske myndigheter.
— Jeg fikk beskjed søndag 16. oktober
klokka 16 av Kystvakten at “Elektron” nektet
å etterkomme ordre. Jeg ga beskjed om
at politiet var klare til å stille med skarpt
personell om nødvendig, men fikk etter
hvert tilbakemelding at Kystvakten skulle ta
dette på egenhånd, og ikke ønsket bistand.
I perioden frem til 19. oktober hadde jeg
flere samtaler med politimester Truls Fyhn
og Kystvaktsjefen. Hele tiden ble det lagt til
grunn at etterforskningen formelt tilhørte
Politimester i Troms, som følge av kystvaktloven
§ 34. Og morgenen 19. oktober fikk
jeg beskjed om at ”Elektron” hadde passert
territorialgrensa, forklarer førstestatsadvokat
Fause.
Store spørsmålstegn
At all informasjon straks skulle videreformidles
til Politiet i Troms, var dermed
fastslått, men den samme ettermiddagen
fikk Fause vite via en nyhetssending på NRK
at sakens dokumenter var på vei til å bli
overlevert russiske myndigheter.
— Da var det bare å kaste seg rundt for
å stoppe utleveringen. Sakens dokumenter
skulle under ingen omstendighet utleveres
etter formell rettsanmodning, presiserer
Fause.
Han setter store spørsmålstegn ved bakgrunnen
for den planlagte utleveringen.
Senere har det blitt kjent at flere norske
bevis kom russerne i hende likevel. Russerne
hevder å bygge sin siktelse mot “Elektron-
skipperen” på avhør og bilder som ble overlevert
av en representant for norsk politi,
melder avisa Nordlys.
Svalbard-traktaten under press
Siden ”Elektron” har flere russiske og spanske
trålere bedrevet tyvfiske og ulovlig
omlasting i havområdende rundt Svalbard,
men ingen andre har rømt fra Kystvaken.
Enn så lenge.
— Det bør sees på hvilke retningslinjer
og regler som skal gjelde for påtalemyndighetens
håndtering av lignende fremtidige
saker. I dag kan det tyde på at Kystvakten
har forholdsvis vide fullmakter til å anvende
bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler
samt foreta andre fysiske inngrep mot personer
og fartøy med hjemmel i kystvaktlove.
Ifølge loven er det Kystvakten alene som har
kompetanse til å treffe slike beslutninger.
Men det er viktig å presisere at Kystvakten
ved etterforskning og anvendelse av tvangsmidler
er underlagt påtalemyndigheten,
og det vil si vedkommende politimester,
forklarer Fause.
For at håndhevingen av norsk suverenitet
i fiskerivernesonen bør fortsette i like stort
omfang, er ikke Fause i tvil om.
— Jeg skal i retten 30. januar hvor to
spanske trålere står tiltalt for kvotejuks,
så det blir en måte å prøve ut loven og om
Norge kan fortsette praksisen. Men loven er
etter min mening helt klar på disse spørsmålene,
legger han til.
Havområdene rundt Svalbard er blitt et
konfliktspørsmål i Norges forhold til det internasjonale
samfunnet. For det er ikke bare
fisk det dreier seg om. Svalbard-traktatens
bestemmelser påvirker internasjonale oljeinteresser,
og dette ligger som et bakteppe
i fiskeristriden. I en tale utenriksminister
Jonas Gahr Støre holdt på Universitetet i
Tromsø, sa han blant annet at regjeringen
vil søke internasjonal aksept for norske
synspunkter vedrørende Svalbard, fiskerisone,
olje- og gassutvinning og god miljøforvaltning.
Samtidig argumenterte han sterkt
for Norges fulle rett til å forvalte de sårbare
havområdene.
— Svalbard-traktaten fastsetter full og
uinnskrenket norsk suverenitet over øygruppen,
sa ministeren til den fullsatte salen.
mari.fossheim@pf.no
Uklarheter skaper
10 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no