Nordisk

12 Dag Ingvar Jacobsen
For 8 regionråd er det klart definert at det ikke kan tas opp lån, mens majoriteten da
ikke har noen eksplisitte avgrensinger av dette forholdet. I intervjuer med regionrådsledere
for sistnevnte gruppe kom det fram at det opplevdes som lite naturlig at regionrådet
skulle ta opp egne lån.
Angående personellmessige ressurser trer det fram et bilde av tre ulike måter å
håndtere arbeidsgiveransvar på (prosentandel regionråd med denne typen ansettelsesforhold
i parentes, N=48, 3 regionråd oppga ikke tilstrekkelig informasjon om forholdet):
a) Samarbeidet har egne ansatte, noe som gir styret arbeidsgiveransvar. Styret er
også i disse tilfellene de som ansetter daglig leder (52 %).
b) Samarbeidet har egne ansatte, men disse er ansatt i en »vertskommune/ vertsfylkeskommune«.
I denne sammenhengen er det kommunen/fylkeskommunen som
har arbeidsgiveransvar. Hvem som ansetter er uklart, det kan både være styret for
samarbeidet og kommunen/fylkeskommunen (25 %).
c) Samarbeidet har ingen egne ansatte. Dette kan enten være at samarbeidet kjøper
inn ulike tjenester fra andre, at medlemskommunene har en ordning der ansvaret
for administrasjonen roterer, eller at det ikke er noen ansatte i samarbeidet (23 %).
De ulike ansettelsesformene gjør det vanskelig å beregne personellressurser regionrådene
disponerer. En slik beregning vanskeliggjøres ytterligere av at flere personer
kan være fysisk lokalisert sammen med regionrådsleder/sekretær, men at de er ansatt
i andre (interkommunale) prosjekter med egen finansiering. For 15 regionråd klarte
vi med sikkerhet å slå fast antall årsverk, noe som da ligger mellom 0,5 og 3,5 (gjennomsnitt
= 2, std = 1,6). Dette støttes av Sørbyes (2010) kartlegging der det antydes
at de aller fleste regionråd kun har en ansatt.
Symbolsk autonomi
Samtlige regionråd har eget navn, og – i de aller fleste tilfeller – egen logo. 77 % av
dem har en egen hjemmeside, mens 10 % har en hjemmeside knyttet til en fylkeskommune.
De fleste regionrådene deltar i paraplyorganisasjonen Norges Regionråd
(http://www.regionradene.no/), som organiserer årlige konferanser. Siste konferanse
(2010) fant sted i Narvik, og hadde 58 individuelle deltakere som representerte 19
regionråd.
Oppgaver definert i vedtekter/samarbeidsavtaler
En gjennomgang av regionrådenes vedtekter viser at disse i liten grad er delegert
myndighet på spesifiserte områder. I paragrafen om »formål«/»virkefelt« er formuleringene
svært generelle, og kan deles i tre grupper:
a. »skal være initiativtakende og kontaktskapende organ for utviklinga av samarbeidsregionen«
(Vesterålen regionråd)
b. »vedta overordnede prinsipper for samarbeidet mellom kommunene« (Knutepunkt
Sørlandet)
c. »ivareta regionens interesser utad« (Ofoten regionråd)
Bare et (Nord-Gudbrandsdal) av de 51 regionråd i denne undersøkelsen har spesifisert
i vedtektene at rådet er styre for to ulike fond og velger styrer til to andre fond.