Nordisk

Artikler: Styringsnettverk på norsk …
Saker knyttet til drift og organisering av regionrådet utgjør en stor del av sakene,
enten det er snakk om ansettelser, oppretting av arbeidsgrupper, budsjett og regnskap,
eller endring av vedtekter og funksjonsmåte. Når det gjelder »søknader« er
variasjonen mellom regionrådene stor, og Setesdal regionråd står alene for 31 av
sakene. Her bevilger regionrådene midler eller stiller garantier – enten fra et fond de
disponerer eller fra egne driftsmidler – etter søknad fra enkeltpersoner eller organisasjoner.
Alle regionrådene forholder seg også til konkrete prosjekter, enten i egen regi
som de oppretter, organisere og styrer, eller at de initierer/uttaler seg om interkommunale
prosjekter drevet av deltakerkommunene selv. Regionrådene bes også i flere
tilfeller om å oppnevne representanter for andre interkommunale samarbeid/prosjekter.
Høringsuttalelser er relativt jevnt fordelt mellom de 21 regionrådene i analysen,
selv om enkelte regionråd ikke har noen slike (i alle fall ikke i 2009). Høringsuttalelsene
kan igjen skilles i to ulike undertyper. Den tallmessig mest dominerende er de
sakene der kommunene i utgangspunktet er høringsinstanser, men regionrådene
avleverer en samlet uttalelse, ofte utarbeidet av et arbeidsutvalg eller en rådmannsgruppe.
Den vanligste saksbehandlingen ser enten ut til å være at a) deltakerkommunene
ber regionrådet om å komme med en felles uttalelse, eller b) at regionrådet
utarbeider en uttalelse som så sendes til kommunene for godkjenning. Den siste
formen ser ut til å være den vanligste. Den andre undertypen er der regionrådet direkte
blir anvendt som høringsinstans. Dette skjer i de fleste tilfeller der fylkesmannsembetet
i regionen benytter seg av regionrådet som høringsinstans i stedet for de
enkelte kommunene. Mottakerne av høringsuttalelser er både statlige myndigheter og
fylkeskommuner (spesielt planer for fylkesvegnett/kollektivtrafikk), selv om uttalelser
til statlige myndigheter dominerer i antall.
Diskusjonssaker er en sekkepost der regionrådene fungerer som en arena for drøfting
av aktuelle saker, en slags utveksling av synspunkter. Variasjonen i innhold i
denne kategorien er svært stor, men kan deles i to underkategorier. Den første, og den
tallmessig dominerende, fanger opp tilfeller der regionrådet brukes som en ren arena
for informasjonsutveksling, som regel i den form at eksterne aktører informerer om
sin aktivitet i regionen. Det kan være en direktør fra et av regionens sykehus, en
representant fra næringslivet, en rektor fra videregående skole, politiet i regionen,
stortingsrepresentanter, osv. I etterkant av informasjon drøftes problemstillinger som
har vært tatt opp i presentasjonene. Den andre underkategorien inneholder mer konkrete
drøftinger av saker som skal opp i de respektive kommunestyrer. Konkrete eksempler
kan være drøfting av hvorvidt det er fornuftig å opprette et regionalt turistsenter,
oppretting av et distriktsmedisinsk senter, samarbeid om utvikling av en flyplass
eller havn, muligheter for IT-samarbeid, m.m. Slike saker tas både opp på initiativ
fra en eller flere medlemskommuner, eller blir satt på dagsorden av regionrådet
selv, som regel via sekretariatet.
Analyse – oppsummering
Analysen viser klart at de undersøkte regionråd alle foretar vedtak angående egen
drift og organisering. Hva slags driftsmidler og organisasjon det enkelte regionråd
disponerer, varierer imidlertid betydelig. Når det gjelder autonomi i forhold til medlemskommunene
i andre sakstyper er bildet mer uoversiktlig, men det virker som om
alle saker med et visst konfliktpotensial blir sendt tilbake til medlemskommunene for
behandling. Dette kommer svært klart fram i enkelte regionråd (for eksempel Gren-
15