Rapport: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 - NHO Mat og Drikke

Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda 

Rapportnr.: OR.27.11 

ISBN: 978-82-7520-655-6 

ISBN: 82-7520-655-3 

Nyttbart matsvinn i Norge 2011 

Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 

2010-11 – Rapport fra ForMat-prosjektet


Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11 – Rapport fra ForMat-prosjektet


Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11 – Rapport fra ForMat-prosjektet 

Rapportnr.: OR.27.11 ISBN nr.: 978-82-7520-655-6 Rapporttype: 

Rapporttittel: 

© Østfoldforskning 

ISBN nr.: 82-7520-655-3 Oppdragsrapport 

ISSN nr.: 0803-6659 

Nyttbart matsvinn i Norge 

2011 

Analyser av status og utvikling i matsvinn i 

Norge 2010-11 – Rapport fra ForMat-prosjektet 

Forfattere: Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda 

Prosjektnummer: 1413 Prosjekttittel: 

Oppdragsgivere: Oppdragsgivers referanse: 

ForMat – kartlegging av matsvinn i Norge 

2010-13 

ForMat-prosjektet Halfdan Kverneland Olafssøn, NHO Mat og Drikke 

Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: 

Matsvinn 

Status 2010-11 

Nasjonal statistikk 

Matens verdikjede 

Godkjent: 

Dato: 15.03 2012 

Åpen 38 

Prosjektleder Forskningsleder 

(Sign) (Sign)



Innholdsfortegnelse 

Sammendrag ............................................................................................................................................. 1 

1 Innledning ......................................................................................................................................... 4 

2 Mål og problemstillinger for prosjektet ............................................................................................... 5 

3 Metodikk og datagrunnlag ................................................................................................................. 6 

3.1 Kartlegging i produksjonsbedrifter ............................................................................................ 6 

3.2 Kartlegging på grossistleddet ................................................................................................... 7 

3.3 Kartlegging i dagligvarehandel ................................................................................................. 7 

3.4 Forbrukerstudier – omfang og årsaker til kasting av mat .......................................................... 8 

3.5 Plukkanalyser .......................................................................................................................... 8 

4 Relasjon til andre aktiviteter i ForMat og til forskningsprosjektet Food Waste Prevention ............... 10 

4.1 Nettverk for kartlegging av matsvinn hos næringsmiddelprodusenter .................................... 10 

4.2 Nettverk for forebygging av matsvinn i verdikjeden fra næringsmiddelprodusenter til 

dagligvarehandel ................................................................................................................... 12 

5 Resultater fra kartlegging 2010/11 og utvikling fra 2009-10 ............................................................ 15 

5.1 Matsvinn i produksjonsleddet ................................................................................................. 15 

5.2 Matsvinn på grossistleddet .................................................................................................... 16 

5.3 Matsvinn fra dagligvarehandelen ........................................................................................... 17 

5.4 Matsvinn fra forbrukerleddet – gallupdata .............................................................................. 22 

5.5 Matsvinn fra forbrukerleddet – resultater fra plukkanalyser .................................................... 24 

5.6 Årsaker til at matsvinn oppstår hos forbrukerne ..................................................................... 29 

5.7 Forbrukernes adferd, holdninger og kompetanse i forhold til mat og matsvinn ....................... 31 

6 Diskusjon og konklusjoner .............................................................................................................. 33 

7 Referanser ...................................................................................................................................... 35 

Vedlegg 1 Fire hovedstrategier for forebygging av matsvinn I verdikjeder ..................................... 36 

© Østfoldforskning



Sammendrag 

Rapporten oppsummerer resultatene fra de to første årene med kartlegging av nyttbart matavfall i Norge i 

regi av ForMat-prosjektet, med hovedvekt på data for 2010 (data fra dagligvarehandel, grossistvirksomhet 

og produksjon) og fra 2011 (gallupdata). Datainnsamling og analyser er gjort med standardiserte metoder 

som skal følges over flere år for å analysere utvikling i mengder og verdier av matavfall og hyppighet av 

kasting av mat. ForMat-prosjektet ble startet i 2009 gjennom et samarbeid mellom 

bransjeorganisasjonene NHO Mat og Drikke (koordinator), NHO Mat og Landbruk, 

Dagligvareleverandørenes Forening (DLF), Dagligvarehandelens Miljøforum AS (DMF) og Norges 

Colonialgrossisters Forbund (NCF). Prosjektet er støttet økonomisk av Miljøverndepartementet og 

Landbruks- og Matdepartementet, som også er representert som observatører i prosjektets 

styringsgruppe. I tillegg er det i 2011 også mottatt støtte fra Fiskeri- og Kystdepartementet, Nærings- og 

Handelsdepartementet og Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet. 

Prosjektet har fire delprosjekter, med et samlet budsjett på ca. 8,2 mill NOK over fire år: 

I. Kartlegging av nyttbart matavfall 

II. Nettverksprosjekter knyttet til spesielle verdikjeder eller problemstillinger for matavfall 

III. Kommunikasjon og formidling 

IV. Forebygging av matsvinn i verdikjeder 

Denne rapporten er først og fremst rettet mot resultater fra delprosjekt I på Kartlegging av matsvinn i 

Norge, men det gis også en kortfattet status for arbeidet med Nettverk II på Kartleggingsmetodikk og 

Nettverk IV på Forebygging gjennom verdikjeder. Totalt sett har arbeidet med kartlegging og forebygging 

av matsvinn fått betydelig økt fokus i bedriftene innenfor matsektoren i Norge i 2011. 

Kartleggingen omfatter 21 varegrupper innenfor totalt 9 hovedgrupper av matvarer. Data fra 

næringsmiddelprodusentene omfatter totalt 8 bedrifter innenfor 7 av de 9 hovedgruppene for 2010, og 

med et større antall produksjonsanlegg for flere av bedriftene. Totalt for 2009 og 2010 har 11 bedrifter 

bidratt med data innenfor 8 av de 9 varegruppene. Datagrunnlaget er bedriftenes egne kartlegginger av 

nyttbart matavfall. Analysene av matavfall fra dagligvarehandelen omfatter meget detaljerte data fra totalt 

30 butikker spredt over hele landet, der alle produkter som ikke er solgt på vanlig måte er scannet og 

registert enten per enhet kastet (veid og prepakkede produkter) eller som nettovekt (produkter som ikke 

er prepakket). Analyser av kasting av mat fra forbrukerleddet er basert på gallupstudier der 1000 

forbrukere ble intervjuet i uke 18 og 1000 i uke 34 med spørsmål om de hadde kastet mat innenfor de 21 

varegruppene sist uke, og i så tilfelle hva som var hovedårsaken til at maten måtte kastes. Det ble også 

gjennomført en gallup blant 1000 forbrukere i uke 24 der intervjuobjektene fikk spørsmål om sin adferd, 

sine holdninger og sin kunnskap rundt mat og matsvinn. 

Resultatene fra kartleggingsarbeidet i 2010/11 viser relativt små variasjoner fra ett år til et annet. For 

produsentleddet er det vanskelig å trekke noen entydig konklusjon når det gjelder utviklingen, siden 

endringene som er vist nok i større grad skyldes sammensetning av bedriftsutvalget enn endringer i 

mengden matsvinn. På grossistleddet tyder dataene på en betydelig nedgang fra 2009-2010 i mengden 

matsvinn for flere varegrupper, og en total nedgang på ca. 40%. I den store sammenhengen betyr denne 

nedgangen ikke så mye, siden prosent matsvinn i forhold til omsetning er svært lavt på grossistleddet. 

© Østfoldforskning 1



Samlet matsvinn i de 30 dagligvarebutikkene som er med i kartleggingen gikk litt ned fra 3,39 til 3,35 

prosent av omsetningen i butikker med ferskvareavdelinger/stort vareutvalg, mens tilsvarende tall for 

mindre butikker uten ferskvareavdeling viser en nedgang fra 3,65% til 3,54%. Totalt for alle de 30 

butikkene var det en nedgang i prosent matsvinn fra 3,49 til 3,43%, eller en nedgang på ca. 1,7%. Det er 

for øvrig store variasjoner både når det gjelder prosent matsvinn av omsetning og endring i prosentpoeng 

fra 2009-2010 mellom de 30 butikkene. I 2009 viste resultatene en variasjon mellom høyeste og laveste 

prosentvis matsvinn fra 7,26% til 1,79%, mens tilsvarende tall i 2010 var en variasjon mellom 5,93% og 

1,76%. 

For de fleste varegruppene er det små eller ingen endringer fra 2009 til 2010 på dagligvareleddet. 

Dataene viser en betydelig nedgang i prosent svinn for friske grønnsaker (fra 7,4 til 4,9%) og friske 

poteter (fra 4,3% til 3,3%), mens det for ferske bakervarer vises en oppgang i prosent svinn fra ca. 6,3 til 

7.9 % og for frisk frukt fra 4,2% til 4,5%. For brødvarer forklares økningen i svinn med økt varetrykk i 

butikk som følge av konkurranse mellom leverandører. Forklaringen på den reduserte svinnprosenten for 

grønnsaker er at 2 produktgrupper som har økt kraftig i omsetning fra 2009 til 2010, ikke viser en 

tilsvarende økning i mengden matsvinn. Tilsvarende for frukt har en viktig produktgruppe sunket en del i 

omsetning, noe som har ført til en økning i mengden svinn. 

Alle de fire største varegruppene i utvalget viser økning i antall tonn matsvinn fra ulike produktgrupper fra 

2009 til 2010, og med til dels betydelige økninger for både ferske bakervarer, frisk frukt og 

melkeprodukter. Også for ferskt kjøtt og ferske egg er det en viss økning fra 2009 til 2010, selv om denne 

er langt mindre i antall tonn 

Resultatene fra forbrukerleddet viser at det er stor konsistens mellom de fire gallupseriene som er 

gjennomført i 2010 og 2011, med liten variasjon i andel av respondenter som sier de har kastet hver 

varegruppe. Blant de 21 varegruppene er det melk og fløte som hyppigst oppgis å bli kastet (21-26% av 

respondentene i 2011), dernest frisk frukt, friske grønnsaker, ferske bakervarer og fersk ferdigmat. Alle 

disse varierer mellom 16 og 22% av respondentene gjennom de fire gallupstudiene. Snacks, 

yoghurt/rømme og ost oppgis alle av ca. 15% av respondentene. Nytt i 2011 var at det også ble spurt om 

man hadde kastet gryterester fra kjøleskap eller direkte fra matlaging, og her oppga henholdsvis 30% og 

23-24% at de hadde kastet denne type matrester. Fordi tidsserien fortsatt er kort er det vanskelig å tyde 

noe utviklingstrekk eller mønster ut av dataene, men for noen grupper synes det å være relativt klare 

forskjeller mellom andelen som har kastet mat i uke 18 og uke 34. Dette gjelder spesielt for friske 

grønnsaker, melk/fløte og yoghurt/rømme, der det er en lavere andel som oppgir å ha kastet mat i uke 34 

enn i uke 18 begge år. Melk/fløte er også den eneste varegruppen som indikerer en klar nedgang i andel 

som oppgir å ha kastet mat, mens det for frisk frukt, snacks og ost er indikasjoner på en økende 

hyppighet av kasting. Dette kan både ha sammenheng med faktisk endring i adferd knyttet til kasting av 

mat, eller til at det skjer endringer i innkjøp og forbruk av de ulike matvarene, bla som følge av endringer i 

kostholdet. Tidsserien er imidlertid så kort, at det ikke bør trekkes noen konklusjoner knyttet til utvikling 

før etter at kartleggingen er gjennomført over noen år. 

I 2011 ble det i samarbeid mellom ForMat-prosjektet og forskningsprosjektet Food Waste Prevention 

gjennomført svært grundige plukkanalyser av restavfall fra husholdninger i Fredrikstad og Hallingdal. 

Formålet var å få frem både mengder og sammensetning av matsvinn fra husholdningene, og med så 

detaljert informasjon at det både viser gjennomsnittsverdier og statistisk variasjon for de ulike 




varegruppene. Inndeling av varegrupper som ble analysert fulgte i hovedtrekk den samme inndeling i 9 

hovedgrupper som blir brukt i ForMat-prosjektets kartlegging. 

Totalt ble det beregnet at en gjennomsnittsinnbygger kastet 51,1 kg mat per år, basert på totaltallet per 

husholdning oppjustert til et år og delt på antall personer i en gjennomsnitts husholdning i Norge (2,22 

personer i følge SSB Databank). De viktigste varegruppene målt i kilo per innbygger og år var friske frukt 

og grønnsaker (12,5 kg), gryte- og tallerkenrester (11,3 kg) og ferske brød (10,1 kg), Det er dermed godt 

samsvar mellom tallene fra plukkanalysene og galluptallene når det gjelder prioritering mellom de ulike 

varegruppene, siden de samme varegruppene ligger på topp i gallupundersøkelsen. Unntaket er 

melk/fløte som normalt ikke kastes i avfallet, men som tømmes i avløp før kartongene kastes. Det er 

også interessant å se at en stor andel av matsvinnet fortsatt ligger i originalemballasje når det kastes, 

siden nærmere 31% av bakervarene og 40% av kjøtt- og fiskevarene var emballert. 

Siden det gjennom ForMat- og Forskningsprosjektet er samlet inn og analysert data fra gallupstudier, 

spørreskjemaer i tilknytning til plukkanalyser og fra selve plukkanalysene, er det også mulig å 

sammenlikne svarene fra de ulike analysene. Det er relativt bra samsvar mellom undersøkelsene i 

forhold til rangeringen mellom de ulike varegruppene i forhold til hyppighet av kasting av mat. Tallerken- 

og gryterester ble oppgitt å ha blitt kastet av flest respondenter både i gallup- og spørreskjemaene, mens 

den endte som nummer tre i plukkanalysene. Ferske bakervarer og friske frukt og grønnsaker ble funnet i 

flest avfallssekker, og var nummer 2 i både gallup- og spørreundersøkelsene. 

Resultatene fra kartleggingen viser ikke store endringer i forhold til 2009/10, verken for 

næringsmiddelprodusenter, dagligvarebutikker eller for forbrukerleddet. Det eneste leddet i verdikjeden 

hvor det er registrert store endringer er for grossistleddet, hvor det er dokumentert en reduksjon av 

matsvinn på ca. 30% fra 2009 til 2010. Tallet omfatter en relativt høy andel av grossistvirksomheten i 

Norge, men utslaget for det samlede matsvinnet er lite, fordi grossistleddet står for en svært liten andel. 

Det kan heller ikke forventes store endringer i dataene og beregningene fra ett år til et annet – det er de 

lange tidsseriene som er interessante og som vil vise hvorvidt tiltak for å redusere matsvinnet i ulike ledd 

vil kunne ha synlige effekter. I den sammenheng er det ønskelig å få flere aktører til og bidra med data, 

både på produsentleddet og på dagligvareleddet. Det er også ønskelig å rekruttere flere kommuner til å 

bli med på og gjennomføre detaljerte plukkanalyser, for å få et bredere grunnlag for å beregne matsvinn 

på husholdningsleddet. 

Siden datagrunnlaget nå er vesentlig bedre enn i 2008 er det foretatt en ny beregning av totalt matsvinn 

fra de ulike leddene i verdikjeden i Norge basert på data fra 2010-11. De nye beregningene viser at det 

oppstår noe mindre matsvinn enn beregnet i 2008 fra husholdningene (254 500 mot 278 000 tonn), mens 

det motsatte er tilfelle for dagligvarehandelen (68 000 mot 43 000). Bedre data for ferske bakervarer og 

frukt/grønnsaker er hovedårsaken til endringen for dagligvarehandelen. Grossistleddet har også blitt 

inkludert siden forrige kartlegging, men utgjør en svært liten andel sammenliknet med andre ledd i 

verdikjeden. Det er også gjort en ny samlet vurdering av matsvinn fra næringsmiddelindustrien, basert på 

både bedre og mer komplette data for svinnprosenter og produksjonsdata. Dette medfører at mengden 

matsvinn fra næringsmiddelindustrien i Norge beregnes til ca. 60 000 tonn per år. 

Det er også gjort en sammenstilling av de norske dataene med tilsvarende data fra Sverige og Danmark. 

Det er stor variasjon mellom landene, noe som både kan ha sammenheng med forskjeller i metodiske 

forutsetninger og i faktiske forskjeller i mengden matsvinn som oppstår i de ulike landene. 




1 Innledning 

ForMat er et samarbeidsprosjekt som favner hele verdikjeden for mat- og drikkevaresektoren i Norge, 

foreløpig begrenset til mat som omsettes mot og benyttes i private husholdninger. ForMat ledes av en 

styringsgruppe med representanter fra NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Landbruk, Norges 

Colonialgrossisters Forbund, Dagligvarehandelens Miljøforum AS og Dagligvareleverandørenes Forening, 

og der Landbruks- og Matdepartementet og Miljøverndepartementet deltar som observatører. De to 

departementene bidrar med finansiering av prosjektet sammen med Fiskeri- og Kystdepartementet, 

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og Handelsdepartementet. I tillegg deltar 

Nofima Mat, LOOP og Østfoldforskning i utvalget med faglig ekspertise knyttet til mattrygghet, miljø og 

kommunikasjon. Målet med ForMat-prosjektet er å redusere nyttbart matavfall i Norge med 25% innen 

utløpet av 2015. 

Prosjektet har fire delprosjekter, med et samlet budsjett på ca. 8,2 mill NOK over fire år: 

I. Kartlegging av nyttbart matavfall 

II. Nettverksprosjekter knyttet til spesielle verdikjeder eller problemstillinger for matavfall 

III. Kommunikasjon og formidling 

IV. Forebygging av matsvinn i verdikjeder 

I tillegg er ForMat-prosjektet tett koblet opp mot forskningsprosjektet Food Waste Prevention, som er et 

samarbeidsprosjekt mellom Østfoldforskning, SIFO og Nofima Mat, finansiert av Matprogrammet i 

Forskningsrådet med 10 mill NOK over fire år. 

Dette er den andre rapporten fra ForMat-prosjektet, og omhandler resultater fra kartlegging av matsvinn i 

Norge fra produsenter, grossistledd, dagligvarehandel og fra forbrukerleddet. Rapporten er basert på 

samme metodikk som lå til grunn for fjorårets rapport (Hanssen & Schakenda 2010), og med 

datagrunnlag for produsent-, grossist- og dagligvareleddet fra 2010. Data knyttet til forbrukerleddet som 

er samlet inn via web-basert gallup er innsamlet i 2011. Rapporten gir en oppsummering av resultatene 

fra Nettverk II på kartlegging av matsvinn i næringsmiddelbedrifter (Møller et al. 2011), og en foreløpig 

status for arbeidet som er startet opp i Nettverk IV på forebyggingsstrategier i verdikjeder. 

Årets rapport gir også en oppsummering av resultatene fra plukkanalyser som er gjennomført av avfall fra 

husholdninger i Fredrikstad og Hallingdal, og som danner grunnlag for å estimere mengder og 

sammensetning av matsvinn fra forbrukerleddet i Norge. 




2 Mål og problemstillinger for prosjektet 

Målet for delprosjekt I i ForMat er å få oversikt over og kunnskap om mengder/verdier og sammensetning 

av nyttbart matavfall i Norge, med fokus på hele verdikjeden fra produksjon via distribusjon og omsetning 

til forbruk. I tillegg er det et mål å legge til rette for å kunne følge utviklingen knyttet til mengden nyttbart 

matavfall over tid, og øke kunnskapsnivået om årsaker til at mat ender som avfall i de ulike leddene. 

Gjennom koblingen mot forskningsprosjektet Food Waste Prevention skal data som innhentes gjennom 

ForMat-prosjektet være grunnlag for mer grundige og dyptgående analyser, bla. gjennom et integrert 

dr.gradsstudium ved SIFO. Gjennom å oppfylle disse delmålene vil delprosjekt I bidra til å nå hovedmålet 

med ForMat, med reduksjon av mengden nyttbart matavfall med 25% innen utgangen av 2015. 




3 Metodikk og datagrunnlag 

For å få et grunnlag for å kartlegge status og utviklingstrekk knyttet til nyttbart matavfall i Norge over en 

lengre tidsserie, er det valgt ut 9 varegrupper med totalt 21 undergrupper som er basis for 

kartleggingsarbeidet gjennom verdikjeden. Begrunnelsen for valg av og inndeling i varegrupper og 

undergrupper er beskrevet hos Hanssen (2010) som også beskriver metodikken som er benyttet mer i 

detalj. 

I prosjektet er det valgt som hovedtilnærming å kvantifisere sammensetningen av og mengden av 

matsvinn fra produksjonsleddet, fra grossistleddet og fra dagligvarehandel. For forbrukerleddet er det 

valgt en tilnærming med bruk av gallupundersøkelser der intervjuobjektene oppgir om de har kastet mat 

fra de 21 varegruppene siste uke eller ikke. Bakgrunnen er at det ville være alt for omfattende og 

kostnadskrevende i forhold til rammen for prosjektet å legge opp til å bruke kvantifiserte analyser gjennom 

såkalte plukkanalyser, for å følge en utvikling over tid. 

3.1 Kartlegging i produksjonsbedrifter 

Mengden nyttbart matavfall som er generert i produksjonsleddet for de 21 varegruppene er kartlagt i 

samarbeid med deltagende bedrifter i ForMat-prosjektet. Det er innhentet data fra et antall 

produksjonsenheter knyttet til hver varegruppe. Totalt har 8 bedrifter bidratt med data, som dekker 7 av 

de 9 hovedgruppene som inngår i kartleggingen. 

For å få oversikt over den årlige mengden av nyttbart matavfall fra bedriften, er det benyttet to 

hovedmetoder for å beregne avfallsmengdene, avhengig av hvor god oversikt bedriftene har hatt over 

mengden nyttbart matavfall som oppstår i prosessen. 

I. Dersom bedriften har full oversikt over hvor mye nyttbart produkt som kastes i de ulike 

prosessleddene (gjerne samlet) gjennom registrering med skanner av emballerte produkter 

som kastes, veiing og registrering av produktvekt, fakturaoversikt fra bedrifter som mottar 

denne type avfall for behandling etc., kan dette tallet benyttes som grunnlag for rapportering. 

II. Dersom bedriften kun har, eller kan skaffe oversikt over totalmengde avfall som genereres, 

kan det gjøres et kvalifisert overslag over mye av dette avfallet som er nyttbart matavfall ut fra 

kriteriene over, der den beregnede andelen nyttbart matavfall benyttes som grunnlag for 

rapportering. 

Dataene som er oppgitt av den enkelte bedrift er brukt direkte inn i analysene, gjennom å beregne 

prosentvis svinn i forhold til produksjonsmengde. Tonnasje er brukt som basis her fordi ikke alle 

bedriftene ønsket å oppgi produksjonsverdien for virksomheten , og dette ikke har noen betydning så 

lenge vareproduksjonen er relativt ensartet med hensyn til verdi av produktene. 

Det har vært et eget nettverk i ForMat-prosjektet i 2011 som har utviklet nytt og bedre grunnlag for 

kartleggingsarbeidet i næringsmiddelbedrifter, og som vil bli tilbudt bedrifter å bruke fremover. Bedriftene 

kan her få tilgang til metodikk som sikrer at alle samler inn data etter en felles mal, at det klart fremgår 

hvilke prosesser og hvilke typer matsvinn som inngår, og som foreslår nøkkeltall som kan brukes i både 




rapporterings- og forbedringsarbeid. Rapporten vil bli tilgjengelig via ForMats hjemmesider i løpet av 

vinteren 2012. 

3.2 Kartlegging på grossistleddet 

Estimatene for nyttbart matavfall på grossistleddet er gjort med utgangspunkt i registreringer av alt svinn 

som har skjedd på et større antall grossistlagre i Norge, og stammer fra en stor aktør i bransjen. Dataene 

omfatter de varegrupper som blir distribuert via egne grossistselskap i Norge, og omfatter bare i liten grad 

varegrupper som distribueres direkte fra produsent til butikk, som bla. inkluderer: 

- Ferske bakervarer 

- Fersk uemballert fisk som selges via fiskedisk 

- Flytende meieriprodukter (melk og fløte) 

- Øl og mineralvann. 

For de tre første gruppene som inngår i ForMat-registreringen blir derfor ikke tallgrunnlaget fullstendig 

gjennom hele verdikjeden. 

Registreringene er gjort for totalt 67 varegrupper innenfor mat- og drikkeområdet, der det ikke er direkte 

overlapp mellom den inndelingen som brukes i dagligvareleddet og på grossistleddet. Det har derfor ikke 

vært mulig å skille ut alle varegruppene på grossistleddet etter samme struktur som på dagligvareleddet. 

Alle svinnregistreringene er gjort med utgangspunkt i nettoverdi for produktet, og det er beregnet prosent 

svinn i forhold til omsetning for den enkelte varegruppe. Svinnregistreringen omfatter også registrering av 

årsak med vekt på to hovedkategorier: 

- Ikke salgsvare pga for kort gjenværende tid i forhold til datomerking 

- Brekkasje som følge av at emballasjen eller produktet er ødelagt i håndtering eller transport. 

3.3 Kartlegging i dagligvarehandel 

Kartleggingen av nyttbart matavfall fra dagligvareleddet er basert på oversikt over alt som blir registrert 

som ikke solgt fra 30 butikker fra en av de store dagligvarekjedene i Norge. Butikkene dekker et 

representativt utsnitt av dagligvarehandelen i Norge, knyttet til geografisk lokalisering, plassering fordelt 

på tettbebyggelse og mer spredt bebodde områder, og butikker med og uten ferskvareavdeling. 

Registrerte produkter som ender som matavfall er registrert med nettoverdi, og summen av nettoverdi av 

matavfallet er summert for de viktigste produktgruppene innenfor hver av de 21 varegruppene. I tillegg er 

omsetningen for hver av de 30 butikkene innhentet fra selskapet, både totalt for alle varegrupper og for de 

21 varegruppene som er analysert. Produktgruppene som inngår i kartleggingen av matavfall utgjør totalt 

ca. 44 % av totalomsetningen i de 30 butikkene, slik at produktene totalt sett dekker de viktigste 

områdene med matavfall. 

Mengden nyttbart matavfall er analysert som prosent i forhold til omsetning både for alle varegruppene 

som omsettes og for de 21 varegruppene som analyseres spesielt. De 21 varegruppene som analyseres 

er ikke representative for hele vareutvalget i dagligvarehandelen med hensyn til matavfall, siden flere 

store varegrupper med høy omsetning og lav andel avfall ikke inngår (mineralvann, øl, og ikke 

næringsmiddelprodukter som tobakk, vaskemidler etc). 




For å beregne antall tonn nyttbart matavfall som kastes fra dagligvarehandelen, er det også laget 

estimater for nettoverdi per kg produkt innenfor de ulike produkt- og varegruppene. Dette er gjort med 

basis i svinndata for de ulike varegruppene, og ut fra gjennomsnittsverdier for nettoverdi per kg for de 

dominerende produktene som kastes innenfor hver varegruppe. Siden flere av produktgruppene er svært 

sammensatte og med mange produkter representert, vil det ikke være mulig å få en eksakt riktig vekt for 

hver varegruppe, men det antas at feilmarginene er innenfor akseptable rammer. For å analysere 

utvikling i antall tonn matsvinn fra 2009 til 2010 er tallgrunnlaget justert for endring i konsumprisindeksen 

for de aktuelle varegruppene i perioden. 

3.4 Forbrukerstudier – omfang og årsaker til kasting av mat 

For forbrukerleddet er det lagt opp til gallupstudier i prosjektet 3 ganger per år, der alle undersøkelsene i 

2010 er gjennomført som webpaneler med 1000 respondenter av Norstat, som del av selskapets 

ukentlige datainnhenting. Dette er en langt mer effektiv måte å skaffe til veie data på enn tradisjonelle 

telefonintervjuer, men kan gi noen skjevheter i utvalget knyttet til hvem som har tilgang til PC og internett, 

spesielt i de eldste aldersgruppene. Det er gjort tester av utvalget knyttet til de egenskapsdata som 

benyttes for hver respondent, men det er ikke funnet vesentlige avvik fra forventet fordeling i utvalget. 

I to omganger er 1000 forbrukere spurt om de har kastet mat og/eller matrester i løpet av siste uke fra de 

21 varegruppene som inngår i utvalget. Disse undersøkelsene ble gjennomført i uke 18 og uke 34 i 2011, 

og er ment å skulle fortsette i samme ukenummer i fire år fremover for å analysere evt. utviklingstrekk 

over tid. Bakgrunnen for de to tidspunktene var ønsket om å kunne se evt. forskjeller mellom utenlandsk 

produsert frukt og grønnsaker (uke 18) og norskproduserte varer (uke 34). Dersom det ble oppgitt at man 

hadde kastet et produkt innenfor en av 7 varegrupper, ble man automatisk rutet over til 

oppfølgingsspørsmål knyttet til hva som var den viktigste årsaken til at man kastet mat fra denne 

varegruppen. 

I tillegg ble det gjennomført en egen gallupstudie i uke 35, der det ble spurt en rekke mer generelle 

spørsmål om matavfall, uten kobling til analyser av spesifikke produktgrupper. Her ble det spurt om 

forbrukernes holdninger, adferd og kunnskaper om matavfall i Norge. Spørsmålene tok utgangspunkt i 

handle-, matlagings- og spisevaner, og med standard svaralternativer knyttet til et antall påstander 

respondentene måtte forholde seg til. 

Utforming av spørsmålene ble gjort av Østfoldforskning i samarbeid med styringsgruppen og SIFO 

v/Annechen Bugge. 

3.5 Plukkanalyser 

I et samarbeid mellom ForMat-prosjektet og forskningsprosjektet Food Waste Prevention ble det i 2011 

gjennomført grundige plukkanalyser av avfall fra husholdninger i Fredrikstad og Hallingdal i april 2011. 

Analysene ble foretatt ved at kommunene hentet ut avfallssekker fra i alt 121 husstander i Fredrikstad og 

122 husstander i Hallingdal fra områder som ble definert som representative for husstander i områder 

med eneboliger og rekkehus i de to kommunene. De to kommunene ble valgt ut fordi de ikke har 




kildesortering av plast og matavfall, og det dermed kan antas at alt matavfallet er i tilstede i avfallet. 

Sekkene ble gjennomgått og matavfallet ble sortert i 12 delfraksjoner ut fra type mat og om det kunne 

karakteriseres som nyttbart matsvinn eller ikke. Det ble også registrert om maten var emballert eller ikke, 

og om mulig også hvilken utløpsdato som var angitt på emballasjen. Analysene er derfor betydelig mer 

detaljert enn vanlige plukkanalyser, og gir et svært grundig bilde av matsvinnet fra husholdningene som 

var inkludert. Det ble beregnet et totalt omfang av matsvinn fra en gjennomsnittshusholdning i hver 

kommune, basert på et gjennomsnitt for antall personer i hver husholdning i Norge. Det ble gjort 

korrigering av beregningen i forhold til avfallsstatistikken for kommunene og mengden restavfall som 

oppsto i 2009. 

I tilegg til plukkanalysene ble det også gjennomført en spørreundersøkelse i de samme områdene som 

avfallet til plukkanalysene ble hentet inn fra. På grunn av krav til anonymitet i datagrunnlaget ble det ikke 

gjort noen direkte kobling mellom respondentene og husstandene avfallet ble hentet fra. Det er derfor 

ikke gitt at det er de samme husstandene som har svart på spørreskjemaet som avfallet er hentet fra. 

Siden spørreundersøkelsen er gjennomført i samme område og rett i etterkant av innsamling av avfallet, 

er det grunn til anta at svarene på skjemaene er rimelig representative for husholdningene avfallet 

kommer fra. Det ble sendt ut ca. 450 spørreskjemaer, og det ble mottatt skjema fra totalt 161 husstander. 




4 Relasjon til andre aktiviteter i ForMat og til 

forskningsprosjektet Food Waste Prevention 

Kartleggingen av matsvinn gjennom de ulike ledd i verdikjeden gir grunnlag for synergieffekter både med 

andre delprosjekter i ForMat-prosjektet og med forskningsprosjektet Food Waste Prevention. Kartlegging 

og analyser av matsvinn har bidratt med viktig informasjon til både nettverksprosjektene for lønnsom 

holdbarhet og for kartlegging av matsvinn i næringsmiddelbedrifter. I tillegg har prosjektet bidratt med 

viktig kunnskap inn i Delprosjekt III for kommunikasjon og formidling, både til valg av målgrupper for tiltak 

og for spissing av budskap i arbeidet. Videre har resultatene blitt benyttet i Delprosjekt IV som har fokus 

på forebygging av matsvinn i nettverk mellom bedrifter i matens verdikjeder, med konkretisering av 

strategier og tiltak for forebygging på tvers av bedriftene i verdikjeden. 

Det er også sterk synergi mellom kartleggingen som skjer i ForMat-prosjektet og forskningsprosjektet 

Food Waste Prevention, siden dataene som samles inn i ForMat kan bearbeides videre i 

forskningsprosjektet for å finne dypereliggende sammenhenger og årsaker til matsvinn. Spesielt har 

synergien vært stor når det gjelder analyser av data fra plukkanalysene som er gjennomført i 2011, når 

det gjelder galluptallene og når det gjelder data fra dagligvarebutikkene. Materialet som er 

tilgjengeliggjort gjennom koblingen mellom de to prosjektene vil danne grunnlag for 

forskningspublikasjoner i 2012-13 som vil bidra til å flytte kunnskapsfronten på området nasjonalt og 

internasjonalt. Publisering vil skje innenfor de rammer som avtaler med deltagerne i ForMat-prosjektet 

setter. 

4.1 Nettverk for kartlegging av matsvinn hos næringsmiddelprodusenter 

Det ble på slutten av 2010 tatt initiativ fra styringsgruppen i ForMat til å etablere et nettverk for å utvikle et 

felles metodegrunnlag for å kartlegge og følge utvikling i mengder og sammensetning av matsvinn fra 

næringsmiddelbedrifter i Norge. Prosjektet ble finansiert via ordningen med Produktutviklingsnettverk i 

Næringsmiddelindustrien som ble administrert av Nofima på vegne av Innovasjon Norge. Følgende 

bedrifter deltok som partnere i nettverket: Nortura, Tine, BAMA, Fjordland og Mills. I tillegg deltok 

Østfoldforskning og Nofima som FoU-miljøer for å støtte opp under nettverket. Arbeidet i nettverket har 

resultert i en rapport som inngår i publikasjonsserien fra ForMat-prosjektet (Møller et al. 2011). 

Utgangspunktet for nettverket var den foreløpige metodikken som var utviklet i første fase av ForMatprosjektet 

(Hanssen 2010), som var benyttet av bedrifter som grunnlag for rapportering av matsvinn for 

2009. Disse tallene ble presentert i ForMat-rapporten for 2010 (Hanssen & Schakenda 2010). 

Gjennom nettverksarbeidet ble det gjort flere viktige presiseringer i arbeidsmetodikken for kartlegging av 

matsvinn i næringsmiddelbedriftene, og flere av resultatene er relevante også for andre ledd i verdikjeden. 

Blant annet ble det foreslått å endre begrepet ”nyttbart matavfall” til ”matsvinn”, for å unngå å bruke 

avfallsbegrepet om noe som er en potensiell produktressurs. Det er også gjort en grenseoppgang for hva 

som registreres og rapporteres som matsvinn fra næringsmiddelbedrifter (se Figur 1). 




Figur 1 Prinsippskisse for registrering av matsvinn i næringsmiddelbedrifter (Fra Møller et al. 2011) 

Prosjektet gikk også inn på hvordan bedriftene kan bruke kartlegging som grunnlag for å forebygge 

matsvinn, og dermed bidra til å redusere mengden mat som kastes. Det er presentert et skjema der 

bedriftene gjennom en intern prosess kan fordele matsvinnet for ulike produktgrupper etter ”egentlige 

årsaker”, og dermed få et bedre grunnlag for å få ideer til løsninger på problemene (Figur 2 

Produktgrupper 

Produktgruppe … 

Produktgruppe … 

Produktgruppe… 

Andre 

varegrupper 

Totalt 

Dato, 

holdbarhetstid 

utløpt 

Paknings- eller 

merkefeil 

Kvalitets- eller 

produksjonsfeil 

Årsak (tonn matsvinn) 

© Østfoldforskning 11 

Brekkasje 

Kan ikke 

omsettes 

Enkelt - 

hendelser 

Andre årsaker 

Sum 

tonn matsvinn



Figur 2 Skjema for kartlegging av egentlige årsaker til matsvinn i næringsmiddelproduksjon (fra Møller et al. 

2011) 

Som en direkte følge av prosjektet har også flere bedrifter startet mer systematisk arbeid med å kartlegge 

matsvinn i egen virksomhet. Tine og BAMA presenterte sitt arbeid på ForMat-konferansen i oktober 

2011, og har allerede fått frem spennende muligheter for å avfallsreduserende tiltak. 

4.2 Nettverk for forebygging av matsvinn i verdikjeden fra 

næringsmiddelprodusenter til dagligvarehandel 

Selv om matsvinn oppstår hos ulike aktører i verdikjeden (næringsmiddelprodusent, grossist, 

dagligvarebutikk), er det klart at mange av årsakene til at mat må kastes og blir matsvinn kan ligge i 

grensesnittet mellom de ulike aktørene. Det ble derfor tidlig i 2011 igangsatt et forprosjekt med noen 

sentrale aktører i bransjen for å få et overordnet bilde av årsaker til at matsvinn oppstår gjennom 

verdikjeden, og foreslå hovedstrategier for å forebygge og redusere matsvinnet. Det ble valgt ut noen 

varegrupper som er særlig viktige når det gjelder omfang av matsvinn, og hvor potensialet for reduksjon 

følgelig er størst i lys av målet om 25% reduksjon. Følgende varegrupper ble derfor valgt ut som grunnlag 

for diskusjon i forprosjektet: 


- Friske frukt og grønnsaker 

- Ferskt kjøtt 

- Fersk ferdigmat. 

Følgende bedrifter og virksomheter var representert i forprosjektet: Mills, Nortura, BAMA, Bakers, NHO 

Mat og Drikke, Dagligvarehandelens Miljøforum, Nofima og Østfoldforskning. Som ledd i forprosjektet ble 

det gjennomført grundige analyser av mulige årsaker til at det oppstår matsvinn i matens verdikjede, og 

med spesiell fokus på ”rotårsaker” eller ”egentlige årsaker”. Når årsaken til matsvinn oppgis som ”ikke 

salgsvare/utgått på dato”, så ble det gjort forsøk på å klargjøre hvilke forhold som gjør at maten ikke lar 

seg omsette innenfor normale salgsperioder. 

Det ble innhentet data om ”egentlig årsaker” til at matsvinn oppstår i butikker i Norge gjennom 

spørreskjemaer til et utvalg butikksjefer fra norske dagligvarebutikker, der de skulle prioritere hvilke 3 av 

totalt 13 årsaker til at matsvinn oppstår for 7 ulike produktgrupper. De tre prioriterte årsakene ble deretter 

rangert og der viktigste årsak fikk 3 poeng, nest viktigste 2 poeng og tredje viktigste 1 poeng. 

Resultatene er vist i Figur 3, der det fremgår at følgende årsaker er rangert på topp: 

1. Bestiller for mye varer i forhold til omsetningen (i denne er det flere underliggende forhold av 

betydning) 

2. Unødvendig høyt vareutvalg 

3. For store enheter butikk-pakninger (som gir for mange enheter Forbrukerpakning i forhold til 

omsetningen) 

4. Tar inn for mye varer for å få høyt varetrykk. 




45 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

Figur 3 Oppgitte årsaker til at mat må kastes i dagligvarebutikker og ender som matsvinn 

Basert på grunnlagsarbeidet som var gjort med å definere forslag til hovedstrategier for forebygging av matavfall og 

det analysearbeid som gruppen selv har foretatt og redegjort for i kap. 4, er det foreslått fire hovedstrategier for 

forebygging. Disse hovedstrategiene er koblet direkte opp mot det som anses som de fire primære hovedårsakene til 

at mat blir kastet i verdikjeden frem til butikk. I denne rapporten er de fire strategiene beskrevet kort på et 

overordnet nivå uten å gå inn på forhold knyttet til enkelte produktgrupper eller varegrupper, siden dette er et arbeid 

som må gjøres gjennom bransjerettede oppfølgingsprosjekter. 

Arbeidsgruppen kom frem til fire hovedstrategier (og –årsaker) som viktigst i arbeidet med å forebygge matavfall i 

verdikjeden, og at det bør kunne danne et godt grunnlag både for å registrere betydningen av de ulike årsakene til 

matavfall og for å definere konkrete tiltak og handlingsplaner i de ulike distribusjonskjedene. 

De fire hovedstrategiene er nærmere beskrevet i vedlegg 1 til rapporten: 

Forprosjektet ble sluttført i april 2011, og ble vedtatt videreført av styringsgruppen for ForMat i mai 2011. 

Det ble invitert til oppstartsmøte for et hovednettverk med delnettverk for følgende matprodukter i 

september 2011: 


- Friske frukt og grønnsaker 

- Ferske kjøttvarer 

- Meieriprodukter 

- Ferske ferdigretter 

Hovedprosjektet gjennomføres i ett hovednettverk med delnettverk for hver av varegruppene, og der både 

dagligvarekjedene og næringsmiddelprodusenter deltar aktivt i hver delnettverk. Arbeidet vil pågå frem til 




høsten 2012 med både nettverkssamlinger i hovednettverket og i delnettverkene mellom 

fellessamlingene. Nettverksarbeidet skal lede frem til: 

- Økt kunnskap om egentlige årsaker til at matsvinn oppstår for de ulike matvaregruppene. 

- Forslag til strategier og tiltak som kan gjennomføres av den enkelte virksomhet eller på tvers av 

verdikjeden, for å forebygge matsvinn. 

- Metodikk og verktøy som kan bidra til at bedriftene selv kan gjennomføre liknende prosjekter i 

fremtiden. 




5 Resultater fra kartlegging 2010/11 og utvikling fra 2009- 

10 

5.1 Matsvinn i produksjonsleddet 

Resultatene fra analysene av matsvinn fra næringsmiddelprodusenter i 2010 er vist i Figur 4. Dataene fra 

2010 er i stor grad i overensstemmelse med data fra 2009, men det er avvik for frukt og grønnsaker, 

meierivarer og for tørrvarer der det har vært endringer i utvalget av bedrifter som er med. Bortsett fra 

disse gruppene så er endringene fra 2009-2010 innenfor feilmarginene for datagrunnlaget, og det er 

ingen tegn til større endringer mellom årene. Det kan dermed antas at nivåene for svinnprosenter er 

rimelig riktig for de fleste gruppene, og det vil være interessant å følge utviklingen over en lengre 

tidsperiode for å få et bilde på om matsvinnet går opp eller ned prosentvis og totalt sett. 

14,0 

12,0 

10,0 

8,0 

6,0 

4,0 

2,0 

0,0 

Figur 4 Matsvinn i prosent av produksjon for 9 hovedgrupper av matprodukter 2009-10 (se teksten over for 

forklaring på store endringer for noen varegrupper) 

I Figur 5 er det vist utvikling i svinnprosent for tre spesifikke bedrifter som har levert data som er innhentet 

med basis i likeverdige metoder for 2009-10. 


2009 

2010



14,0 

12,0 

10,0 

8,0 

6,0 

4,0 

2,0 

0,0 

A B C 

Figur 5 Prosent nyttbart matsvinn i prosent av tonn produsert for tre næringsmiddelbedrifter fra 2009-10 

Som det fremgår av figuren er det svært liten forskjell mellom andelen matsvinn i forhold til produksjon for 

de tre bedriftene, noe som viser at metodikken også her er konsistent for å måle mengden matsvinn. 

Siden bedriftene ikke hadde satt fokus på matsvinn før 2011 var det heller ingen grunn til å forvente noen 

endring i denne perioden. 

5.2 Matsvinn på grossistleddet 

Resultatene fra svinnregistrering på grossistleddet er vist i Figur 6 og indikerer at matsvinnet på 

grossistleddet ligger på et svært lavt nivå sammenliknet med andre ledd i verdikjeden, i størrelsesorden 

mellom 0,1 og 0,4 prosent. Dette er et lavere tall enn det som ble presentert i fjorårets rapport, fordi det 

ikke hadde blitt tatt hensyn til at noen av årsakskodene som svinn ble registrert på, ikke innebar at maten 

faktisk endte som svinn. Årsaken til at noen varegrupper har 0 i svinnprosent på grossistleddet er at 

disse varegruppene i all hovedsak har direktedistribusjon (bakervarer, fersk fisk og sjømat). Tre av 

gruppene har kombinasjon av grossist- og direktedistribusjon (frukt og grønnsaker, kjøtt og meierivarer). 

Svinnet fra grossistleddet er redusert betydelig fra 2009 til 2010, siden det totale matsvinnet har gått ned 

med fra 0,24 % til 0,14%, en reduksjon på over 40%. Hva som er forklaringen på den store nedgangen i 

matsvinn er ikke klarlagt. 


2009 

2010



0,45 

0,40 

0,35 

0,30 

0,25 

0,20 

0,15 

0,10 

0,05 

0,00 

2009 2010 

Figur 6 Matsvinn fra 9 hovedgrupper av mat på grossistleddet 2009-2011 

5.3 Matsvinn fra dagligvarehandelen 

Prosent matsvinn innenfor de 21 varegruppene som er med i kartleggingsarbeidet viste små endringer fra 

2009 til 2010 samlet sett i de 30 butikkene. De fleste endringene ligger innenfor det som vil være en 

naturlig feilmargin i forhold til usikkerhet i datagrunnlaget, og det må påpekes at det er de langsiktige 

trendene som er mest interessant i dette kartleggingsarbeidet. Samlet matsvinn gikk litt ned fra 3,39 til 

3,35 prosent av omsetningen i butikker med ferskvareavdelinger/stort vareutvalg, mens tilsvarende tall for 

mindre butikker uten ferskvareavdeling viser en nedgang fra 3,65% til 3,54%. Totalt for alle de 30 

butikkene var det en nedgang i prosent matsvinn fra 3,49 til 3,43%, eller en nedgang på ca. 1,7% (Figur 

7). Totalt svinn for alle varegrupper (ikke bare matsvinn) fra de 30 butikkene viste for øvrig en oppgang 

fra 2009-2010, fra 1,82% til 2,06%. 




4,00 

3,50 

3,00 

2,50 

2,00 

1,50 

1,00 

0,50 

0,00 

Prosent svinn av hele varesortiment Prosent matsvinn for 21 varegrupper 

2009 2010 2009 2010 2009 2010 

Butikker med ferskvare Butikker uten ferskvare Totalt alle butikker 

Figur 7 Utvikling i matsvinn og generelt svinn som ender som avfall mellom ulike typer butikker fra 2009- 

2010 

Det er for øvrig store variasjoner både når det gjelder prosent matsvinn av omsetning og endring i 

prosentpoeng fra 2009-2010 mellom de 30 butikkene. I 2009 viste resultatene en variasjon mellom 

høyeste og laveste prosentvis matsvinn fra 7,26% til 1,79%, mens tilsvarende tall i 2010 var en variasjon 

mellom 5,93% og 1,76%. En butikk viste en nedgang fra 2009 til 2010 på 2,10 prosentpoeng, mens det 

på den andre siden var det to butikker som viste økning på ca. 1 prosentpoeng fra 2009-2010 (Figur 8). 

Det var omtrent like mange butikker som reduserte sitt matsvinn i prosent av omsetning (16) som butikker 

som økte sitt matsvinn (14). 




Endring i prosentpoeng fra 2009-2010 

1,50 

1,00 

0,50 

0,00 

-0,50 

-1,00 

-1,50 

-2,00 

-2,50 

Endring i matsvinn for dagligvarebutikker 2009-10 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 

Butikk nummer 

Figur 8 Endring i prosent matsvinn i forhold til omsetning for de 30 butikkene som er med i kartleggingen i 

ForMat 

I Figur 9 og Figur 10 er det vist endringer i prosent svinn av omsetning for de ulike varegruppene som blir 

kartlagt i prosjektet. For de fleste varegruppene er det små eller ingen endring fra 2009 til 2010. Dataene 

viser en betydelig nedgang i prosent svinn for friske grønnsaker (fra 7,4 til 4,9%) og friske poteter (fra 

4,3% til 3,3%), mens det for ferske bakervarer vises en oppgang i prosent svinn fra ca. 6,3 til 7.9 % og for 

frisk frukt fra 4,2% til 4,5% (Figur 9). For brødvarer forklares økningen i svinn med økt varetrykk i butikk 

som følge av konkurranse mellom leverandører. Forklaringen på den reduserte svinnprosenten for 

grønnsaker er at 2 produktgrupper som har økt kraftig i omsetning fra 2009 til 2010, ikke viser en 

tilsvarende økning i mengden matsvinn. Tilsvarende for frukt har en viktig produktgruppe sunket en del i 

omsetning, noe som har ført til en økning i mengden svinn (Figur 9). 




9,00 

8,00 

7,00 

6,00 

5,00 

4,00 

3,00 

2,00 

1,00 

0,00 

2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 

1.1 Frossen 

ferdigmat 

Prosent matsvinn av omsetning 2009-2010 utvalgte varegrupper I 

2.1 Frisk frukt 2.2 Friske 

grønnsaker 

2.3 Friske 

poteter 

3.1 Ferske 

bakevarer 

4.1 Ferdigmat 4.2 Kjøttpølser 4.3 

fersk 

Kjøttpålegg og 

posteier 

Figur 9 Endring i prosent matsvinn i forhold til omsetning for 8 varegrupper i de 30 dagligvarebutikkene fra 

2009-2010. 

For varegruppene som vises i Figur 10 er det en liten nedgang i matsvinnet for kjøttdeig og farser og for 

ost, mens det vises en liten økning i matsvinnet for ferske egg og melkeprodukter. Svinnet av 

melkeprodukter økte fra ca. 0,9% til nesten 1,4% fra 2009 til 2010 (Figur 10). Alle disse endringene er 

innenfor feilmargin for datagrunnlaget. 




7,00 

6,00 

5,00 

4,00 

3,00 

2,00 

1,00 

0,00 

Prosent matsvinn av omsetning 2009-2010 utvalgte varegrupper II 

2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 

5.1 Fersk fisk 6.1 Ferskt kjøtt 6.2 Kjøttdeig og 

farser 

7.1 Ferske egg 8.1 

Melkeprodukter 

8.2 Ost 9 Tørrvarer 

Figur 10 Endring i prosent matsvinn i forhold til omsetning for 7 varegrupper og samlet for tørrvarer i de 30 

dagligvarebutikkene 2009-2010 

I forhold til endringer i antall tonn matsvinn fra ulike produktgrupper fra 2009 til 2010 fra de 30 butikkene 

som inngår i utvalget, viser alle de fire største varegruppene i utvalget økning, og med til dels betydelige 

økninger for både ferske bakervarer, friske grønnsaker og melkeprodukter. Også for ferskt kjøtt og ferske 

egg er det en viss økning fra 2009 til 2010, selv om denne er langt mindre i antall tonn (Figur 11). 




Tonn pr . varegruppe 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

Tonn nyttbart matavfall 2009-2010 for 30 butikker 

Figur 11 Endring i beregnet antall tonn matsvinn fra 30 matbutikker fra 2009 til 2010. 

5.4 Matsvinn fra forbrukerleddet – gallupdata 

Resultatene fra gallupstudiene som er gjennomført to ganger i 2010 og to ganger i 2011, alle med 1000 

intervjuobjekter er vist i Figur 12. Resultatene viser at det er stor konsistens mellom de fire seriene, med 

liten variasjon i andel av respondenter som sier de har kastet hver varegruppe. Blant de 21 varegruppene 

er det melk og fløte som hyppigst oppgis å bli kastet (21-26% av respondentene i 2011), dernest frisk 

frukt, friske grønnsaker, ferske bakervarer og fersk ferdigmat. Alle disse varierer mellom 16 og 22% av 

respondentene gjennom de fire gallupstudiene. Snacks, yoghurt/rømme og ost oppgis alle av ca. 15% av 

respondentene. Nytt i 2011 var at det også ble spurt om man hadde kastet gryterester fra kjøleskap eller 

direkte fra matlaging, og her oppga henholdsvis 30% og 23-24% at de hadde kastet denne type matrester 

(Figur 12). Fordi tidsserien fortsatt er kort er det vanskelig å tyde noe utviklingstrekk eller mønster ut av 

dataene, men for noen grupper synes det å være relativt klare forskjeller mellom andelen som har kastet 

mat i uke 18 og uke 34. Dette gjelder spesielt for friske grønnsaker, melk/fløte og yoghurt/rømme, der det 

er en lavere andel som oppgir å ha kastet mat i uke 34 enn i uke 18 begge år. Melk/fløte er også den 

eneste varegruppen som indikerer en klar nedgang i andel som oppgir å ha kastet mat, mens det for frisk 

frukt, snacks og ost er indikasjoner på en økende hyppighet av kasting (Figur 12). Dette kan både ha 

sammenheng med faktisk endring i adferd knyttet til kasting av mat, eller til at det skjer endringer i innkjøp 

og forbruk av de ulike matvarene, bla som følge av endringer i kostholdet. Tidsserien er imidlertid så kort, 

at det ikke bør trekkes noe konklusjoner i forhold til utvikling før kartleggingen har vært gjennomført over 

flere år. 


2009 

2010



Prosent av respondenter gjeldende uke 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

Andel som oppgir å ha kastet ulike matvarer siste uke - fordelt per uke 

Uke 18 2010 Uke 34 2010 Uke 18 2011 Uke 34 2011 

Figur 12 Andel av respondenter i gallupundersøkelser som svarer at de har kastet ulike varegrupper siste 

uke - utvikling fra 2010-2011 

Resultatene fra 2010 viste at det var store forskjeller mellom de ulike aldersgruppene når det gjelder 

hyppigheten av matkasting, med aldersgruppen 25-39 år på topp og aldersgruppen over 60 år som den 

som kastet minst (Hanssen & Schakenda 2010). I Figur 13 er det vist endring i prosentpoeng mellom 

2010 og 2011 samlet for de to årlige gallupundersøkelsene fordelt på de fire aldersgruppene i 

kartleggingen. Selv om resultatene i stor grad spriker, fremstår det et mønster som indikerer at 

aldersgruppen 25-39 år faktisk oppgir enda hyppigere kasting av mat i 2011 enn i 2010, og at andelen 

som oppgir å ha kastet fersk ferdigmat har økt med 8 prosentpoeng, ost med 5,5 prosentpoeng og ferske 

kjøttretter med 4,3 prosentpoeng (Figur 13). Aldersgruppen under 25 år oppgir betydelig lavere kasting 

av fersk ferdigmat, ferske kjøttretter og yoghurt/rømme (4-4,5 prosentpoeng). Frisk frukt viser økning i 

kasting i alle aldersgrupper, mens melk/fløte viser tilsvarende nedgang i alle aldersgrupper. Alle 

aldersgrupper bortsett fra de yngste viser en svak økning i hyppighet av matkasting fra 2010 til 2011 

(Figur 13). 





10 

8 

6 

4 

2 

0 

-2 

-4 

-6 

Under 25 år 25-39 år 40-59 år 60+ år 

Frisk frukt 

Friske grønnsaker 

Ferske bakevarer 

Fersk ferdigmat 

Fersk kjøttpålegg 

Ferske kjøttretter 

Figur 13 Endring i prosentpoeng fra 2010 til 2011 for hvor mange som oppgir å ha kastet mat innenfor 9 

hovedgrupper, fordelt på de fire aldersgruppene i undersøkelsen 

5.5 Matsvinn fra forbrukerleddet – resultater fra plukkanalyser 

I 2011 ble det i samarbeid mellom ForMat-prosjektet og forskningsprosjektet Food Waste Prevention 

gjennomført svært grundige plukkanalyser av restavfall fra husholdninger i Fredrikstad og Hallingdal. 

Formålet var å få frem både mengder og sammensetning av matsvinn fra husholdningene, og med så 

detaljert informasjon at det både viser gjennomsnittsverdier og statistisk variasjon for de ulike 

varegruppene. Inndeling av varegrupper som ble analysert fulgte i hovedtrekk den samme inndeling i 9 

hovedgrupper som blir brukt i ForMat-prosjektets kartlegging. Resultatene er korrigert i forhold til mengde 

restavfall som ble registrert i 2010, for å sikre at totalresultatet var på linje med årsresultatene for hele 

kommunen. 

Resultatene er vist i Figur 14 og for hver av varegruppene er det vist både total mengde matsvinn i 

avfallet og hvor stor andel som fortsatt lå i originalemballasje. Totalt ble det beregnet at en 

gjennomsnittsinnbygger kastet 51,1 kg mat per år, basert på totaltallet per husholdning oppjustert til et år 

og delt på antall personer i en gjennomsnitts husholdning i Norge (2,22 personer i følge SSB Databank). 

De viktigste varegruppene målt i kilo per innbygger og år var friske frukt og grønnsaker (12,5 kg), gryte- 

og tallerkenrester (11,3 kg) og ferske brød (10,1 kg), Det er dermed godt samsvar mellom tallene fra 

plukkanalysene og galluptallene knyttet til prioritering mellom de ulike varegruppene, siden de samme 

varegruppene ligger på topp i gallupundersøkelsen (Figur 12). Unntaket er melk/fløte som normalt ikke 

kastes i avfallet, men som tømmes i avløp før kartongene kastes. Det er også interessant å se at en stor 

andel av matsvinnet fortsatt ligger i originalemballasje når det kastes, siden nærmere 31% av 

bakervarene og 40% av kjøtt- og fiskevarene var emballert. For meierivarer som ost, yoghurt/rømme og 

fløte var over 70% av varene emballert, noe som ikke er unaturlig for denne type produkter (Figur 14). 


Snacks 

Melk og fløte 

Yoghurt og rømme 

Ost 

Gjennomsnitt



14,0 

12,0 

10,0 

8,0 

6,0 

4,0 

2,0 

0,0 

Nyttbart matsvinn per person (kg) 

Uemballert Emballert 

Figur 14 Resultater fra plukkanalyser blant 200 husholdninger i Fredrikstad og Hallingdal april 2011 

I forbindelse med plukkanalysene ble det også distribuert spørreskjema til husstandene i samme området 

som avfallet ble hentet inn fra, for å få oversikt over hva folk selv mente de kastet i samme periode, og om 

mulige årsaker til at maten ble kastet. Svarene er ikke nødvendigvis fra de samme husstandene som 

avfallet ble hentet inn fra, men med over 160 respondenter gir resultatene et godt holdepunkt for å 

sammenlikne svarene med plukkanalysene. 




60,0 

50,0 

40,0 

30,0 

20,0 

10,0 

0,0 

Stor andel Viss andel Liten andel 

Figur 15 Prosent av respondenter på spørreskjema som oppga å ha kastet ulike varegrupper siste uke i 

april 2011 

Som vist i Figur 15 er det igjen de samme varegruppene som forbrukerne oppgir å ha kastet oftest, siden 

over 50% har oppgitt å ha kastet ”litt” tallerken- og gryterester, 40% ”litt” grønnsaker og brød og 30% litt 

frukt. Over 10% av respondentene oppgir for øvrig å ha kastet en ”viss andel” tallerken- og gryterester, 

5% ferske brød, mens det for de andre gruppene er svært få som oppgir å ha kastet mer enn ”litt” av 

varegruppen. For ikke å lage spørreskjemaet for komplisert ble det ikke satt opp kvantitative definisjoner 

på ”litt” og ”en viss andel”, slik at det var opp til respondentene å avgjøre hvor på skalaen de lå. 

Siden det gjennom ForMat- og Forskningsprosjektet er samlet inn og analysert data fra gallupstudier, 

spørreskjemaer i tilknytning til plukkanalyser og fra selve plukkanalysene, er det også mulig å 

sammenlikne svarene fra de ulike analysene. Som vist i Figur 16 er det relativt bra samsvar mellom 

undersøkelsene når det gjelder rangeringen mellom de ulike varegruppene knyttet til hyppighet av kasting 

av mat. 




90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Ferske bakevarer Frisk frukt og 

grønnsaker 

Gallup Spørreskjema Faktisk i avfallet 

Fisk og kjøtt Meieriprodukter Tallerken- og 

gryterester 

Figur 16 Prosent som oppga å ha kastet ulike varegrupper i gallupundersøkelser og i spørreskjemaer i 

forbindelse med plukkanalyser i 2011, sammenliknet med hvor mange husstander hvor det 

ble funnet matsvinn i avfallssekken 

Tallerken- og gryterester ble oppgitt å ha blitt kastet av flest respondenter både i gallup- og 

spørreskjemaene, mens den endte som nummer tre i plukkanalysene. Ferske bakervarer og friske frukt 

og grønnsaker ble funnet i flest avfallssekker, og var nummer 2 i både gallup- og spørreundersøkelsene. 

En interessant observasjon er for øvrig at de fleste synes å underestimere sin egen matkasting i gallup- 

og spørreundersøkelsene. Figur 16 viser at kun 20% av respondentene svarte at de hadde kastet ferske 

bakervarer og friske frukt og grønnsaker i gallup (gjennomsnitt over fire uker i 2010 og 2011), mens 

andelen økte til 40% i spørreundersøkelsen som ble gjennomført i tilknytning til plukkanalysen. Når 

avfallssekkene ble analysert, viste disse at det var ferske bakervarer og frukt/grønnsaker i avfallet fra 

omtrent 80% av husholdningene. 

5.6 Samlet oversikt over matsvinn fra produksjon, distribusjon og 

husholdninger i Norge 2010 

Det ble i rapporten fra forstudien for Norgesgruppen i 2008 gjort et estimat på hvor mye matsvinn som 

oppsto på tre ledd i verdikjeden for mat i Norge (Hanssen & Olsen 2008). Denne viste at det oppsto totalt 

ca. 335 000 matsvinn i Norge, hvorav ca. 278 000 tonn på husholdningsleddet, 43 000 tonn på 

dagligvareleddet og ca. 14 000 tonn på foredling/produksjon. Data fra primærproduksjon og 

storhusholdning var ikke tilgjengelig den gang, og det var heller ikke tilgjengelig data fra grossistleddet. 

Data fra produksjonsleddet og dagligvarehandelen var basert på relativt få bedrifter og butikker, og 

manglet data for bla bakerivarer og fisk. 




Siden datagrunnlaget nå er vesentlig bedre enn i 2008 er det foretatt en ny beregning av totalt matsvinn 

fra de ulike leddene i verdikjeden basert på data fra 2010-11. Data fra husholdningsleddet er basert på 

data fra grundige plukkanalyser som det er redegjort for i kap. 5.5. Antall kg matsvinn per varegruppe er 

multiplisert med antall innbyggere i Norge for å få et estimat for det samlede matsvinnet. Siden det ikke 

finnes spesifikke tall for alle varegrupper, er bla frukt, grønt og poteter, samt kjøtt- og fiskeprodukter, slått 

sammen i to grupper. For dagligvareleddet er beregningen basert på de 30 butikkene som har vært med i 

analysen, og det er beregnet et totaltall for hele sektoren basert på omsetningen innenfor hver kjedetype 

og totalomsetningen i dagligvarehandelen i Norge. For disse to gruppene viser de nye beregningene at 

det oppstår noe mindre matsvinn enn beregnet i 2008 fra husholdningene (254 500 mot 278 000 tonn), 

mens det motsatte er tilfelle for dagligvarehandelen (68 000 mot 43 000). Bedre data for ferske 

bakervarer og frukt/grønnsaker er hovedårsaken til endringen for dagligvarehandelen. Grossistleddet har 

også blitt inkludert siden forrige kartlegging, men utgjør en svært liten andel sammenliknet med andre 

ledd i verdikjeden. 

For næringsmiddelindustrien er tallene basert på produksjonsdata i Norge (Flesland Markedsinformajon 

2012), mens svinnprosentene er hentet fra data fra leverandørene til prosjektet (se kap. 5.1). 

Svinnprosentene her er trolig representative for sektoren for frukt og grønnsaker, ferske bakervarer, 

ferdigmat og pøler, fersk fisk og kjøtt. For frossenmat og tørrvarer representerer trolig datagrunnlaget 

varegrupper som har høyere svinnprosent enn det som er typisk for hele vareutvalget innenfor 

varegruppen, slik at svinntallene vil være noe overestimert. For meierivarer inkluderer tallene ikke 

flytende produkter, siden disse ikke er med i ForMat-kartleggingen totalt sett. I forhold til egg så blir det 

opplyst fra større produsenter at egg som ikke er ordinær salgsvare blir levert til industrien og dermed 

utnyttes som ingrediens i matproduksjon. Når det gjelder dataene fra forrige helhetlige gjennomgang av 

matsvinn i verdikjeden (Hanssen & Olsen 2008), så har beregnet matsvinn fra produksjonsleddet økt 

betydelig, fra ca. 14000 tonn til ca. 60 000 tonn. Dette har sammenheng med at datagrunnlaget er både 

bedre og mer komplett, og gir dermed et langt sikrere utgangspunkt for å vurdere fordelingen av matsvinn 

på de ulike leddene i kjeden. Økningen representerer derfor ikke en reell økning i matsvinn, men er et 

resultat av bedre datagrunnlag. For flere av varegruppene er det stort behov for mer og bedre data for å 

få et mest mulig riktig bilde av matsvinnet som oppstår. 




Tabell 1 Beregnet mengde matsvinn fra ulike ledd i verdikjeden for mat i Norge 2010 

Tonn matsvinn per år 

generert i de ulike ledd i 

verdikjeden 

Næringsmiddelindustri 

Grossistledd 

Dagligvarehandel 

Husholdninger 

Totalt 

1 Frossen mat 5441 116 423 5980 

2 Frisk frukt og grønnsaker 10600 0 24258 62375 97233 

3 Ferske bakervarer 24275 714 22278 70359 117626 

4 Fersk ferdigmat og pølser 1380 0 3954 5334 

5 Fersk fisk 377 60 1479 1916 

6 Ferskt kjøtt 2474 275 1 

3644 19960 2 

26353 3 

7 Egg 0 0 967 967 

8 Meierivarer 1442 607 7851 15469 25369 

9 Tørrvarer 14334 194 3060 17588 

Annet 86327 86327 

Totalt 60323 3 

1966 67914 254490 384693 

Totalt per innbygger i Norge 77,3 

Matsvinn husholdning per innb 51,1 

1): Varegruppe 4 og 6 er slått sammen på grossistleddet, fordi data foreligger samlet for en kategori 

2) Varegruppene 4, 5 og 6 er slått sammen på husholdningsleddet fordi det kun foreligger samlede data 

3) Korrigert i forhold til data i rapport versjon april 2012, på grunn av feil i kobling mot regneark 

5.7 Årsaker til at matsvinn oppstår hos forbrukerne 

Gjennom gallupundersøkelsene er det spurt om betydningen av ulike årsaker til at forbrukerne kaster mat 

både generelt uavhengig av varegrupper, og i forbindelse med at de oppgir å ha kastet spesifikke 

varegrupper. Resultatene fra den generelle undersøkelsen er vist i Figur 17 med fokus på to 

aldersgrupper som i fjorårets rapport oppga svært forskjellig oppfatning omkring årsaker til matsvinn (25- 

39 år og 60 år og over). Det fremgår av svarene at over 70% i aldersgruppen 25-39 år oppga ”utgått på 

dato” som svært eller meget viktig årsak til at mat kastes, mens tilsvarende for aldersgruppen 60 år og 

over var ca. 40%. Begge gruppene indikerte en svak økning i fokus på datomerking fra 2010 til 2011 

(Figur 17). For dårlig kvalitet på produktet ble oppgitt som viktig svært viktig/meget viktig årsak av 45% av 

forbrukere over 60 år og var den årsaken som ble oppgitt av flest respondenter som svært eller meget 

viktig. Blant aldersgruppen 25-39 år var dårlig kvalitet svært eller meget viktig for ca. 30% av forbrukerne. 

For mye produkt i emballasjen er også en viktig faktor for begge aldersgrupper, siden 32-38% av 

forbrukerne oppga dette som svært eller meget viktig. Noe overraskende er det flere som oppgir at det er 

for mye produkt i emballasjen i den yngste enn den eldste aldersgruppen, siden det ville vært forventet at 

den eldre gruppen i større grad består av små husholdninger. For dårlig emballasje ble oppgitt som svært 

eller meget viktig av 25% av forbrukerne, og her var det ingen forskjell mellom aldersgruppene (Figur 17). 




80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Figur 17 Resultater fra gallupstudier av generelle oppfatninger om årsak til at mat kastes i husholdningen, i 

to aldersgrupper 2010 og 2011 

Det er også spurt om betydningen av årsaker til kasting av mat i forbindelse med at forbrukerne oppgir at 

de har kastet spesifikke varegrupper, og her er endringene fra 2010 til 2011 i prosentpoeng for de ulike 

varegruppene og for ulike varegrupper vist i Figur 18. 


Produktet har gått ut på 

dato 

15 

10 

5 

0 

-5 

-10 

-15 

For dårlig kvalitet på 

produktet ved kjøp 

For mye produkt i 

emballasjen 

For dårlig emballasje 

Frukt og grønnsaker Ferske bakevarer Ferskt kjøttpålegg 

Ferske ferdige fiskeretter Yoghurt og rømme Gjennomsnitt 

Kvaliteten var for 

dårlig – luktet eller 

smakte vondt 

Deler av produktet 

var 

skadet/uspiselig 

Det var for mye 

produkt i 

emballasjen 

Produktet var 

skadet pga dårlig 

emballasje 

Produktet var feil 

oppbevart i 

hjemmet eller 

under frakt hjem 

25-39 år - 2010 

25-39 år - 2011 

60+ år - 2010 

60+ år - 2011 

Produktet hadde 

gått ut på dato 




Figur 18 Endring fra 2010 til 2011 i respondentenes oppfatning om hva som er viktigste årsak til at mat blir 

kastet innenfor spesifikke varegrupper 

Figuren viser i det store og hele relativt små endringer fra 2010 til 2011, og det er også her utviklingstrekk 

over tid som er mest interessant. To interessante mønstre kan imidlertid leses av figuren, i det alle 

varegrupper viser en nedgang i andelen forbrukere som oppgir ”utgått på dato” som svært eller meget 

viktig årsak til kasting av mat (3-9 prosentpoeng for de fleste varegrupper). Tilsvarende viser alle 

varegrupper en økning (mellom 5-8 prosentpoeng for de fleste) i andelen som oppgir redusert kvalitet – 

dårlig lukt og smak som svært viktig eller meget viktig. Det er derfor en viss indikasjon på at forbrukerne 

kan ha oppfattet poenget med å sjekke kvalitet på produktet selv om det har gått ut på dato, før det evt. 

kastes. 

5.8 Forbrukernes adferd, holdninger og kompetanse i forhold til mat og 

matsvinn 

Gallupstudiene inkluderer også spørsmål rundt forbrukernes adferd og holdninger knyttet til mat og 

måltider, og resultatene i Figur 19 og Figur 20 er basert på svar fra 1000 respondenter hvert år i 2010 og 

2011. Resultatene viser at forbrukerne vurderer sin egen adferd når det gjelder planlegging av innkjøp 

svært høyt, siden henholdsvis 70 og 80% av forbrukere i aldersgruppene 25-39 år og 60 år eller over, er 

svært enig eller meget enig i at de vet hvor mye de skal handle inn når de går i butikken. Tilsvarende 

svarer noe over 50% og noe over 70% av de to aldersgruppene at de alltid bruker handleliste når de 

handler. 25-30% av forbrukerne svarer at de ofte kjøper inn for mye mat med liten forskjell mellom 

aldersgruppene, mens 30 og 20% av de to aldersgruppene svarer at de ofte blir fristet til å handle inn for 

mye varer pga tilbud i butikker. 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Jeg kjøper ofte inn 

unødvendig mye mat 

Jeg bruker alltid 

handleliste når jeg 

handler 

Jeg vet som regel hvor 

mye jeg trenger å 

handle 

Jeg blir ofte fristet til å 

kjøpe for store/mange 

enheter 

25-39 år - 2010 

25-39 år - 2011 

60+ år - 2010 

60+ år - 2011 




Figur 19 Resultater fra gallupstudier av adferd knyttet til handling 2010 og 2011 blant to aldersgrupper 

Figur 20 viser at det også er aldersmessige forskjeller når det gjelder planlegging av måltider og hvorvidt 

man kaster gryte- og tallerkenrester. Aldersgruppen 25-39 år oppgir gjennomgående at de er dårligere 

enn aldersgruppen over 60 år til å planlegge måltidene, og kaster også i større grad gryterester i stedet 

for å bruke de som restemat. For alle problemstillingene er det liten forskjell mellom svarene som ble gitt 

for hver av de to aldersgruppene i 2010 og 2011 (Figur 19). 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Jeg lager ofte for 

mye mat til middag 

Jeg lager ofte for 

mye mat og kaster 

gryterestene 

Jeg forsyner meg 

ofte med for store 

porsjoner og kaster 

restene 

Jeg spiser ofte litt 

for mye for å unngå 

og kaste mat 

Jeg forsyner meg 

heller med mindre 

porsjoner enn å 

kaste mat 

25-39 år 2010 

25-39 år 2011 

Over 60 år 2010 

Over 60 år 2011 

Figur 20 Resultater fra gallupstudier i 2010 og 2011 om adferd knyttet til planlegging og gjennomføring av 

måltider i relasjon til matsvinn 




6 Diskusjon og konklusjoner 

De viktigste resultatene fra kartleggingen som er gjennomført i 2010/11 i lys av tilsvarende kartlegging fra 

2009/10 (Hanssen & Schakenda 2010), er at resultatene synes å være svært konsistente og med lite 

variasjon mellom årene. Dette indikerer at metodikken som er valgt ut synes å gi et rimelig riktig bilde på 

omfang av matsvinn på de ulike leddene i kjeden, og at det vil være mulig å påvise endringer over tid som 

følge av tiltak som gjennomføres. I et slikt perspektiv er det ikke nødvendigvis et problem at metodene 

synes å underestimere hvor mange forbrukere som faktisk kaster mat av ulike årsaker, så lenge feilene er 

systematiske og ikke forandres over tid. Dette illustreres godt av resultatene som er vist i Figur 16 hvor 

det fremgår at det er store avvik mellom hvor mange som oppgir å kaste ulike matvarer og hvor ofte 

matvarene faktisk opptrer i avfallet slik det dokumenteres i plukkanalysene. Det bør derfor kunne fastslås 

at det metodiske grunnlaget for kartleggingen gjennom ForMat-prosjektet totalt sett er godt egnet til å 

kartlegge og måle endringer over tid i mengder og sammensetning av matsvinnet i Norge. 

Resultatene fra årets kartlegging viser ikke store endringer i forhold til 2009/10, verken for 

næringsmiddelprodusenter, dagligvarebutikker eller for forbrukerleddet. Det eneste leddet i verdikjeden 

hvor det er registrert store endringer er for grossistleddet, hvor det er dokumentert en reduksjon av 

matsvinn på ca. 30% fra 2009 til 2010. Tallet omfatter en relativt høy andel av grossistvirksomheten i 

Norge, men utslaget for det samlede matsvinnet er lite, fordi grossistleddet står for en svært liten andel. 

Det kan heller ikke forventes store endringer i dataene og beregningene fra ett år til et annet – det er de 

lange tidsseriene som er interessante og som vil vise hvorvidt tiltak for å redusere matsvinnet i ulike ledd 

vil kunne ha synlige effekter. I den sammenheng er det ønskelig å få flere aktører til å bidra med data, 

både på produsentleddet og på dagligvareleddet. Det er også ønskelig å rekruttere flere kommuner til å 

bli med på å gjennomføre detaljerte plukkanalyser, for å få et bredere grunnlag for å beregne matsvinn på 

husholdningsleddet. 

Siden de første dataene og beregningene over totale mengder matsvinn ble publisert i England fra WRAP 

i 2008 (Ventour 2008) og fra Norge (Hanssen & Olsen 2008), er det igangsatt prosjekter for å kartlegge 

omfang, sammensetning og fordeling av matsvinn gjennom verdikjeden i flere land. I denne 

sammenheng er det mest interessant å referere til Sverige og Danmark, siden dette er land som er relativt 

like oss i befolkningsstørrelse og matkultur. I Sverige er matsvinnet kartlagt av Jensen et al. (2011), 

mens matsvinnet i Danmark er kartlagt i utredninger fra Jensen (2011) og Mogensen et al. (2011). 

Resultatene er vist i Tabell 2, og viser store forskjeller mellom beregninger som er gjort for de ulike 

landene. I følge rapportene fra både Sverige og Danmark er tallmaterialet relativt usikkert, og basert på 

mange forutsetninger som også har høy grad av usikkerhet. Dette gjelder alle leddene i verdikjeden, og 

illustrerer at det er stor mangel på data for både omfang og sammensetning av matsvinn i de tre landene. 

De danske tallene er svært høye sammenliknet med Norge og spesielt Sverige, og spesielt i 

primærproduksjon og næringsmiddelindustri. Dette er kanskje ikke unaturlig så lenge det ikke gjøres noe 

forsøk på å skille mellom matsvinn fra produksjon som går til eksport og det innenlandske forbruket, og 

siden Danmark har en meget høy jordbruksproduksjon og eksport av foredlede og pakkede kjøttprodukter 

spesielt. Norge kunne vært i en tilsvarende situasjon med sin produksjon og eksport av fisk, men her er 

den største andelen av fisken ikke foredlet, og det meste av avfallet som oppstår inngår ikke i det som 

karakteriseres som matsvinn. Danmark har i tillegg inkludert tall fra primærproduksjon, som også er 

relativt høye sammenliknet med de andre leddene i verdikjeden. Data fra primærleddet vil trolig kunne 




øke mengden potensielt nyttbart matsvinn, fordi det er mye som kastes fordi det er utenfor dagens 

spesifikasjoner eller vanskelig lar seg utnytte som menneskeføde i dagens samfunn. Fra Sverige er det 

flere viktige varegrupper som ikke er tatt med i beregningene av matsvinn i b.la. dagligvarehandelen, og 

det fremgår ikke helt klart hvor grensene settes mellom matavfall og matsvinn. I tillegg er det i hovedsak 

kun matsvinn fra utsortert avfall som er regnet med i oversikten i Tabell 2, noe som trolig innebærer at 

flere av tallene er for lavt vurdert. 

Tabell 2 Sammenlikning av mengder og fordeling av matsvinn på ulike ledd i verdikjeden i Norge, Sverige og 

Danmark 

Norge Sverige Danmark 

Ledd i verdikjeden 

1000 Prosent 1000 Prosent 1000 Prosent 

tonn av total tonn av total tonn av total 

Primærproduksjon - - - - 620 45,1 

Næringsmiddelproduksjon 60,3 1 

15,7 1 

171 29,8 166 12,1 

Grossistledd og –distribusjon 1,8 0,5 - - 26 1,9 

Detaljistledd (dagligvarehandel) 68 17,7 39 6,8 46 3,3 

Storhusholdning (Horeca) - - 125 21,8 37 2,7 

Forbrukerledd/husholdninger 255 66,3 239 41,6 480 34,9 

Totalt matsvinn 384,7 100 574 100,0 1375 100,0 

Kg per innbygger totalt 77,3 63,3 249,3 

Kg per innbygger fra husholdninger 51,1 26,3 87,0 

1) Dataene er korrigert i forhold til rapporten fra april 2012, jf tabell 1. 

Dette viser viktigheten av å komme frem til felles metodikk for å kartlegge matsvinn gjennom verdikjeden, 

når det gjelder å få tall som er sammenliknbare fra ett land til et annet, mellom ulike ledd i verdikjeden og 

ikke minst for å synliggjøre utvikling over tid. Dette vil være en viktig del av et større europeisk prosjekt 

som vil bli startet opp som del av det 7 rammeprogram for Food & Agriculture i 2012, og der 

Østfoldforskning fra Norge, IVL og SIK fra Sverige og Stop Madspildet fra Danmark er partnere i et større 

konsortium som har levert prosjektforslag til EU. 




7 Referanser 

Flesland Markedsinformasjon AS 2012. Produksjonsdata for næringsmidler i Norge. Datasett utarbeidet 

for ForMat-prosjektet 3.3 2012. 

Hanssen, O. J., 2010. Kartlegging av nyttbart matavfall i Norge. Metodisk grunnlag - rapport til ForMatprosjektet, 

Fredrikstad: Østfoldforskning. 

Hanssen, O.J. & Olsen, A., 2008. Survey of Food Loss in Norway. Pilot study for NorgesGruppen, 

Fredrikstad: Ostfold Research. 

Hanssen, O.J. & Schakenda, V. 2010. Nyttbart matavfall i Norge - Status og Utviklingstrekk 2010. Raport 

fra ForMat-prosjektet Østfoldforskning OR.37.10. 

Jensen, C. et al., 2011. Matavfall 2010 från jord til bord, Stockholm. 

Jensen, J.D., 2011. Vurdering av det økonomiske omfang av madspild i Danmark, Fødevareøkonomisk 

institut, Aarhus Universitet. 

Mogensen, L., Hermansen, J. & Knudsen, M.T., 2011. Madspild i fødevareproduktionen - fra 

primærproduktion til detalihandel, Aarhus, Denmark: Institut for Jordbruksproduktion og Miljø, 

Aarhus Universitet. 

Møller, H., Vold, M., Schakenda, V. & Hanssen, O.J. 2011. Kartlegging av matsvinn i 

produksjonsbedrifter. Oppsummering fra nettverksprosjekt. Østfoldforskning OR.26.11 

Ventour, L., 2008. The Food We Waste, London: WRAP. Available at: www.wrap.org.uk/thefoodwewaste. 




Vedlegg 1 Fire hovedstrategier for forebygging av 

matsvinn I verdikjeder 

A) Butikkstruktur/ tilpasset sortiment/kjedepolitikk 

Årsakssammenheng 

med matavfall 

Data- grunnlaget viser klare sammenhenger mellom svinnprosent og 

omsetning, der svinnprosenten øker med synkende omsetning. Trenden er 

sterkest for butikker uten ferskvaredisk og lavere varesortiment. Innenfor 

begge grupper butikker er det enheter som ligger klart under forventet 

svinnprosent ut fra omsetning, noe som viser at det er mulig å oppnå lavt svinn 

også for butikker med lav omsetning hvis forholdene legges til rette. 

Varesortiment er også en viktig faktor i dette bildet, siden produktgrupper med 

lav omsetning gjennomgående har mye høyere svinnprosent enn produkter med 

høyere omsetning. Stort varesortiment vil derfor kunne være en driver mot 

høyere svinn totalt sett, og særlig for produkter med kort holdbarhet. 

Problemeier Problemområdet har en klar forankring hos dagligvarekjedene, men endringer i 

konkurranse- og forbrukerpolitikk vil kunne påvirke handlingsrommet for 

dagligvarekjedene i forhold til både sortiment og butikkstørrelser 

Strategiske 

problemstillinger 

- Innkjøp / kategori i kjedene må se på hvordan de prioriterer sortiment 

kontra antall leverandører. For stort sortiment innenfor utvalgte 

varegrupper gir store utfordringer i forhold til å unngå at nyttbar mat må 

kastes. 

- Kjedenes “politiske” prioriteringer i forhold til varesortiment bør forankres i 

butikkene for å se hvordan de kan få hjelp til å få dette tilpasset i sin butikk, 

i sin lokasjon og i forhold til sin størrelse. 

- Kjedene bør vurdere om de skal gå med på tvungne sortiment med 

kvantumskrav, for det kan dokumenteres at dette fører til mye matavfall. 

- Vi har mange butikker i Norge. Å rullere et stort sortiment er vanskelig for 

mange mindre butikker. Hvorfor har Norge så mange butikker per 

innbygger? Hva skiller oss fra sammenlignbare land? 




B) Bedre bestillingsrutiner, optimaliserte produksjonsserier/leveranser og bedre informasjonsflyt i 

distribusjonskjeden. 


med matavfall 

Resultatene fra kartlegging av butikkenes egne oppfatninger av hva som er 

viktige årsaker til at mat blir til avfall viser at det ofte bestilles for store 

mengder i forhold til omsetningen, og at man dermed blir sittende med for store 

lagre av produkter som går ut på dato før det lar seg selge. Hos produsentene er 

muligens behovet for å produsere større volumer per produksjonsserie en 

medvirkende årsak til at lagrene blir for store, og kan optimaliseres gjennom 

bedre informasjonsflyt og prognoser rundt bestillinger. 

Problemeier Dette problemet er typisk et ”felleseie” for alle aktørene i verdikjeden, der alle 

har ansvar for å optimalisere sin vareflyt i forhold til hvor mye som kan 

forventes omsatt i butikkleddet. 

Strategiske 


- Miksen av sortiment, eksponeringsplass og forholdet mellom ferdig 

pakkede varianter kontra vektvare i ferskvaredisken vil måtte bli grunnlag 

for en diskusjon, hvis både leverandører og butikk skal klare å redusere 

mengde mat som “går ut på dato”. 

- Antall leveranser, ledetid for bestilling før levering og eventuelle 

kvantumskrav må vurderes, så aktørene kan få en lettere hverdag. Det er 

også spørsmål om enkelte produkter(grupper) kan selges i an-brekk, så 

butikkene kan få kjøpt det antall enheter de mener de klarer å selge før 

varene går ut på dato. 

- Hvordan kan det samarbeides i verdikjeden om å predikere riktig 

produksjonsvolum og omsetningsvolum basert på kunnskap fra tidligere år? 

- Mulig å ha kortest mulig vei og færrest mulig antall ledd fra produsent til 

butikk? 

- Lager lengst mulig bakover i verdikjeden kan bety økt fleksibilitet, ved at 

man lettere fanger opp “oversalg” i en butikk og “undersalg” i en annen? 

- Hvordan unngå at det settes for strenge krav til kvalitetsstandarder som gjør 

at mye blir kastet av for eksempel frukt og grønnsaker i primærleddet og i 

pakkerier? 




C) Optimal dimensjonering av D- pakk og optimale distribusjons- og eksponeringsbetingelser, spesielt i 

forhold til rett temperatur og bruk av lys 


med matavfall 

Fordi mange produkter har lav omsetning og varerullering i en del butikker, vil 

en standard for D-pak ofte kunne være for stor og resultere i at mat blir kastet 

fordi den går ut på dato før den blir omsatt. Det kan skje både på 

dagligvareleddet og på grossistleddet. 

Problemeier Dette er også typisk et område der eierskapet til problemet finnes langs hele 

verdikjeden, men med hovedvekt på produsent i forhold til valg av 

emballasjeløsning og på distributør/handelsledd i forhold til hvordan maten 

oppbevares i distribusjonskjeden. 

Strategiske 


- Hvordan kan bedre emballeringsteknologier sikre optimal beskyttelse av 

produktene gjennom verdikjeden? 

- Mange butikker svarer at det ofte er for mange F- pak i D- pak, og at 

vektvare hvor F/D- pak blir enheten som butikk skal stykke opp for 

løsvektsalg, også er for store/tunge i vekt. Hvis butikken har mange 

leverandører med bredt sortiment, så vil antall F- pak i D- pak fort bli 

kritisk, fordi tilbudet blir for stort. Hvordan dimensjonere D-pakk med rett 

antall enheter F-pakk, uten at det går ut over fyllingsgrad på pall og i 

emballasje? D- pak er forutsatt å være i henhold til kravene i STAND 009, 

så den passer til alle transport- lastbærere og reoler, så den glir inn i en 

innarbeidet distribusjonskjede 

- Ved vektvare kan enheten butikk må kjøpe være betydelig mindre, men her 

må type produkt legges til grunn for vurderinger av hva som er riktig vekt. 

- Optimal dimensjonering av D- pak: utfordre det etablerte: Må vi ha D- pak 

på “alt”? Hva skal til for å bli mer fleksible? Hvorfor kan ikke en butikk 

bestille akkurat det antall eller kvantum man trenger? Hvilket “ledd” i 

verdikjeden er driveren for at man må binde seg opp i D- pak? Hva betyr 

systemer som EPD-registeret som begrensning på antall varianter som kan 

tilbys i butikk? 

- Klarer vi å ha optimal distribusjon og lagring for de forskjellige 

varegruppene eller blir de distribuert og eventuelt lagret under samme 

betingelser? (Ferskvarer som helst bør være så nærme 0 som mulig vs frukt 

som burde ha en høyere temperatur? 




D) Datomerking og praktisering av denne(riktig lengde, riktig fordeling mellom ledd, ikke for rigid bruk). 


med matavfall 

Produkter med svært kort holdbarhet (under 20 dager fra pakking til de skal 

være spist) representerer en stor utfordring i forhold til matavfall, og spesielt 

hvis det er snakk om produkter med lav omsetning og liten varerullering. 

Problemeier Den viktigste problemeieren i forhold til fastsettelse av holdbarhetstid er 

produsentene, som har ansvaret for å fastsette rett holdbarhetstid ut fra et 

mattrygghetsperspektiv. Produsentene har også hovedansvar for å finne 

emballasjeløsninger som gir best mulig holdbarhet. Både holdbarhetstid og 

emballasjeløsninger bør imidlertid velges i samarbeid med aktørene i 

verdikjeden. Praktisering av vareflyt i forhold til datostempling er et 

fellesansvar for alle aktører i verdikjeden, for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i 

forhold til bla. tidsfordelingen 

Strategiske 


Følgende strategier er relevante i forhold til dette problemområdet: 

- Hva er en optimal produksjonstørrelse i forhold til produksjon og 

distribusjon, og hvordan skal fordelingen være i forhold til 

produksjonsdato kontra siste holdbarhetsdag? 

- Hvordan kan det i fremtiden sikres en fornuftig dialog mellom 

produsenter/leverandører for å fastsette total holdbarhet på produktene, 

når vi ser bort fra lett bedervelige og bedervelige varer hvor Mattilsynet 

krever merking med sisteholdbarhetsdag? Ved overgang til mer bruk av 

best før dato, så bør aktørene samarbeide om fastsettelse. 

- Hvordan kan fordeling av holdbarhetsdager ”overprøves” hvis det 

oppstår problemer med at varene overskrider datofordeling før 

leverandørene får sendt varene sine enten til grossist eller butikk? 

- Kan varene sikres salg mot at det gjøres en rabattering eller andre 

avtaler som hindrer kasting og akutt ny produksjon for å unngå utsolgt? 

- Passer denne fordelingen og regelen til alle typer varer? For tørrvarer 

og ferskvarer? 

- Hvordan kan man kommunisere og få aksept hvis “hovedregel” brytes? 

- Hvilke økonomiske virkemidler kan fungere i verdikjeden for å sikre 

mer effektiv varedistribusjon?

Rapport: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 - NHO Mat og Drikke

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?