VIL RUSTE OPP FOR - Studvest
VIL RUSTE OPP FOR - Studvest
VIL RUSTE OPP FOR - Studvest
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
27. AUGUST 2008<br />
Nr. 19 , årgang 64<br />
Uke 35<br />
www.studvest.no<br />
STUDVESTONSDAG<br />
Kommentar<br />
MARIT DOROTHEA<br />
BJØRNSTAD<br />
– La meg<br />
slippe å vandre<br />
SIDE 3<br />
Anmeldelse<br />
«WALL-E»<br />
Krass karikatur av<br />
dagens samfunn<br />
SIDE 25<br />
<strong>VIL</strong> <strong>RUSTE</strong> <strong>OPP</strong> <strong>FOR</strong><br />
ÉN MILLION<br />
Det vil være<br />
fullstendig krise hvis<br />
dette ikke går<br />
gjennom i UiB-styret.<br />
Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i<br />
NSU Bergen.<br />
For lav leseplass-standard, innrømmer UiBs<br />
utdanningsutvalg etter befaring.<br />
<strong>Studvest</strong> trenger deg!<br />
Nyhetsjournalister Kulturjournalister Fotografer<br />
Grafisk medarbeider Utkjører<br />
Tema:<br />
Retorikk<br />
Bli en dyktig kranglefant.<br />
NYHET<br />
KULTUR<br />
www.studvest.no<br />
News NN<br />
in English<br />
Magasin<br />
ee<br />
Bill.mrk: Bill.mrk: hus hus for for pus pus<br />
Reportasje.<br />
RR ee pp oo rr tt aa ss jj e e . .<br />
I I pp plastikkpose. ll aa ss tt ii kk På motorvegen. Dumpa på bossfyllinga. Når pus vert ei byrde, dd kk e e<br />
kan han risikere å hamne<br />
pp , ,<br />
kk aa oo n n<br />
ss på e e<br />
hh e e gata . . P for å å mdøy. aa P<br />
n n<br />
å å å<br />
rr hh m<br />
ii ss aa ii oo kk mm tt ee nn oo rr<br />
e e pp å å rr gg vv aa ee tt gg a a<br />
ee ff n n<br />
oo . .<br />
r r<br />
DD å å<br />
uu dd mm øø pp y y a a<br />
. . pp å å bb oo ss ss ff yy ll ll ii nn gg a a . . NN åå r r pp uu s s vv ee rr t t ee i i bb yy rr<br />
Tekst: Te k st: JANNE J A N N E SØRGULEN. S Ø<br />
Foto: ÅSE HOLTE T<br />
R<br />
E<br />
G U L E N . F o to : Å S E H O L<br />
ww<br />
ss<br />
SIDE 14<br />
GIKK I SØVNE<br />
– FALT SEKS<br />
ETASJER<br />
ii<br />
nn<br />
Guide til kulturhøsten<br />
i Bergen<br />
Søknad sendes til studvest@uib.no innen 1. september. Menn oppfordres til å søke. Spørsmål rettes til redaktørene.<br />
FOTO: ÅSE HOLTE<br />
EE<br />
nn<br />
SIDE 4<br />
SIDE 20
2<br />
Synspunkt .<br />
Elite schmelite<br />
MATIAS HELGHEIM<br />
Kulturjournalist<br />
UNDER TITTELEN «NÅ ER DET vitenskapelig bevist:<br />
Nordmenn liker ikke finkultur» gir Trygve Riiser<br />
Gundersen i Dagbladet sitt bidrag til en debatt<br />
som fra starten av har virket avsporet, om elitisme<br />
og kulturell kapital blant nordmenn. I sin<br />
kommentar trekker han fram en undersøkelse fra<br />
Universitetet i Bergen, der et utvalg høyt utdannede<br />
individer med suksessfulle karrièrer ble intervjuet<br />
om høy og lav kultur, og dens betydning i<br />
samfunnet. Gundersen oppsummerer undersøkelsen<br />
slik: «Også norske åndssnobber og kultureliten<br />
vil den norske elitekulturen og åndssnobberiet<br />
til livs.» ’Intellektuell? Det er ikke et stempel jeg<br />
vil ha på meg,’ fnyser en jurist i statsadministrasjonen.»<br />
Det er ikke Gundersens observasjoner som er<br />
problemet. Han fortsetter med å trekke fram flere<br />
eksempler fra undersøkelsen, der leger, jurister og<br />
andre i eliten benekter at de bedømmer en person<br />
som leser Margit Sandemo på toget, og sier nei<br />
takk til å stille visse kulturprodukter over andre.<br />
Problemet med kommentaren, og med en stor del<br />
av debatten, er hva det skrives om. Det fokuseres<br />
på banaliteter, som i dette sitatet fra en overlege:<br />
Debatten har hatt en slagside<br />
mot ladede spørsmål om hva<br />
representanter for de forskjellige<br />
«klassene» synes om ugreie<br />
begreper.<br />
«Jeg for min del kan ikke si at Dag Solstad er<br />
en bedre forfatter enn Anne Holt. Hadde en litteraturprofessor<br />
sagt det til meg, så hadde jeg tenkt<br />
at ja, kanskje er det slik etter professorens kriterier?<br />
Men etter mine egne kriterier er Gunnar<br />
Staalesen bedre enn Solstad. Og det behøver ikke<br />
bety at jeg er mindreverdig, ikke sant?»<br />
Det er da ingen hemmelighet at folk ikke vil være<br />
nedlatende, at man ikke skal dømme folk på bokomslaget<br />
og at «objektivitet» er et upassende ord<br />
i kultursammenheng. Derfor føles den bestemte<br />
konklusjonen i akkurat denne kommentaren spesielt<br />
flau: «Det er på høy tid å ta eliteskepsisen<br />
tilbake fra FrP».<br />
ER DET DETTE debatten skal kokes ned til? Hvorvidt<br />
man skal være eliteskeptisk eller ikke, hvorvidt<br />
man skal ta litteraturprofessorers dom for god fisk<br />
eller «tenke sjæl»? I så fall har det hele kun fungert<br />
som en storslagen oppvisning i selvsagtheter<br />
og floskler. Og Dagbladet står ikke alene, hele debatten<br />
har hatt en slagside mot ladede spørsmål<br />
om hva representanter for de forskjellige «klassene»<br />
synes om ugreie begreper som «finkultur».<br />
Det blir ikke anvendelige svar av slikt.<br />
Jeg tror ikke Bourdieu, sosiologen som stadig<br />
dras inn i debatten, hadde vist særlig interesse for<br />
konklusjonene som har blitt dratt. Kanskje burde<br />
man heller spørre seg om det faktisk finnes noen<br />
kulturelite, eventuelt hvordan denne mystiske<br />
gruppen skal defineres, og om ikke deres maktbruk<br />
er en smule oppskrytt.<br />
Tips oss!<br />
studvest@uib.no<br />
Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold<br />
pia@studvest.no<br />
<strong>Studvest</strong> kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. <strong>Studvest</strong><br />
blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt<br />
ansvar.<br />
Grunnlagt i 1945. <strong>Studvest</strong> er en avis for og av studenter ved<br />
lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen. <strong>Studvest</strong><br />
er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.<br />
<strong>Studvest</strong> arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god<br />
presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale,<br />
oppfordres til å kontakte redaksjonen.<br />
27. august 2008<br />
Leder. Du er heldig hvis du finner leseplass som laveregradsstudent.<br />
Nå må Universitetsstyret høre på studentenes rop om hjelp.<br />
Stolleken på laveregrad<br />
DÅRLIG FYSISK ARBEIDSMILJØ for studenter har<br />
vært en gjenganger i <strong>Studvest</strong>s spalter. Denne<br />
uken skriver vi om noe som forhåpentligvis kan<br />
bli en gladnyhet for Universitetets studenter.<br />
Utdanningsutvalget har nå vedtatt klare anbefalinger<br />
til Universitetsstyret om å ruste opp og<br />
bygge flere leseplasser, spesielt på laveregrad,<br />
der dekningsgraden er lavest. La oss håpe UiBstyret<br />
tar anbefalingene til følge slik at studentene<br />
får det de burde ha krav på: et godt fysisk<br />
arbeidsmiljø.<br />
Du har kanskje lenge lurt på hvorfor det mangler<br />
leselys eller strøm der du sitter, eller hvorfor<br />
luftkvaliteten er så dårlig? Eller kanskje hvorfor<br />
du må være på skolen før åtte i eksamensperioden<br />
for å sikre deg leseplass?<br />
ET ÅPENBART SVAR er at Universitetet ikke har<br />
prioritert dette. Et mindre åpenbart svar er at vi<br />
ikke har noe uavhengig tilsynsorgan som sikrer<br />
arbeidsmiljøet. Studenter omfattes av Loven for<br />
universiteter og høgskoler. Her står det svart på<br />
hvitt at lesesalene skal ha gode lys- og lydforhold,<br />
forsvarlig luftkvalitet osv. Problemet er<br />
at det er UiB selv, gjennom sitt læringsmiljøutvalg,<br />
som har ansvaret for å bidra til at bestemmelsene<br />
etterfølges. Dette ordningen har hittil<br />
vært en fadese. Det kan mange laveregradsstudenter<br />
skrive under på. Tilsynet bør uten tvil<br />
komme utenfra.<br />
Som tidligere Norsk Studentunion-leder Per<br />
Anders Langerød sa til <strong>Studvest</strong> i februar: «Det<br />
finnes ikke noen motmakt som i realiteten kan<br />
pålegge læringsinstitusjonene å forta endrin-<br />
STUDVEST<br />
gene.» I 2002 foreslo NSU at Arbeidsmiljøloven<br />
også skulle gjelde for studenter. Forslaget falt.<br />
Dessverre.<br />
PER I DAG dekker alle UiBs leseplasser behovene<br />
til kun 36 prosent av studentmassen. Det<br />
står dårligst til på Det psykologiske fakultet, der<br />
dekningsgraden er 18,5 prosent.<br />
Nå har imidlertid Utdanningsutvalget kommet<br />
med en klar anbefaling til Universitetsstyret om<br />
å prioritere studentenes arbeidsforhold. Vi håper<br />
fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen har rett når<br />
han sier at «Utdanningsutvalgets innspill veier<br />
tungt i budsjettprosessen.»<br />
Vis hensyn<br />
Velforeningene i Bergen sentrum har fått nok.<br />
Onsdag i forrige uke fikk studentene passene<br />
sine påskrevet av sentrumsbeboerne: «Å bo i<br />
sentrum er blitt håpløst. Det er skrik og skrål<br />
hele uken.»<br />
Dette er en forståelig reaksjon, spesielt i kjølvannet<br />
av to uker med fadderfest. Samtidig tror<br />
vi at de fleste problemene av denne typen kan<br />
løses gjennom dialog. Hvis festglade studenter<br />
blir bedre til å informere naboer om fester og<br />
andre arrangement med høy musikk, samt tar<br />
større hensyn i helgene, tror vi de fleste problemene<br />
knyttet til studentbråk løser seg selv.<br />
Vi minner om at det også finnes studenter som<br />
irriterer seg over studentbråket.<br />
Uken som gikk. Terje Bø var kommentator i den årlige fotballturneringen<br />
for medier i Bergen som ble arrangert i helgen. <strong>Studvest</strong>, Studentradioen<br />
og BSTV deltok, men uten nevneverdig hell. Seieren gikk til TV2 Sport,<br />
med Erik Thorstvedt i mål, som slo Norge I DAG på straffer i finalen.<br />
Foto: ÅSE HOLTE
STUDVEST 27. august 2008<br />
3<br />
Kommentar. Kjære usynlige politikere: Vis dere i studentmedia!<br />
Missing in action<br />
MARIT DOROTHEA<br />
BJØRNSTAD<br />
Nyhetsredaktør<br />
NORDMENN BRYR SEG om utdanningspolitikk.<br />
Det vet vi fordi partienes<br />
utdanningspolitiske plattformer<br />
er viktige når vi går til stemmeurnene.<br />
I en spørreundersøkelse<br />
fra mai, gjennomført av Sentio på<br />
oppdrag fra Norsk Studentunion<br />
og Universitas, svarte 62,6 prosent<br />
av de spurte at høyere utdannings-<br />
og forskningspolitikk er svært viktig<br />
eller viktig for hvilket parti som<br />
får deres stemme. Det er rimelig å<br />
anta at studentene har trukket opp<br />
dette prosenttallet.<br />
Ironisk nok viste den samme<br />
undersøkelsen at 92,6 prosent ikke<br />
vet hvem som er minister for høyere<br />
utdanning og forskning. For ordens<br />
skyld: Hun heter Tora Aasland<br />
og representerer SV. Men hvorfor<br />
vet nesten ingen av oss dette?<br />
<strong>FOR</strong> STUDENTENES DEL er det<br />
kanskje fordi det er statsrådens<br />
politiske rådgiver som svarer på<br />
henvendelser fra oss i studentmedia?<br />
Slik blir Aasland usynlig for<br />
dem hun bør være mest synlig for:<br />
nemlig studentene. <strong>Studvest</strong> når ut<br />
til Bergens 25 000 studenter og er<br />
derfor et godt sted for ministeren<br />
å profilere seg, sitt parti og sin regjerings<br />
politikk på. Men Aasland<br />
viser seg sjelden. Når høyere utdannings-<br />
og forskningspolitikk i<br />
tillegg ikke er tabloidenes favoritt,<br />
er det ikke rart at kun 7,4 prosent<br />
vet hvem hun er.<br />
SV, som i dag sitter på<br />
b e g g e s t at s r å d s p o s t e n e i<br />
Kunnskapsdepartementet, har tradisjonelt<br />
vært «utdanningspartiet»<br />
i Norge, men Aasland må ikke la<br />
dette bli en hvilepute. Spesielt ikke<br />
når Sentios undersøkelse viser at<br />
kun 15,1 prosent er fornøyde med<br />
regjeringens innsats for forskning<br />
og høyere utdanning. I tillegg er<br />
dette et politisk felt der flere og flere<br />
partier kjemper om velgernes tillit.<br />
Både Høyre, Ap og Venstre har<br />
markerte meninger, og i august an-<br />
Vi mener det fortsatt<br />
er studentboligkrise i<br />
Norge.<br />
Øistein Svelle er leder i Studentenes<br />
Landsforbund, og aksjonerte med å<br />
sove i telt foran regjeringskvartalet i<br />
uken som gikk. (dinside.no)<br />
nonserte påtroppende Sp-leder Liv<br />
Signe Navarsete at hun ville sette<br />
dagsorden i utdanningspolitikken.<br />
Feltet var trangt fra før. Nå må politikerne<br />
virkelig spisse klørne.<br />
HVORDAN KAN SÅ partiene vinne<br />
Å svare på henvendelser<br />
fra en<br />
avis som har nettopp<br />
student ene som målgruppe,<br />
er en god start.<br />
studentenes stemmer? Slik jeg ser<br />
det, handler det mye om å markere<br />
seg på de riktige arenaene. Å svare<br />
på henvendelser fra en avis som<br />
har nettopp studentene som målgruppe,<br />
er en god start. «Send en e-<br />
Sitert. Fra media de siste dagene.<br />
Først og fremst må det<br />
bevilges mer penger til<br />
studentboliger.<br />
Ingvild Fasting, eksternansvarlig ved<br />
Norges handelshøyskoles student-<br />
forening, etterlyser handling fra politik-<br />
erne. (BA)<br />
mail, så kommer vi tilbake til deg,»<br />
får vi som regel høre fra politikernes<br />
pressekontakter. Svar – hvis<br />
vi får det – kommer flere dager etterpå.<br />
Sjelden fra politikerne selv,<br />
men gjennom deres rådgivere.<br />
I mai i år skrev <strong>Studvest</strong> en artikkel<br />
om spesialistkandidatene på<br />
odontologi som må jobbe 40 timer<br />
i uken uten lønn. Helse- og omsorgsdepartementet,<br />
som har ansvaret<br />
for spesialistutdanningen,<br />
fikk mer enn to uker på å kommentere<br />
påstandene i artikkelen.<br />
Etter flere purringer gikk saken i<br />
trykken uten politisk svar på tiltale.<br />
Signalet departementet og<br />
regjeringen sendte ut til leserne –<br />
altså studentene – er at saken ikke<br />
er viktig.<br />
I 2008 bør det være en<br />
veldig god grunn til at<br />
tre av tre innledere er<br />
menn.<br />
Magnus E. Marsdal, Klassekampen-<br />
journalist sluttkommentar til styret for<br />
Samfundet i en debatt i Trondheim.<br />
(Under Dusken)<br />
IKKE ALLE POLITIKERNE skal ha ris.<br />
Ine Marie Eriksen Søreide (H), leder<br />
for Kirke- utdannings- og forskningskomiteen<br />
på Stortinget, gjør<br />
seg alltid tilgjengelig for kommentar<br />
når <strong>Studvest</strong> ringer. Det samme<br />
kan sies om Venstres Odd Einar<br />
Dørum. Det er en kjent sak at det<br />
er lettere å få opposisjonen enn posisjonen<br />
i tale, men sistnevntes fravær<br />
og usynlighet gjør ikke annet<br />
enn å bygge oppunder kritikken fra<br />
førstnevnte.<br />
Neste høst er det igjen stortingsvalg.<br />
Kampen om velgerne er<br />
allerede i gang, og jeg håper den<br />
snart vil nå <strong>Studvest</strong> og studentene.<br />
Det bør den, for velgerne – studentene<br />
inkludert – er langt fra trofas-<br />
Det er vanskelig å finne<br />
gode og rasjonelle argumenter<br />
for at 2004-nivået<br />
er det riktige for all<br />
fremtid.<br />
Liv Signe Navarsete, samferdselsminister,<br />
vil i likhet med finansminister Kristin<br />
Halvorsen bryte Soria Moria-løftet – og<br />
heve skattene. (Dagens Næringsliv)<br />
te. 40 prosent av de som stemte ved<br />
stortingsvalget i 2001, skiftet til et<br />
annet parti i 2005, ifølge Statistisk<br />
sentralbyrå.<br />
Kjære usynlige politikere: Kom<br />
igjen, vis dere i studentmedia! Vi<br />
venter på dere. Hva venter dere<br />
på?<br />
La meg slippe å vandre neste<br />
år.<br />
Aasland har vært musestille.<br />
Det er ikke rart<br />
at studentene ikke vet<br />
hvem hun er.<br />
Henrik Aasheim er leder for Unge<br />
Høyre, og ikke helt fornøyd med forskn-<br />
ings- og høyere utdanningsminister<br />
Tora Aasland. (Universitas)<br />
Illustrasjon: HANNE DALE
4 27. august 2008 STUDVEST<br />
NYHET<br />
En førsteårsstudent<br />
(19) falt seks etasjer<br />
etter å ha gått i<br />
søvne. – Alkohol og<br />
søvnunderskudd<br />
kan øke sjansen for<br />
søvngjengeri, sier<br />
søvnforsker Bjørn<br />
Bjorvatn.<br />
Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK<br />
og HANNE LITLESKARE<br />
FOTO: FINN ARNE MELHUS<br />
– Han lå på bakken kun iført boxershorts<br />
og t-skjorte, sovetøy vil<br />
jeg si, forteller Kristin Hellwig.<br />
Hun bor i etasjen under NHHstudenten<br />
som natt til torsdag forrige<br />
uke falt seks etasjer fra rommet<br />
sitt i Hatleberg studentboliger.<br />
– Det var et blodspor fra syklene<br />
og til gangfeltet. Han må ha<br />
slept seg dit for å bli sett, forteller<br />
studenten som våknet av hendelsen.<br />
GIKK I SØVNE<br />
– Det vi forholder oss til nå er at<br />
han våknet av at han falt, sier politiførstebetjent<br />
Carl-Petter Leganger<br />
ved Bergen Politikammer.<br />
Politiet har ingen mistanke om<br />
at noe kriminelt har funnet sted, og<br />
har nå avsluttet etterforskingen.<br />
– Studenten hadde vært på<br />
en fest, og har så vidt vi har oppfattet<br />
gått hjem og lagt seg, sier<br />
Leganger.<br />
Han mener at det er grunn til å<br />
anta at 19-åringen hadde alkohol i<br />
kroppen.<br />
RISIKOGRUPPE<br />
– Søvngjengeri er en tilstand som<br />
HÅPER BYBANEN KAN LØSE BOLIGKRISEN<br />
<br />
Studentledere mener Bybanen er en gyllen mulighet til å løse boligkrisen blant studenter<br />
i Bergen, skriver BA. NSU Bergen-leder Ben Holan, leder for Studentparlamentet<br />
ved HiB, Anders Bøhn, og eksternansvarlig i NHHS, Ingvild Fasting, mener Bybanen kan<br />
gjøre det mer attraktivt for studenter å bo usentralt. – Med Bybanen kan det bli lettere å<br />
finne tomter, samtidig som det vil bli mer interessant for studenter å bo usentralt dersom<br />
Bybanen er i nærheten, sier Holan. Alle tre er enige om at det først og fremst må bevilges<br />
penger til flere studentboliger.<br />
Fallulykken på Hatleberg.<br />
Våknet i fritt f<br />
SLEPTE SEG BORT. <br />
<br />
<br />
skjer i forbindelse med den dype<br />
søvnen. Denne typen søvn reduseres<br />
gjennom livet, og derfor er<br />
søvngjengeri vanligst blant barn<br />
og unge, sier Bjørn Bjorvatn, leder<br />
for Nasjonalt Kompetansesenter<br />
for Søvnsykdommer og professor<br />
ved Universitetet i Bergen (UiB).<br />
Han forklarer at på generelt<br />
grunnlag kan alkohol og søvnunderskudd<br />
øke sjansen for å gå i<br />
søvne.<br />
– Som ny student opparbeider<br />
man seg gjerne et søvnunderskudd<br />
fordi man sover urolig, og<br />
kombinert med alkohol kan dette<br />
øke risikoen, forsetter han.<br />
– Men det er selvsagt mange<br />
unge som både drikker alkohol og<br />
legger seg seint uten å falle ut av<br />
vinduer. Jeg vil tro at 19-åringen<br />
må ha hatt en bakgrunn som søvngjenger,<br />
uten at jeg kan si noe sikkert<br />
i dette tilfellet, sier Bjorvatn.<br />
Skyldtes ikke teknisk feil<br />
Vinduene på<br />
Hatleberg var i forskiftmessig<br />
stand.<br />
– Vinduene på Hatleberg er<br />
helt vanlige husmorvinduer,<br />
som leveres til omtrent samtlige<br />
norske hjem, sier direktør i<br />
Studentsamskibnaden i Bergen<br />
(SiB), Egil Pedersen.<br />
I dagene etter ulykken svirret<br />
ryktene om at det skulle være feil<br />
eller mangler ved vinduene i studentboligene.<br />
Dette avkreftes av<br />
Pedersen.<br />
– I tillegg til barnesikringen<br />
har vi lagt på en ekstra sikring.<br />
For å få vinduet helt opp, er man<br />
nødt til å åpne begge sikringene,<br />
og dette må studententen ha gjort,<br />
sier Pedersen.<br />
Det var i 2003 at arbeidet med<br />
å installere ekstra sikringer på<br />
vinduene på Hatleberg startet.<br />
Årsaken var problemer med at<br />
vinduer ble forlatt åpne, og deret-<br />
– SLAPP HELDIG FRA DET<br />
NHH-studenten ligger nå på<br />
Haukeland Universitetssykehus<br />
med moderate skader.<br />
– Vi har ennå ikke full oversikt<br />
over skadene, men vet at han har<br />
kompliserte brudd i beina, sier<br />
Leganger.<br />
Syklene som studenten traff<br />
har mest sannsynlig dempet fallet,<br />
og han skal ikke ha nerve- eller<br />
ryggmargsskader.<br />
– Han har sluppet heldig fra<br />
det, men det er for tidlig å vite om<br />
han vil bli helt frisk, forteller politiførstebetjenten. <br />
ter blåste opp ved uvær.<br />
Både nære venner av av den<br />
skadde og vitner som kom til etter<br />
ulykken skal ha blitt kontaktet av<br />
SiB med tilbud om psykisk helsetjeneste.<br />
Også andre som måtte ønske<br />
dette, vil bli prioritert av det<br />
psykiske helsetilbudet.<br />
Han har sluppet heldig<br />
fra det, men det<br />
er for tidlig å vite om<br />
han vil bli helt frisk.<br />
Carl-Petter Leganger, politiførstebetjent ved<br />
Bergen Politikammer.<br />
FALT FRA SJETTE ETASJE.
STUDVEST<br />
27. august 2008 5<br />
BYTTET NAVN – FEMDOBLET SØKERTALLENE<br />
<br />
I fjor hadde 65 studenter bachelorstudiet «Offentlig styring»<br />
ved Høgskolen i Oslo (HiO) på førsteplass. Nå har studiet skiftet<br />
navn til «Administrasjon og ledelse», og søkertallet er over femdoblet,<br />
melder HiO-avisen Oslostudenten. – Endringen gjør at det er<br />
lettere for søkere å forstå hva studiet handler om og hvilke jobbmuligheter<br />
det gir, sier informasjonsrådgiver Ingvild Straume Mørland<br />
ved HiO. Hun presiserer likevel at høgskolen har markedsført studiet<br />
i sterkere grad enn tidligere.<br />
all<br />
MANGLER DATAKUNNSKAPER<br />
<br />
SEKSDOBLET ANTALL FUSKERE<br />
<br />
Én av tre nordmenn har så dårlige datakunnskaper<br />
at det kan få konsekvenser for jobb og dagligliv, skriver<br />
Mens det i hele 2002 kun var fire studenter som ble funnet skyldig i juks<br />
ved Universitetet i Oslo (UiO), er 17 personer «fuskedømt» i perioden januar-<br />
dn.no. 27 prosent av den norske befolkningen behersker april i år, skriver studentavisen Universitas. – Jeg tror det økte arbeidspresset<br />
ikke dagens teknologi, ifølge undersøkelsen utført av Vox. som kom med kravet til progresjon i kvalitetsreformen kan gjøre at flere velger<br />
Bruk av pc avtar med alderen, men det er en myte at man- å ta snarveier, sier direktør i studieavdelingen ved UiO, Monica Bakken. Leder<br />
gel på digitale ferdigheter bare gjelder eldre mennesker. I i Studentparlamentet Heine Skipenes mener juksing er noe som bør slås svært<br />
undersøkelsen er det mange i alle aldersgrupper som sliter hardt ned på. – Fusk er en stor uting og det er respektløst og uærlig overfor<br />
med teknologien.<br />
medstudenter og lærere, sier Skipenes.<br />
Underdal-utvalget.<br />
JA TIL TURBOSTIPEND. <br />
<br />
<br />
Vil belønne<br />
masterstudentene<br />
Under halvparten av<br />
masterstudentene<br />
fullfører på normert<br />
tid. Tidligere UiOrektor<br />
Arild Underdal<br />
foreslår en ekstra<br />
pengestøtte for å få<br />
fart på sakene.<br />
Tekst: LIV KARI BIRKELUND<br />
– Det vil være en bra sak både<br />
for studentene og for samfunnsøkonomien<br />
at masterstudentene<br />
fullfører på normert tid, sier UiOprofessor<br />
og tidligere rektor Arild<br />
Underdal.<br />
Han er leder for Underdalutvalget<br />
som har som formål å gi<br />
Høyre innspill i utdanningspolitikken<br />
etter Kvalitetsreformen.<br />
45 PROSENT PÅ NORMERT<br />
TID<br />
Et av målene med den mye omtalte<br />
reformen var å øke andelen mastergrader<br />
tatt på normert tid. Tall<br />
fra Statistisk sentralbyrå for studieåret<br />
2005/2006 viser at andelen<br />
har økt med åtte prosent, men likevel<br />
var det bare 45,1 prosent som<br />
fullførte mastergraden tidsnok<br />
dette studieåret.<br />
Ifølge Underdal er de fleste<br />
av dem som faller fra det ideelle<br />
studieforløpet studenter innenfor<br />
samfunnsvitenskapelige fag og<br />
humaniora.<br />
Underdal-utvalget tror at en<br />
ekstra pengestøtte til masterstudentene<br />
under deres siste studieår<br />
vil få flere til å fullføre på normert<br />
tid. Dette er imidlertid ingen ny<br />
tankegang. Før Kvalitetsreformen<br />
fikk hovedfagsstudenter som fullførte<br />
på normert tid et ekstra stipend<br />
på 50 000 kroner. Denne ordningen<br />
forsvant da reformen ble<br />
innsatt.<br />
– <strong>FOR</strong> NORMALSTUDENTEN<br />
Underdal tenker seg nå et system<br />
hvor normalstudenten ikke behøver<br />
å ta ekstra arbeid, og at en<br />
del av studielånet blir omgjort til<br />
stipend dersom man fullfører på<br />
normert tid.<br />
Jeg synes<br />
forslaget er<br />
interessant.<br />
Ine Marie Eriksen Søreide (H)<br />
– En jobb ved siden av arbeidet<br />
med masteren trenger ikke<br />
være mer enn på åtte til ti timer i<br />
uken før den begynner å stjele tid<br />
fra masterarbeidet, sier han.<br />
Normalstudenten karakteriserer<br />
han som en student som ikke<br />
faller inn under en form for sosial<br />
hjelp.<br />
HØYRE ER POSITIVE<br />
Leder for Kirke-, utdannings- og<br />
forskningskomiteen på Stortinget,<br />
Ine Marie Eriksen Søreide (H), er<br />
positiv til forslaget fra Underdal.<br />
– Jeg synes forslaget er interessant.<br />
Poenget er jo at mange<br />
masterstudenter bruker lenger tid<br />
enn normert på denne siste delen<br />
av utdanningen, sier hun.<br />
Organiseringen av et slikt stipend-tilbud<br />
har Eriksen Søreide<br />
foreløpig ikke tatt stilling til.<br />
– Hovedpoenget må være å<br />
få til en vurdering av om et slikt<br />
tiltak vil kunne bedre studiekvaliteten<br />
og gjennomstrømningen for<br />
masterstudentene, sier hun.<br />
– ANDRE LØSNINGER<br />
Venstres Odd Einar Dørum sier<br />
til <strong>Studvest</strong> at han heller vil satse<br />
på å bedre veiledningen underveis,<br />
enn økonomiske goder. Der<br />
Underdal-utvalget er opptatt av å<br />
kunne heve det øverste nivået, er<br />
Dørum mer opptatt av å sikre den<br />
generelle studiekvaliteten.<br />
Viserektor for utdanning<br />
ved Universitetet i Bergen, Berit<br />
Rokne, vil heller ikke satse på<br />
økonomisk støtte i første omgang.<br />
– Jeg har ikke lest denne rapporten,<br />
men økonomisk støtte er<br />
ikke de virkemidlene vi har oppe<br />
til diskusjon. Vi ser etter andre løsninger,<br />
sier hun.<br />
Rokne tror heller på å jobbe<br />
for å komme tidlig i gang med veiledning,<br />
inkludere studenten i en<br />
forskergruppe og lage et omfang<br />
på oppgaven som gjør den mulig å<br />
gjennomføre.<br />
Peter Andre Schwarz er sekretær<br />
i Underdal-utvalget. Han har<br />
vært i kontakt med Lånekassen<br />
om hvor mye en ny stipend-ordning<br />
vil koste, men ifølge Schwarz<br />
er de foreløpig skeptiske til ordningen.<br />
UNDERDAL-UTVALGET<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
FOTO: MARIUS NERGÅRD PETTERSEN/UNIVERSITAS
6<br />
NYHET<br />
Utdanningutvalget anbefaler flere og bedre leseplasser:<br />
27. august 2008<br />
– En seier for studentene<br />
MÅ BLI BEDRE. – Vi vil fortsette å mane alle gode krefter til<br />
kamp for bedre fysisk arbeidsmiljø, sier fagpolitisk ansvarlig<br />
i NSU Bergen, Christian Bjerke. Her på en av lesesalene på<br />
Sydneshaugen.<br />
Utdanningsutvalget har<br />
vært på lesesalsbefaring<br />
og innrømmer at<br />
kvaliteten og dekningsgraden<br />
på leseplassene<br />
ved UiB er for lav. Nå vil<br />
de ruste opp for 1 million<br />
kroner.<br />
Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD<br />
Foto: ÅSE HOLTE<br />
Nyheten faller i meget god jord<br />
hos fagpolitisk ansvarlig i Norsk<br />
Studentunion (NSU) Bergen:<br />
– Fantastisk! Dette er den viktigste<br />
saken jeg har jobbet med hele<br />
året, jubler Christian Bjerke etter<br />
et møte i Utdanningsutvalget ved<br />
Universitetet i Bergen (UiB) tirsdag.<br />
AVGJØRES I UIB-STYRET<br />
Der vedtok utvalget at de vil anbefale<br />
å heve kvaliteten samt øke dekningsgraden<br />
på studentarbeidsplassene<br />
ved UiB. Men Utdanningsutvalget<br />
er kun et rådgivende organ, og anbefalingene<br />
må derfor gjennom<br />
Universitetsstyret før de kan iverksettes.<br />
– Jeg kan ikke tenkte meg at<br />
dette ikke går gjennom. Det vil være<br />
fullstendig krise, sier Bjerke i NSU.<br />
Jeg kan ikke tenkte<br />
meg at dette ikke<br />
går igjennom. Det<br />
vil være fullstendig<br />
krise.<br />
Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i<br />
NSU.<br />
Viserektor for utdanning og leder<br />
for utdanningsutvalget, professor<br />
Berit Rokne, er ikke like sterk i<br />
ordlaget.<br />
– Jeg tror at Universitetsstyret<br />
ser behovet, men forslagene kommer<br />
i rekken av mange gode tiltak<br />
som skal vurderes, sier hun.<br />
B j e r k e s i e r a t<br />
Utdanningsutvalgets innspill veier<br />
tungt i budsjettprosessen.<br />
– Utdanningsutvalget behandler<br />
det faglige og pedagogiske, og når de<br />
da velger å prioritere studentenes fysiske<br />
arbeidsmiljø, er det et ekstremt<br />
sterkt signal, sier Bjerke.<br />
– Dette er også en av grunnene<br />
til at vi fortsetter å trykke på alt det<br />
vi kan inn mot styret og den øverste<br />
ledelse i tiden som kommer, fortsetter<br />
studentpolitikeren.<br />
VERST PÅ LAVEREGRAD<br />
Rokne har vært på befaring til de<br />
fleste av UiBs studentarbeidsplasser<br />
for å danne seg et inntrykk av situasjonen.<br />
Dekningsgraden for hele<br />
Universitetet er per i dag 36 prosent.<br />
Blant de ulike fakultetene varierer<br />
dekningsgradene mellom 18,5 og<br />
56,8 prosent, lavest på Det psykologiske<br />
og Det humanistiske fakultet.<br />
Roknes informasjonsinnsamling<br />
viser at det er laveregradsstudentene<br />
som har det verst, både når det gjelder<br />
dekningsgrad og kvalitet.<br />
– Lesesalene på laveregrad<br />
har alltid blitt glemt, kommenterer<br />
Bjerke.<br />
– BRA <strong>FOR</strong> DET SOSIALE<br />
Rokne tror gode leseplasser er viktig<br />
for studentene.<br />
– I tillegg kan det være et konkurransefortrinn<br />
i kampen om studentene,<br />
og det kan føre til at studentene<br />
vil oppholde seg mer på campus<br />
enn hjemme. Det vil være bra både<br />
for det faglige og sosiale fellesskapet,<br />
sier Rokne.<br />
Bjerke understeker at han er meget<br />
fornøyd med samarbeidet med<br />
viserektoren for utdanning.<br />
– Administrasjonen, Seksjon for<br />
STUDVEST<br />
studiekvalitet og Berit Rokne har<br />
gjort en kjempejobb og fortjener<br />
honnør, roser han.<br />
I f ø l g e R o k n e v i l<br />
Utdanningsutvalgets anbefalinger<br />
legges fram i budsjettsaken som behandles<br />
i Universitetsstyret i løpet av<br />
høsten.<br />
BERIT ROKNE. Viserektor for<br />
utdanning ved UiB.
KAMPANJETILBUD PÅ<br />
MOBILT<br />
BREDBÅND<br />
Bare plugg det lille modemet i pc-en og du er<br />
koblet til internett via mobilt bredbånd.<br />
1,-<br />
NetCom USB-modem<br />
inkl mva<br />
Gir fri bruk hele helgen og fra 17.00 til 08.00 på hverdager,<br />
i Norge. Minste totalpris 12 mnd 1 189,-.<br />
Bestill på tlf 05050, netcom.no eller hos<br />
Inkludert NetCom<br />
Connect Fritid<br />
til kun 99,- per mnd.
8<br />
NYHET<br />
Velforeningene i Bergen sentrum:<br />
Raser mot studentbråk<br />
Sentrumsbeboere har<br />
fått nok av høylytt festing<br />
i bykjernen.<br />
Tekst: ANINE DEDEKAM<br />
MOLDSKRED<br />
Jon Hauge fra Sydnes velforening<br />
er lite begeistret for sine studerende<br />
naboer:<br />
– Å bo i sentrum er blitt håpløst.<br />
Det er skrik og skrål hele<br />
uken.<br />
Onsdag 20. august inviterte<br />
Sydnes og Nordnes velforening<br />
til paneldebatt i Bergen Rådhus.<br />
Temaet var bråk i sentrum og<br />
panelet bestod av UiB-rektor<br />
Sigmund Grønmo, politidirektør<br />
Bengt Angeltveit, bystyrerepresentant<br />
Terje Ohnstad (Ap) og<br />
Bjørn Frode Schelderup (H) som<br />
representerte Byrådet.<br />
Hauge fra Sydnes velforening<br />
presenterte en lysbildefremvisning<br />
og fortalte en rekke historier<br />
om hvordan festglade leieboere i<br />
Ivar Aasens gate, der han selv bor,<br />
tar seg til rette.<br />
HYBLIFISERING<br />
HOVEDÅRSAKEN<br />
På 1990-tallet solgte UiB en rekke<br />
av Universitetets bygninger fordi<br />
de ikke ble brukt. Et stort antall<br />
av disse byggene ble bygget om til<br />
hybler som i dag hovedsaklig leies<br />
ut til studenter.<br />
Ungdommen i dag<br />
mangler normal<br />
folkeskikk.<br />
Sentrumsbeboer under debatten.<br />
– Markedskreftene har fått regjere<br />
og det har blitt alt for lett å<br />
hyblifisere sentrum, sa bystyrerepresentant<br />
Terje Ohnstad.<br />
Han påpekte at det er ønskelig<br />
med flere studentboliger, og<br />
fikk ikke overraskende støtte fra<br />
resten av panelet.<br />
I tillegg ble det sagt at det er<br />
problematisk at de fleste huseiere<br />
ikke bor i boligen de leier ut, og at<br />
de derfor verken vet eller forstår<br />
hva som foregår i leieboligen.<br />
– IKKE BARE STUDENTER<br />
De fleste deltagerne i debatten presiserte<br />
imidlertid at det ikke kun<br />
er studenter som har skyld i søvnløse<br />
netter. Studentparlamentets<br />
leder, Anders Bøhn, mente det var<br />
ansamlinger av mennesker i gatene<br />
som er det største støyproblemet.<br />
De eldre blant publikum så<br />
annerledes på saken.<br />
– Ungdommen i dag mangler<br />
normal folkeskikk. De bør lære<br />
seg å ta hensyn og lære seg å drikke,<br />
lød et innlegg.<br />
– BØTLEGGE HUSEIERE<br />
Ordstyrer Kristin Helle-Valle fortalte<br />
at hun selv har problemer<br />
med bråk på nattestid, men at god<br />
dialog kan være vanskelig når<br />
man våkner klokken fire-fem på<br />
morgenen.<br />
Tidligere bystyrerepresentant<br />
Gunn-Vivian Eide (V) foreslo for<br />
øvrig å innføre bo- og driveplikt til<br />
huseiere. Det mest populære forslaget<br />
var tilsynelatende å bøtelegge<br />
huseiere, eller «hushaiene»<br />
som de ble kalt av en del debattanter.<br />
UKLARE REGLER<br />
Det ble stilt en rekke spørsmål til<br />
politiet over hva ordensmakten faktisk<br />
har fullmakt til å gjøre.<br />
– Vi i politiet skulle gjerne patruljert<br />
i gatene når det er bråk,<br />
men vi mangler dessverre ressurser<br />
til dette. Vi satser imidlertid stort på<br />
å redusere alkoholinntaket og andre<br />
forebyggende tiltak, påpekte<br />
Angeltveit.<br />
– Naboloven sier ingenting om<br />
støy fra boliger, og dette er et problem,<br />
sa en kvinne som hadde fått<br />
en juridisk vurdering på bolig-<br />
bråk.<br />
Ser du noe?<br />
Skjer det noe?<br />
Tips oss på studvest@uib.no<br />
UTAN LÆRAR: (Frå venstre) Vegard Rosland, Håkon Sæstad og Christian<br />
Osmundsen er så langt nøgde med ingeniørutdanninga si på HiB.<br />
- Men i år manglar me lærar i det eine faget vårt, seier Rosland.<br />
Ingeniørstudentar i Noreg.<br />
27. august 2008<br />
STUDVEST<br />
Minst nøgde<br />
Ingeniørkandidatane<br />
ved Høgskulen i Bergen<br />
er dei ingeniør-<br />
studentane i landet som<br />
er minst nøgde med<br />
studiet og lærestaden<br />
sin. Rektor Eli Bergsvik<br />
gir dårleg fysisk arbeidsmiljø<br />
ein del av skulda.<br />
Tekst: GUNN EVY AUESTAD<br />
Foto: KJELL ERIK SØVDE<br />
Dette kjem fram i ei evaluering<br />
av ingeniørutdanninga utført av<br />
Nasjonalt Organ for Kvalitet i<br />
Utdanningen (NOKUT) på oppdrag<br />
for Kunnskapsdepartementet.<br />
E v a l u e r i n g a , k a l l a<br />
Kandidatundersøkinga 2007, avslører<br />
at ingeniørar uteksaminert<br />
frå Høgskulen i Bergen (HiB) er dei<br />
som er minst nøgde med lærestaden<br />
og med undervisningskvaliteten<br />
samanlikna med Høgskulen i Oslo<br />
(HiO), Høgskulen i Tromsø (HiTØ)<br />
og NTNU.<br />
TO AV FEM ER NØGDE<br />
– Me tek funna i rapporten på alvor<br />
og arbeider kontinuerleg med å få<br />
opp studiekvaliteten, seier rektor<br />
ved HiB, Eli Bergsvik.<br />
Ifølgje undersøkinga er under<br />
40 prosent av dei nyutdanna ingeniørane<br />
frå HiB nøgde med undervisningskvaliteten.<br />
Til samanlikning<br />
er 60 prosent av ingeniørane ved<br />
Høgskulen i Sør-Trøndelag og over<br />
50 prosent ved HiO det same.<br />
Bergsvik meiner opplevinga av<br />
undervisningskvalitet og tilfredsheit<br />
heng nøye saman med dei fysiske<br />
forholda ved lærestaden.<br />
– Ingeniørstudentane ved HiB<br />
studerer under dårlege fysiske rammevilkår<br />
i form av lite tenlege undervisningslokale<br />
med dårleg luft, seier<br />
rektoren.<br />
LÆRARMANGEL<br />
Bergsvik fortel også at høgskulen i<br />
seinare tid har hatt vanskar med å<br />
rekruttere nok lærarar. At næringslivet<br />
kan tilby langt meir attraktive<br />
lønningar, er ei av årsakene til at ferdigutdanna<br />
ingeniørar vel bort lærar<br />
som eit yrkesalternativ.<br />
Vegard Rosland, Håkon Sæstad<br />
og Christian Osmundsen frå<br />
Stavanger går tredje semester på<br />
byggingeniør ved HiB. Dei har enno<br />
ikkje fått lærar i det eine faget.<br />
– Me har ikkje opplevd lærarmangel<br />
på studiet tidlegare, men<br />
lærarane me har hatt har vore av<br />
varierande kvalitet, innrømmer<br />
Rosland.<br />
Korkje Rosland eller dei to andre<br />
er særs misnøgde med lærestaden<br />
eller kvaliteten på studiet sitt.<br />
– Men det er svært få grupperom<br />
her på skulen. Det har sjølvsagt ein<br />
innverknad på inntrykket av studiet<br />
når ein må sitte heime og lese, seier<br />
Rosland.
STUDVEST 27. august 2008<br />
9<br />
NYHET<br />
på HiB<br />
DÅRLEG LUFT<br />
Leiar for Studentparlamentet ved<br />
HiB, Anders Bøhn, trur som Bergsvik<br />
at mykje av misnøya kjem av det<br />
dårlege fysiske arbeidsmiljøet.<br />
– Bygningsmassen til høgskulebygget<br />
var i utgangspunktet ikkje<br />
meint for undervisning. Læringa blir<br />
ikkje optimal når både studentar og<br />
lærarar blir slitne etter kort tid på<br />
grunn av tung luft, eller når studentane<br />
må studera i kantina på grunn<br />
av manglande lesesalsplassar.<br />
Bøhn kan fortelja at<br />
Studentparlamentet no jobbar aktivt<br />
for å få alle avdelingane ved<br />
Høgskulen samla i eit nytt bygg på<br />
Kronstad.<br />
– Dessutan vil me oppfordra fagutvalet<br />
til å evaluera den faglege<br />
kvaliteten på ingeniørutdanninga og<br />
komma med forslag til tiltak. Det er<br />
ikkje alltid det er så mykje som skal<br />
til, seier Bøhn.<br />
Arkivfoto: BERIT BYE<br />
Utdanningsmuligheter.<br />
– Sosial bakgrunn<br />
teller<br />
Lav studiestøtte og<br />
høye leiepriser gjør at<br />
sosial bakgrunn kan få<br />
mer å si for hvem som<br />
kan ta høyere utdanning,<br />
hevder studentorganisasjonene.<br />
Tekst: ANDERS FEVIK<br />
– Sosial bakgrunn teller. Når<br />
kostnadsnivået nå øker og studiestøtten<br />
står stille, blir det større<br />
forskjeller mellom studentene,<br />
sier leder i Norsk Studentunion<br />
(NSU), Ingvild Reymert.<br />
S t u d e n t o r g a n i s a s j o n e n e<br />
frykter at de som ikke får støtte<br />
hjemmefra vil vurdere andre<br />
muligheter enn studier.<br />
Når det<br />
gjelder<br />
ekstra studiestøtte,<br />
vil det<br />
være krevende<br />
å få gjennom på kort<br />
sikt.<br />
Kyrre Lekve, politisk rådgiver for Tora Aasland<br />
De frykter også et større skille<br />
mellom studentene, da de som<br />
ikke får støtte hjemmefra må jobbe<br />
så mye utenom studiene at det<br />
vil påvirke skoleresultatene.<br />
11 MÅNEDERS STØTTE<br />
– Dette har vært et problem lenge.<br />
De høye leieprisene fører til<br />
at studentene enten må jobbe ved<br />
siden av studiene, eller basere<br />
seg på støtte fra foreldrene, sier<br />
Øistein Svelle, leder i Studentenes<br />
Landsforbund (StL).<br />
– Når husleia øker fire ganger<br />
så mye som studiestøtta setter det<br />
studentene i en vanskelig situasjon,<br />
fortsetter han.<br />
Både NSU og StL er enige om<br />
virkemidlene for å bremse utviklingen.<br />
De vil ha 1000 nye studentboliger<br />
i høst, samt studiestøtte<br />
også i juni.<br />
BEKYMRET <strong>FOR</strong> LEIE-<br />
PRISENE<br />
– Kampen mot ulike muligheter<br />
er svært viktig for statsråden og<br />
regjeringen, sier Kyrre Lekve, politisk<br />
rådgiver for forsknings- og<br />
høyere utdanningsminister Tora<br />
Aasland.<br />
Han sier at regjeringen ser<br />
på de økende leieprisene med bekymring,<br />
og at bygging av flere<br />
MER STUDIESTØTTE. Nsu-leder Ingrid Reymert vil ha<br />
11 måneders studiestøtte<br />
studentboliger er viktig.<br />
– Statsråden har også kategorisk<br />
avvist skolepenger i høyere<br />
utdanning som jo nettopp vil<br />
ramme de som har det vanskeligst<br />
økonomisk. Når det gjelder ekstra<br />
studiestøtte, vil det være krevende<br />
å få gjennom på kort sikt, sier<br />
Lekve.<br />
<strong>VIL</strong> BEDRE VEILEDNINGEN<br />
Venstres representant i utdanningskomiteen<br />
på Stortinget, Odd<br />
Einar Dørum, synes det er positivt<br />
at det er blitt mer vanlig å studere.<br />
Samtidig erkjenner han at sosial<br />
bakgrunn påvirker utdanningsmulighetene.<br />
– Vi må gjøre radikale grep<br />
når det gjelder studentboliger. Vi<br />
må ha flere boliger, dessuten må<br />
tilskuddet for bygging av studentboliger<br />
økes. Venstre vil også bygge<br />
rimelige utleieboliger i de store<br />
byene, sier stortingsrepresentanten.<br />
I tillegg til bolig mener Dørum<br />
det er store rom for forbedring av<br />
studieveiledningen på høyskoler<br />
Når hus-<br />
leia øker<br />
fire ganger<br />
så mye<br />
som studiestøtta, setter<br />
det studentene i<br />
en vanskelig<br />
situasjon.<br />
Øistein Svelle, leder av StL<br />
og universiteter.<br />
– Bedre studieveiledning vil<br />
gjøre det lettere å komme seg<br />
gjennom et studium, også økonomisk.<br />
Her har vi mye å hente, sier<br />
han.<br />
Dørum er klar over at studentorganisasjonene<br />
ønsker seg en<br />
ekstra måned med studiestøtte,<br />
men vil ikke kommentere dette på<br />
det nåværende tidspunkt.<br />
Foto: BRIAN OLGUIN/ UNIVERSITAS
10<br />
SPORT<br />
27. august 2008<br />
Hjem fra OL. Svømmer og bergenssstudent Bård Kvale (24) representerte Norge under OL i Beijing. Slik<br />
opplevde han arrangementet.<br />
Tekst: GISLE TVEIT GAASEMYR<br />
Foto: ÅSE HOLTE<br />
Fra Beijing til HiB<br />
TILBAKE FRA BEIJING. Svømmeren Gard<br />
Kvale (24) var ett sekund fra semifinalen i 200<br />
m medley i OL. Nå venter et idrettsstudium<br />
ved HiB.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
– Det var utrolig gøy å komme ned der. Jeg<br />
har vært med i både EM og VM tidligere, men<br />
her var alt mye større, og alt var veldig tilrettelagt,<br />
sier Bård Kvale, som til daglig studerer<br />
idrett ved Høgskolen i Bergen.<br />
– Vi ble innkvartert i Olympic Village hvor<br />
alt var nybygd for arrangementet. Man omgikk<br />
til stadighet utøvere i verdenseliten. Da<br />
føler man seg veldig priviligert, fortsetter<br />
Kvale.<br />
INTET KULTURSJOKK<br />
Kvale vil ikke si at det var et uventet kulturmøte<br />
som ventet det norske svømmelaget i<br />
Beijing.<br />
– Nei, det var egentlig ikke noe kultursjokk<br />
å komme ned der. Vi var i Japan før<br />
vi dro til Beijing, så vi ble litt tilvendt den<br />
sør/øst-asiatiske kulturen der. Dessuten hadde<br />
vi guider med oss, opplyser Kvale.<br />
Kvale lot seg imponere over Beijing, men<br />
tok likevel ikke alt for god fisk.<br />
Så lite åpenbar fattigdom<br />
må bety at noe<br />
ikke er helt som det skal<br />
være.<br />
Gard Kvale, OL-deltager og HiB-student.<br />
– Byen generelt var veldig fin. Man så aldri<br />
noe fattigdom, og byen var veldig ren og<br />
pen. Men det er jo klart at dette blir en slags<br />
propaganda, og det får en til å lure på hvor de<br />
har plassert alle tiggerne de har ryddet vekk<br />
fra gatene. Så lite åpenbar fattigdom må<br />
bety at noe ikke er helt som det skal være,<br />
konkluderer Bård Kvale.<br />
<strong>FOR</strong>NØYD MED PRESTASJONENE<br />
– Jeg er veldig fornøyd med det jeg presterte<br />
under mesterskapet. Jeg håpet det skulle gå<br />
bedre i siste løpet, men det var et par ting som<br />
STUDVEST<br />
slo feil, blant annet mistet jeg badehetten underveis.<br />
Likevel klarte jeg å svømme inn ett<br />
sekund under pers (og ny Norgesrekord på<br />
200 m medley, journ. anm.). Men det var utrolig<br />
kjipt å være under et sekund i fra<br />
semifinalen, sier Kvale.<br />
– Jeg er stolt av hele laget. Det var kanskje<br />
det som overrasket meg mest under<br />
lekene, at alle de fire norske svømmerne<br />
gjorde det så bra som vi gjorde. Jeg tror<br />
dette har mye med å gjøre at vi alle er veldig<br />
mentalt sterke. Jeg var selv fast bestemt på<br />
at når jeg først ble tatt ut til OL, så skulle jeg<br />
ikke la sjansen gå fra meg, forteller Kvale.<br />
ROMKAMERATEN<br />
Også Kvales romkamerat under lekene,<br />
Alexander Dale Oen, lot seg imponere i<br />
Beijing.<br />
– Det var ekstremt flott og reint overalt.<br />
OL var veldig bra gjennomført, kineserne var<br />
virkelig perfeksjonister. Sånn sett virket den<br />
delen av arrangementet mer vellykket enn<br />
OL i Aten, sier sølvvinneren.<br />
Dale Oen er veldig fornøyd med sølvet<br />
fra OL i Beijing, men har ingen intensjoner<br />
om å hvile på laurbærene.<br />
– Det er viktig å tenke fremover.<br />
Sølvmedaljen er glemt nå, den. Nå er det nye<br />
utfordringer som gjelder, konstaterer OLhelten.
Magasin<br />
Bill.mrk: hus for pus<br />
Reportasje.<br />
I plastikkpose. På motorvegen. Dumpa på bossfyllinga. Når pus vert ei byrde,<br />
kan han risikere å hamne på gata for å døy.<br />
Tekst: JANNE SØRGULEN. Foto: ÅSE HOLTE
12<br />
NYTT BEITE. Årleg skaffar Dyrebeskyttelsen Bergen ein ny heim til 350<br />
kattar i året. Her er tidlegare kattefostermor Sally Dickersen vitne til at<br />
ein ny stolt katteeigar tek med seg sitt vesle nøste heim.<br />
Vi er fem små kattungar på berre tre veker<br />
som er fødd ute. Mamma er ein «villkatt» og<br />
bur ved eit bossgjenvinningsanlegg saman<br />
med andre villkattar. Ein arbeidsmann oppdaga<br />
oss like før eit nytt lass med boss skulle<br />
dumpast rett oppå oss. Arbeidsmannen ringte<br />
til Dyrebeskyttelsen Bergen og vi vart henta<br />
av ein snill mann i ein stor, raud bil med kvite<br />
potar på.<br />
SOM STUDENTAR, manglar mange kattar tak<br />
over hovudet. Eigaren har ikkje tatt seg råd<br />
til sterilisering eller kastrering. Kullet vart for<br />
stort. Ingen ville passe katten. Ungane vart lei.<br />
Ansvaret med kos, omsorg og mating vart for<br />
mykje. Resultatet: Nok ein heimlaus katt.<br />
Saman med organisasjonar som<br />
Katteformidlingen i Vest, Kattens Vern og Hus<br />
for pus, omplasserer Dyrebeskyttelsen Bergen<br />
truleg rundt tusen kattar årleg. Sistnemnde<br />
omplasserer åleine 350 kattar kvart år.<br />
– No har vi 41 kattar, men det hender vi<br />
har oppimot 60, forklarar David Pooley ved<br />
Dyrebeskyttelsen Bergen, og held fram:<br />
– Vi opererer med ventelister. Folk ringjer<br />
inn meldingar kvar dag. Vi må rett og slett prioritere<br />
dei mest kritiske tilfellene. I mellomtida<br />
må nokre av kattane bu i fosterheim.<br />
Forteljingane til dei heimlause kattane er<br />
langt i frå rosenraude. Vi vert fortald om kattekullet<br />
som vart plassert på Sotrabrua. Om kattemora<br />
som vart skoten. Om pusen som vart<br />
trumfa ned i ein samanknytt plastikkpose. Ein<br />
av eigarane har Dyrebeskyttelsen Bergen henta<br />
kattar frå fleire gongar.<br />
– Mannen er alkoholikar. Når han er edru<br />
kosar han med dei. Når han drikk, slår han dei.<br />
Han er frådømd å ha katt på livstid – men får<br />
stadig nye ved å svare på annonsar i avisa. I<br />
heimen hans låg kattane strødd, fortel Pooley.<br />
Dyrebeskyttelsen Bergen får ikkje noko<br />
fast stønad til å drive organisasjonen. Berre<br />
to av rundt førti har betalte stillingar. Alt<br />
arbeid er basert på frivillige krefter.<br />
– Politikarane veit det hadde vore ein forferdeleg<br />
situasjon om vi hadde slutta på dagen.<br />
Men dei veit at vi ikkje kjem til å gjere det. At<br />
dei utnyttar dette irriterer meg, forklarar han.<br />
Spesielt jusstudentane<br />
tek turen nedom når<br />
dei les om kveldane.<br />
Dei kan sitte i timesvis<br />
og klappe kattane, medan<br />
dei les pensum.<br />
David Pooley, Dyrebeskyttelsen Bergen<br />
– Det statlege dyrevernet tek seg berre av<br />
dyr med eigarar. Kjem dei over eigarlause dyr,<br />
vert dei avlidne. I dyrevernet får dei tilsette betalt,<br />
men eg trur ikkje dei jobbar ut i frå hjartet.<br />
Det er mange snille damer her som steller oss,<br />
men tidvis snakkar dei med kvarandre samstundes<br />
som dei ser uroleg i vår retning. Dei<br />
lurar på om vi kjem til å klare oss sidan vi er så<br />
27. august 2008<br />
STUDVEST<br />
små. Dag to på senteret kjem det to nye pusejenter.<br />
Dei bur i buret attmed, og vi høyrer at<br />
dei òg saknar mor si når dei pip sårt.<br />
MED BLÅ PLASTIKK rundt føtene for å hindre<br />
smitte frå utsida, får utanforståande oppleve<br />
innsida. Kvar dør har ei lita spritflaske<br />
festa til seg. Hendene skal vere reine før fingrar<br />
får nærkontakt med pels og mjuke potar.<br />
«Kattehotellet» har gjestar som labbar rundt i<br />
gangen, på dei ni romma eller på eit område<br />
avgrensa med gitter. Alt etter korleis dei ter seg<br />
og kor lenge dei har vore der.<br />
– Når dei kjem inn får dei ein helsesjekk,<br />
vert sterilisert, vaksinert og merka av ein dyrlege.<br />
Etter to dagar i bur, slepp vi dei ut på golvet.<br />
Etter kvart får dei større område å boltre<br />
seg på, forklarar Pooley.<br />
– Eigentleg er eg eit hundemenneske, men<br />
her til lands har hundane det bra. Kattane er<br />
meir overlatt til seg sjølve, seier han.<br />
Truleg har du aldri lagt merke til dei, men<br />
spreidd i sentrum er det 25-30 matstasjonar
STUDVEST 27. august 2008<br />
13<br />
for villkattar. Utekattprosjektet har sidan 1996<br />
vore løysinga for firbeinte som av ymse grunnar<br />
er for ville til å vere i hus.<br />
Blant høge bygningar nær Konsertpaleet,<br />
og i eit smau nær Marken, finn vi to av basane.<br />
– Eine morgonen fann eg ei rotte attmed<br />
motorsykkelen min. Kattane sørgjer for å halde<br />
byen rein, konstaterer ein fornøgd nabo i<br />
Marken og peikar oss i retning av tre hus, tett i<br />
tett.<br />
Matstasjonane har eit fôringshus, samt eit<br />
sovehus for kvar katt. Alle husa er isolerte og<br />
utstyrt med eit varmeteppe på golvet.<br />
– I starten hadde vi rundt 38 stasjonar, men<br />
etterkvart som kattane døyr eller det ikkje lenger<br />
er behov for husa, tek vi dei innatt. Vi merkar<br />
at problemet med villkattar har vorte redusert,<br />
seier Pooley.<br />
Mange dagar går og vi et og drikk godt.<br />
Damene som steller oss er veldig snille og vi<br />
får lov til å liggje og sove i halsgropa deira. Vi<br />
KATTEPASSAREN. – Eigentleg er eg eit hundemenneske, men her til<br />
lands har hundane det bra. Kattane er meir overlatt til seg sjølve, seier<br />
David Pooley.<br />
FRI<strong>VIL</strong>LIG. Susanne Roti Svartangen (24) vurderer å verte fôrvert ved<br />
ein av dei mange matstasjonane for villkattar i byen. Hennar eigen<br />
katt gjekk vekk for eit halvt år sidan.<br />
får masse kos og dei sussar oss når vi dett overende.<br />
INN MED TOMT BUR. Ut med kjæledyr. I prinsippet<br />
enkelt, men alle slepp ikkje gjennom nålauget.<br />
Er du student, bur i åttande etasje og<br />
vurderer eit utvekslingsår, vil andre stå høgare<br />
i kurs enn deg. Men der finst likevel eit alternativ.<br />
Leikne kattungar treng kos og aktivitet.<br />
For likesinna dyrevennar er døra hjå<br />
Dyrebeskyttelsen Bergen open.<br />
– Spesielt jusstudentane tek turen nedom når<br />
dei les om kveldane. Dei kan sitte i timesvis<br />
og klappe kattane, medan dei les pensum. Dei<br />
fortel at dei då slappar betre av og lærer meir,<br />
seier David.<br />
Vi treff på Susanne Roti Svartangen (24)<br />
på eit av katteromma. Dette er andre gong ho<br />
vitjar senteret i Jekteviken.<br />
– Eg var innom her før sommaren, fordi eg<br />
vurderer å verte fôrvert ved ein av mat-stasjonane,<br />
fortel ho.<br />
– Sidan eg var fem år har eg hatt katt. I fjor<br />
døydde den, men ettersom eg bur i kollektiv<br />
og har planar om å reise på utveksling om eit<br />
halvt år har det ikkje vore eit alternativ å få ny<br />
katt.<br />
Folk ringjer inn meldingar<br />
kvar dag. Vi må<br />
rett og slett prioritere<br />
dei mest kritiske tilfellene.<br />
David Pooley, Dyrebeskyttelsen Bergen<br />
HJARTEKNUSART. «Min Kats Strygen mod min Kind udglatter alle<br />
Hjertesaar» (Henrik Wergeland). Ein skal i alle fall ha eit hjarte av stein<br />
om ein ikkje let seg sjarmere av desse store augo.<br />
Ho set seg ned på huk og lokkar til seg ein<br />
mørkhåra katt.<br />
– No som eg veit om tilbodet, kan det<br />
hende eg tek med meg bøkene for å lese her,<br />
avsluttar ho.<br />
Heime hjå Pooley, som i over sju år har jobba<br />
for Dyrebeskyttelsen Bergen, skulle ein tru<br />
det var reine dyrehagen. Innanfor veggane er<br />
det likevel berre katten Hennesey som tassar<br />
rundt.<br />
– Katten har diabetes og må ha sprøyte<br />
morgon og kveld – det er ikkje så mange andre<br />
som vil ha han, seier han, med brillene hengande<br />
under halsen.<br />
– Ein som i utgangspunktet var villeg til<br />
å ta til seg katten, let seg stogge av sprøyteskrekk.<br />
Eg har vurdert å henge opp lappar på<br />
Haukeland om at Hennesey treng ein heim.<br />
Sjukepleiarar kunne kanskje vere interesserte?<br />
Vekene har gått og vi veks oss store. Det har til<br />
og med vore menneske her og sett på oss. Vi er<br />
alle reserverte og kjem til å flytte i ny heim<br />
snart. Men først skal vi vere med kattemor<br />
Aileen ei stund til. Ho har gjort saknet etter<br />
mamma litt mindre, men vi tenkjer jamvel på<br />
vår eiga mor og lurer på korleis ho har det.<br />
Helsing Silver og søstrene mine Jade, Perle og<br />
Gullet. Pluss Inex og Tulip.
14<br />
Tema. Hva har Trygve Hegnar, Cæsar, Siv Jensen og Erasmus Montanus til<br />
felles? De behersker et av verdens eldste universitetsfag.<br />
Tekst: PIA MARTINE WOLD<br />
Illustrasjon: ANN-KRISTIN STØLAN og ÅSE HOLTE<br />
Har du noen gang sett Siv Jensen knuse en<br />
stakkars SV-mann i en fjernsynsdebatt? Da<br />
har du bevitnet den såkalte Frp-retorikken<br />
på sitt beste. Taktikken er like enkel som<br />
den er genial, men allikevel lett å avsløre i<br />
lengden: Angrep er det beste forsvar. Angrip<br />
først. Hvis du mot all formodning ikke setter<br />
motstanderen ut av spill, og blir angrepet<br />
selv, for all del ikke forsvar; Til angrep!<br />
Særlig intelligent er denne kampretorikken<br />
ikke, dersom formålet er å tydeliggjøre politikken,<br />
men det funker faktisk. Prøv selv.<br />
Man trenger ikke være rikspolitiker for<br />
å behøve retorisk beherskelse. Det holder i<br />
massevis å leve, enten du skal krangle med<br />
kjæresten, holde tale i bryllup, få tilbake pengene<br />
for en vare med garanti eller holde en<br />
presentasjon på skolen. Retorikk har man<br />
bruk for over alt, og vi gir deg derfor lynkurs<br />
i faget, eller kunsten, å overtale. For ja, det<br />
er nemlig fullt mulig å studere årsakene til<br />
at folk lykkes med sin kommunikasjon og<br />
andre ikke (noe Aristoteles for øvrig visste<br />
allerede 330 år f.Kr.).<br />
Verktøyet<br />
Det eksisterer tre fagtekniske bevismidler,<br />
som den nevnte Aristoteles var den første<br />
til å introdusere. Den dag i dag brukes disse<br />
apellformene når man skal lære å beherske<br />
retorikk. Ethos, pathos og logos, eller troverdighet,<br />
sinnsstemning og det rent argumentative,<br />
er de tre kanaler der overbevisning<br />
kan finne sted. For å si det enkelt skal man<br />
fremheve sin egen ethos, avdekke logos gjennom<br />
argumentene og samtidig vekke pathos<br />
hos mottaker. For å klare det, finnes utallige<br />
hjelpemidler (Sleipe triks har blitt utarbeidet<br />
gjennom 2500 år, se faktaboks). Men først,<br />
rammene.<br />
Forutsetningene<br />
1. KAIROS: Alt til sin tid er det noe som<br />
heter. Det gjelder å finne det rette tidspunktet<br />
og den rette situasjonen for sitt utspill.<br />
Talesituasjonen er det bestemmende prinsipp<br />
for talerens valg av argumenter, retoriske<br />
virkemidler og stil. Alt må tilpasses<br />
publikum, stemningen og tidspunktet. Skal<br />
du for eksempel sette motstanderen ut av<br />
spill i en debatt, må du være rask på labben.<br />
Det nytter ikke å komme på de ironisk knusende<br />
kommentarene ett minutt for sent.<br />
2. MOTTAKER: Hvem snakker du med?<br />
Det er noe av det viktigste i retorikken.<br />
Argumentene må være skreddersydd for<br />
mottakeren. Kjenner du til mottakerne og<br />
deres holdninger, følelser, lengsler, uvenner,<br />
standpunkter og ideologier har du alltid et<br />
overtak. Bruk det for det det er verdt! Vet du<br />
at kjæresten din er elendig til å rydde, har<br />
du argumentene klare hvis han/hun forsøker<br />
å klage på din huslighet. Skal du holde en<br />
tale i et bryllup til en venn, vet du gjerne hva<br />
vedkommende vil le av, og kan rette anekdotene<br />
dit hen. Fine fremmedord kan overkjøre<br />
en underlegen motstander i en hvilken som<br />
helst diskusjon, men prøver du deg i en samtale<br />
med en professor, blir du den tapende<br />
part. Vet du hvilke motforestillinger motstanderen<br />
sitter inne med, bruk dem og snu dem<br />
til din fordel; da skal du se det blir stille.<br />
3. SAKEN OG ARGUMENTASJONEN: Du kan<br />
ikke overbevise noen om noe som helst hvis<br />
dere ikke i forveien er enige om noe annet,<br />
skriver førsteamanuensis ved UiB, Jens E.<br />
Kjeldsen, i sin bok «Retorikk i vår tid». I dét<br />
ligger det at enhver argumentasjon alltid må<br />
ta utgangspunkt i de felles eller allmenne<br />
synspunktene (et felles sted, eller topos) du<br />
deler med dem du henvender deg til. Hvis du<br />
skal krangle med en venn om hvorvidt Norge<br />
27. august 2008 Magasin STUDVEST<br />
Lær deg å krangle med stil:<br />
Angrep er det best<br />
RETORISK LEKSIKON<br />
Vinn diskusjonen!<br />
Amplificatio: -<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Anafor: <br />
-<br />
<br />
Antitese: -<br />
-<br />
<br />
<br />
<br />
-<br />
<br />
Aposiopese: <br />
<br />
<br />
<br />
Captatio benevolentiae: <br />
<br />
-<br />
<br />
Comparatio: <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Dilemma: <br />
-<br />
<br />
<br />
Ellipse: <br />
<br />
-<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Enthymem: <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Ethopoiia: <br />
<br />
Eufemisme: <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Evidentia: <br />
<br />
-<br />
<br />
Indignatio:
STUDVEST Magasin 27. august 2008<br />
15<br />
e forsvar<br />
Interrogatio: -<br />
<br />
<br />
<br />
Ironi: <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Metafor: <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
bør melde seg inn i EU, kan du for eksempel<br />
prøve følgende:<br />
Påstand: Norge bør ikke melde seg inn i<br />
EU.<br />
Begrunnelse: EU er udemokratisk.<br />
Her er det underliggende allmenne<br />
synspunktet at det som velges demokratisk<br />
er mer verdt enn det som velges av mindretallet<br />
(noe de fleste i vårt samfunn vil enes<br />
om). Slike formelle grunnlag bør alltid være<br />
grunnlaget for et overbevisende argument.<br />
Andre typer argumentasjonsmønstre<br />
som fungerer, kretser rundt hva som er:<br />
skeligste<br />
av to ting er mulig, er den enkleste<br />
ting det også.<br />
<br />
som var mindre sannsynlig har funnet sted,<br />
så har det som var mer sannsynlig sikkert<br />
også funnet sted.<br />
-<br />
<br />
gode, må nødvendigvis være det.<br />
Slike såkalte topos kjenner kvinner som<br />
Siv Jensen fryktelig godt til.<br />
Et lynkurs i retorikk må nødvendigvis bli<br />
preget av lynfart, og <strong>Studvest</strong> tar derfor akademisk<br />
forbehold om overhoppede emner og<br />
forbigåtte fakta som følge av populærvitenskapelig<br />
iver. Hva gjelder selve det retoriske<br />
uttrykket, kan du fråtse i sleipe triks i faktaboksen.<br />
Vinn en krangel, hold en tale, få viljen<br />
din, klag med bravur og spre ditt synspunkt:<br />
Lykke til!<br />
Kilder: Retorikk i vår tid (Jens E. Kjeldsen),<br />
I retorikkens hage (Øyvind Andersen),<br />
Retorisk leksikon (Tormod Eide) og http://<br />
humanities.byu.edu/rhetoric/Silva.htm<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Praeteritio: <br />
<br />
<br />
-<br />
<br />
<br />
Sentens: -<br />
<br />
<br />
<br />
Kilde: Tormod Eides «Retorisk leksikon»<br />
På nettet gir vi 50 %<br />
rabatt til studenter som<br />
kan reise mandag til<br />
torsdag.<br />
Klikk og reis!<br />
De billigste billettene finner du på<br />
www.kystbussen.no<br />
500 000 kunder reiser årlig med<br />
Kystbussen. De har oppdaget hvor<br />
enkelt det er, og får anledning til å nyte<br />
utsikten langs en de vakreste reise-<br />
strekningene i landet. Alle hverdager<br />
og søndager kjører vi én gang i timen<br />
fra Bergen og Stavanger. Flere av<br />
avgangene er direkteruter. Det betyr<br />
kortere reisetid for deg!<br />
Rutetabell og de billigste<br />
billettene finner du på nettet:<br />
www.kystbussen.no
Svar:<br />
1.<br />
Unni
STUDVEST 27. august 2008<br />
17<br />
Eksponert. Fotografens øyeblikk.<br />
ADRIAN SØGNEN<br />
Fotojournalist<br />
Dette er min oase. Når været tillater det, selvfølgelig. Ingen synlig bebyggelse,<br />
ikke noe leven. Om sommeren døser jeg i solen og svømmer i det forfriskende vannet.<br />
Stedet er det tidligere drikkevannet på Krohnegården og det ligger knappe ti<br />
minutter med buss fra sentrum. Nå begynner vel vannet å bli litt vel forfriskende,<br />
men neste sommer reiser jeg tilbake. Garantert.
18<br />
DEBATT<br />
Debatt.<br />
I 2008 HELD Israel fram med okkupasjonen<br />
av palestinsk jord, nektar palestinarane<br />
grunnleggjande menneskerettar og gjer det<br />
umogleg for palestinarane å leve verdige liv.<br />
Apartheidstaten Israel nektar å rette seg etter<br />
FNs resolusjonar og internasjonale lovar.<br />
Grunnleggjande fridomar vert krenkja, også<br />
fridomen til å studere og til å forske.<br />
I solidaritet med dei palestinske medstudentane<br />
bør vi ta eit standpunkt mot overgriparstaten<br />
Israel og avslutte all akademisk<br />
samarbeid med dei israelske akademiske institusjonane.<br />
Med erfaringar frå Sør-Afrika,<br />
der den akademiske og sportslige boikotten<br />
skapte eit klima som svekkja apartheidregimet,<br />
veit vi at ein slik boikott kan gje gode<br />
resultat.<br />
Motstandarane av denne boikotten hevdar<br />
den krenkar «akademisk fridom,» prinsippet<br />
som skal garantera «søking etter og<br />
formidling av sann kunnskap og forståing»<br />
som det vart definert av «The American<br />
Association of University Professors» i 1940.<br />
Men om ein ser på tilhøva for dei palestinske<br />
Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt<br />
inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg<br />
om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.<br />
no.<br />
Navarsete svarer <strong>Studvest</strong><br />
LIV SIGNE NAVARSETE<br />
NESTLEIAR I SENTERPARTIET OG LEIAR AV<br />
PROGRAMKOMITEEN I SP<br />
INNLEIINGSVIS <strong>VIL</strong> EG seie at eg fekk e-posten<br />
frå <strong>Studvest</strong> då eg kom attende frå ferie 18. august.<br />
I dei fire vekene eg har vore på ferie har<br />
alle som har sendt meg epost fått melding frå<br />
fråversassistenten min som seier frå om at eg<br />
er bortreist. Når studentavisa dagen etter at eg<br />
har kome attende på jobb vel å skrive at dei er<br />
skuffa over at dei ikkje har fått svar, må eg få<br />
seie at eg på mi side blir skuffa over at dei ikkje<br />
har gjeve meg sjansen til å svare.<br />
Eg er òg svært overraska over at NSU-<br />
Kronikk.<br />
MAGNE HAGESÆTER<br />
PALESTINAKOMITEEN I BERGEN<br />
Kronikk.<br />
studentane og akademikarane, er det lite å sjå<br />
av slik fridom i dag, då ein knapt kan snakka<br />
om noko fridom i det heile tatt.<br />
DEN JAMNE PALESTINSKE studenten eller<br />
professoren har tvert imot ingen fridom til<br />
å «søke etter og formidle sann kunnskap og<br />
forståing». På Vestbreidda, mellom om lag<br />
500 kontrollpostar, eit apartheidvegnett med<br />
særskilte vegar (og snart jernbane) berre for<br />
jødiske settlarar og særskilte vegar for palestinarar,<br />
må palestinaren nytte mykje av dagen<br />
til å kome seg til Universitetet. Og om den israelske<br />
okkupasjonssoldaten har ein dårleg<br />
dag, kan ein fort gløyme å få passera. Om soldaten<br />
har ein god dag og vil ha det litt morosamt,<br />
finn han ein kreativ måte å audmjuka<br />
palestinaren på.<br />
Studentar ved Al Quds-Universitetet<br />
måtte tidlegare klatra over gjerde og murar<br />
for å kome seg til universitetet. No som apartheidmuren<br />
er ferdigbygga rundt dette området<br />
kan mange gløyme å gjere ferdig utdanninga<br />
si her. I Gaza er ikkje leksa noko betre:<br />
studentar med stipend vert nekta utreise, og<br />
om dei slepp ut får dei problem med å reise<br />
attende. Dei Israelske jagarflya og rakettane<br />
skånar ikkje universitetsbygningar og heller<br />
ikkje studentar eller professorar. Om studentane<br />
på ein eller annan måte står opp imot<br />
uretten, eller berre er med i studentorganisasjonar<br />
med noko som kan likna politiske<br />
målsetjingar så er vegen kort til dei israelske<br />
fangehola der ein kan bli plassert i såkalla<br />
«administrativ internering,» eit system utan<br />
tiltale og utan rett på advokat, der ein sit på<br />
ubestemt tid. Talet på slike fangar er per i dag<br />
800.<br />
AKADEMISK FRIDOM er diverre ein utopi for<br />
palestinarane. Så kvifor israelske akademikarar<br />
få nyta denne fridomen utan noko krav<br />
om at dei ser sitt ansvar når det gjeld fridomen<br />
til sine palestinske naboar? Og kvifor<br />
bør akkurat akademia vernast mot sanksjonar<br />
og boikott? Myten om at den jamne israelske<br />
akademikaren er ein ven av Palestina<br />
står sterkt, men er nok ikkje stort meir enn<br />
ein myte. Om det så var tilfelle, kor hen er<br />
støtteerklæringane i dei akademiske institusjonane?<br />
Kor er resolusjonen om at dei palestinske<br />
kollegaene på andre sida av piggtrådgjerda<br />
og murane bør ha same rettar til å<br />
studere eller å forske som dei? Ikkje ein gong<br />
27. august 2008 STUDVEST<br />
Akademisk boikott av Israel – riktig og nødvendig<br />
Samfunnsfiender<br />
JONAS HOLMQVIST<br />
LEDER <strong>FOR</strong> SAIH – STUDENTENES OG AKADEMIKERNES<br />
INTERNASJONALE HJELPEFOND<br />
HØSTSEMESTERET ER i gang. Tusenvis av<br />
studenter strømmer inn på universiteter og<br />
høyskoler over hele landet. Vi studenter får<br />
mye av kunnskapen vår fra pensumbøker<br />
og forelesninger. Men for at vi i det hele tatt<br />
skal få tilgang til denne kunnskapen, er vi<br />
avhengige av en grunnleggende frihet som vi<br />
kanskje tar for gitt; akademisk frihet. Retten<br />
til uavhengig akademisk tenkning og ytring<br />
er en av bærebjelkene i det demokratiske<br />
samfunnet, og grunnlaget for at utdanning<br />
kan bidra til å endre og utvikle samfunnet.<br />
Nye og kritiske ideer og analyser må få leve<br />
fritt for at vi skal kunne se positive utviklinger<br />
i samfunnet. Studenter og akademikere<br />
har gjennom historien stilt spørsmål ved det<br />
etablerte og utfordret det. Dette er ikke alltid<br />
populært.<br />
Bergen er kritiske til at eg ynskjer å setje utdanning<br />
på dagsorden i Senterpartiet. At fleire<br />
parti ynskjer å løfte fram utdanningspolitikken<br />
burde vere bra for studentar over heile landet<br />
– det betyr at det er fleire som ser kor viktig utdanningspolitikk<br />
er. At dette skulle tolkast som<br />
indre strid i Senterpartiet er verkeleg skivebom.<br />
På meg verker dette utspelet noko desperat og<br />
heilt uforståeleg.<br />
SENTERPARTIET HAR EIN god utdanningspolitikk,<br />
og eg er oppteken av å setje denne endå<br />
høgare på dagsorden internt i partiet enn det<br />
som har vore tilfelle til no. Me er no i ferd med<br />
å utforme Senterpartiets «nye» utdanningspolitikk.<br />
Eg er leiar av programkomiteen i<br />
Retten til fri akademisk tenkning og ytring<br />
er dessverre ikke selvfølgelig for alle.<br />
Myndigheter i altfor mange land anser studenter<br />
og akademikere som trusler og fiender,<br />
fordi de vet at deres meninger kan bidra<br />
til å endre samfunnet. Tusenvis av studenter<br />
og akademikere blir forfulgt, eller står i fare<br />
for forfølgelse, både i form av økonomisk undertrykking,<br />
arrestasjoner og i de verste tilfellene<br />
tortur og mord.<br />
I ZAMBIA MISTER politisk engasjerte studenter<br />
mulighet til å studere. I Zimbabwe blir<br />
studenter arrestert og utsatt for grov vold når<br />
de fremmer sine legitime krav. I Iran må akademikere<br />
som driver kritisk forskning forlate<br />
landet eller risikere fengsling og vold. Det er<br />
ikke nødvendig å dra ut av Europa for å oppdage<br />
at denne problematikken er brennende<br />
aktuell. I Hviterussland har et helt universitet<br />
(European Humanities University) måtte<br />
gå i eksil som følge av forfølgelse av regimet.<br />
Senterpartiet, og brenn for utdanning, på alle<br />
nivå. Eg meiner me har gjort mykje for dei minste<br />
borna, og at fokus no bør liggje særleg på<br />
meir fleksibilitet til meir praktisk undervisning<br />
i ungdomsskolen, på drop-out-problematikken<br />
i vidaregåande skule, og på å styrkje høgare<br />
utdanning som siste viktige byggjekloss for<br />
å møte framtida. Eg meiner me bør ha sterke<br />
universitet med god fagleg kompetanse, og eit<br />
godt og spreidd høgskuletilbod. Me må satse på<br />
å utdanne kompetante folk på fagfelt der det<br />
trengst mest, kompetanse som gjev oss fortrinn<br />
når me skal bygge landet vårt vidare. Det betyr<br />
mellom anna å satse meir på forsking, og<br />
då spesielt innanfor miljø, vatn, olje og gass og<br />
det marine, der Norge har gode føresetnader.<br />
Listen er dessverre lang. Når vi vet hvor viktig<br />
studenter, høyere utdanning og forskning<br />
er for at land kan skape egen utvikling kan<br />
vi ikke akseptere dette. Studenter og akademikere<br />
må stå opp i solidaritet med de som<br />
befinner seg i en mindre heldig situasjon enn<br />
oss selv.<br />
SAIH er studentenes og akademikernes<br />
egen bistands- og solidaritetsorganisasjon.<br />
Vi er stolte av at 130 000 studenter gir SAIHtierne<br />
som er med på å støtte utdanningsbistand<br />
i sørlige Afrika og Latin-Amerika.<br />
SAIHs motto er Utdanning for frigjøring ,<br />
og gjennom vårt arbeid er norske studenter<br />
med på å støtte unge mennesker og aktive<br />
endringsaktørers mulighet til utdanning.<br />
Utdanning er sentralt for at vi både i Nord og<br />
Sør kan ta bevisste valg og påvirke de samfunnene<br />
vi lever i.<br />
BISTAND ALENE kan ikke løse alle problemer,<br />
derfor jobber SAIH også med å påvirke po-<br />
Samstundes må vi sørgje for internasjonalt<br />
samarbeid.<br />
SENTERPARTIETS PROGRAM er snart klart for<br />
å sendast på høyring i partiorganisasjonen.<br />
Eg vil oppfordre <strong>Studvest</strong> og leiaren i Norsk<br />
Studentunion, Bergen, Ben Holan, om å ta<br />
seg tid til å lese høyringsutkastet når det blir<br />
lagt fram. Eg lyttar gjerne til kva studentane i<br />
Bergen meiner er viktig for at Norge skal utdanne<br />
ein kompetent og konkurransedyktig<br />
arbeidsstokk også i framtida.<br />
slike moderate vedtak vart føreslått i dei israelske<br />
akademiske kretsane.<br />
I tillegg kan det nemnast at om lag halvparten<br />
av dei israelske akademikarane bidreg<br />
– direkte eller indirekte – til den store israelske<br />
militærindustrien med sitt arbeid. For å<br />
ikkje nemna dei revisjonistiske historikarane<br />
og arkeologane som arbeidar kvar dag for å<br />
skreddarsy forteljingar og «kjelder» til den sionistiske<br />
løgna som apartheidstaten er tufta<br />
på - at jødar rundt om i verda har meir tilknyting<br />
og rett til området enn dei som har budd<br />
der i fleire hundreår.<br />
Akademisk fridom er ein fridom som bærer<br />
med seg ansvar, den er vilkårsbunden. Om<br />
israelske universitet nyttar sin akademiske<br />
fridom til å stø okkupasjonen og nekte palestinarane<br />
den same fridomen, tenar dei ikkje<br />
«søking etter og formidling av sann kunnskap<br />
og forståing». Då kan dei heller ikkje<br />
sjølv gjere krav på akademisk fridom.<br />
DET ER MANGE SPØRSMÅL knyta til denne typen<br />
boikott. Somme av svara kan ein lese i eit<br />
nytt debattheftet om akademisk boikott som<br />
kan bestillast på www.akademiskboikott.no.<br />
litikk og drive informasjonsarbeid i Norge.<br />
I høst vil SAIHs lokallag sette fokus på forfulgte<br />
akademikere og studenter. Som et ledd<br />
i dette arbeidet samarbeider vi med det internasjonale<br />
nettverket Scholars At Risk (SAR).<br />
SAR tilrettelegger for at politisk forfulgte<br />
akademikere som ikke kan gjøre sin jobb ved<br />
egen institusjon - kan få midlertidige arbeidsopphold<br />
på andre høyere utdanningsinstitusjoner.<br />
I Norge er det bare Universitetet i Oslo<br />
som er medlem av dette nettverket. SAIH vil<br />
derfor i høst oppfordre, sammen med alle studenter<br />
og akademikere i Norge, at alle høyere<br />
utdanningsinstitusjoner melder seg inn i<br />
nettverket. Som en helt konkret måte å vise<br />
solidaritet på burde alle institusjoner intensiverer<br />
innsatsen for å åpne sine læresteder og<br />
ta imot forfulgte akademikere.<br />
Gå inn på www.saih.no og les mer om<br />
kampanjen. Takk for tierne!
Studentrabatt<br />
AG Byråene<br />
Forsøplingsgebyr kr 500 gjelder alle,<br />
også livsglade studenter og pengegriske ...haier.<br />
Vær obs!<br />
Overfylte bosspann kr 500<br />
Boss på gaten kr 500<br />
PS: Surt for studielånet.<br />
kr 0
20<br />
KULTUR<br />
Et nytt semester er i gang, med nye forelesninger,<br />
innleveringer og, etter hvert, eksamener.<br />
Tar man vind og regn med i regningen,<br />
kan høsten fort fremstå som en nedtur etter<br />
et par måneder med sommer.<br />
Trøsten kan da være at tiden fremover<br />
kan fylles med nye kulturbegivenheter.<br />
FOKUS PÅ USA-VALGET<br />
Den viktigste politiske begivenheten i høst<br />
er uten tvil valget i USA. Dette lar ikke BIFF<br />
gå upåaktet hen.<br />
– USA-valget blir et viktig tema, med dokumentarfilmer<br />
om tidligere presidenter og<br />
valgkamper. Vi viser også spillefilmen «W.»<br />
av Oliver Stone, som handler om George<br />
W. Bush, forteller BIFF-leder Tor Fosse.<br />
Presidentvalget i USA får også oppmerksomhet<br />
i Studentersamfunnet, som skal ha<br />
en egen USA-uke.<br />
– Blant annet kommer tidligere Urixprogramleder<br />
Bjørn Hansen som skal spå<br />
valgutfallet. Vi skal også ha en valgvake<br />
på Verftet som TV2 har sagt at de ønsker å<br />
dekke, forteller Rebekka Kvelland, leder i<br />
Studentersamfunnet.<br />
USA-uken vil også få besøk av skribent<br />
og debattant Herman Willis, som skal kåsere<br />
om forventningene og mediedekningen knyttet<br />
til valget, samt USAs ambassadør i Norge,<br />
Benson K. Whitey, som vil prate om transatlantiske<br />
relasjoner.<br />
FESTIVALLIV<br />
Har man i løpet av sommeren ikke fått nok<br />
av festivaler, finnes det flere slike å gå på<br />
de neste månedene, blant annet er Ekko- og<br />
Phonofestivalen like rundt hjørnet.<br />
Som vanlig har kunstdelen av<br />
Phonofestivalen et gjennomgående tema, og<br />
i år kombineres de to forrige temaene (flesk<br />
og boss) i temaet begjær. I denne sammenheng<br />
viser også Bergen Filmklubb «Kald<br />
måne».<br />
– «Kald måne» er en fransk film om to<br />
menn som tenner seksuelt på lik. Filmen er<br />
basert på to noveller av Charles Bukowski,<br />
og var opprinnelig forbudt i Norge, forteller<br />
Magnus Holtermann fra Filmklubben.<br />
HOLLENDER OG HUNDER<br />
Ønsker man et avbrekk fra film og musikk,<br />
kan man ta seg en tur på teateret eller i operaen.<br />
Både Den Nationale Scene og Den Nye<br />
Opera satser nemlig på store klassikere denne<br />
høsten, førstnevnte med «Les Misérables»<br />
og sistnevnte med Wagners «Den flygende<br />
hollender».<br />
Immaturus satser på sin side på en samtidsklassiker.<br />
Studentteateret skal nemlig<br />
sette opp sceneutgaven av tegneserien<br />
«Rocky».<br />
– Det er en stor satsning, og vi tror det<br />
blir en publikumshit. Martin Kellerman har<br />
selv skrevet manuset, og stykket har tidligere<br />
blitt satt opp i Stockholm med stor suksess,<br />
forteller Immaturus-sjef Sigve Berge<br />
Hofland.<br />
– Vi har invitert Kellerman til premieren,<br />
men siden «Rocky» har tiårsjubileum er det<br />
mange som vil ha fatt i ham, så det er usikkert<br />
om han kommer.<br />
Om ikke Immaturus får besøk av en tegneserieskaper,<br />
får i hvert fall tegneseriefestivalen<br />
Raptus det. Til årets festival kommer<br />
blant andre den anerkjente franskmannen<br />
Niko Henrichon, Andy Capp-tegner Roger<br />
Mahoney samt «Zofies Verden»-skaperne<br />
Grethe og Norunn.<br />
MUSIKK OG DANS<br />
I tillegg til konsertene som arrangeres av<br />
STYKKE <strong>VIL</strong>LE SKIFTE NAVN<br />
<br />
27. august 2008 STUDVEST<br />
DNS ville egentlig kalle sitt nye stykke «Netter i Beirut» for «Netter i Bagdad», men<br />
fikk nei av stykkets forfatter Frank McGuinness . - Vi vil gjøre stykket mer relevant og nåtidig,<br />
sier teatersjef på DNS Bjarte Hjelmeland til BA. McGuinness var imidlertid ikke interessert<br />
i å spille på lag. - Vi fikk en e-post fra agenten hans om at det var uaktuelt å flytte<br />
handlingen til Irak. Stykket var skrevet med en konkret hendelse i Beirut i tankene. Dette<br />
ville han holde på, sier informasjonssjef på DNS Ole Klemsdal. På engelsk heter forøvrig<br />
stykket «Someone to Watch Over Me ». Det har premiere på DNS 5. september.<br />
Kulturliv.<br />
Slik blir kulturhøst<br />
Bergen byr på amerikansk politikk, pratende hunder og nekrofili de kommende månedene.<br />
Tekst: MAGNUS GRØNN REITEN<br />
«Kald måne» er en fransk<br />
film om to menn som tenner<br />
på lik.<br />
Magnus Holtermann, Filmklubben<br />
SPILLER PÅ HULEN. <br />
<br />
Ekko og Phono, har man selvsagt en mengde<br />
andre musikkopplevelser å se frem til utover<br />
høsten.<br />
– Vi fortsetter med gratiskonserter annenhver<br />
torsdag på NG2 og har folk som Njaal<br />
og Manheads klare, forteller Sindre Holm,<br />
leder av Realistforeningen, som også planlegger<br />
en rekke arrangementer på Verftet<br />
sammen med Hot!Hot!Hot!.<br />
Skulle man rett og slett ha behov for å<br />
danse, kan man ta seg en tur på et av BORGs<br />
mange klubbkonsepter.<br />
– Vi kommer til å fortsette med Definition<br />
of iLL og Neon Revolver, i tillegg til å lansere<br />
nye konsepter, som Gute Laune! og<br />
Elektroteam, sier Thomas Evensen i BORG.<br />
– Dessuten har vi for første gang utenlandsbookinger,<br />
med blant annet sveitsiske<br />
Cryptonites og engelske Atomizer som var<br />
med på å starte hele electroclash-scenen for<br />
noen år siden, avslutter Evensen.<br />
Ønsker du å lese mer om hva<br />
de enkelte arrangørene har<br />
å tilby, kan du besøke deres<br />
hjemmesider:
27. august 2008<br />
STUDVEST 21<br />
MÅ HJEM 01.30 I STAVANGER<br />
<br />
Misliker du de nye skjenketidene i Bergen? Du kan trøste deg med<br />
at du ikke bor i Stavanger. For sommeren ble det gjort vedtak slik at den<br />
alminnelige skjenketiden reduseres fra kl. 03.00 til 01.30. Samtidig åpnes<br />
det for nattklubber som kan ha åpent fra 22.00 til 3.00. Disse har imidlertid<br />
21 års aldersgrense. – Vi vil forsøke å få til at voksne blir lenger på byen,<br />
ettersom det har kommet mye kritikk mot at den gruppen gikk tidlig hjem,<br />
sier Christine Sagen Helgø, byrådsrepresentant for Høyre i Stavanger til<br />
studentavisa Hugin.<br />
HOLE IN THE SKY UTSOLGT<br />
<br />
Heavy metal-festivalen Hole in the Sky, som begynner i dag (onsdag),<br />
er allerede utsolgt. Festivalen, som ble opprettet i 2000, og fokuserer på<br />
ekstrem metal, har med tiden oppnådd et rykte som en av Europas fremste<br />
metalfestivaler og ble blant annet forhåndsomtalt med 10 sider i det ledende<br />
engelske metal-tidskriftet Terrorizer. Blant de velklingende toppnavnene til<br />
årets konsert er Carcass, At The Gates, Behemoth, Meshuggah, Possessed,<br />
Exodus, Dead To This World og Sadistic Intent. Konsertene spilles på Garage<br />
og Verftet for de som tør.<br />
en i Bergen<br />
– Utvider<br />
helgebegrepet<br />
Bjørn Berge og Jeff Buckleys gamle kjæreste er<br />
blant artistene på Onsdagshulen denne høsten.<br />
Tekst: MAGNUS REITEN og HALVOR RIPEGUTU<br />
Som de to forrige semesterene, satser<br />
Aktive Studenters Forening (ASF) tungt<br />
på konserter på Hulen på onsdager.<br />
– Vi samler det som er kult og har det<br />
på Hulen på onsdager. Det er en måte å<br />
utvide helgebegrepet på, sier pressesjef i<br />
ASF Jørgen Knutsen.<br />
Enmannsorkesteret Bjørn Berge er<br />
den første store artisten som spiller på<br />
Onsdagshulen.<br />
– Bjørn Berge er jo alltid er en publikumsfavoritt.<br />
Og i november kommer The<br />
Show Is the Rainbow til Hulen. Han er en<br />
amerikaner som har også et énmannsshow.<br />
Han leker blant annet med projekt<br />
og hopper rundt og skriker og danser. Det<br />
blir et show man ikke kan gå glipp av, sier<br />
ASFs leder Gro Trae.<br />
– Dessuten har vi Siver og Jeff<br />
Buckleys gamle kjæreste John Wasser,<br />
kjent som Joan as Police Woman, senere i<br />
høst, legger Knutsen til.<br />
Hulen-publikummet har også mer å se<br />
frem til.<br />
– Av internasjonale navn har vi blant<br />
annet Television Personalities, Staggers<br />
og Volbeat. Og av norske artister kan jeg<br />
nevne Tommy Tokyo, som er veldig spennende,<br />
sier Ingvild Husum Heggenes, leder<br />
for Hulen.<br />
Det Akademiske Kvarter.<br />
Må få inn mer penger<br />
Økonomien vil bli den største utfordringen til Kvarteret også i høst.<br />
Tekst: HALVOR RIPEGUTU<br />
– Utfordringene for dette semesteret ligger<br />
for det aller meste i det økonomiske. Vi skal<br />
se etter omsetningsøkende tiltak, sier Silje<br />
Hildrestrand, leder i Kvarterstyret.<br />
– Hva vil disse tiltakene gå ut på?<br />
– Det vet vi ikke ennå, men vi jobber<br />
med saken.<br />
Forrige semester var Kvarteret nødt til<br />
å gjøre enorme kutt i budsjettet for å sikre<br />
videre drift. Blant annet ble frynsegodene til<br />
de som jobber frivillig på Kvarteret skåret til<br />
beinet. Hildrestrand tror ikke på ytterligere<br />
kutt i år.<br />
ARKIVFOTO: SEAN MURRAY<br />
– Vi håper ikke det. Og ettersom vi gjorde<br />
så store kutt i vår, er det begrenset hva<br />
vi kan ta av. Samtidig betyr det at vi må se<br />
etter flere inntektskilder.<br />
Problemene har blitt ytterligere skjerpet<br />
av at styret ikke har en økonomiansvarlig.<br />
Nå er dette imidlertid gått i orden.<br />
– Mustafa Duale, som var økonomiansvarlig<br />
forrige semester, har sagt seg villig<br />
til å sitte i et midlertidig arbeidsutvalg, forteller<br />
Hildrestrand, som understreker viktigheten<br />
av denne stillingen.<br />
– Økonomiansvarlig følger opp alle øko-<br />
nomirapportene. Uten noen i denne stillingen,<br />
kan vi ikke vite hvor mye penger som<br />
går ut og inn.<br />
Administrativ leder i Kvarteret, Gustav<br />
Birkeland, er i god tro foran dette semesteret.<br />
– Vi har sett en høyere aktivitet og en<br />
høyere omsetning enn i fjor, så jeg er positiv,<br />
sier han.<br />
STUDVEST RETTER<br />
<br />
I forrige nummer siterte vi Rebekka Kvelland<br />
på at FNs tidligere generalsekretær Kofi Annen var<br />
«forråtnet». Dette er imidlertid en feilsitering. Hva<br />
Kvelland faktisk sa var at Annen var «for opptatt».<br />
<strong>Studvest</strong> beklager.<br />
Kommentar.<br />
Hva har du gjort<br />
for bergenskulturen<br />
i det siste?<br />
AKSEL KIELLAND<br />
Kulturjournalist<br />
ET NYTT SEMESTER på universiteter,<br />
høyskoler og andre utdanningsinstitusjoner<br />
betyr også et nytt semester i Bergens<br />
kulturliv. Det vil si at mange mennesker<br />
har jobbet mye - i mange tilfeller uten lønn<br />
- for å sette sammen et tilbud til Bergensboerne.<br />
Noen har tenkt på at du skal ha det<br />
bra. Er du fornøyd? Holder det mål? Er det<br />
like bra som i Oslo?<br />
SOM STUDVEST forrige semester kunne<br />
«avsløre» utgjøres kjernen i Bergens kulturliv<br />
av en forholdsvis liten gruppe mennesker<br />
som sitter med fingrene (og noen<br />
ganger også andre kroppsdeler) langt ned i<br />
hverandres respektive paier. Vennskap, familiebånd,<br />
frivillige verv og lønnet arbeid<br />
krysser hverandre med en uoversiktelig og<br />
besnærende lovmessighet. Hvorvidt det i en<br />
såpass liten by er mulig - eller i det hele tatt<br />
ønskelig - å forhindre dette er en annen sak.<br />
I mange tilfeller er det nettopp inhabiliteten<br />
som får hjulene til å gå rundt. Bergen er<br />
en liten by, og kulturelt sett muligens noe<br />
incestuøs, men likevel - eller nettopp derfor<br />
- har vi et kulturtilbud og en kulturell<br />
infrastruktur som man ellers bare finner i<br />
betraktelig større byer. Kvaliteten (for ja,<br />
det finnes kultur som er bedre enn annen<br />
kultur) på kulturlivet her er bemerkelsesverdig<br />
høy tatt i betraktning byens beskjedne<br />
størrelse.<br />
MEN DET KAN JO, naturligvis, bli bedre.<br />
Og i denne byen kan man oppleve å få<br />
posisjoner og verv som man andre steder<br />
ville måtte tilkjempe seg med nebb og klør<br />
slengt etter seg. Mange av byens mest toneangivende<br />
institusjoner og organisasjoner<br />
er tross alt tuftet på frivillig (student-)<br />
arbeid. Dessuten: å bidra til byens kulturliv<br />
- være det seg via foreningsarbeid, kronikkskriving,<br />
utstillingsvirksomhet eller å<br />
kle seg gjennomtenkt og målrettet og sørge<br />
for å bli sett mye offentlig - er ikke bare berikende<br />
og sunt, det er også noe av en borgerplikt.<br />
SÅ HVOR<strong>FOR</strong> IKKE gjøre noe med det?<br />
Hvorfor insistere på en tilværelse som nødtørftig<br />
kulturkonsument hvis eneste samfunnsdeltagelse<br />
består i uforpliktende surmagede<br />
kommentarer om andres utilstrekkelighet<br />
på diverse nettsteder og<br />
diskusjonsfora? Nå som de utestedene som<br />
ikke legges ned brennes ned, har det oppstått<br />
et vakuum, og veien til kulturell påvirkningskraft<br />
ligger vidåpen for alle som<br />
bare kan være brydd med å løfte interessene<br />
sine ut av hybelen og inn i offentligheten.<br />
Spørsmålet burde i så måte ikke bare<br />
hva Bergens kulturliv kan gjøre for deg,<br />
men også hva du kan gjøre for Bergens kulturliv.
22<br />
KULTUR<br />
Cinemateket.<br />
Viser «tidenes<br />
norske film»<br />
Denne uken viser<br />
Cinemateket filmen<br />
«Jakten» fra 1959.<br />
- Et positivt unntak i norsk<br />
filmhistorie, sier Sigurd Wik<br />
i Cinemateket.<br />
Tekst: HALVOR RIPEGUTU<br />
– «Jakten» er trolig tidenes beste norske<br />
film. Filmen er veldig spenstig fortellermessig<br />
og er rett og slett et veldig vellykket eksperiment,<br />
sier Wik.<br />
Han hevder også at tiden «Jakten» ble laget<br />
på gjør den enda mer unik:<br />
– «Jakten» er laget på slutten av femtitallet.<br />
I Norge er det en tid dominert av folkekomedier.<br />
«Jakten» er imidlertid veldig europeisk, mer<br />
enn man noensinne har sett i Norge.<br />
Jan Langlo er leder for Cinemateket i Oslo<br />
og medforfatter av boken «1001 filmer du må<br />
se før du dør». Han er enig i at «Jakten» er et<br />
unikum i norsk filmhistorie, og trekker paralleller<br />
til den franske nye bølgen som startet<br />
samme år. Lik «Jakten» bryter nybølgefilmene<br />
regler og setter spørsmålstegn ved vanlig filmteknikk.<br />
– «Jakten» er veldig interessant, og den er<br />
definitivt laget i samme ånd som de franske<br />
nybølgefilmene. Den er et filmeksperiment, og<br />
den funker fortsatt. Vi er fremdeles med på den<br />
reisen Løchen vil ta oss med på.<br />
MÅ TÅLE TIDENS TANN<br />
Langlo er likevel ikke overbevist over at<br />
«Jakten» er tidenes beste norske film.<br />
– Skal jeg velge en film, må det nok heller<br />
bli «Flåklypa Grand Prix». Den er veldig vellykket<br />
på alle plan og fenger femåringer såvel<br />
som voksne. Den er vel det nærmeste man har<br />
kommet en perfekt film i Norge.<br />
Langlo mener at tidenes beste filmer må vurde-<br />
Kunstfilm er et<br />
skjellsord i Norge.<br />
Sigurd Wik<br />
res ut fra flere kriterier.<br />
– Man kan legge vekt på forskjellige ting,<br />
som betydning for ettertiden eller betydning<br />
innenfor en viss sjanger. Det er også et kriterium<br />
at filmen tåler tidens tann. Svært mange<br />
historisk viktige filmer virker daterte i dag.<br />
SPØRSMÅL OM SKATTEPENGER<br />
Som eksperimentell film, er «Jakten» ifølge<br />
Sigurd Wik fremdeles et unntak i Norge. Han<br />
mener at grunnen delvis ligger i den norske<br />
filmkulturen.<br />
– Kunstfilm er et skjellsord i Norge. Det har<br />
ikke blitt noen eksperimentering med fortellermåte,<br />
slik vi finner blant annet i Danmark og<br />
Sverige. Vi har aldri riktig kommet i gang med<br />
slikt i Norge.<br />
Langlo er delvis enig:<br />
– Det har vært laget eksperimentelle filmer<br />
i Norge både på 60-70- og 80-tallet, men det har<br />
aldri riktig slått rot. Grunnen er at det er en liten<br />
produksjon der alle filmer er laget med offentlig<br />
støtte. Da vil man helst satse på filmer<br />
som når et bredt publikum. Man må jo alltid<br />
spørre seg om man bruker skattepengene<br />
riktig.<br />
Les anmeldelse av «Jakten» på side 25.<br />
FARLIG FYLL. Flatfylla i fadderuka er både usjarmerende og farlig,<br />
fortalte Kari Lossius studentene under et foredrag i Studentsenteret<br />
Alkoholkultur.<br />
– Studenter er den befolkningsgruppen i<br />
Norge som drikker aller mest. Dette er spesielt<br />
bekymringsverdig med tanke på fysiske<br />
og psykiske skader. Rusproblemer er et mindre<br />
problem, sa Kari Lossius ved Stiftelsen<br />
Bergensklinikkene.<br />
Dette er en stiftelse for mestring av rusproblemer,<br />
helse, livsstil og avhengighet.<br />
Torsdag hadde Lossius foredrag om studenters<br />
alkoholvaner i Studentsenteret.<br />
– BØR ASSOSIERES MED ANDRE TING<br />
Fadderukene i begynnelsen av høstsemesteret<br />
representerer den form for fyll som<br />
Lossius vil til livs.<br />
– Studenter gjør seg nok tjent med å assosieres<br />
med andre ting enn de gule og rosa<br />
fadderskjortene, bærende på ølkasser, sier<br />
Lossius.<br />
– Jeg skulle ønske studenter gjorde seg<br />
mer synlige i det offentlige forøvrig, for eksempel<br />
politisk.<br />
27. august 2008<br />
– Fylla er usexy<br />
Kari Lossius ved Bergensklinikkene går til frontalangrep på flatfylla – spesielt i<br />
fadderuka.<br />
Tekst: SVERRE Ø. EIKILL<br />
Foto: ÅSE HOLTE<br />
FOKUS PÅ ALKOHOLFRITT<br />
STUDVEST<br />
UiBs fadderkoordinator Per Arne Larsen understreker<br />
at årets fadderprogram har fokusert<br />
på å ha et tilbud til flest mulig studenter.<br />
– Vi evaluerer fadderuken hvert eneste<br />
år, og har god kontakt med fadderlederne.<br />
Vi har ikke tallene fra i år ennå, men i snitt<br />
svarer over 80 prosent at de er fornøyde med<br />
fadderuken, sier Larsen.<br />
Viserektor for utdanning Berit Rokne bekrefter<br />
at universitetet fokuserer på å gi et
STUDVEST 27. august 2008<br />
23<br />
alternativ også til avholdsdelen av studentbefolkningen.<br />
– Jeg vet ikke hvor mye fyll det har vært i<br />
år, det er jo også utenfor vår kontroll. Men vi<br />
oppfordrer fakultetene til å sørge for at de arrangementene<br />
som planlegges legges opp slik<br />
at studenter som ikke ønsker å nyte alkohol<br />
skal kunne trives på arrangementene. Vi legger<br />
også opp til alkoholfrie arrangementer for<br />
at de studentene som ikke drikker også skal<br />
ha et alternativ, sier Rokne, som understreker<br />
at Universitetets offisielle holdning er at det<br />
ikke skal oppfordres til alkoholinntak.<br />
Det er lov å håpe på at<br />
den norske flatfylla kan bli<br />
utrendy.<br />
Kari Lossius<br />
– Studentene skal ha festlige arrangementer<br />
i forbindelse med studiestart, men vi<br />
ønsker ikke at det er alkohol Universitetet i<br />
Bergen skal assosieres med.<br />
Ingvild Fasting, fadderansvarlig på NHH,<br />
har samme innfallsvinkel.<br />
– Det er jo selvfølgelig vanskelig å unngå<br />
fyll i fadderuka. Men vi har i hvert fall mye<br />
fokus på alkoholfrie arrangementer i år, sier<br />
Fasting.<br />
– I år har tilbakemeldingene utelukkende<br />
vært positive, spesielt på de alkoholfrie arrangementene,<br />
som blant annet har inkludert<br />
kinovisninger, idrettsturnering og rebusløp.<br />
BEGRENSET TILGANG = MINDRE<br />
KONSUM<br />
Forrige uke skrev <strong>Studvest</strong> om de nye skjenke-<br />
og stengetidene for byens utesteder, samt<br />
at flere steder har droppet halvliteren til fordel<br />
for øl i 0,4 liters glass.<br />
Kari Lossius tror dette vil være med på å<br />
begrense fylla.<br />
– Vi vet at noe virker bedre enn andre ting,<br />
og restriksjoner virker. Derfor kan man gjerne<br />
stenge tidligere og øke prisene, gjøre det mer<br />
utilgjengelig. Generelt betyr mindre tilgang på<br />
alkohol mindre konsum, mener Lossius, som<br />
påpeker at det blir absurd å forestille seg et<br />
rusfritt samfunn.<br />
– Men det er lov å håpe på at den norske<br />
flatfylla kan bli utrendy, og at den i det minste<br />
ikke eksporteres til andre land. Flatfylla er<br />
usexy, og farlig.<br />
Ukens navn.<br />
Omfamnar dei nye studentane<br />
DENNE UKEN SNAKKER VI MED:<br />
PER ARNE LARSEN<br />
ALDER: 29 år<br />
JOBBAR SOM: Informasjonskonsulent<br />
SI<strong>VIL</strong>STAND: Sambuar<br />
AKTUELL SOM: Fadderkoordinator<br />
Er du glad fadderveka er overstått?<br />
Ja! Godt at det er ferdig. Det har gått veldig<br />
bra, og vi har heller ikkje hatt nokre<br />
problem undervegs.<br />
Kva blir høgdepunktet i løpet av veka?<br />
Det er mange ting som har utmerka seg, men<br />
spesielt jussen har fått ei veldig god oppslutning<br />
med eit bra opplegg og eit bra program.<br />
Og så er det veldig positivt at HF har starta<br />
ein ny trend, med dobbelt så mange fadrar i<br />
år enn i fjor.<br />
Så flott! Er det altså ingen av fakulteta som<br />
har stilt med færre fadrar ?<br />
Vi kom litt seint i gong med vervinga av fadrar<br />
på psykologi, så der vart det nok færre enn vi<br />
hadde håpa på. Men det seier seg litt sjølv òg,<br />
med mange som berre tek årsstudium i psykologi<br />
og forsvinn etter at det året er omme.<br />
No er aktivitetsveka akkurat ferdig òg. Kva<br />
forskjell er det på fadderveka og aktivitetsveka<br />
?<br />
Aktivitetsveka er delvis nytt. Fellesprogrammet<br />
vi hadde i fjor er forløparen til aktivitetsveka,<br />
som baserer seg på å samle breiare<br />
studentgrupper for å vise studentorganisa-<br />
sjonane sine tilbod. Fadderveka handlar om å<br />
samle folk frå same fakultet, og har som mål<br />
at folk skal bli kjende med kvarandre. Medan<br />
under aktivitetsveka kan folk på tvers av fakulteta<br />
bli kjend med folk som har same fritidsinteresser<br />
som dei sjølve. Her har det heller<br />
ikkje vore noko i vegen for at eldre studentar<br />
kan hive seg med.<br />
Til slutt, kva syns du om vervet ditt som fadderkoordinator?<br />
Det har vore veldig interessant å jobbe med, og<br />
moro å få vere med å organisere og planleggje.<br />
Eg trur det er viktig at universitetet har tilsett<br />
ein person til å spesifikt jobbe med noko slikt<br />
som dette. Det er ei viktig oppgåve å få heile<br />
opplegget sydd saman.<br />
Tekst: HALVOR RIPEGUTU<br />
Foto: ÅSE HOLTE
STUDVEST 27. august 2008<br />
23<br />
alternativ også til avholdsdelen av studentbefolkningen.<br />
– Jeg vet ikke hvor mye fyll det har vært i<br />
år, det er jo også utenfor vår kontroll. Men vi<br />
oppfordrer fakultetene til å sørge for at de arrangementene<br />
som planlegges legges opp slik<br />
at studenter som ikke ønsker å nyte alkohol<br />
skal kunne trives på arrangementene. Vi legger<br />
også opp til alkoholfrie arrangementer for<br />
at de studentene som ikke drikker også skal<br />
ha et alternativ, sier Rokne, som understreker<br />
at Universitetets offisielle holdning er at det<br />
ikke skal oppfordres til alkoholinntak.<br />
Det er lov å håpe på at<br />
den norske flatfylla kan bli<br />
utrendy.<br />
Kari Lossius<br />
– Studentene skal ha festlige arrangementer<br />
i forbindelse med studiestart, men vi<br />
ønsker ikke at det er alkohol Universitetet i<br />
Bergen skal assosieres med.<br />
Ingvild Fasting, fadderansvarlig på NHH,<br />
har samme innfallsvinkel.<br />
– Det er jo selvfølgelig vanskelig å unngå<br />
fyll i fadderuka. Men vi har i hvert fall mye<br />
fokus på alkoholfrie arrangementer i år, sier<br />
Fasting.<br />
– I år har tilbakemeldingene utelukkende<br />
vært positive, spesielt på de alkoholfrie arrangementene,<br />
som blant annet har inkludert<br />
kinovisninger, idrettsturnering og rebusløp.<br />
BEGRENSET TILGANG = MINDRE<br />
KONSUM<br />
Forrige uke skrev <strong>Studvest</strong> om de nye skjenke-<br />
og stengetidene for byens utesteder, samt<br />
at flere steder har droppet halvliteren til fordel<br />
for øl i 0,4 liters glass.<br />
Kari Lossius tror dette vil være med på å<br />
begrense fylla.<br />
– Vi vet at noe virker bedre enn andre ting,<br />
og restriksjoner virker. Derfor kan man gjerne<br />
stenge tidligere og øke prisene, gjøre det mer<br />
utilgjengelig. Generelt betyr mindre tilgang på<br />
alkohol mindre konsum, mener Lossius, som<br />
påpeker at det blir absurd å forestille seg et<br />
rusfritt samfunn.<br />
– Men det er lov å håpe på at den norske<br />
flatfylla kan bli utrendy, og at den i det minste<br />
ikke eksporteres til andre land. Flatfylla er<br />
usexy, og farlig.<br />
Ukens navn.<br />
Omfamnar dei nye studentane<br />
DENNE UKEN SNAKKER VI MED:<br />
PER ARNE LARSEN<br />
ALDER: 29 år<br />
JOBBAR SOM: Informasjonskonsulent<br />
SI<strong>VIL</strong>STAND: Sambuar<br />
AKTUELL SOM: Fadderkoordinator<br />
Er du glad fadderveka er overstått?<br />
Ja! Godt at det er ferdig. Det har gått veldig<br />
bra, og vi har heller ikkje hatt nokre<br />
problem undervegs.<br />
Kva blir høgdepunktet i løpet av veka?<br />
Det er mange ting som har utmerka seg, men<br />
spesielt jussen har fått ei veldig god oppslutning<br />
med eit bra opplegg og eit bra program.<br />
Og så er det veldig positivt at HF har starta<br />
ein ny trend, med dobbelt så mange fadrar i<br />
år enn i fjor.<br />
Så flott! Er det altså ingen av fakulteta som<br />
har stilt med færre fadrar ?<br />
Vi kom litt seint i gong med vervinga av fadrar<br />
på psykologi, så der vart det nok færre enn vi<br />
hadde håpa på. Men det seier seg litt sjølv òg,<br />
med mange som berre tek årsstudium i psykologi<br />
og forsvinn etter at det året er omme.<br />
No er aktivitetsveka akkurat ferdig òg. Kva<br />
forskjell er det på fadderveka og aktivitetsveka<br />
?<br />
Aktivitetsveka er delvis nytt. Fellesprogrammet<br />
vi hadde i fjor er forløparen til aktivitetsveka,<br />
som baserer seg på å samle breiare<br />
studentgrupper for å vise studentorganisa-<br />
sjonane sine tilbod. Fadderveka handlar om å<br />
samle folk frå same fakultet, og har som mål<br />
at folk skal bli kjende med kvarandre. Medan<br />
under aktivitetsveka kan folk på tvers av fakulteta<br />
bli kjend med folk som har same fritidsinteresser<br />
som dei sjølve. Her har det heller<br />
ikkje vore noko i vegen for at eldre studentar<br />
kan hive seg med.<br />
Til slutt, kva syns du om vervet ditt som fadderkoordinator?<br />
Det har vore veldig interessant å jobbe med, og<br />
moro å få vere med å organisere og planleggje.<br />
Eg trur det er viktig at universitetet har tilsett<br />
ein person til å spesifikt jobbe med noko slikt<br />
som dette. Det er ei viktig oppgåve å få heile<br />
opplegget sydd saman.<br />
Tekst: HALVOR RIPEGUTU<br />
Foto: ÅSE HOLTE
STUDVEST 27. august 2008<br />
ANMELDELSER<br />
«WALL-E»<br />
som unødig støter en sjel.<br />
fi sitter som det skal. Det er ikke<br />
Regi: Andrew Stanton<br />
Wall-E har mindre «lettbeint» Rolfsens skyld at Kristoffer Joner<br />
fi lm<br />
humor enn tidligere Pixar-filmer, til tider blir mer en parodi enn en<br />
og ikler seg en dystopisk drakt som troverdig figur. Men det som er<br />
aldri slipper taket. Men det er så Rolfsens skyld, er den alt for domi-<br />
mange rørende, gode scener melnerende og ensformige filmmusik-<br />
Alene ved verdens lom Wall-E og EVE, som virkelig ken (som innimellom er så høy at<br />
ende. e Når n Wall-E d(og jeg føler e dette må . understrekes) man ikke hører hva skuespillerne<br />
eetter een tggod hhalv n t o e rører a ved d r ens l innerste v at man - knapt sier). Likeså det største problemet<br />
ttime av<br />
i eegen m ffilm g ikan e anklage l e m Stanton n for å være ni- med denne filmen; nemlig at den<br />
fforlater t o jjorda ed ohhar r r a hilist. lr a Det a skader r jo uansett ikke å ikke klarer å bestemme seg for<br />
hhan oopplevd av aalt: p n d krydre lp en t kjærlighetshistorie l : e med hvillken sjangerhatt den vil pynte<br />
Utfordringer, skuf-<br />
litt betimelige apokalyptiske ad- seg med. Tidvis magetrim-morsom,<br />
ffelser, , eve vennskap, l , nfforelskelse s oe ne –<br />
een rl rvarsler.<br />
s s ne<br />
k e l sa k p så mørk og tragisk, plutselig litt<br />
innsikt i egen tilværelse. Kanskje MATIAS HELGHEIM<br />
småmorsom, og så nitrist igjen.<br />
ikke så rart, med 700 år på jorda<br />
Det blir for flakkende, man trekkes<br />
har han hatt god tid til å tenke over DEN SISTE REVEJAKTA inn og ut av historien; ergo svekkes<br />
livet. Mer bemerkelsesverdig er det Regi: Ulrik Imtiaz Rolfsen<br />
innlevelsen, og syttitallets blom- JAKTEN<br />
at roboten, som ikke kan snakke,<br />
har fått kommunisert alle sine tan-<br />
fi lm<br />
strende, flagrende kulisser forblir<br />
noe fjernt og nærmest parodisk. kjent norsk kanon som «Ni Liv» DE UTVALGTE<br />
ker til oss. Via Pixars animatører<br />
Selve historien har også noen holder «Jakten» absolutt mål. Sharon Bolton (Tiden Norsk Forlag)<br />
og Andrew Stantons regi, og altså<br />
svakheter, der enkelte hendelser MATIAS HELGHEIM<br />
bok<br />
uten dialog. Det finnes en eleganse<br />
Revejakt uten den forklares for lettvint og blir utro-<br />
i studioets ikke-verbale historie-<br />
store s e fangsten.<br />
ft ao verdige. rn<br />
Gode enkeltprestasjoner<br />
g s MAJOR t ePARKINSON n .<br />
fortelling som knapt kan matches.<br />
Tjalleluja! T j Nå N er ea trekker å rl<br />
opp, l som e Linn Skåbers l u «Major jParkinson» a !<br />
Sofistikert slapstick har alltid vært<br />
den d kommet, ko e filma- f m n i bittelille, l m men hysteriske ea birolle, t - , (Degaton Records)<br />
Tusser Tus og troll. trol Det s ler<br />
deres forte, men i «Wall-E» tar de<br />
tiseringen t iserin av Ingvar In a Conradi r gv som skikkelig skurk gen og Cd<br />
by byrjar ffredeleg r r nnok. j e a o d<br />
større sjanser.<br />
Ambjørnsens A mroman ro Cleve m b Brochs jstødige a ø og ntroverdi<br />
r n s e n s<br />
Den engel engelske ke fødse fødsel- s - l<br />
Wall-E er en oppryddingsrobot<br />
om o kompiser, ko m , hasj hm ge Robert. a p Men s det i når j saldri over e r<br />
sslegen To Tora l a HHamilton e r g a e<br />
som lojalt organiserer søppelhaug og o hippier, h g , med mi jappetida j p a d elurende lup p a d rmiddels, i p e og intet e rn<br />
minneverdig t d i fin- e<br />
flyt flyttar ttil LLerwick il ppå erw t å a<br />
etter søppelhaug på moder jord, i det farlig nære. Riktig så festlig ner sted på lerretet (med ett heder-<br />
F o r u n d r i n g s -<br />
SShetland ssaman h mmed a e m t e<br />
forlatt av menneskeheten etter at til tider, uten at filmen som helhet lig conradisk unntak) hvis man ser<br />
pakken. p Det a er k kek ektemannen e sin sin. Ein<br />
t n em .<br />
den ble for forsøplet og ubehagelig. fremstår som noe mer enn helt grei bort i fra filmens hyggelige moral:<br />
ikkje i kberre b plom- p ke ddag, l rjn når o Tora<br />
ae r sk skal å mgrave grave eg,<br />
nned r sin aav av- - ed l -<br />
Nå bor de i et gigantisk, selvvedli- underholdning.<br />
hasj er greit, resten suger.<br />
mer m og o morel- m eg døde r hest, o grev ho r fram eit e kvinne- l -<br />
keholdt romskip, der de har blitt Året er 1979, og fortellingen PIA MARTINE WOLD<br />
ler l som s e veks veo r i lik. k m Kvinna s har blitt myrda på ein<br />
feite blobber og slipper å gjøre noe spinner rundt Robert (Nicolai<br />
HHardanger. d . MMusikk a uutan rn<br />
ssidestyk u t ig a oppsiktsvekkjande sd e n i e kr sbestialsk k t og ri- y k<br />
som helst. Imens finner roboten Cleve Broch) og Karl (selvfølgelig «JAKTEN»<br />
ke har òg sitt opphav her.<br />
tuell måte. Det vert seinare funne<br />
EVE tegn til vegetasjon på jorda, Kristoffer Joner), to kompiser med Regi: Erik Løchen (1959)<br />
Årets kanskje mest schizofrene andre kvinner som er drepne på<br />
og møter samtidig på vår Wall-E. en felles interesse: tjall. Kjøpe det, fi lm<br />
album kjem utvilsomt frå dei fem same måten, samt at fleire andre er<br />
Kjærlighet oppstår. Men kan de rulle det, røyke det, spise det, snak-<br />
oddingane i Major Parkinson. Kast sakna utan at det har vert igongsett<br />
udugelige tjukkasene dra tilbake ke om det og, ikke minst, selge det.<br />
eit blikk på coveret, og du kan alle- søk etter dei. Merkeleg nok legg po-<br />
dit?<br />
Etter å ha fylt tiåret med tett røyk,<br />
reie ane kva som ventar deg. Krig, litiet lokk på det heile. Tora vil ikkje<br />
Satiren er åpenbar og fremfus. får de sjansen til en superdeal når<br />
Atmosfære A e og ot film- f mi g freakshows l m oog flygande s - elefantar. f æ finne seg i det rog<br />
gjer mest mogleg<br />
Det gjøres ingen innsats for å skju- de får låne 800 000 av lånehaien<br />
lek l i enorsk n klassiker. k k o . l Det ra er sikkje s langt k sfrå sanninga. i k for å efå saka oppklart. r Men ho opple<br />
poengene om korporasjonssam- Glenn (en glitrende Kåre Conradi).<br />
At A «Jakten» « a Jt<br />
er ek et e Førsteinntrykket r tt e er n beint fram » fordagar fort at det ikkje lønner seg å<br />
funnets jag, om den miljøfiendtlige Pengene skal betales tilbake innen<br />
unikum i norsk film virrande. Her får du eit samansu- stikke seg ut på ein liten plass som<br />
materialismen, om apatien som to uker, i form av å selge et gigan-<br />
blir b åpenbart å l p i iløpet l r ø rium e av pulike n musikksjangrar e b t apå ei dette r – no t er det nemleg hennar tur<br />
preger befolkningen. Verden vi ser tparti med hasj. Men mye kan skje<br />
av filmens f i første f l ø mog same r plate. Ein es god dose tn rock, e s til å vere i fare.<br />
i filmen er en karikatur av dagens på to uker, og det er jo selvsagt det<br />
minutter. m . Mens M i en e n ein nliten<br />
e udæsj nmed tpunk, s tei teskjei e rBolton<br />
sin debutroman kan<br />
samfunn, og det som overrasker det gjør.<br />
kiste k bæres b istvekk vekæres hører h vi v en ører fortel- fort e k i med metal, og – tru el- det eller ei – ein vanskeleg plasserast i nokon spe-<br />
mest er hvor sint og krass karikatu- Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen lerstemme med lett syrlig tone pre- knert eller to med visesong. Det sifikk sjanger, for her er det mykje<br />
ren forblir gjennom hele fortellin- leverer; drivet er godt og selve forsentere scenen for så å ta direkte heile er sydd saman av vokalist som skjer på ein gong. Boka vert<br />
gen. Dette er ikke livredde Disney men er fin. Klipping og scenogra- kontakt med politimannen som går Jon Ivar Kolbotns til tider utano- presentert som ein krimroman,<br />
forbi. To menn og en kvinne har mjordiske vokal.<br />
men har mange aspekt som like<br />
vært på fjelltur, og en er omkom- Men det går seg til etter nokre fullt kunne ha gått føre seg i ei litt<br />
met. Løchen benytter seg av mange rundar i spelaren. Etterkvart vert haltande sci-fi-historie. På eit tids-<br />
filmtriks, og med de lykkes han å det lettare å skilje kakofonien frå punkt viser det seg til dømes at dra-<br />
skape en skeiv og ukomfortabel kvarandre, og det vert spennande å pa og forsvinningane kan knytast<br />
verden der ting ikke er helt som høyre på. Mykje takka vere stjerne- opp mot gamle myter om troll, og<br />
de skal. Og til tross for den brutte produsenten bak blant anna Skunk oppnøstinga av mysteriet vert ein<br />
barrièren mellom filmverdenen og Anansie, Seigmen, Animal Alpha verdsrekord i surrealisme.<br />
publikum griper Løchen fra første og System of a Down - nemleg Som underhaldning er «De ut-<br />
sekund tak med en ulmende intens Sylvia Massy. Den dama kan sine valgte» ein sikker vinnar for deg<br />
stemning. Vi vet ikke hvem som lig- ting. For best å legge merke til di- som set pris på spenning på pager<br />
i kista og hvorfor, men vi vet at versiteten i låtmaterialet, skipp deg piret, samt har sansen for det ok-<br />
vi får vite det.<br />
fram til spora «Casanova», «Meat kulte. Men du må ha tunga beint<br />
Foruten det uunngåelige, Me In the Disco» og «197». Desse i munnen. For med 500 sider og<br />
først og fremst språket, føles ikke tre er òg dei beste låtane på albu- vel så det, dukkar det opp ein god<br />
«Jakten» spesielt datert. Midtpartiet met.<br />
del sidesprang som kan få deg til<br />
i filmen drar riktignok utgreiingen Med så solid materiale som al- å gløyme kva det heile eigentleg<br />
om bakgrunnshistorien litt for bumet «Major Parkinson» består handla om.<br />
langt, og vi hadde ikke trengt å vite av, er det ikkje lange vegen opp KRISTIN V. HAUGLAND<br />
alt om de tre karakterene. Det tar og fram i norsk musikkbransje for<br />
vekk litt av mystikken, samtidig desse karane. Men når det er sagt,<br />
som filmens drivkraft stopper opp. plata manglar likevel det berømte<br />
Likevel, dette er både et spennende vesle ekstra som må til for verkeleg<br />
WALL-E<br />
og tett mysterium og en fin lek med<br />
publikums forventninger av ett<br />
filmmysterium. Satt opp mot mer<br />
å fri til massene.<br />
KRISTIN V. HAUGLAND<br />
A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.<br />
C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer<br />
sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk<br />
25
Dolly Dimple’s designelementer:<br />
Lyst til å spise ute i kveld?<br />
Nå får du 25% studentrabatt.<br />
Logo 1<br />
Tilbudet gjelder pizza og annen mat ved spising i restaurant med studentkort.<br />
Mandag til torsdag ut året. Hvis du har lyst på kaffe betaler du kun kr 10,-<br />
Logo 3<br />
for påfyll, uansett hvilken type du velger. Velkommen!<br />
Brukes alltid oppe i venstre hjørne<br />
CMYK: PMS: WEB hexcode: RGB:<br />
0 90 100 20 201 C5351c 197 53 28<br />
Foto: Sigve Aspelund/Tinagent
STUDVEST 27. august 2008 27<br />
BAKSNAKK<br />
Baksnakk.<br />
Frie studiepoeng<br />
Sliter du med å fylle opp graden din med tilstrekkelig faglig fyllmasse? Frykt ikke.<br />
Baksnakk guider deg gjennom de letteste og minst relevante.<br />
BEVI100 – Introduksjon til bedrevitenskap:<br />
En seig blanding av retorikk, småkrangling<br />
og grunnløse påstander uten hold. Ingen<br />
obligatoriske oppgaver, men muntlig eksamen<br />
i form av høylytt diskusjon med sensor<br />
over en lunken pils.<br />
TRIVI104 – Quiz-trivia: En hel haug med diverse<br />
fakta. Pensum er utelukkende nettbasert<br />
og består blant annet av Wikipedia,<br />
IMDB og Kjendis.no. Ingen obligatoriske<br />
forelesninger, men faste tirsdagskvelder på<br />
Gjestehuset.<br />
HIS9000 – Oversikt over verdens framtidige<br />
historie: En litt forvirret professor guider<br />
deg gjennom framtiden. Forelesningene består<br />
mye av ren gjetting, skuldertrekking og<br />
grafer med spørsmålstegn på. Pensum er<br />
foreløpig ubestemt.<br />
LING214 – Innføring i kaudervelsk: Lær deg<br />
tullespråk. Eksamen er helt uforståelig, men<br />
det er lett å jukse.<br />
KVIK215 – Kjønn, kultur, litteratur, seksua-<br />
STUDVEST<br />
studvest@uib.no<br />
Parkveien 1<br />
5007 Bergen<br />
www.studvest.no<br />
55 54 52 06 (Ansvarlig red.)<br />
55 54 51 48 (Nyhet)<br />
55 54 52 21 (Kultur)<br />
55 54 52 33 (Foto)<br />
Ansvarlig redaktør<br />
Pia Martine Wold<br />
Telefon: 920 83 295<br />
Trykk<br />
Mediatrykk<br />
Nyhetsredaktør<br />
Marit Dorothea Bjørnstad<br />
marit@studvest.no<br />
Telefon: 959 70 718<br />
Kulturredaktør<br />
Halvor Ripegutu<br />
halvorri@studvest.no<br />
Telefon: 930 58 169<br />
Fotoredaktør<br />
Åse Holte<br />
aase@studvest.no<br />
Telefon: 414 52 585<br />
Data- og nettansvarlig<br />
Erlend Røsjø<br />
Telefon: 934 07 773<br />
litet, idrett, båtbygging, blogg og indiefilm:<br />
HFs nyeste storsatsing. Et allround-kurs,<br />
hvor de fleste kan finne noe de liker. Enten<br />
det nå er kjønn, kultur, litteratur, seksualitet,<br />
idrett, båtbygging, blogg eller indiefilm.<br />
Hjemmeeksamen, men du trenger ikke levere.<br />
P U B 1 0 1 – S a m t a l e r i n a t t e n :<br />
Konversasjonskunst i utelivet. Fortrinnsvis<br />
på en brun pub, over en brun øl og et brunt<br />
backgammonbrett. Eksamen går ut på å<br />
holde en pubsamtale lengst mulig uten å<br />
trekke paralleller til Foucault, Bourdieu eller<br />
«Brødrene Karamasov».<br />
JUS250 – Moral og etikk i juridisk offentlighet:<br />
Tor Erling Staff foreleser om vanskeligheter<br />
rundt dette med å skulle forsvare<br />
lov og rett og samtidig være en ravende gal<br />
småguttentusiast. Eksamen handler mye om<br />
trynefaktor, kan man si.<br />
PHYS400 – Fysikk og fitness: Obligatoriske<br />
aktiviteter innebærer å bedømme fysikken<br />
Tannlege?<br />
Tannlegeskrekk?<br />
Liten plass til visdomstenner?<br />
Hull?<br />
Bleking kr 750, 950,--<br />
Lystgass - Studentrabatt<br />
Se: www.5-3.no<br />
Epost: post@5-3-.no<br />
Tlf: 5532 9324<br />
TANNKLINIKKEN 5-3<br />
STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE<br />
Daglig leder<br />
Sindre Bøgwald Sæland<br />
Telefon: 984 34 821<br />
Grafi sk utforming<br />
Ann Kristin Stølan<br />
Trude Antonie Øvrebøe<br />
Camilla Løland<br />
Sindre Holm<br />
Mona Maria Løberg<br />
Illustratører<br />
Hanne Dale<br />
Lars-Oskar Dale<br />
Inger Sommerfelt Ervik<br />
Anders Emil Sommerfeldt<br />
Ylve Thon<br />
Annonser<br />
Stein Aaserud<br />
Telefon 922 68 387<br />
annonse@studvest.no<br />
Fotojournalister:<br />
Brynjar Vik<br />
Kjell Erik Søvde<br />
Adrian Budal Søgnen<br />
Nyhetsjournalister<br />
Tina Beate Goa Fagerheim<br />
Mari-Louise Uldbæk Stephan<br />
Torill Sommerfelt Ervik<br />
Anders Fevik<br />
Hanne Litleskare<br />
Ellen Skilhagen<br />
Gunn Evy Auestad<br />
og fitnessen til alle som besøker bassenget<br />
i Studentsenteret på en skala fra en til ti.<br />
Poenggivingen foregår fra <strong>Studvest</strong>s kontorlokaler.<br />
Pensum: «Pornopung».<br />
FADD103 – Faddere, individ og samfunn:<br />
Kurset tar sikte på å fange opp evighetsfadderne<br />
ved SV, HF og spesielt Mat.nat, og<br />
styre dem over på riktig kurs – altså rett ut i<br />
arbeid, eller over på et program som faktisk<br />
betyr noe i framtiden. På introduksjonsforelesningen<br />
får alle som går med fadderskjorter<br />
et par saftige slag med spanskrøret (en<br />
lenge etterlengtet avstraffelsesmetode i høyere<br />
utdanning).<br />
SOL069 – Status og lynsjekking: Kurset gir<br />
en grundig innføring i hvordan man ter seg<br />
og kler seg for å få pult. Går du rundt med<br />
tanker om hvordan sex kan oppnås uten for<br />
mye anstrengelse, får du her innsikt i blant<br />
annet hvordan du ignorerer og håner jentene<br />
for å gjøre dem skikkelig kåte. Kun menn<br />
opptas. Kursavgift: 20 000. Bilde legges ved<br />
søknad grunnet høy popularitet.<br />
Det bedre vitende<br />
beltedyret Omforladels.<br />
«Det er et beltedyr som sier det,<br />
så da er det greit.»<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
OM<strong>FOR</strong>LADELS<br />
Nora Hjelmbrekke<br />
Anine Dedekam Moldskred<br />
Liv Kari Birkelund<br />
Gisle Tveit Gaasemyr<br />
Kulturjournalister<br />
Matias Helgheim<br />
Stine Britt Røshol<br />
Sverre Ø. Eikill<br />
Janne G. Sørgulen<br />
Hilde Sofi e Pettersen<br />
Aksel Kielland<br />
Håvard Ringen<br />
Camilla Mickelson Lous<br />
Kristin V. Haugland<br />
Apropos.<br />
Disse<br />
dagene, for<br />
eksempel<br />
DU VEIT AT de kommer. Høstdagene. Med sitt<br />
øsende regn, pøsende regn. Mot lesesalvinduet.<br />
Mot asfalten. Mot deg i det du for eksempel<br />
er på vei hjem fra butikken, med en<br />
bærepose som er akkurat nok overlastet til at<br />
den revner. Regn som bare fortsetter å strømme,<br />
sammen med sitronen, kaffen, brødet og<br />
gudene-veit-hva som har funnet veien ned til<br />
den blaute asfalten og obsternasig triller avgårde<br />
fra deg der du står og føler deg nokså<br />
hjelpeløs og gjennomblaut og innser at favntak<br />
er eneste løsning og at veien hjem fortsatt<br />
er tilnærmet lang.<br />
PLUTSELIG BLIR DET tungt å stå opp, ikke så<br />
lett å se hvor fint det er rundt en, hvor mange<br />
fine mennesker man har der eller hvor interessant<br />
det man leser egentlig er. Oppgaver<br />
må leveres inn, og helst inneholde et par hundre<br />
eller tusen av dine egne, helst noe veloverveide,<br />
ord. Forelesninger og seminarer<br />
må overværes. Selv de som begynner klokken<br />
nullåtte femten dagen etter en øl for mye<br />
eller etter netter du ikke har fått sove, for eksempel<br />
fordi du har kranglet med kjæresten<br />
eller noe annet som dagen etterpå, når du<br />
trasker i regnet på vei mot forelesningssalen,<br />
synes meningsløst.<br />
SAMTIDIG KOMMER eksamener til å nærme<br />
seg, det kommer fortsatt til å regne, og du<br />
kommer kanskje ikke til å vite helt hva du<br />
kan vente deg, hva som ventes av deg, og<br />
plutselig er dagen der og du sitter på bussen<br />
på vei mot en idrettshall på Landås, for eksempel,<br />
og kjenner at du er litt sulten og litt<br />
trøtt og at skoene er litt blaute og lurer litt på<br />
hva det var den sa, den der teorien, for eksempel<br />
om at folk flest tror de er flinkere enn<br />
de egentlig er, mens du krysser fingrene og<br />
håper den uansett ikke gjelder for deg.<br />
OG NÅ TENKER DU kanskje at det er ubarmhjertige<br />
skriverier, at det hadde vært bedre<br />
med en oppmuntring. Men du veit at for eksempel<br />
disse dagene, eller dager som ligner,<br />
kommer. Studietiden kommer allikevel mest<br />
sannsynlig til å bli den beste i ditt liv. Du<br />
kommer til å glemme disse dagene. Når noe<br />
er over er det som regel det fine ved det man<br />
husker. Du veit at det også kommer andre dager<br />
enn disse dagene.
Bergen Blues & Roots Club: Hard<br />
Rock Blues Band<br />
Madam Felle, 22:00<br />
Josefi n Winther<br />
Garage, 22:30<br />
Release for «Be Proud Or Stay Out Of It».<br />
Miami Vice Machine<br />
Rick’s teater, 23:59<br />
KLUBB:<br />
Soul & Bass<br />
Studenten, 23:00<br />
KLUBB:<br />
The Kidz Want House<br />
Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00<br />
Hole in the Sky - Bergen Metal Fest<br />
USF Verftet, 17:00<br />
Symphonies of Sickness: Carcass, Meshuggah,<br />
Behemoth, Municipal Waste, Asphyx,<br />
Brutal Truth.<br />
Skrambibi<br />
Café Sanaa, 21:00<br />
Live kaféfunk. Skram (piano, vokal), Bjørn<br />
Blomberg (saksofon).<br />
Hole in the Sky - Bergen Metal Fest<br />
USF Verftet, 17:00<br />
The Red in the Sky: At The Gates, Possessed,<br />
Keep of Kalessin, Primordial, Electric Wizard,<br />
Gehenna, Sadistic Intent.<br />
Kim Hiorthøy<br />
Landmark, 21:00<br />
The Smell<br />
Madam Felle, 22:00<br />
Miami Vice Machine<br />
Rick’s teater, 23:59<br />
ONSDAG<br />
Brötsman/Kondo/Pupille/Nilssen-<br />
Love<br />
Landmark, 21:00<br />
Bjørn Berge<br />
Hulen, 22:00<br />
Backyard<br />
Garage, 22:30<br />
SCENE<br />
Stand Up Bergen<br />
Rick’s, ons 20:00<br />
Dag Sørås, Vegard Hoel, Christoffer<br />
Schjelderup, Sjur Hjeltnes, Vidar<br />
Hodnekvam.<br />
«Møt et menneske, eller to kanskje?»<br />
Logen Bar, ons (3.9.) 19:15.<br />
Innledere: Tomas Espedal, Helge<br />
Baardseth<br />
FREDAG<br />
22<br />
Hulen, 22:30<br />
Hole in the Sky - Bergen Metal Fest<br />
Garage, 14:00<br />
Hits for Kidz: Municipal Waste, Sworn, Stillborn.<br />
Fri aldersgrense.<br />
TIRSDAG<br />
Naked<br />
Café Opera, 22:00<br />
Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar<br />
Flatøy med gjester.<br />
Datalagringsdirektivet – de gode<br />
hensikters diktatur?<br />
Studenten, tir 19:15<br />
Innleder: Gunnel Helmers, seniorrådgiver<br />
Datatilsynet.<br />
Mangfoldige<br />
uttrykksformer.<br />
Vielfalt in Ausdrucksformen<br />
Det Hanseatiske<br />
Museum, til 15. september.<br />
Utstilling laget av<br />
elever ved Kjøkkelvik<br />
skole, Max Thau<br />
Schule i Oslo og<br />
Heimholtz Gymnasium<br />
i Heidelberg.<br />
Naboskap<br />
Gamle Bergen Museum,<br />
til 7. september.<br />
Stig Rostrup Christiansen<br />
(maleri),<br />
Torill Nøst (foto),<br />
Kurt Johannessen<br />
(lakktrykk), Syn-<br />
www.ricks.no<br />
Studentkveld - Hver Torsdag Quiz night with Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30<br />
DOUG STANHOPE<br />
Dørene åpner 20.00 cc: 300,- + avgift<br />
Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no<br />
Helene Bøksle<br />
Dørene åpner 19.00 cc: 250/200(student),-.<br />
Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no<br />
KATZENJAMMER<br />
Dørene åpner 22.00 cc: 150/120(student),-<br />
Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no<br />
Spoon<br />
Silver, 22:00<br />
LØRDAG<br />
Indiegranskauen presenterer:<br />
Hulen, 22:00<br />
Fanfarlo (UK) + Thornhill Et Cetera + DJ Line<br />
Ira og DJ Henning Tomren.<br />
Contra Bar, 23:59<br />
House-musikk. Hver torsdag.<br />
MANDAG<br />
The Hidden Cameras (CAN)<br />
USF Verftet, 21:00<br />
SAMFUN-<br />
NET<br />
Åpningsmøte: Hva er dannelse?<br />
Sardinen, USF Verftet, ons (27.8.) 19:15.<br />
Innledere: Helge Iberg, Torgny Skogsrud.<br />
Center Fold<br />
Rasmus Meyers Allé,<br />
ut året.<br />
Carl-Johan Kimell og<br />
Ragnhild Roald, BAS.<br />
Jubileumspaviljong<br />
ved Bergen Arkitektforenings100-årsjubileum.<br />
Torsdag 28.08<br />
STAND UP BERGEN<br />
PRESENTERER:<br />
Lørdag 13.09<br />
Lørdag 20.09<br />
KLUBB:<br />
Bump & Grind Klubb<br />
Café Opera, 23:30<br />
Pastor & Alicia. 2. og 4. torsdag i mnd.<br />
Red<br />
Hole in the Sky - Bergen Metal Fest<br />
Garage, 20:00<br />
Metal Command: Exodus, 3 Inches of Blood,<br />
Dead to This World, Tyrant, Lobotomize<br />
Legal feirer femårsjubileum<br />
Logen Bar, fre 21:00<br />
Legal feirer femårsjubileum i samarbeid<br />
med Fredrik’a Wonderful Evening:<br />
DJ Bjørn Torske, DJ Kahuun, DJ Hestejazz,<br />
VJ AgO, Denga Denga (live) featuring Sound<br />
of Sotra.<br />
High Voltage<br />
Garage, 22:00<br />
ABC-Galleriets kunstgruppe<br />
ABC-galleriet, til 7. september.<br />
Høstutstilling. 12 kunstnere. Olje og<br />
akryl.<br />
Beur Is Beautiful<br />
Galleri 3,14, til 14.<br />
september.<br />
Maghrebi-French<br />
fi lmmaking.<br />
Ricks presenterer:<br />
SØNDAG<br />
Søndagsjam<br />
Garage, 23:00<br />
TORSDAG<br />
The Gilded Lines, Rune Vandaskog<br />
og Empty Bottles Broken Hearts<br />
Hulen, 22:30<br />
KLUBB:<br />
Get Shakes (UK)<br />
Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00<br />
Digitalo<br />
Edvard, 23:00<br />
Broadway Danny Rose<br />
Cinemateket USF, søn 21:00 og ons (3.9.)<br />
19:00<br />
Regi: Woody Allen, USA 1984.<br />
Filmskapere på vei<br />
Cinemateket, tir 19:00<br />
Diverse, Norge 2008.<br />
Fabel<br />
Cinemateket USF, ons (3.9.) 21:00<br />
Regi: Jan Erik Düring, Norge 1980.<br />
Annie Hall<br />
Magnus Barfot, ons (3.9.) 21:00<br />
Regi: Woody Allen, USA 1977.<br />
Festkveld: Seks forfattarar om<br />
Olav H. Hauge<br />
Nordli Galleriet, tor 20:30<br />
«Tid for å hausta inn». Bodil Cappelen,<br />
Ronny Spaans, Ruth Lillegraven,<br />
Sigmund Løvåsen, Einar Økland, Tor<br />
Obrestad.<br />
HIDDEN CAMERAS. Cafe Opera, mandag kl 22:00<br />
UTSTILLING<br />
Diplomutstilling på Bergen Arkitektskole<br />
BAS, til 7. september.<br />
Asbjørn Hollerud<br />
Hordaland kunstsenter, til 14. september.<br />
Utstillingen «When You Hunger Number<br />
One».<br />
Knut Formos siste jakt<br />
Cinemateket USF, tor 21:00 og søn 19:00<br />
Regi: Jan Erik Düring, Norge 1973.<br />
ANNET<br />
Infofest med studentteateret Immaturus<br />
Det Akademiske Kvarter – NG2, ons<br />
20:00<br />
Her blir det presentasjon av høsten program<br />
og Immaturus’ aktivitetsgrupper.<br />
Denne kvelden gir deg muligheten til å<br />
møte andre teaterinteresserte og snakke<br />
med medlemmer, samt kose deg med<br />
underholdning og dansegulv.<br />
Bergen Brettspillklubb<br />
Nordnes bydelshus, onsdag 17:30.<br />
Spilling hver onsdag i andre etasje. www.<br />
spillby.com/bergen.<br />
Litteraturlopperiet<br />
Bredsgården, Bryggen, åpent man-fre<br />
12-20.<br />
Selvbetjent bokloppemarked.<br />
Soul & Bass<br />
Studenten, 23:00<br />
Melodiøs drum & bass. Resident DJ:<br />
ePlacebo.<br />
KLUBB:<br />
Silversounds<br />
Silver, 22:00<br />
Hole in the Sky - Bergen Metal Fest<br />
Garage, 20:00<br />
Skinned Alive: Dismember, Toxic Holocaust,<br />
Urgehal, OLD, Inquisition.<br />
En helt kommer hjem<br />
Magnus Barfot, tor 21:00<br />
Regi: Thomas Vinterberg, Danmark 2007<br />
Jakten<br />
Cinemateket USF, ons (27.8.) 19:00 og<br />
tir 21:00<br />
Regi: Erik Løchen, Norge, 1959.<br />
Motforestilling<br />
Cinemateket USF, ons (27.8.) 21:00 og<br />
tor 19:00<br />
Regi: Erik Løchen, 1972.<br />
Kanskje aller helst der<br />
Studio Bergen, tor 19:00, fre 19:00, lør<br />
19:00 og 21:30, søn 19:00<br />
Some People I Know (Norge / England).<br />
BIT Teatergarasjen.<br />
ONSDAG<br />
John Olav Nilsen & Gjengen, The<br />
Thief og The Fall Aparts<br />
Hulen, 22:00<br />
FILMKLUBB<br />
deUSYNLIGE<br />
Magnus Barfot, ons (27.8.) 21:00<br />
Regi: Erik Poppe, Norge 2008<br />
Doug Stanhope<br />
Rick’s teater, tor 20:00<br />
Stand-up med den berømte amerikanske<br />
komikeren.<br />
Gå mann<br />
Rick’s Visekjelleren, fre og lør 21:00<br />
Sommershow med Kjell Sigvart Heltorp<br />
og Rune Johnsen.<br />
Hoffmans eventyr<br />
Arenum, lør 20:00 og ons (3.9.) 20:00<br />
«Le Contes d’Hoffmann» av Jacques<br />
Offenbach. Dirigent: Anne Randine<br />
Øverby. Regi: Bruno Berger Gorski. Peter<br />
Bernhard i hovedrollen.<br />
Per Spook - Norsk motedesigner<br />
i Paris<br />
Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum,<br />
til 31. august.<br />
Utstillingen viser kolleksjoner fra Per<br />
Spooks eventyrlige karriere som haute<br />
couture-designer.<br />
Vill natur<br />
Stenersen, til 31. august.<br />
Norske og sveitsiske landskapsmalerier<br />
fra romantikken.<br />
Szu Szu (Polen)<br />
Volt, til 25. september.<br />
«Kashanti». Karol Radziszewski, Ivo Nikic,<br />
Piotr Kopik. Vindusutstilling.<br />
Informasjonsmøte Kvarteret<br />
Det Akademiske Kvarter – NG2, tor og<br />
ons (3.9.) 19:00<br />
Få med deg en presentasjon av Kvarterets<br />
arbeidsgrupper, med sosial happening<br />
etterpå og vinkveld etterpå.<br />
Quiz<br />
Det Akademiske Kvarter – NG2, tirs<br />
20:00<br />
Gratis quiz hver tirsdag.<br />
Sjakk<br />
Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00<br />
Åpne møter for alle sjakkinteresserte<br />
hver onsdag.<br />
Programslipp Phonofestivalen<br />
Landmark, fre 21:00.<br />
neva Heradstveit (akvarell), Inger Marit<br />
Saastad (maleri), John Audun Hauge<br />
(skulptur), Olav Herman-Hansen (akvarell<br />
og grafi kk).<br />
Politiets sykkelauksjon<br />
Falck Norge, tor 17:00.<br />
Ca 100 sykler fremlegges for salg.<br />
KULTURUKEN<br />
27. – 3. september 2008