VIL RUSTE OPP FOR - Studvest

More documents

Recommendations

Info

22 KULTUR Cinemateket. Viser «tidenes norske film» Denne uken viser Cinemateket filmen «Jakten» fra 1959. - Et positivt unntak i norsk filmhistorie, sier Sigurd Wik i Cinemateket. Tekst: HALVOR RIPEGUTU – «Jakten» er trolig tidenes beste norske film. Filmen er veldig spenstig fortellermessig og er rett og slett et veldig vellykket eksperiment, sier Wik. Han hevder også at tiden «Jakten» ble laget på gjør den enda mer unik: – «Jakten» er laget på slutten av femtitallet. I Norge er det en tid dominert av folkekomedier. «Jakten» er imidlertid veldig europeisk, mer enn man noensinne har sett i Norge. Jan Langlo er leder for Cinemateket i Oslo og medforfatter av boken «1001 filmer du må se før du dør». Han er enig i at «Jakten» er et unikum i norsk filmhistorie, og trekker paralleller til den franske nye bølgen som startet samme år. Lik «Jakten» bryter nybølgefilmene regler og setter spørsmålstegn ved vanlig filmteknikk. – «Jakten» er veldig interessant, og den er definitivt laget i samme ånd som de franske nybølgefilmene. Den er et filmeksperiment, og den funker fortsatt. Vi er fremdeles med på den reisen Løchen vil ta oss med på. MÅ TÅLE TIDENS TANN Langlo er likevel ikke overbevist over at «Jakten» er tidenes beste norske film. – Skal jeg velge en film, må det nok heller bli «Flåklypa Grand Prix». Den er veldig vellykket på alle plan og fenger femåringer såvel som voksne. Den er vel det nærmeste man har kommet en perfekt film i Norge. Langlo mener at tidenes beste filmer må vurde- Kunstfilm er et skjellsord i Norge. Sigurd Wik res ut fra flere kriterier. – Man kan legge vekt på forskjellige ting, som betydning for ettertiden eller betydning innenfor en viss sjanger. Det er også et kriterium at filmen tåler tidens tann. Svært mange historisk viktige filmer virker daterte i dag. SPØRSMÅL OM SKATTEPENGER Som eksperimentell film, er «Jakten» ifølge Sigurd Wik fremdeles et unntak i Norge. Han mener at grunnen delvis ligger i den norske filmkulturen. – Kunstfilm er et skjellsord i Norge. Det har ikke blitt noen eksperimentering med fortellermåte, slik vi finner blant annet i Danmark og Sverige. Vi har aldri riktig kommet i gang med slikt i Norge. Langlo er delvis enig: – Det har vært laget eksperimentelle filmer i Norge både på 60-70- og 80-tallet, men det har aldri riktig slått rot. Grunnen er at det er en liten produksjon der alle filmer er laget med offentlig støtte. Da vil man helst satse på filmer som når et bredt publikum. Man må jo alltid spørre seg om man bruker skattepengene riktig. Les anmeldelse av «Jakten» på side 25. FARLIG FYLL. Flatfylla i fadderuka er både usjarmerende og farlig, fortalte Kari Lossius studentene under et foredrag i Studentsenteret Alkoholkultur. – Studenter er den befolkningsgruppen i Norge som drikker aller mest. Dette er spesielt bekymringsverdig med tanke på fysiske og psykiske skader. Rusproblemer er et mindre problem, sa Kari Lossius ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Dette er en stiftelse for mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet. Torsdag hadde Lossius foredrag om studenters alkoholvaner i Studentsenteret. – BØR ASSOSIERES MED ANDRE TING Fadderukene i begynnelsen av høstsemesteret representerer den form for fyll som Lossius vil til livs. – Studenter gjør seg nok tjent med å assosieres med andre ting enn de gule og rosa fadderskjortene, bærende på ølkasser, sier Lossius. – Jeg skulle ønske studenter gjorde seg mer synlige i det offentlige forøvrig, for eksempel politisk. 27. august 2008 – Fylla er usexy Kari Lossius ved Bergensklinikkene går til frontalangrep på flatfylla – spesielt i fadderuka. Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: ÅSE HOLTE FOKUS PÅ ALKOHOLFRITT STUDVEST UiBs fadderkoordinator Per Arne Larsen understreker at årets fadderprogram har fokusert på å ha et tilbud til flest mulig studenter. – Vi evaluerer fadderuken hvert eneste år, og har god kontakt med fadderlederne. Vi har ikke tallene fra i år ennå, men i snitt svarer over 80 prosent at de er fornøyde med fadderuken, sier Larsen. Viserektor for utdanning Berit Rokne bekrefter at universitetet fokuserer på å gi et
STUDVEST 27. august 2008 23 alternativ også til avholdsdelen av studentbefolkningen. – Jeg vet ikke hvor mye fyll det har vært i år, det er jo også utenfor vår kontroll. Men vi oppfordrer fakultetene til å sørge for at de arrangementene som planlegges legges opp slik at studenter som ikke ønsker å nyte alkohol skal kunne trives på arrangementene. Vi legger også opp til alkoholfrie arrangementer for at de studentene som ikke drikker også skal ha et alternativ, sier Rokne, som understreker at Universitetets offisielle holdning er at det ikke skal oppfordres til alkoholinntak. Det er lov å håpe på at den norske flatfylla kan bli utrendy. Kari Lossius – Studentene skal ha festlige arrangementer i forbindelse med studiestart, men vi ønsker ikke at det er alkohol Universitetet i Bergen skal assosieres med. Ingvild Fasting, fadderansvarlig på NHH, har samme innfallsvinkel. – Det er jo selvfølgelig vanskelig å unngå fyll i fadderuka. Men vi har i hvert fall mye fokus på alkoholfrie arrangementer i år, sier Fasting. – I år har tilbakemeldingene utelukkende vært positive, spesielt på de alkoholfrie arrangementene, som blant annet har inkludert kinovisninger, idrettsturnering og rebusløp. BEGRENSET TILGANG = MINDRE KONSUM Forrige uke skrev <strong>Studvest</strong> om de nye skjenke- og stengetidene for byens utesteder, samt at flere steder har droppet halvliteren til fordel for øl i 0,4 liters glass. Kari Lossius tror dette vil være med på å begrense fylla. – Vi vet at noe virker bedre enn andre ting, og restriksjoner virker. Derfor kan man gjerne stenge tidligere og øke prisene, gjøre det mer utilgjengelig. Generelt betyr mindre tilgang på alkohol mindre konsum, mener Lossius, som påpeker at det blir absurd å forestille seg et rusfritt samfunn. – Men det er lov å håpe på at den norske flatfylla kan bli utrendy, og at den i det minste ikke eksporteres til andre land. Flatfylla er usexy, og farlig. Ukens navn. Omfamnar dei nye studentane DENNE UKEN SNAKKER VI MED: PER ARNE LARSEN ALDER: 29 år JOBBAR SOM: Informasjonskonsulent SI<strong>VIL</strong>STAND: Sambuar AKTUELL SOM: Fadderkoordinator Er du glad fadderveka er overstått? Ja! Godt at det er ferdig. Det har gått veldig bra, og vi har heller ikkje hatt nokre problem undervegs. Kva blir høgdepunktet i løpet av veka? Det er mange ting som har utmerka seg, men spesielt jussen har fått ei veldig god oppslutning med eit bra opplegg og eit bra program. Og så er det veldig positivt at HF har starta ein ny trend, med dobbelt så mange fadrar i år enn i fjor. Så flott! Er det altså ingen av fakulteta som har stilt med færre fadrar ? Vi kom litt seint i gong med vervinga av fadrar på psykologi, så der vart det nok færre enn vi hadde håpa på. Men det seier seg litt sjølv òg, med mange som berre tek årsstudium i psykologi og forsvinn etter at det året er omme. No er aktivitetsveka akkurat ferdig òg. Kva forskjell er det på fadderveka og aktivitetsveka ? Aktivitetsveka er delvis nytt. Fellesprogrammet vi hadde i fjor er forløparen til aktivitetsveka, som baserer seg på å samle breiare studentgrupper for å vise studentorganisa- sjonane sine tilbod. Fadderveka handlar om å samle folk frå same fakultet, og har som mål at folk skal bli kjende med kvarandre. Medan under aktivitetsveka kan folk på tvers av fakulteta bli kjend med folk som har same fritidsinteresser som dei sjølve. Her har det heller ikkje vore noko i vegen for at eldre studentar kan hive seg med. Til slutt, kva syns du om vervet ditt som fadderkoordinator? Det har vore veldig interessant å jobbe med, og moro å få vere med å organisere og planleggje. Eg trur det er viktig at universitetet har tilsett ein person til å spesifikt jobbe med noko slikt som dette. Det er ei viktig oppgåve å få heile opplegget sydd saman. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: ÅSE HOLTE
Page 1 and 2: 27. AUGUST 2008 Nr. 19 , årgang 64
Page 3 and 4: STUDVEST 27. august 2008 3 Kommenta
Page 5 and 6: STUDVEST 27. august 2008 5 BYTTET N
Page 7 and 8: KAMPANJETILBUD PÅ MOBILT BREDBÅND
Page 9 and 10: STUDVEST 27. august 2008 9 NYHET p
Page 11 and 12: Magasin Bill.mrk: hus for pus Repor
Page 13 and 14: STUDVEST 27. august 2008 13 for vil
Page 15 and 16: STUDVEST Magasin 27. august 2008 15
Page 17 and 18: STUDVEST 27. august 2008 17 Ekspone
Page 19 and 20: Studentrabatt AG Byråene Forsøpli
Page 21: 27. august 2008 STUDVEST 21 MÅ HJE
Page 25 and 26: STUDVEST 27. august 2008 ANMELDELSE
Page 27 and 28: STUDVEST 27. august 2008 27 BAKSNAK

VIL RUSTE OPP FOR - Studvest

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?