VIL RUSTE OPP FOR - Studvest

18
DEBATT
Debatt.
I 2008 HELD Israel fram med okkupasjonen
av palestinsk jord, nektar palestinarane
grunnleggjande menneskerettar og gjer det
umogleg for palestinarane å leve verdige liv.
Apartheidstaten Israel nektar å rette seg etter
FNs resolusjonar og internasjonale lovar.
Grunnleggjande fridomar vert krenkja, også
fridomen til å studere og til å forske.
I solidaritet med dei palestinske medstudentane
bør vi ta eit standpunkt mot overgriparstaten
Israel og avslutte all akademisk
samarbeid med dei israelske akademiske institusjonane.
Med erfaringar frå Sør-Afrika,
der den akademiske og sportslige boikotten
skapte eit klima som svekkja apartheidregimet,
veit vi at ein slik boikott kan gje gode
resultat.
Motstandarane av denne boikotten hevdar
den krenkar «akademisk fridom,» prinsippet
som skal garantera «søking etter og
formidling av sann kunnskap og forståing»
som det vart definert av «The American
Association of University Professors» i 1940.
Men om ein ser på tilhøva for dei palestinske
Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt
inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg
om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.
no.
Navarsete svarer Studvest
LIV SIGNE NAVARSETE
NESTLEIAR I SENTERPARTIET OG LEIAR AV
PROGRAMKOMITEEN I SP
INNLEIINGSVIS VIL EG seie at eg fekk e-posten
frå Studvest då eg kom attende frå ferie 18. august.
I dei fire vekene eg har vore på ferie har
alle som har sendt meg epost fått melding frå
fråversassistenten min som seier frå om at eg
er bortreist. Når studentavisa dagen etter at eg
har kome attende på jobb vel å skrive at dei er
skuffa over at dei ikkje har fått svar, må eg få
seie at eg på mi side blir skuffa over at dei ikkje
har gjeve meg sjansen til å svare.
Eg er òg svært overraska over at NSU-
Kronikk.
MAGNE HAGESÆTER
PALESTINAKOMITEEN I BERGEN
Kronikk.
studentane og akademikarane, er det lite å sjå
av slik fridom i dag, då ein knapt kan snakka
om noko fridom i det heile tatt.
DEN JAMNE PALESTINSKE studenten eller
professoren har tvert imot ingen fridom til
å «søke etter og formidle sann kunnskap og
forståing». På Vestbreidda, mellom om lag
500 kontrollpostar, eit apartheidvegnett med
særskilte vegar (og snart jernbane) berre for
jødiske settlarar og særskilte vegar for palestinarar,
må palestinaren nytte mykje av dagen
til å kome seg til Universitetet. Og om den israelske
okkupasjonssoldaten har ein dårleg
dag, kan ein fort gløyme å få passera. Om soldaten
har ein god dag og vil ha det litt morosamt,
finn han ein kreativ måte å audmjuka
palestinaren på.
Studentar ved Al Quds-Universitetet
måtte tidlegare klatra over gjerde og murar
for å kome seg til universitetet. No som apartheidmuren
er ferdigbygga rundt dette området
kan mange gløyme å gjere ferdig utdanninga
si her. I Gaza er ikkje leksa noko betre:
studentar med stipend vert nekta utreise, og
om dei slepp ut får dei problem med å reise
attende. Dei Israelske jagarflya og rakettane
skånar ikkje universitetsbygningar og heller
ikkje studentar eller professorar. Om studentane
på ein eller annan måte står opp imot
uretten, eller berre er med i studentorganisasjonar
med noko som kan likna politiske
målsetjingar så er vegen kort til dei israelske
fangehola der ein kan bli plassert i såkalla
«administrativ internering,» eit system utan
tiltale og utan rett på advokat, der ein sit på
ubestemt tid. Talet på slike fangar er per i dag
800.
AKADEMISK FRIDOM er diverre ein utopi for
palestinarane. Så kvifor israelske akademikarar
få nyta denne fridomen utan noko krav
om at dei ser sitt ansvar når det gjeld fridomen
til sine palestinske naboar? Og kvifor
bør akkurat akademia vernast mot sanksjonar
og boikott? Myten om at den jamne israelske
akademikaren er ein ven av Palestina
står sterkt, men er nok ikkje stort meir enn
ein myte. Om det så var tilfelle, kor hen er
støtteerklæringane i dei akademiske institusjonane?
Kor er resolusjonen om at dei palestinske
kollegaene på andre sida av piggtrådgjerda
og murane bør ha same rettar til å
studere eller å forske som dei? Ikkje ein gong
27. august 2008 STUDVEST
Akademisk boikott av Israel – riktig og nødvendig
Samfunnsfiender
JONAS HOLMQVIST
LEDER FOR SAIH – STUDENTENES OG AKADEMIKERNES
INTERNASJONALE HJELPEFOND
HØSTSEMESTERET ER i gang. Tusenvis av
studenter strømmer inn på universiteter og
høyskoler over hele landet. Vi studenter får
mye av kunnskapen vår fra pensumbøker
og forelesninger. Men for at vi i det hele tatt
skal få tilgang til denne kunnskapen, er vi
avhengige av en grunnleggende frihet som vi
kanskje tar for gitt; akademisk frihet. Retten
til uavhengig akademisk tenkning og ytring
er en av bærebjelkene i det demokratiske
samfunnet, og grunnlaget for at utdanning
kan bidra til å endre og utvikle samfunnet.
Nye og kritiske ideer og analyser må få leve
fritt for at vi skal kunne se positive utviklinger
i samfunnet. Studenter og akademikere
har gjennom historien stilt spørsmål ved det
etablerte og utfordret det. Dette er ikke alltid
populært.
Bergen er kritiske til at eg ynskjer å setje utdanning
på dagsorden i Senterpartiet. At fleire
parti ynskjer å løfte fram utdanningspolitikken
burde vere bra for studentar over heile landet
– det betyr at det er fleire som ser kor viktig utdanningspolitikk
er. At dette skulle tolkast som
indre strid i Senterpartiet er verkeleg skivebom.
På meg verker dette utspelet noko desperat og
heilt uforståeleg.
SENTERPARTIET HAR EIN god utdanningspolitikk,
og eg er oppteken av å setje denne endå
høgare på dagsorden internt i partiet enn det
som har vore tilfelle til no. Me er no i ferd med
å utforme Senterpartiets «nye» utdanningspolitikk.
Eg er leiar av programkomiteen i
Retten til fri akademisk tenkning og ytring
er dessverre ikke selvfølgelig for alle.
Myndigheter i altfor mange land anser studenter
og akademikere som trusler og fiender,
fordi de vet at deres meninger kan bidra
til å endre samfunnet. Tusenvis av studenter
og akademikere blir forfulgt, eller står i fare
for forfølgelse, både i form av økonomisk undertrykking,
arrestasjoner og i de verste tilfellene
tortur og mord.
I ZAMBIA MISTER politisk engasjerte studenter
mulighet til å studere. I Zimbabwe blir
studenter arrestert og utsatt for grov vold når
de fremmer sine legitime krav. I Iran må akademikere
som driver kritisk forskning forlate
landet eller risikere fengsling og vold. Det er
ikke nødvendig å dra ut av Europa for å oppdage
at denne problematikken er brennende
aktuell. I Hviterussland har et helt universitet
(European Humanities University) måtte
gå i eksil som følge av forfølgelse av regimet.
Senterpartiet, og brenn for utdanning, på alle
nivå. Eg meiner me har gjort mykje for dei minste
borna, og at fokus no bør liggje særleg på
meir fleksibilitet til meir praktisk undervisning
i ungdomsskolen, på drop-out-problematikken
i vidaregåande skule, og på å styrkje høgare
utdanning som siste viktige byggjekloss for
å møte framtida. Eg meiner me bør ha sterke
universitet med god fagleg kompetanse, og eit
godt og spreidd høgskuletilbod. Me må satse på
å utdanne kompetante folk på fagfelt der det
trengst mest, kompetanse som gjev oss fortrinn
når me skal bygge landet vårt vidare. Det betyr
mellom anna å satse meir på forsking, og
då spesielt innanfor miljø, vatn, olje og gass og
det marine, der Norge har gode føresetnader.
Listen er dessverre lang. Når vi vet hvor viktig
studenter, høyere utdanning og forskning
er for at land kan skape egen utvikling kan
vi ikke akseptere dette. Studenter og akademikere
må stå opp i solidaritet med de som
befinner seg i en mindre heldig situasjon enn
oss selv.
SAIH er studentenes og akademikernes
egen bistands- og solidaritetsorganisasjon.
Vi er stolte av at 130 000 studenter gir SAIHtierne
som er med på å støtte utdanningsbistand
i sørlige Afrika og Latin-Amerika.
SAIHs motto er Utdanning for frigjøring ,
og gjennom vårt arbeid er norske studenter
med på å støtte unge mennesker og aktive
endringsaktørers mulighet til utdanning.
Utdanning er sentralt for at vi både i Nord og
Sør kan ta bevisste valg og påvirke de samfunnene
vi lever i.
BISTAND ALENE kan ikke løse alle problemer,
derfor jobber SAIH også med å påvirke po-
Samstundes må vi sørgje for internasjonalt
samarbeid.
SENTERPARTIETS PROGRAM er snart klart for
å sendast på høyring i partiorganisasjonen.
Eg vil oppfordre Studvest og leiaren i Norsk
Studentunion, Bergen, Ben Holan, om å ta
seg tid til å lese høyringsutkastet når det blir
lagt fram. Eg lyttar gjerne til kva studentane i
Bergen meiner er viktig for at Norge skal utdanne
ein kompetent og konkurransedyktig
arbeidsstokk også i framtida.
slike moderate vedtak vart føreslått i dei israelske
akademiske kretsane.
I tillegg kan det nemnast at om lag halvparten
av dei israelske akademikarane bidreg
– direkte eller indirekte – til den store israelske
militærindustrien med sitt arbeid. For å
ikkje nemna dei revisjonistiske historikarane
og arkeologane som arbeidar kvar dag for å
skreddarsy forteljingar og «kjelder» til den sionistiske
løgna som apartheidstaten er tufta
på - at jødar rundt om i verda har meir tilknyting
og rett til området enn dei som har budd
der i fleire hundreår.
Akademisk fridom er ein fridom som bærer
med seg ansvar, den er vilkårsbunden. Om
israelske universitet nyttar sin akademiske
fridom til å stø okkupasjonen og nekte palestinarane
den same fridomen, tenar dei ikkje
«søking etter og formidling av sann kunnskap
og forståing». Då kan dei heller ikkje
sjølv gjere krav på akademisk fridom.
DET ER MANGE SPØRSMÅL knyta til denne typen
boikott. Somme av svara kan ein lese i eit
nytt debattheftet om akademisk boikott som
kan bestillast på www.akademiskboikott.no.
litikk og drive informasjonsarbeid i Norge.
I høst vil SAIHs lokallag sette fokus på forfulgte
akademikere og studenter. Som et ledd
i dette arbeidet samarbeider vi med det internasjonale
nettverket Scholars At Risk (SAR).
SAR tilrettelegger for at politisk forfulgte
akademikere som ikke kan gjøre sin jobb ved
egen institusjon - kan få midlertidige arbeidsopphold
på andre høyere utdanningsinstitusjoner.
I Norge er det bare Universitetet i Oslo
som er medlem av dette nettverket. SAIH vil
derfor i høst oppfordre, sammen med alle studenter
og akademikere i Norge, at alle høyere
utdanningsinstitusjoner melder seg inn i
nettverket. Som en helt konkret måte å vise
solidaritet på burde alle institusjoner intensiverer
innsatsen for å åpne sine læresteder og
ta imot forfulgte akademikere.
Gå inn på www.saih.no og les mer om
kampanjen. Takk for tierne!