VIL RUSTE OPP FOR - Studvest

STUDVEST 27. august 2008
ANMELDELSER
«WALL-E»
som unødig støter en sjel.
fi sitter som det skal. Det er ikke
Regi: Andrew Stanton
Wall-E har mindre «lettbeint» Rolfsens skyld at Kristoffer Joner
fi lm
humor enn tidligere Pixar-filmer, til tider blir mer en parodi enn en
og ikler seg en dystopisk drakt som troverdig figur. Men det som er
aldri slipper taket. Men det er så Rolfsens skyld, er den alt for domi-
mange rørende, gode scener melnerende og ensformige filmmusik-
Alene ved verdens lom Wall-E og EVE, som virkelig ken (som innimellom er så høy at
ende. e Når n Wall-E d(og jeg føler e dette må . understrekes) man ikke hører hva skuespillerne
eetter een tggod hhalv n t o e rører a ved d r ens l innerste v at man - knapt sier). Likeså det største problemet
ttime av
i eegen m ffilm g ikan e anklage l e m Stanton n for å være ni- med denne filmen; nemlig at den
fforlater t o jjorda ed ohhar r r a hilist. lr a Det a skader r jo uansett ikke å ikke klarer å bestemme seg for
hhan oopplevd av aalt: p n d krydre lp en t kjærlighetshistorie l : e med hvillken sjangerhatt den vil pynte
Utfordringer, skuf-
litt betimelige apokalyptiske ad- seg med. Tidvis magetrim-morsom,
ffelser, , eve vennskap, l , nfforelskelse s oe ne –
een rl rvarsler.
s s ne
k e l sa k p så mørk og tragisk, plutselig litt
innsikt i egen tilværelse. Kanskje MATIAS HELGHEIM
småmorsom, og så nitrist igjen.
ikke så rart, med 700 år på jorda
Det blir for flakkende, man trekkes
har han hatt god tid til å tenke over DEN SISTE REVEJAKTA inn og ut av historien; ergo svekkes
livet. Mer bemerkelsesverdig er det Regi: Ulrik Imtiaz Rolfsen
innlevelsen, og syttitallets blom- JAKTEN
at roboten, som ikke kan snakke,
har fått kommunisert alle sine tan-
fi lm
strende, flagrende kulisser forblir
noe fjernt og nærmest parodisk. kjent norsk kanon som «Ni Liv» DE UTVALGTE
ker til oss. Via Pixars animatører
Selve historien har også noen holder «Jakten» absolutt mål. Sharon Bolton (Tiden Norsk Forlag)
og Andrew Stantons regi, og altså
svakheter, der enkelte hendelser MATIAS HELGHEIM
bok
uten dialog. Det finnes en eleganse
Revejakt uten den forklares for lettvint og blir utro-
i studioets ikke-verbale historie-
store s e fangsten.
ft ao verdige. rn
Gode enkeltprestasjoner
g s MAJOR t ePARKINSON n .
fortelling som knapt kan matches.
Tjalleluja! T j Nå N er ea trekker å rl
opp, l som e Linn Skåbers l u «Major jParkinson» a !
Sofistikert slapstick har alltid vært
den d kommet, ko e filma- f m n i bittelille, l m men hysteriske ea birolle, t - , (Degaton Records)
Tusser Tus og troll. trol Det s ler
deres forte, men i «Wall-E» tar de
tiseringen t iserin av Ingvar In a Conradi r gv som skikkelig skurk gen og Cd
by byrjar ffredeleg r r nnok. j e a o d
større sjanser.
Ambjørnsens A mroman ro Cleve m b Brochs jstødige a ø og ntroverdi
r n s e n s
Den engel engelske ke fødse fødsel- s - l
Wall-E er en oppryddingsrobot
om o kompiser, ko m , hasj hm ge Robert. a p Men s det i når j saldri over e r
sslegen To Tora l a HHamilton e r g a e
som lojalt organiserer søppelhaug og o hippier, h g , med mi jappetida j p a d elurende lup p a d rmiddels, i p e og intet e rn
minneverdig t d i fin- e
flyt flyttar ttil LLerwick il ppå erw t å a
etter søppelhaug på moder jord, i det farlig nære. Riktig så festlig ner sted på lerretet (med ett heder-
F o r u n d r i n g s -
SShetland ssaman h mmed a e m t e
forlatt av menneskeheten etter at til tider, uten at filmen som helhet lig conradisk unntak) hvis man ser
pakken. p Det a er k kek ektemannen e sin sin. Ein
t n em .
den ble for forsøplet og ubehagelig. fremstår som noe mer enn helt grei bort i fra filmens hyggelige moral:
ikkje i kberre b plom- p ke ddag, l rjn når o Tora
ae r sk skal å mgrave grave eg,
nned r sin aav av- - ed l -
Nå bor de i et gigantisk, selvvedli- underholdning.
hasj er greit, resten suger.
mer m og o morel- m eg døde r hest, o grev ho r fram eit e kvinne- l -
keholdt romskip, der de har blitt Året er 1979, og fortellingen PIA MARTINE WOLD
ler l som s e veks veo r i lik. k m Kvinna s har blitt myrda på ein
feite blobber og slipper å gjøre noe spinner rundt Robert (Nicolai
HHardanger. d . MMusikk a uutan rn
ssidestyk u t ig a oppsiktsvekkjande sd e n i e kr sbestialsk k t og ri- y k
som helst. Imens finner roboten Cleve Broch) og Karl (selvfølgelig «JAKTEN»
ke har òg sitt opphav her.
tuell måte. Det vert seinare funne
EVE tegn til vegetasjon på jorda, Kristoffer Joner), to kompiser med Regi: Erik Løchen (1959)
Årets kanskje mest schizofrene andre kvinner som er drepne på
og møter samtidig på vår Wall-E. en felles interesse: tjall. Kjøpe det, fi lm
album kjem utvilsomt frå dei fem same måten, samt at fleire andre er
Kjærlighet oppstår. Men kan de rulle det, røyke det, spise det, snak-
oddingane i Major Parkinson. Kast sakna utan at det har vert igongsett
udugelige tjukkasene dra tilbake ke om det og, ikke minst, selge det.
eit blikk på coveret, og du kan alle- søk etter dei. Merkeleg nok legg po-
dit?
Etter å ha fylt tiåret med tett røyk,
reie ane kva som ventar deg. Krig, litiet lokk på det heile. Tora vil ikkje
Satiren er åpenbar og fremfus. får de sjansen til en superdeal når
Atmosfære A e og ot film- f mi g freakshows l m oog flygande s - elefantar. f æ finne seg i det rog
gjer mest mogleg
Det gjøres ingen innsats for å skju- de får låne 800 000 av lånehaien
lek l i enorsk n klassiker. k k o . l Det ra er sikkje s langt k sfrå sanninga. i k for å efå saka oppklart. r Men ho opple
poengene om korporasjonssam- Glenn (en glitrende Kåre Conradi).
At A «Jakten» « a Jt
er ek et e Førsteinntrykket r tt e er n beint fram » fordagar fort at det ikkje lønner seg å
funnets jag, om den miljøfiendtlige Pengene skal betales tilbake innen
unikum i norsk film virrande. Her får du eit samansu- stikke seg ut på ein liten plass som
materialismen, om apatien som to uker, i form av å selge et gigan-
blir b åpenbart å l p i iløpet l r ø rium e av pulike n musikksjangrar e b t apå ei dette r – no t er det nemleg hennar tur
preger befolkningen. Verden vi ser tparti med hasj. Men mye kan skje
av filmens f i første f l ø mog same r plate. Ein es god dose tn rock, e s til å vere i fare.
i filmen er en karikatur av dagens på to uker, og det er jo selvsagt det
minutter. m . Mens M i en e n ein nliten
e udæsj nmed tpunk, s tei teskjei e rBolton
sin debutroman kan
samfunn, og det som overrasker det gjør.
kiste k bæres b istvekk vekæres hører h vi v en ører fortel- fort e k i med metal, og – tru el- det eller ei – ein vanskeleg plasserast i nokon spe-
mest er hvor sint og krass karikatu- Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen lerstemme med lett syrlig tone pre- knert eller to med visesong. Det sifikk sjanger, for her er det mykje
ren forblir gjennom hele fortellin- leverer; drivet er godt og selve forsentere scenen for så å ta direkte heile er sydd saman av vokalist som skjer på ein gong. Boka vert
gen. Dette er ikke livredde Disney men er fin. Klipping og scenogra- kontakt med politimannen som går Jon Ivar Kolbotns til tider utano- presentert som ein krimroman,
forbi. To menn og en kvinne har mjordiske vokal.
men har mange aspekt som like
vært på fjelltur, og en er omkom- Men det går seg til etter nokre fullt kunne ha gått føre seg i ei litt
met. Løchen benytter seg av mange rundar i spelaren. Etterkvart vert haltande sci-fi-historie. På eit tids-
filmtriks, og med de lykkes han å det lettare å skilje kakofonien frå punkt viser det seg til dømes at dra-
skape en skeiv og ukomfortabel kvarandre, og det vert spennande å pa og forsvinningane kan knytast
verden der ting ikke er helt som høyre på. Mykje takka vere stjerne- opp mot gamle myter om troll, og
de skal. Og til tross for den brutte produsenten bak blant anna Skunk oppnøstinga av mysteriet vert ein
barrièren mellom filmverdenen og Anansie, Seigmen, Animal Alpha verdsrekord i surrealisme.
publikum griper Løchen fra første og System of a Down - nemleg Som underhaldning er «De ut-
sekund tak med en ulmende intens Sylvia Massy. Den dama kan sine valgte» ein sikker vinnar for deg
stemning. Vi vet ikke hvem som lig- ting. For best å legge merke til di- som set pris på spenning på pager
i kista og hvorfor, men vi vet at versiteten i låtmaterialet, skipp deg piret, samt har sansen for det ok-
vi får vite det.
fram til spora «Casanova», «Meat kulte. Men du må ha tunga beint
Foruten det uunngåelige, Me In the Disco» og «197». Desse i munnen. For med 500 sider og
først og fremst språket, føles ikke tre er òg dei beste låtane på albu- vel så det, dukkar det opp ein god
«Jakten» spesielt datert. Midtpartiet met.
del sidesprang som kan få deg til
i filmen drar riktignok utgreiingen Med så solid materiale som al- å gløyme kva det heile eigentleg
om bakgrunnshistorien litt for bumet «Major Parkinson» består handla om.
langt, og vi hadde ikke trengt å vite av, er det ikkje lange vegen opp KRISTIN V. HAUGLAND
alt om de tre karakterene. Det tar og fram i norsk musikkbransje for
vekk litt av mystikken, samtidig desse karane. Men når det er sagt,
som filmens drivkraft stopper opp. plata manglar likevel det berømte
Likevel, dette er både et spennende vesle ekstra som må til for verkeleg
WALL-E
og tett mysterium og en fin lek med
publikums forventninger av ett
filmmysterium. Satt opp mot mer
å fri til massene.
KRISTIN V. HAUGLAND
A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.
C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer
sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk
25