VIL RUSTE OPP FOR - Studvest

More documents

Recommendations

Info

8 NYHET Velforeningene i Bergen sentrum: Raser mot studentbråk Sentrumsbeboere har fått nok av høylytt festing i bykjernen. Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Jon Hauge fra Sydnes velforening er lite begeistret for sine studerende naboer: – Å bo i sentrum er blitt håpløst. Det er skrik og skrål hele uken. Onsdag 20. august inviterte Sydnes og Nordnes velforening til paneldebatt i Bergen Rådhus. Temaet var bråk i sentrum og panelet bestod av UiB-rektor Sigmund Grønmo, politidirektør Bengt Angeltveit, bystyrerepresentant Terje Ohnstad (Ap) og Bjørn Frode Schelderup (H) som representerte Byrådet. Hauge fra Sydnes velforening presenterte en lysbildefremvisning og fortalte en rekke historier om hvordan festglade leieboere i Ivar Aasens gate, der han selv bor, tar seg til rette. HYBLIFISERING HOVEDÅRSAKEN På 1990-tallet solgte UiB en rekke av Universitetets bygninger fordi de ikke ble brukt. Et stort antall av disse byggene ble bygget om til hybler som i dag hovedsaklig leies ut til studenter. Ungdommen i dag mangler normal folkeskikk. Sentrumsbeboer under debatten. – Markedskreftene har fått regjere og det har blitt alt for lett å hyblifisere sentrum, sa bystyrerepresentant Terje Ohnstad. Han påpekte at det er ønskelig med flere studentboliger, og fikk ikke overraskende støtte fra resten av panelet. I tillegg ble det sagt at det er problematisk at de fleste huseiere ikke bor i boligen de leier ut, og at de derfor verken vet eller forstår hva som foregår i leieboligen. – IKKE BARE STUDENTER De fleste deltagerne i debatten presiserte imidlertid at det ikke kun er studenter som har skyld i søvnløse netter. Studentparlamentets leder, Anders Bøhn, mente det var ansamlinger av mennesker i gatene som er det største støyproblemet. De eldre blant publikum så annerledes på saken. – Ungdommen i dag mangler normal folkeskikk. De bør lære seg å ta hensyn og lære seg å drikke, lød et innlegg. – BØTLEGGE HUSEIERE Ordstyrer Kristin Helle-Valle fortalte at hun selv har problemer med bråk på nattestid, men at god dialog kan være vanskelig når man våkner klokken fire-fem på morgenen. Tidligere bystyrerepresentant Gunn-Vivian Eide (V) foreslo for øvrig å innføre bo- og driveplikt til huseiere. Det mest populære forslaget var tilsynelatende å bøtelegge huseiere, eller «hushaiene» som de ble kalt av en del debattanter. UKLARE REGLER Det ble stilt en rekke spørsmål til politiet over hva ordensmakten faktisk har fullmakt til å gjøre. – Vi i politiet skulle gjerne patruljert i gatene når det er bråk, men vi mangler dessverre ressurser til dette. Vi satser imidlertid stort på å redusere alkoholinntaket og andre forebyggende tiltak, påpekte Angeltveit. – Naboloven sier ingenting om støy fra boliger, og dette er et problem, sa en kvinne som hadde fått en juridisk vurdering på bolig- bråk. Ser du noe? Skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no UTAN LÆRAR: (Frå venstre) Vegard Rosland, Håkon Sæstad og Christian Osmundsen er så langt nøgde med ingeniørutdanninga si på HiB. - Men i år manglar me lærar i det eine faget vårt, seier Rosland. Ingeniørstudentar i Noreg. 27. august 2008 STUDVEST Minst nøgde Ingeniørkandidatane ved Høgskulen i Bergen er dei ingeniør- studentane i landet som er minst nøgde med studiet og lærestaden sin. Rektor Eli Bergsvik gir dårleg fysisk arbeidsmiljø ein del av skulda. Tekst: GUNN EVY AUESTAD Foto: KJELL ERIK SØVDE Dette kjem fram i ei evaluering av ingeniørutdanninga utført av Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. E v a l u e r i n g a , k a l l a Kandidatundersøkinga 2007, avslører at ingeniørar uteksaminert frå Høgskulen i Bergen (HiB) er dei som er minst nøgde med lærestaden og med undervisningskvaliteten samanlikna med Høgskulen i Oslo (HiO), Høgskulen i Tromsø (HiTØ) og NTNU. TO AV FEM ER NØGDE – Me tek funna i rapporten på alvor og arbeider kontinuerleg med å få opp studiekvaliteten, seier rektor ved HiB, Eli Bergsvik. Ifølgje undersøkinga er under 40 prosent av dei nyutdanna ingeniørane frå HiB nøgde med undervisningskvaliteten. Til samanlikning er 60 prosent av ingeniørane ved Høgskulen i Sør-Trøndelag og over 50 prosent ved HiO det same. Bergsvik meiner opplevinga av undervisningskvalitet og tilfredsheit heng nøye saman med dei fysiske forholda ved lærestaden. – Ingeniørstudentane ved HiB studerer under dårlege fysiske rammevilkår i form av lite tenlege undervisningslokale med dårleg luft, seier rektoren. LÆRARMANGEL Bergsvik fortel også at høgskulen i seinare tid har hatt vanskar med å rekruttere nok lærarar. At næringslivet kan tilby langt meir attraktive lønningar, er ei av årsakene til at ferdigutdanna ingeniørar vel bort lærar som eit yrkesalternativ. Vegard Rosland, Håkon Sæstad og Christian Osmundsen frå Stavanger går tredje semester på byggingeniør ved HiB. Dei har enno ikkje fått lærar i det eine faget. – Me har ikkje opplevd lærarmangel på studiet tidlegare, men lærarane me har hatt har vore av varierande kvalitet, innrømmer Rosland. Korkje Rosland eller dei to andre er særs misnøgde med lærestaden eller kvaliteten på studiet sitt. – Men det er svært få grupperom her på skulen. Det har sjølvsagt ein innverknad på inntrykket av studiet når ein må sitte heime og lese, seier Rosland.
STUDVEST 27. august 2008 9 NYHET på HiB DÅRLEG LUFT Leiar for Studentparlamentet ved HiB, Anders Bøhn, trur som Bergsvik at mykje av misnøya kjem av det dårlege fysiske arbeidsmiljøet. – Bygningsmassen til høgskulebygget var i utgangspunktet ikkje meint for undervisning. Læringa blir ikkje optimal når både studentar og lærarar blir slitne etter kort tid på grunn av tung luft, eller når studentane må studera i kantina på grunn av manglande lesesalsplassar. Bøhn kan fortelja at Studentparlamentet no jobbar aktivt for å få alle avdelingane ved Høgskulen samla i eit nytt bygg på Kronstad. – Dessutan vil me oppfordra fagutvalet til å evaluera den faglege kvaliteten på ingeniørutdanninga og komma med forslag til tiltak. Det er ikkje alltid det er så mykje som skal til, seier Bøhn. Arkivfoto: BERIT BYE Utdanningsmuligheter. – Sosial bakgrunn teller Lav studiestøtte og høye leiepriser gjør at sosial bakgrunn kan få mer å si for hvem som kan ta høyere utdanning, hevder studentorganisasjonene. Tekst: ANDERS FEVIK – Sosial bakgrunn teller. Når kostnadsnivået nå øker og studiestøtten står stille, blir det større forskjeller mellom studentene, sier leder i Norsk Studentunion (NSU), Ingvild Reymert. S t u d e n t o r g a n i s a s j o n e n e frykter at de som ikke får støtte hjemmefra vil vurdere andre muligheter enn studier. Når det gjelder ekstra studiestøtte, vil det være krevende å få gjennom på kort sikt. Kyrre Lekve, politisk rådgiver for Tora Aasland De frykter også et større skille mellom studentene, da de som ikke får støtte hjemmefra må jobbe så mye utenom studiene at det vil påvirke skoleresultatene. 11 MÅNEDERS STØTTE – Dette har vært et problem lenge. De høye leieprisene fører til at studentene enten må jobbe ved siden av studiene, eller basere seg på støtte fra foreldrene, sier Øistein Svelle, leder i Studentenes Landsforbund (StL). – Når husleia øker fire ganger så mye som studiestøtta setter det studentene i en vanskelig situasjon, fortsetter han. Både NSU og StL er enige om virkemidlene for å bremse utviklingen. De vil ha 1000 nye studentboliger i høst, samt studiestøtte også i juni. BEKYMRET <strong>FOR</strong> LEIE- PRISENE – Kampen mot ulike muligheter er svært viktig for statsråden og regjeringen, sier Kyrre Lekve, politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Han sier at regjeringen ser på de økende leieprisene med bekymring, og at bygging av flere MER STUDIESTØTTE. Nsu-leder Ingrid Reymert vil ha 11 måneders studiestøtte studentboliger er viktig. – Statsråden har også kategorisk avvist skolepenger i høyere utdanning som jo nettopp vil ramme de som har det vanskeligst økonomisk. Når det gjelder ekstra studiestøtte, vil det være krevende å få gjennom på kort sikt, sier Lekve. <strong>VIL</strong> BEDRE VEILEDNINGEN Venstres representant i utdanningskomiteen på Stortinget, Odd Einar Dørum, synes det er positivt at det er blitt mer vanlig å studere. Samtidig erkjenner han at sosial bakgrunn påvirker utdanningsmulighetene. – Vi må gjøre radikale grep når det gjelder studentboliger. Vi må ha flere boliger, dessuten må tilskuddet for bygging av studentboliger økes. Venstre vil også bygge rimelige utleieboliger i de store byene, sier stortingsrepresentanten. I tillegg til bolig mener Dørum det er store rom for forbedring av studieveiledningen på høyskoler Når husleia øker fire ganger så mye som studiestøtta, setter det studentene i en vanskelig situasjon. Øistein Svelle, leder av StL og universiteter. – Bedre studieveiledning vil gjøre det lettere å komme seg gjennom et studium, også økonomisk. Her har vi mye å hente, sier han. Dørum er klar over at studentorganisasjonene ønsker seg en ekstra måned med studiestøtte, men vil ikke kommentere dette på det nåværende tidspunkt. Foto: BRIAN OLGUIN/ UNIVERSITAS
Page 1 and 2: 27. AUGUST 2008 Nr. 19 , årgang 64
Page 3 and 4: STUDVEST 27. august 2008 3 Kommenta
Page 5 and 6: STUDVEST 27. august 2008 5 BYTTET N
Page 7: KAMPANJETILBUD PÅ MOBILT BREDBÅND
Page 11 and 12: Magasin Bill.mrk: hus for pus Repor
Page 13 and 14: STUDVEST 27. august 2008 13 for vil
Page 15 and 16: STUDVEST Magasin 27. august 2008 15
Page 17 and 18: STUDVEST 27. august 2008 17 Ekspone
Page 19 and 20: Studentrabatt AG Byråene Forsøpli
Page 21 and 22: 27. august 2008 STUDVEST 21 MÅ HJE
Page 23 and 24: STUDVEST 27. august 2008 23 alterna
Page 25 and 26: STUDVEST 27. august 2008 ANMELDELSE
Page 27 and 28: STUDVEST 27. august 2008 27 BAKSNAK

VIL RUSTE OPP FOR - Studvest

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?