VIL RUSTE OPP FOR - Studvest

More documents

Recommendations

Info

STUDVEST 27. august 2008 23 alternativ også til avholdsdelen av studentbefolkningen. – Jeg vet ikke hvor mye fyll det har vært i år, det er jo også utenfor vår kontroll. Men vi oppfordrer fakultetene til å sørge for at de arrangementene som planlegges legges opp slik at studenter som ikke ønsker å nyte alkohol skal kunne trives på arrangementene. Vi legger også opp til alkoholfrie arrangementer for at de studentene som ikke drikker også skal ha et alternativ, sier Rokne, som understreker at Universitetets offisielle holdning er at det ikke skal oppfordres til alkoholinntak. Det er lov å håpe på at den norske flatfylla kan bli utrendy. Kari Lossius – Studentene skal ha festlige arrangementer i forbindelse med studiestart, men vi ønsker ikke at det er alkohol Universitetet i Bergen skal assosieres med. Ingvild Fasting, fadderansvarlig på NHH, har samme innfallsvinkel. – Det er jo selvfølgelig vanskelig å unngå fyll i fadderuka. Men vi har i hvert fall mye fokus på alkoholfrie arrangementer i år, sier Fasting. – I år har tilbakemeldingene utelukkende vært positive, spesielt på de alkoholfrie arrangementene, som blant annet har inkludert kinovisninger, idrettsturnering og rebusløp. BEGRENSET TILGANG = MINDRE KONSUM Forrige uke skrev <strong>Studvest</strong> om de nye skjenke- og stengetidene for byens utesteder, samt at flere steder har droppet halvliteren til fordel for øl i 0,4 liters glass. Kari Lossius tror dette vil være med på å begrense fylla. – Vi vet at noe virker bedre enn andre ting, og restriksjoner virker. Derfor kan man gjerne stenge tidligere og øke prisene, gjøre det mer utilgjengelig. Generelt betyr mindre tilgang på alkohol mindre konsum, mener Lossius, som påpeker at det blir absurd å forestille seg et rusfritt samfunn. – Men det er lov å håpe på at den norske flatfylla kan bli utrendy, og at den i det minste ikke eksporteres til andre land. Flatfylla er usexy, og farlig. Ukens navn. Omfamnar dei nye studentane DENNE UKEN SNAKKER VI MED: PER ARNE LARSEN ALDER: 29 år JOBBAR SOM: Informasjonskonsulent SI<strong>VIL</strong>STAND: Sambuar AKTUELL SOM: Fadderkoordinator Er du glad fadderveka er overstått? Ja! Godt at det er ferdig. Det har gått veldig bra, og vi har heller ikkje hatt nokre problem undervegs. Kva blir høgdepunktet i løpet av veka? Det er mange ting som har utmerka seg, men spesielt jussen har fått ei veldig god oppslutning med eit bra opplegg og eit bra program. Og så er det veldig positivt at HF har starta ein ny trend, med dobbelt så mange fadrar i år enn i fjor. Så flott! Er det altså ingen av fakulteta som har stilt med færre fadrar ? Vi kom litt seint i gong med vervinga av fadrar på psykologi, så der vart det nok færre enn vi hadde håpa på. Men det seier seg litt sjølv òg, med mange som berre tek årsstudium i psykologi og forsvinn etter at det året er omme. No er aktivitetsveka akkurat ferdig òg. Kva forskjell er det på fadderveka og aktivitetsveka ? Aktivitetsveka er delvis nytt. Fellesprogrammet vi hadde i fjor er forløparen til aktivitetsveka, som baserer seg på å samle breiare studentgrupper for å vise studentorganisa- sjonane sine tilbod. Fadderveka handlar om å samle folk frå same fakultet, og har som mål at folk skal bli kjende med kvarandre. Medan under aktivitetsveka kan folk på tvers av fakulteta bli kjend med folk som har same fritidsinteresser som dei sjølve. Her har det heller ikkje vore noko i vegen for at eldre studentar kan hive seg med. Til slutt, kva syns du om vervet ditt som fadderkoordinator? Det har vore veldig interessant å jobbe med, og moro å få vere med å organisere og planleggje. Eg trur det er viktig at universitetet har tilsett ein person til å spesifikt jobbe med noko slikt som dette. Det er ei viktig oppgåve å få heile opplegget sydd saman. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: ÅSE HOLTE
STUDVEST 27. august 2008 ANMELDELSER «WALL-E» som unødig støter en sjel. fi sitter som det skal. Det er ikke Regi: Andrew Stanton Wall-E har mindre «lettbeint» Rolfsens skyld at Kristoffer Joner fi lm humor enn tidligere Pixar-filmer, til tider blir mer en parodi enn en og ikler seg en dystopisk drakt som troverdig figur. Men det som er aldri slipper taket. Men det er så Rolfsens skyld, er den alt for domi- mange rørende, gode scener melnerende og ensformige filmmusik- Alene ved verdens lom Wall-E og EVE, som virkelig ken (som innimellom er så høy at ende. e Når n Wall-E d(og jeg føler e dette må . understrekes) man ikke hører hva skuespillerne eetter een tggod hhalv n t o e rører a ved d r ens l innerste v at man - knapt sier). Likeså det største problemet ttime av i eegen m ffilm g ikan e anklage l e m Stanton n for å være ni- med denne filmen; nemlig at den fforlater t o jjorda ed ohhar r r a hilist. lr a Det a skader r jo uansett ikke å ikke klarer å bestemme seg for hhan oopplevd av aalt: p n d krydre lp en t kjærlighetshistorie l : e med hvillken sjangerhatt den vil pynte Utfordringer, skuf- litt betimelige apokalyptiske ad- seg med. Tidvis magetrim-morsom, ffelser, , eve vennskap, l , nfforelskelse s oe ne – een rl rvarsler. s s ne k e l sa k p så mørk og tragisk, plutselig litt innsikt i egen tilværelse. Kanskje MATIAS HELGHEIM småmorsom, og så nitrist igjen. ikke så rart, med 700 år på jorda Det blir for flakkende, man trekkes har han hatt god tid til å tenke over DEN SISTE REVEJAKTA inn og ut av historien; ergo svekkes livet. Mer bemerkelsesverdig er det Regi: Ulrik Imtiaz Rolfsen innlevelsen, og syttitallets blom- JAKTEN at roboten, som ikke kan snakke, har fått kommunisert alle sine tan- fi lm strende, flagrende kulisser forblir noe fjernt og nærmest parodisk. kjent norsk kanon som «Ni Liv» DE UTVALGTE ker til oss. Via Pixars animatører Selve historien har også noen holder «Jakten» absolutt mål. Sharon Bolton (Tiden Norsk Forlag) og Andrew Stantons regi, og altså svakheter, der enkelte hendelser MATIAS HELGHEIM bok uten dialog. Det finnes en eleganse Revejakt uten den forklares for lettvint og blir utro- i studioets ikke-verbale historie- store s e fangsten. ft ao verdige. rn Gode enkeltprestasjoner g s MAJOR t ePARKINSON n . fortelling som knapt kan matches. Tjalleluja! T j Nå N er ea trekker å rl opp, l som e Linn Skåbers l u «Major jParkinson» a ! Sofistikert slapstick har alltid vært den d kommet, ko e filma- f m n i bittelille, l m men hysteriske ea birolle, t - , (Degaton Records) Tusser Tus og troll. trol Det s ler deres forte, men i «Wall-E» tar de tiseringen t iserin av Ingvar In a Conradi r gv som skikkelig skurk gen og Cd by byrjar ffredeleg r r nnok. j e a o d større sjanser. Ambjørnsens A mroman ro Cleve m b Brochs jstødige a ø og ntroverdi r n s e n s Den engel engelske ke fødse fødsel- s - l Wall-E er en oppryddingsrobot om o kompiser, ko m , hasj hm ge Robert. a p Men s det i når j saldri over e r sslegen To Tora l a HHamilton e r g a e som lojalt organiserer søppelhaug og o hippier, h g , med mi jappetida j p a d elurende lup p a d rmiddels, i p e og intet e rn minneverdig t d i fin- e flyt flyttar ttil LLerwick il ppå erw t å a etter søppelhaug på moder jord, i det farlig nære. Riktig så festlig ner sted på lerretet (med ett heder- F o r u n d r i n g s - SShetland ssaman h mmed a e m t e forlatt av menneskeheten etter at til tider, uten at filmen som helhet lig conradisk unntak) hvis man ser pakken. p Det a er k kek ektemannen e sin sin. Ein t n em . den ble for forsøplet og ubehagelig. fremstår som noe mer enn helt grei bort i fra filmens hyggelige moral: ikkje i kberre b plom- p ke ddag, l rjn når o Tora ae r sk skal å mgrave grave eg, nned r sin aav av- - ed l - Nå bor de i et gigantisk, selvvedli- underholdning. hasj er greit, resten suger. mer m og o morel- m eg døde r hest, o grev ho r fram eit e kvinne- l - keholdt romskip, der de har blitt Året er 1979, og fortellingen PIA MARTINE WOLD ler l som s e veks veo r i lik. k m Kvinna s har blitt myrda på ein feite blobber og slipper å gjøre noe spinner rundt Robert (Nicolai HHardanger. d . MMusikk a uutan rn ssidestyk u t ig a oppsiktsvekkjande sd e n i e kr sbestialsk k t og ri- y k som helst. Imens finner roboten Cleve Broch) og Karl (selvfølgelig «JAKTEN» ke har òg sitt opphav her. tuell måte. Det vert seinare funne EVE tegn til vegetasjon på jorda, Kristoffer Joner), to kompiser med Regi: Erik Løchen (1959) Årets kanskje mest schizofrene andre kvinner som er drepne på og møter samtidig på vår Wall-E. en felles interesse: tjall. Kjøpe det, fi lm album kjem utvilsomt frå dei fem same måten, samt at fleire andre er Kjærlighet oppstår. Men kan de rulle det, røyke det, spise det, snak- oddingane i Major Parkinson. Kast sakna utan at det har vert igongsett udugelige tjukkasene dra tilbake ke om det og, ikke minst, selge det. eit blikk på coveret, og du kan alle- søk etter dei. Merkeleg nok legg po- dit? Etter å ha fylt tiåret med tett røyk, reie ane kva som ventar deg. Krig, litiet lokk på det heile. Tora vil ikkje Satiren er åpenbar og fremfus. får de sjansen til en superdeal når Atmosfære A e og ot film- f mi g freakshows l m oog flygande s - elefantar. f æ finne seg i det rog gjer mest mogleg Det gjøres ingen innsats for å skju- de får låne 800 000 av lånehaien lek l i enorsk n klassiker. k k o . l Det ra er sikkje s langt k sfrå sanninga. i k for å efå saka oppklart. r Men ho opple poengene om korporasjonssam- Glenn (en glitrende Kåre Conradi). At A «Jakten» « a Jt er ek et e Førsteinntrykket r tt e er n beint fram » fordagar fort at det ikkje lønner seg å funnets jag, om den miljøfiendtlige Pengene skal betales tilbake innen unikum i norsk film virrande. Her får du eit samansu- stikke seg ut på ein liten plass som materialismen, om apatien som to uker, i form av å selge et gigan- blir b åpenbart å l p i iløpet l r ø rium e av pulike n musikksjangrar e b t apå ei dette r – no t er det nemleg hennar tur preger befolkningen. Verden vi ser tparti med hasj. Men mye kan skje av filmens f i første f l ø mog same r plate. Ein es god dose tn rock, e s til å vere i fare. i filmen er en karikatur av dagens på to uker, og det er jo selvsagt det minutter. m . Mens M i en e n ein nliten e udæsj nmed tpunk, s tei teskjei e rBolton sin debutroman kan samfunn, og det som overrasker det gjør. kiste k bæres b istvekk vekæres hører h vi v en ører fortel- fort e k i med metal, og – tru el- det eller ei – ein vanskeleg plasserast i nokon spe- mest er hvor sint og krass karikatu- Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen lerstemme med lett syrlig tone pre- knert eller to med visesong. Det sifikk sjanger, for her er det mykje ren forblir gjennom hele fortellin- leverer; drivet er godt og selve forsentere scenen for så å ta direkte heile er sydd saman av vokalist som skjer på ein gong. Boka vert gen. Dette er ikke livredde Disney men er fin. Klipping og scenogra- kontakt med politimannen som går Jon Ivar Kolbotns til tider utano- presentert som ein krimroman, forbi. To menn og en kvinne har mjordiske vokal. men har mange aspekt som like vært på fjelltur, og en er omkom- Men det går seg til etter nokre fullt kunne ha gått føre seg i ei litt met. Løchen benytter seg av mange rundar i spelaren. Etterkvart vert haltande sci-fi-historie. På eit tids- filmtriks, og med de lykkes han å det lettare å skilje kakofonien frå punkt viser det seg til dømes at dra- skape en skeiv og ukomfortabel kvarandre, og det vert spennande å pa og forsvinningane kan knytast verden der ting ikke er helt som høyre på. Mykje takka vere stjerne- opp mot gamle myter om troll, og de skal. Og til tross for den brutte produsenten bak blant anna Skunk oppnøstinga av mysteriet vert ein barrièren mellom filmverdenen og Anansie, Seigmen, Animal Alpha verdsrekord i surrealisme. publikum griper Løchen fra første og System of a Down - nemleg Som underhaldning er «De ut- sekund tak med en ulmende intens Sylvia Massy. Den dama kan sine valgte» ein sikker vinnar for deg stemning. Vi vet ikke hvem som lig- ting. For best å legge merke til di- som set pris på spenning på pager i kista og hvorfor, men vi vet at versiteten i låtmaterialet, skipp deg piret, samt har sansen for det ok- vi får vite det. fram til spora «Casanova», «Meat kulte. Men du må ha tunga beint Foruten det uunngåelige, Me In the Disco» og «197». Desse i munnen. For med 500 sider og først og fremst språket, føles ikke tre er òg dei beste låtane på albu- vel så det, dukkar det opp ein god «Jakten» spesielt datert. Midtpartiet met. del sidesprang som kan få deg til i filmen drar riktignok utgreiingen Med så solid materiale som al- å gløyme kva det heile eigentleg om bakgrunnshistorien litt for bumet «Major Parkinson» består handla om. langt, og vi hadde ikke trengt å vite av, er det ikkje lange vegen opp KRISTIN V. HAUGLAND alt om de tre karakterene. Det tar og fram i norsk musikkbransje for vekk litt av mystikken, samtidig desse karane. Men når det er sagt, som filmens drivkraft stopper opp. plata manglar likevel det berømte Likevel, dette er både et spennende vesle ekstra som må til for verkeleg WALL-E og tett mysterium og en fin lek med publikums forventninger av ett filmmysterium. Satt opp mot mer å fri til massene. KRISTIN V. HAUGLAND A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 25
Page 1 and 2: 27. AUGUST 2008 Nr. 19 , årgang 64
Page 3 and 4: STUDVEST 27. august 2008 3 Kommenta
Page 5 and 6: STUDVEST 27. august 2008 5 BYTTET N
Page 7 and 8: KAMPANJETILBUD PÅ MOBILT BREDBÅND
Page 9 and 10: STUDVEST 27. august 2008 9 NYHET p
Page 11 and 12: Magasin Bill.mrk: hus for pus Repor
Page 13 and 14: STUDVEST 27. august 2008 13 for vil
Page 15 and 16: STUDVEST Magasin 27. august 2008 15
Page 17 and 18: STUDVEST 27. august 2008 17 Ekspone
Page 19 and 20: Studentrabatt AG Byråene Forsøpli
Page 21 and 22: 27. august 2008 STUDVEST 21 MÅ HJE
Page 23: STUDVEST 27. august 2008 23 alterna
Page 27 and 28: STUDVEST 27. august 2008 27 BAKSNAK

VIL RUSTE OPP FOR - Studvest

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?