VIL RUSTE OPP FOR - Studvest

8
NYHET
Velforeningene i Bergen sentrum:
Raser mot studentbråk
Sentrumsbeboere har
fått nok av høylytt festing
i bykjernen.
Tekst: ANINE DEDEKAM
MOLDSKRED
Jon Hauge fra Sydnes velforening
er lite begeistret for sine studerende
naboer:
– Å bo i sentrum er blitt håpløst.
Det er skrik og skrål hele
uken.
Onsdag 20. august inviterte
Sydnes og Nordnes velforening
til paneldebatt i Bergen Rådhus.
Temaet var bråk i sentrum og
panelet bestod av UiB-rektor
Sigmund Grønmo, politidirektør
Bengt Angeltveit, bystyrerepresentant
Terje Ohnstad (Ap) og
Bjørn Frode Schelderup (H) som
representerte Byrådet.
Hauge fra Sydnes velforening
presenterte en lysbildefremvisning
og fortalte en rekke historier
om hvordan festglade leieboere i
Ivar Aasens gate, der han selv bor,
tar seg til rette.
HYBLIFISERING
HOVEDÅRSAKEN
På 1990-tallet solgte UiB en rekke
av Universitetets bygninger fordi
de ikke ble brukt. Et stort antall
av disse byggene ble bygget om til
hybler som i dag hovedsaklig leies
ut til studenter.
Ungdommen i dag
mangler normal
folkeskikk.
Sentrumsbeboer under debatten.
– Markedskreftene har fått regjere
og det har blitt alt for lett å
hyblifisere sentrum, sa bystyrerepresentant
Terje Ohnstad.
Han påpekte at det er ønskelig
med flere studentboliger, og
fikk ikke overraskende støtte fra
resten av panelet.
I tillegg ble det sagt at det er
problematisk at de fleste huseiere
ikke bor i boligen de leier ut, og at
de derfor verken vet eller forstår
hva som foregår i leieboligen.
– IKKE BARE STUDENTER
De fleste deltagerne i debatten presiserte
imidlertid at det ikke kun
er studenter som har skyld i søvnløse
netter. Studentparlamentets
leder, Anders Bøhn, mente det var
ansamlinger av mennesker i gatene
som er det største støyproblemet.
De eldre blant publikum så
annerledes på saken.
– Ungdommen i dag mangler
normal folkeskikk. De bør lære
seg å ta hensyn og lære seg å drikke,
lød et innlegg.
– BØTLEGGE HUSEIERE
Ordstyrer Kristin Helle-Valle fortalte
at hun selv har problemer
med bråk på nattestid, men at god
dialog kan være vanskelig når
man våkner klokken fire-fem på
morgenen.
Tidligere bystyrerepresentant
Gunn-Vivian Eide (V) foreslo for
øvrig å innføre bo- og driveplikt til
huseiere. Det mest populære forslaget
var tilsynelatende å bøtelegge
huseiere, eller «hushaiene»
som de ble kalt av en del debattanter.
UKLARE REGLER
Det ble stilt en rekke spørsmål til
politiet over hva ordensmakten faktisk
har fullmakt til å gjøre.
– Vi i politiet skulle gjerne patruljert
i gatene når det er bråk,
men vi mangler dessverre ressurser
til dette. Vi satser imidlertid stort på
å redusere alkoholinntaket og andre
forebyggende tiltak, påpekte
Angeltveit.
– Naboloven sier ingenting om
støy fra boliger, og dette er et problem,
sa en kvinne som hadde fått
en juridisk vurdering på bolig-
bråk.
Ser du noe?
Skjer det noe?
Tips oss på studvest@uib.no
UTAN LÆRAR: (Frå venstre) Vegard Rosland, Håkon Sæstad og Christian
Osmundsen er så langt nøgde med ingeniørutdanninga si på HiB.
- Men i år manglar me lærar i det eine faget vårt, seier Rosland.
Ingeniørstudentar i Noreg.
27. august 2008
STUDVEST
Minst nøgde
Ingeniørkandidatane
ved Høgskulen i Bergen
er dei ingeniør-
studentane i landet som
er minst nøgde med
studiet og lærestaden
sin. Rektor Eli Bergsvik
gir dårleg fysisk arbeidsmiljø
ein del av skulda.
Tekst: GUNN EVY AUESTAD
Foto: KJELL ERIK SØVDE
Dette kjem fram i ei evaluering
av ingeniørutdanninga utført av
Nasjonalt Organ for Kvalitet i
Utdanningen (NOKUT) på oppdrag
for Kunnskapsdepartementet.
E v a l u e r i n g a , k a l l a
Kandidatundersøkinga 2007, avslører
at ingeniørar uteksaminert
frå Høgskulen i Bergen (HiB) er dei
som er minst nøgde med lærestaden
og med undervisningskvaliteten
samanlikna med Høgskulen i Oslo
(HiO), Høgskulen i Tromsø (HiTØ)
og NTNU.
TO AV FEM ER NØGDE
– Me tek funna i rapporten på alvor
og arbeider kontinuerleg med å få
opp studiekvaliteten, seier rektor
ved HiB, Eli Bergsvik.
Ifølgje undersøkinga er under
40 prosent av dei nyutdanna ingeniørane
frå HiB nøgde med undervisningskvaliteten.
Til samanlikning
er 60 prosent av ingeniørane ved
Høgskulen i Sør-Trøndelag og over
50 prosent ved HiO det same.
Bergsvik meiner opplevinga av
undervisningskvalitet og tilfredsheit
heng nøye saman med dei fysiske
forholda ved lærestaden.
– Ingeniørstudentane ved HiB
studerer under dårlege fysiske rammevilkår
i form av lite tenlege undervisningslokale
med dårleg luft, seier
rektoren.
LÆRARMANGEL
Bergsvik fortel også at høgskulen i
seinare tid har hatt vanskar med å
rekruttere nok lærarar. At næringslivet
kan tilby langt meir attraktive
lønningar, er ei av årsakene til at ferdigutdanna
ingeniørar vel bort lærar
som eit yrkesalternativ.
Vegard Rosland, Håkon Sæstad
og Christian Osmundsen frå
Stavanger går tredje semester på
byggingeniør ved HiB. Dei har enno
ikkje fått lærar i det eine faget.
– Me har ikkje opplevd lærarmangel
på studiet tidlegare, men
lærarane me har hatt har vore av
varierande kvalitet, innrømmer
Rosland.
Korkje Rosland eller dei to andre
er særs misnøgde med lærestaden
eller kvaliteten på studiet sitt.
– Men det er svært få grupperom
her på skulen. Det har sjølvsagt ein
innverknad på inntrykket av studiet
når ein må sitte heime og lese, seier
Rosland.