Advent Nytt 7/8-2008

det skulle være, men det har også vært
den andre veien: Hvor har Skogli vært
i folks tanker når det skulle arrangeres
ulike ting? Å arrangere en helsekonferanse
et annet sted enn på Skogli burde
være forbudt. Det er jo Skogli som er
helsepromotoren, og Sunnhetsbladet
burde hatt kontorlokaler her.
- Men hvis nå Skogli er helsepromotoren,
hvorfor er Skogli da så
fraværende?
- Ja, det er det jeg sier at vi kan ikke
skylde på de andre, vi må ta vår del av
skylden også.
- Vi må også ta med at Skogli har
mange bein å stå på, og vi ønsker å
ha flere bein. Den største søylen er
Helse Sørøst-avtalen, den neste store
søylen er NAV-avtalen. Så har vi noen
mindre søyler; vi holder noen kurs, vi
har pasienter som kan betale selv, vi
har utleie av fasiliteter – vi har mange
slike småsøyler, og det er her vi bør få
flere søyler opp og stå.
Det er jo Skogli som
er helsepromotoren,
og Sunnhetsbladet
burde hatt kontorlokaler
her.
- Det er ledig kapasitet her, ville ikke
dere kunne drive noe her etter samme
prinsipper som Fredheim?
- Jo, det er klart vi kunne gjort det.
- Og vært helt uavhengig av statstøtte
for dette delprosjektet?
- Ja, det kan man godt. Vi leier jo ut
kontorlokaler her, og hvem vi leier det
ut til er jo opp til den enkelte.
- Slik du beskriver det nå er jo dette
mulighetenes marked og ikke noen
grunn til å selge?
- Jeg mener det, men jeg skal ærlig
innrømme at jeg har sittet i begge
stoler i forhold til dette med salg og
ikke-salg, og min konklusjon i dag er
at ikke-salg er bra, men det forutset-
ter at det blir et sterkere bånd mellom
Skogli og Adventistsamfunnet. Hvis
ikke det båndet kommer, burde vi ha
solgt. Kommer det for dagen om fem
eller ti år at det ikke ble så mye bedre,
da kan det være for sent å selge.
- Da er vi tilbake til de søylene igjen.
Det er en søyle jeg tror mange adventister
tror vi har og som kommer til uttrykk
i de åtte helsenøklene. Læren om,
informasjon om, forståelsen av denne
søylen er noe vi har her på Skogli, men
det er ikke en søyle vi lever av. Det er
noe vi gjør i tillegg til det vi lever av,
den biten gir oss ingen inntekter, kanskje
med unntak av kursene i vegetarisk
matlaging for pasienter, folk i byen
og hoteller. Det har gitt litt inntekter,
men det er bare noen promille i budsjettet
vårt. Er den gjengse adventist
klar over at det er slik det er? Folk
kommer hit for å få en rehabilitering,
og mange oppdager at vegetarisk mat
er jo godt og kjempesunt. Men det er
ikke mer enn det i mange tilfeller.
- Er dette noe som kan utvikles bedre
slik at det bærer seg selv?
- Det har utviklet seg til å bli bedre,
og det skal det forrige styre ha ros for,
de sa at selv om det ikke driver seg
selv nå, skal vi ha som mål at det på
sikt skal drive seg selv. I regnskapet
for 2007 var det mye mer inntekter på
dette enn i 2004. Dette er en vei å gå,
men at man kan ansette en kokk som
kan drive med dette på full tid og tro
at det driver seg selv, der er vi ikke
ennå.
- Du sier at søylen som folk kanskje
regner som den klassiske adventismen
ikke er så til stede på Skogli som de
tror. Skulle ikke den egentlig gjennomsyre
alle søylene da?
- Jo, det gjør den, men da er vi veldig
avhengig av den enkeltes kontakt med
pasienten, og da blir det en forskjell
om det er en som har en adventistisk
ideologi, eller om det er en som er
helt likegyldig til det. Her er det ingen
ansatte som undergraver, er illojal eller
snakker negativt om Adventistsamfunnet,
det har jeg aldri opplevd. Men
det er forskjell på det å være promoterende
eller ikke, og når det er færre
og færre adventister som jobber her vil
jo det påvirke at det skal gjennomsyre
alt.
- Når vi tar dette intervjuet har du
vært konstituert direktør et par uker,
men du har arbeidet her i 12 år. Mener
du at den som blir tilsatt som direktør
her nå, kanskje i løpet av august/september,
har en umulig oppgave, eller
er dette en utfordring som kan lykkes?
- Jeg er overbevist om at det kan
lykkes, uten problem, men jeg må jo
SKOGLI
anbefale å ikke ansette meg da.
- Hvorfor det?
- Hadde jeg sittet i det nye styret,
ville jeg gått for en ekstern løsning,
finne en adventist som ikke allerede
er ansatt her på Skogli. Det er kanskje
på tide å tenke som så at vi kan hente
noen som kan rydde bordet litt. Det er
sunt for organisasjonen.
Her blir evangeliet
så tydelig kombinert
med det å ønske
godt for andre.
- Hva er bra her på Skogli?
- Det er mye som er bra her på Skogli.
For det første er det et sted hvor folk
som trenger hjelp får hjelp. Vi hjelper
veldig mange mennesker, både rent
fysisk, men også på det psykososiale
området. Folk kommer hit, og de aller
fleste sier når de reiser at «dette har
hjulpet meg godt». Det andre er at
arbeidsmiljøet her er bedre enn folk
aner. Det er snille ansatte her, gode
mennesker å være sammen med. Det
tredje er at folk sier det ligger en ånd
over stedet her, og det tror jeg bunner
i den spesielle kontakten mellom de
ansatte som folk opplever. Jeg har ennå
ikke vært på et eneste møte der man
har måttet hevet røsten sin, hisse seg
opp. Folk har vært uenige, takk og lov,
og det har vært konflikter, men det er
det vanskelig å unngå der folk møtes.
Det fjerde er at mange som kommer hit
er i en vanskelig situasjon på grunn
av kroniske smerter, eller på grunn
av den endrede livssituasjonen som
følger fysiske problemer eller hva det
måtte være, kall det gjerne bio-psykososialt.
Da er man sårbar som individ.
De som blir utsatt for sykdom eller
skade blir gjerne søkende etter mer,
«det ble mer enn bare det å få kneet
i orden, det har skjedd noe med meg
etter dette». Og da har vi en gyllen mulighet
til å nå mennesker med mer enn
bare det fysiske. Her har vi en kapellantjeneste
som kan møte mennesker
på det åndelige plan. Her blir evangeliet
så tydelig kombinert med det
å ønske godt for andre. De to tingene
burde aldri skille lag - at man ønsker
vel for folk både på det åndelige og det
fysiske og hvilket plan det måtte være.
Og det får vi gjort her. Neste direktør
må være en idealist og ha visjoner på
dette området, ellers blir det status
quo om fem år.
ADVENT NYTT 07/08•2008 | 11