Nr. 5/6 - NæringsRapport

More documents

Recommendations

Info

TØRRFISKNÆRINGEN 2 • NR. 5/6 - 2009 Tapte 90 millioner på høy Euro Millionene forsvant i løse lufta for en hardt prøvet tørrfi sknæring i fjor. Pene driftsoverskudd til tross, mange av de største og mest solide bedriftene preges av store milliontap på kapitalinvesteringer. Etter at Euroen fl øy i været i fjor høst ble det som skulle være valutasikring for tørrfi skbedriftene til tap av tosifrede millionbeløp. Tekst: Odd-Magne Johansen Regnskapene for de 25 største tørrfi skbedriftene viser et samlet tap på over 90 millioner kroner. For noen av bedriftene kan valutasikringen ha gått over til ren spekulasjon. Blodrødt tross driftsoverskudd Brødrene Berg AS på Værøy fi kk et blodrødt år med et driftsresultat på nær 1,7 millioner kroner og et årsresultat på minus 16,6 millioner kroner. Hakk i hæl fulgte Johan B. Larsen i Sørvågen i Lofoten med et pluss i driftsresultatet på 171 000 kroner, men med en bunnlinje som lyste rødt med minus 16 millioner kroner. Fra ille til værst Millionunderskuddene preger også bedrifter der drifta har gått med underskudd. Riksheim Henningsvær AS hadde et negativt driftsresultat med 3,3 millioner. I bunnlinjen var dette øket til mi- – en del av NORD-NORGES STØRSTE VERKSTEDKONSERN REC Wafer Mono Vi vil takke REC Wafer Mono for at vi ble vist tilliten verdig til å bidra med rørarbeidet til den nye fabrikken i Glomfjord. MIRAS V&M sine dyktige medarbeidere har sørget for å levere høy kvalitet innenfor stramme tidsrammer. Vi er stolte av å hjelpe verdens beste solcelleprodusent til å bli enda bedre. MIRAS Vedlikehold & Modifikasjon er en del av MIRAS-konsernet, som leverer komplette løsninger til offshore-næringen, energisektoren og landbasert industri. MIRAS VEDLIKEHOLD & MODIFIKASJON AS Mo Industripark / Postboks 500 / 8601 Mo i Rana Telefon: 75 13 54 44 / Fax: 75 13 54 42 / mirasvm@miras.no www.miras.no nus 12,8 millioner kroner. For Joh Ludv Johansen Fisk AS på Ramberg var situasjonen tilsvarende, 2,4 millioner kroner i minus på drifta og nær 13,5 millioner kroner i minus på bunnlinja. Banksjef Svein Solheim i Nordlandsbanken er trolig den som kjenner regnskapstallene til tørrfi sknæringen best. Han kan ikke kommentere det enkelte regnskap, men sier at tørrfi sknæringen ble skadelidende da Euroen nådde 10 kroner før jul i fjor. En verdi som selv ikke den fremste valutaspesialist kunne forutse. Størstedelen av tørrfi sken går til Italia og handelen skjer i Euro. Sikret med bankene For å sikre seg best mulig hadde bedriftene inngått avtaler for verdien av Euroen med valutaavdelingene i sine respektive banker. Når verdien av Euro er så høy ved overgangen til et nytt år blir det også avspeilet i regnskapet. Avtalene fremkommer ikke som annet enn noter i balansen. Det er også litt ulik praksis i hva revisorene aksepterer, sier Solheim. Papirtap for noen Han gjør det klart at hvor store tapene blir, avhenger av når forfallet for valutaavtalene kom. De som hadde forfall på sine avtaler da Euroen var på sitt høyeste vil lide store tap, mens de som hadde sine forfall lenger frem vil kunne få igjen mye av de som fremkommer negativt i regnskapene for 2008. Valutaavtalene har forfall på de tidspunkt der bedriftene har forutsett at de skal eksportere sin produksjon. Det kan være alt fra 3 til 18 måneder frem i tid. Eksportørene gis også rammer av bankene for hvor mye de kan sikre. De fi nnes også de som spekulerer i valuta, men disse gis ikke rammer av bankene og må spekulere for egne midler, sier Svein Solheim. Tapene redusert i år Han kan ikke gå i detalj, men sier at han vet at mange bedrifter har fått igjen mye av det som fremkommer som tap i regnskapene. Spesielt gjelder dette bedrifter med forfall langt frem. I tillegg hadde bedrifter med høy egenkapital mulighet for å sikre på nytt det de tapte ved realisering av avtalene da Euroen var på sitt høyeste. Bekymret for fremtiden Jeg har i tillegg en begrunnet mistanke om at tørrfi skbedriftene har vurdert sine varelagre høyt ved inngangen til 2009. Tørrfi skprisene i år har vært lave og det kommer nok også til å vise seg i regnskapene for inneværende år, sier banksjef Svein Solheim i Nordlandsbanken. Nordlandsbanken har tradisjonelt hatt det største engasjementet i tørrfi sknæringen. Det har også gitt banken den beste kunnskapen om næringen. Nå er han alvorlig bekymret og det er mer begrunnet i harde fakta enn tro og antakelser.
LEDER Subsidier til Hegnar? Investoren Trygve Hegnar snakket først ned aksjeverdien for Hurtigruten ASA. Deretter kjøpte samme Hegnar seg opp til 20 prosent i Hurtigruten ASA. Trygve Hegnar er nå største aksjonær og styreformann i selskapet. Det var hovedsakelig store nordnorske aksjonærer som solgte til Hegnar. Det er forventet at Trygve Hegnar sterkt vil bidra til å forbedre selskapets inntjening, og for selskapet og dets øvrige aksjonærer er dette gode nyheter. Etter at aksjekursen var nede på kr. 1,07 som årets laveste, spratt kursen opp i kr. 5,14 etter Hegnars inntreden, og i midten av desember la den seg til ro rundt kr. 3,60. Det vitner om tillit til Hegnar. Hvilke endringer kan vi vente oss fra selskapet? Det er selvfølgelig umulig for oss amatører innen cruisenæringen å forutse. Men så mye kan vi slå fast, at lojaliteten til Nord-Norge og norskekysten ikke kommer til å veie tungt når kostnader skal kuttes og inntjeningen forbedres. Trygve Hegnars forhold til fi skevær i Finnmark er aldri blitt framhevet som fundamentale hensyn han vil legge til grunn for økonomiske disposisjoner. De nordnorske aksjonærene utgjør i dag en ubetydelig minoritet, og vil neppe heve røsten hvis styrets formann vil lansere andre og mer lønnsomme virksomhetsområder enn turisttransport mellom Bergen og Kirkenes. Både selskapet og den politiske ledelsen i Samferdselsdepartementet har allerede akseptert at det er mindre behov for de daglige anløpene i vinterhalvåret. «Finnmarken», et av selskapets aller nyeste og beste skip, er leid ut som hotellskip til et oljeselskap i Australia for 18 måneder, til en pris av nesten 700 millioner norske kroner. Dette forutsetter på forhånd en aksept fra departementet, siden selskapet får hundrevis av millioner hvert år for å trafi kkere langs kysten. Men å legge det kanskje mest attraktive skipet for anker i halvannet år på den andre siden av kloden, kan godtas. Hurtigruteavtalen mellom staten og rederiet er imidlertid en politisk sak. Fremde- INNHOLD NR. 5/6 – 2009 Tapte 90 millioner på høy Euro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Leder: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Lurendreiere med lang klageliste. . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Visjonen om et nordnorsk næringslivlokomotiv . . . . . 5 Bokomtale: Ole-Arvid fra vugge til grav . . . . . . . . . . . 6 Alt for mye torsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Lakseprodusentene i tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Laks for 6,7 milliarder i fjor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Økonomisk toppår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Fritt frem for børskapitalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Sterk vekst i Finnmark. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Lokalt eierskap er viktig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Nettverk for økt kompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Oppdrett som fi losofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Kjemper for MTB-økning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Lokalt eierskap borte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Fiskebåtrederne i tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Trålrederiene drifter best . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Ringnot mindre lønnsomt enn før . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Krise for kystfl åten og industrien . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Mye gull fra havets sølv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Fra Burøylukt til miljøfyrtårn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Sild og lodde – igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Sterk sildesatsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Gullår for silda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Vestlendinger på sildetokt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Følelse for markedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Hestekur må til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Gode selgettider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Soper inn smolt-penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 les legitimeres de enorme subsidiene med at kystsamfunnene angivelig trenger hurtigruteanløpene. Her hevder politikerne å fremme velferd for kystbefolkningen, mens rederiets bedriftsøkonomi i prinsippet spiller en underordnet rolle. Hurtigruteavtalen av 2001 kom i stand ved en prosess som ble kalt en «anbudskonkurranse». Både rederiet og departementet ville unngå de belastende «subsidiene», som ESA ikke kunne godta. Men med spesifi - kasjoner skreddersydd for Hurtigruten ASA (da: TFDS og OVDS), og ganske riktig bare ett levert anbud, ble «anbudskonkurransen» en farse. Nå skulle en ny «anbudskonkurranse» vært i gang allerede, spesifi kasjonene for en ny avtale løpende fra 2012 skulle vært sendt til interesserte rederier tidlig i høst. Knappere tid mellom valg av rederi og til skipene skal begynne å trafi kkere, favoriserer ytterligere selskapet som er inne i ruta. Det er neppe en dristig påstand å hevde at spesifi kasjonene også denne gang kommer til å passe perfekt for de skipene som Hurtigruten ASA disponerer. I så fall vil det høyst sannsynlig også denne gang bli bare ett selskap som leverer «anbud». Da er selskapets og departementets insistering på at dette er «kjøp av tjenester på et marked» ikke spesielt troverdig. Det blir høyst sannsynlig subsidier til Befolkningen stiller seg gradvis mer likegyldig til hurtigrutetrafi kken. STYREFORMANN: Trygve Hegnar som hovedaksjonær i Hurtigruten ASA vil nyte godt av fremtidige hurtigrutesubsidier. Foto: Finansavisen Hurtigruten ASA også denne gang, nå med investoren Trygve Hegnar som hovedaksjonær. Men da har vi forutsatt at vi får det samme politiske spillet på Stortinget som ved alle forhandlinger om ny hurtigruteavtale siden 1980. Det vil si at regjeringen gjør forsiktige fremstøt for å få kostnadene ned, kanskje denne gang med færre enn daglige turer mellom Bergen og Kirkenes i månedene september til mai, eller kanskje ymt om færre havneanløp i de samme vintermånedene. Er regjeringen veldig dristig, så får vi følere om kanskje begge typer reduksjoner. Og da er mønsteret at opposisjonen på Stortinget og rederiet mobiliserer media og kystbefolkningen på den populistiske bølgen og skal «redde hurtigruta». Det har skjedd, og skjer, uansett om vi har borgerlig, rein Ap- eller rødgrønn-regjering. Rollefordelingen er den samme. Regjeringen foreslår forsiktige kutt, og opposisjonen skal «redde hurtigruta». Vi fi kk et signal da Landsdelsutvalget i september i brev til Samferdselsdepartementet nevnte at det kanskje ikke var behov for turer hver dag i vinterhalvåret. Det kom momentant reaksjoner fra blant andre ordføreren på Nesna, som truet med å innkalle landsdelens ordførere til en ny mobiliseringskonferanse, for den angivelig livsviktige «kystens livsnerve». Til forrige Reketrålen satt på land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Styres av kanadiske torskebanker . . . . . . . . . . . . . . . 31 Lysning for reker neste år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Tromsø går for fi sk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Ny fabrikk og videre vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Gommemakeren fra Herøya. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 30 år med frysehotell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Fryyyyser for millioner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Mareritt for torskeoppdrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Helt feil torskesatsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Ødelegger tørrfi skmarkedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Tørrfi skprodusentene i tall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Man må ville svette... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Vil stime etter seien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Filetprodusentene i tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Krabbehotell til 15 millioner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Fra problem til butikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Vekker internasjonal oppsikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 ”No cure – no pay”. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 ProBio på vei til Oslo Børs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Rødt gullstøv fra dypet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Størst, men ikke nordnorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Et nordnorsk eventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Den hektiske innspurten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 REC og solenergi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Gjenvinner skjæreveske. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Moltemyra som ble City . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Over all forventning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Fakta Alta Amfi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Leiv Berg • NR. 5/6 - 2009 ansvarlig redaktør Utgiver: <strong>NæringsRapport</strong> A/S, Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166, 9262 Tromsø Telefon: 77 75 31 00, Fax: 77 75 31 09 E-mail: post@nrapp.no Markedskonsulenter: Dag Danielsen: dag@nrapp.no André Eilertsen: andre@nrapp.no Journalister: Geir Johansen: geir@nrapp.no Knut Ørjasæter: bizdev@maknol.com Arne Eriksen: arneriks@gmail.com Design/Sats: www.vargen.no Trykk: <strong>Nr</strong> 1 Trykk Internett: www.nrapp.no 3 hurtigrutekonferanse i Bodø var det bare noen ytterst få av ordførerne som benyttet «riksvei nummer 1» for å kunne være til stede og vedta hvordan kysten vil dø ut uten to hurtigruteanløp hver dag. Befolkningen stiller seg gradvis mer likegyldig til hurtigrutetrafi kken. Den sluker penger, skipene er unaturlig store for oss, og vi har ikke tid til å sitte på cruiseskip i hele døgn når vi kan komme fra sted til sted med fl y eller hurtigbåt. Dessuten er de nordnorske aksjonærene ute av selskapet. Hurtigruta brukes av landsdelens befolkning rundt jul, og da som en regulær «danskebåt», ikke for å komme fra et sted til et annet. Men ordførerne er partipolitikere, og de har sine direkte kanaler til stortingsgruppene. For ordførerne i anløpskommunene er det et skremmende scenario at de skal gå glipp av noe av havneavgiftene som 15.000 tonnerne legger igjen langs kysten, om lag 90 millioner per år fordelt på 32 anløpshavner. Det skal bli spennende å se, først om regjeringen våger å foreslå kutt i anløp eller rutefrekvensen i vinterhalvåret, dernest om spillet igjen gjentar seg ved at tallrike opposisjonspolitikere stiller opp og foreslår maksimalt antall anløp og maksimal frekvens for å «redde hurtigruta». Kanskje blir det en mer nøktern diskusjon denne gang, siden vi for første gang ikke får den politiske behandlingen like foran et politisk riksvalg. Men i hele den kommende prosessen kan vi være ganske sikre på at Trygve Hegnar vil sitte musestille, for ikke å ødelegge nordlendingenes illusjon om at hurtigruta er nordnorsk, og at hurtigrutetrafi kken og subsidiene først og fremst skal komme kystbefolkningen til gode. De som profi tterer mest på en generøs avtale er i realiteten velstående utenlandske turister som får billigere billetter, og aksjonærene i et selskap som da i årevis vil motta sikre inntekter som ikke påvirkes av svingninger i marked eller konjunkturer. Annonse- og abonnementshenvendelser: Telefon: 77 75 31 00 Abonnementspris kr. 600,- pr. år
Page 1: Nr. 5/6 - 2009 NORD-NORGES NÆRINGS
Page 5: NæringsRapport har lenge etterlyst
Page 8 and 9: - Mens rundt 90 prosent av norsk op
Page 10 and 11: I fjor ble det eksportert oppdretts
Page 12 and 13: - På grunn av norske statlige mynd
Page 14 and 15: Med ei omsetning på vel 432 millio
Page 16 and 17: - Å inngå i samarbeid med Norway
Page 18 and 19: Lakseoppdretterne i Sør-Troms mobi
Page 20 and 21: FISKEBÅTREDERNE Ringnotfl åten og
Page 22 and 23: Røkkes trålerrederi Nordland Havf
Page 24 and 25: Når livreima måtte strammes inn,
Page 26 and 27: På 1960-tallet var sild det klart
Page 28 and 29: - Vi har greid å øke fi letandele
Page 30 and 31: - Det er nå nødvendig med en orde
Page 32 and 33: Smoltprodusenten Akvafarm AS; som h
Page 34 and 35: • NR. 5/6 - 2009 IntervetScheri
Page 36 and 37: 80 ansatte, sier Per Ståle Lundbak
Page 38 and 39: Båtsfjord Sentralfyselager et et a
Page 40 and 41: - Den norske torskeoppdrettssatsing
Page 42 and 43: tørrfi sknæring. Det fi ns nå al
Page 44 and 45: på vel 30 millioner kroner i fjor,
Page 46 and 47: Nordnorsk fi letproduksjon av hvitf
Page 48 and 49: KONGEKRABBE Kongekrabbe for over 10
Page 50 and 51: oppsikt en samlet kapitalbase på 4
Page 52 and 53:
ProBio er neste bioteknologiselskap
Page 54 and 55:
Det største selskapet innen gruppe
Page 56 and 57:
å produsere 70 millioner wafere i
Page 58 and 59:
verksted AS i Fauske og Miras AS i
Page 60 and 61:
ANNONSE En skikkelig solskinnshisto
Page 62 and 63:
Selve prinsippet med solceller bygg
Page 64 and 65:
60 ARBEIDSPLASSER: SiC Processing
Page 66 and 67:
til City - Den gang het området ba
Page 68 and 69:
som vil komme i januar, februar. I
show all

Nr. 5/6 - NæringsRapport

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?