KOSTHOLD OG ERNÆRING 6 l Helsemagasinet VOF l JULI 2011 stoffer av særlig betydning for hjernen, gjengitt i nedenstående tabell: Et høyt sukkerinnhold vil i seg selv føre til vitamin og mineralmangler med mindre man tar kosttilskudd fordi omsetningen av glukose krever en rekke vitaminer som kofaktorer. Flere forskere, inkludert psykiateren Abram Hoffer, har blant annet konstatert niacinmangel hos barn med lære og atferdsvansker. 9 Giftstoffer Som diskutert i ernæringsskolen (se egen sak), kan tungmetaller og andre giftstoffer forstyrre omsetningen eller hemme opptaket av livsviktige næringsstoffer som hjernen trenger og føre til ulike atferdsforstyrrelser, inkludert redusert læreevne. En håranalyse kan være et viktig redskap for å avdekke forgiftning med tungmetaller som kvikksølv, bly, kadmium, kobber og mangan. Mange tilfeller og mye erfaring Psykolog og forsker Alex G. Schauss har studert :.*!*(.%*(%"+6N+.6(%.%/"+"%$.,+%*(%'.#"+%$.!%&$%:&+6% Lavkarbo-/høyfettkosthold ved lærevansker? Er næringsrikt høyfettkosthold basert på naturlige råvarer er ikke bare gunstig om man ønsker å gå ned i vekt eller bli kvitt en gryende eller etablert diabetes type 2, eller om man ønsker å redusere insulinbehovet ved insulinavhengig diabetes (type 1). Det er også gunstig dersom man ønsker å motvirke lærevansker hos både barn og voksne. Barn, unge og voksne som <strong>sliter</strong> med ulike former for lese- og skrivevansker, språk- og hukommelsesvansker eller andre konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer kan også ha nytte av å legge om til et lav- )9&F#d?M@K%(()#;(?#!.5'O%('%&'I%&%'/&E$$%&'("!'.%((%R En av årsakene til lærevanskene kan være at man gjennom et ”normalt” kosthold ikke får i seg nok næring, og at man har enten fettsyremangel, vitaminmangel eller begge deler på grunn av for lite næringsrik kost. Et K%((&")(='9$"-9!;)'!9G)9&F#)#;(?#!.'"$$%?#!.%&'!9$/('I%&%'$Q&"$/;;(#KK%&' %$$'%('?M@/!@)%-";)')#;(?#!.'F9;%&('D4'&9KJ$%&('-9(5'c$"-9!"9';#-'%//' og innmat er dessuten langt mer næringsrike enn planter. En annen, mer indirekte årsak er at man på et lavkarbo/høyfettkosthold ikke lenger har rom for å innta like mye av matvarer som ofte gir intoleranser, spesielt gluten. En italiensk studie fra 2006 har for eksempel funnet høy korrelasjon mellom AD/HD og cøliaki. 11 , 1 Et tredje argument er at man ved å spise høyfettkosthold får et jevnt blodsukker døgnet rundt. Når man spiser mye fett, brytes fettsyrer ned til ketoner i leveren, og disse kan erstatte store deler av hjernens energibehov. 12 Ved bruk av ketoner som kilde til ATP blir man derfor mindre avhengig av glukose for å opprettholde hjernens funksjoner. I tillegg gjør et høyfettkosthold at man unngår de store blodsukkersvingningene som fører til trøtthet, dårlig konsentrasjon, osv. Mer at personer med lærevansker også ofte har intoleranser mot melkeproteinet kasein. 2 Dermed er det ikke sikkert at et høyfettkost- ?#!.'`?G#&'-9$/%'#K(%'F&E)%&'-@%';-M&'#/'IM(%e'9!%$%'G"!'.%-D%'.";;%' problemene, men at man også må ta ut melkeprodukter. :!.+%/.6)"+"%9,%#)*!"6%*(%3.6-+"%'*!-"!.("%:!&6$% annet ved å få realisert sine kognitive evner ved hjelp av riktige kosttilskudd og avgiftning. 10 Et ekstremt tilfelle fra boka til Schauss omhandler Clarence, som skåret ca. 9495 på en WlL$"#$A%C&6%5))%#$*+$%#"$$%)&+&)$"+"6%E%.%D!.)"% fag, hadde vansker med å følge instruksjoner, klarte ikke å roe seg ned, oppviste impulsiv atferd, ville ikke skrive på tavla og leste bare sporadisk leksene sine. Etter å ha vært testet av Schauss begynte han å følge hans kostråd, som inkluderte å spise frokost og ta tilskudd av viktige ”læringsstoffer”. Etter 12 uker ble hun testet igjen, og da økte IQskåren med 27,5 til over 120. Hun var da ikke lenger rastløs og var :!.$$% "6% &'% -"% /.6)"#$"% .% )!&##"6A% R*+)!&+.6("6% på hans dårlige prestasjoner var følgelig ikke at han hadde dårlige evner, men at hans tidligere kosthold ikke hadde tilførte hjernen nødvendige næringsstoffer til at den fungerte optimalt. Kilder: 1. Pfeiffer CC. Nutrition and mental illness. An orthomolecular approach to balancing body chemistry. Rochester, Vermont: Healing Arts Press, 1987. 2. Campbell-McBride N. Gut and psychology syndrome. Cambridge, UK: Medinform, 2004. 3. Braly J, Hoggan R. Dangerous grains. New York: Penguin Putnam Inc., 2002. 4. Woodford K. Devil in the milk. New Zealand: Graig Potton Publishing, 2007. 5. Peet M, Glen I, Horrobin DF (red.). Phospholipid spectrum disorders in psychiatry and neurology. 2. edition. Lancashire, UK: Marius Press, 2003. 6. Ravnskov U. <strong>Hvorfor</strong> et højt kolesteroltal er nyttigt. Danmark: Hovedland, 2010; www.hovedland.dk. 7. Golomb BA. Cholesterol and violence: is there a connection? Annals of Internal Medicine 1998; 128: 478-87. 8. Henderson VW, Gugthrie JR, Dennerstein L. Serum lipids and memory in a populations based cohort of middle age women. Journal of Neurosurgery & Psychiatry 2003; 74: 1530-5. 9. Hoffer A. Healing children’s attention & behaviour disorders. Toronto, Cd: CCNM Press, Inc., 2005. 10. Schauss AS, Meyer BF, Meyer A. Feed my brain. Eating to excel. Tacoma, WA: Biosocial publications, 2004. 11. Niederhofer H, Pittschieler K. A preliminary investigation of ADHD symptoms in persons with celiac disease. Journal of Attention Disorders 2006;10: 200-4. 12. Cahill GF, Veech RL. Ketoacids? Good medicine? Trans. Am. Clin and Climatol Assoc 2003; 114: 149-63.
MILJØMEDISIN Endringer i hjerneaktivitet etter mobilbruk 2 l Helsemagasinet VOF l JULI 2011 En rekke fagfolk og representanter for helsemyndighetene påpeker at bruk av mobiltelefon ikke fører til oppvarming av hjernen og at mobilbruk derfor ikke gir biologisk effekter. En ny studie viser at hjernens nedbrytning av glukose øker nær mobiltelefonen. TEKST IVER MYSTERUD FOTO SHUTTERSTOCK Studien er publisert i et av de medisinske
Change language