Hvorfor sliter barna våre? - DB Partner - DBPartner
Hvorfor sliter barna våre? - DB Partner - DBPartner
Hvorfor sliter barna våre? - DB Partner - DBPartner
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
MEDISIN OG FYSIOLOGI<br />
Foreldrenes grad av<br />
omsorg for sine barn<br />
kan påvirke deres<br />
atferd som voksne<br />
gjennom epigenetiske<br />
effekter, og privilegier<br />
tidlig i livet og fravær<br />
av sosialt stress kan<br />
ha en gjennomgripende<br />
effekt på helsetilstanden<br />
senere.<br />
8 l Helsemagasinet VOF l JULI 2011<br />
Best mulig programmert til miljøet<br />
Når det er næringsmangel, sender miljøet,<br />
gjennom mors tilgang på mat, signaler til<br />
barnet under fosterutviklinga om at ”du<br />
kommer til å få et tøft liv med lite mat, og<br />
derfor må du omprogrammere ditt genom for<br />
å kunne mestre dette på en best mulig måte”.<br />
Ved matmangel vil man øke overlevelsesmuligheten<br />
hvis en stor andel av maten lagres som<br />
fett fordi man ikke vet når neste måltid dukker<br />
opp. Et genom som er programmert for dette,<br />
kan dirigere en rekke enzymer (eller genene<br />
som koder for disse enzymene) slik at cellene<br />
blir insulinresistente og lagrer fett.<br />
På den annen side trenger man et annet<br />
genom (eller epigenom) hvis miljøet tilbyr rikelig<br />
med næringsstoffer. Da er det fordelaktig med et<br />
stoffskifte hvor maten i større grad omdannes til<br />
energi og i mindre grad lagres som fett.<br />
Szyf mener at alt fra autoimmunsykdommer,<br />
kreft og diabetes type 2 til depresjon og<br />
stressrelaterte lidelser er uttrykk for en adaptiv<br />
respons som ofte er programmert tidlig i livet<br />
gjennom signaler fra miljøet. Disse signalene<br />
kan være tilgangen på næringsstoffer, stress hos<br />
mødrene under svangerskapet eller det sosiale<br />
miljøet som preger <strong>barna</strong> de første leveåra. Alt<br />
dette forteller arvematerialet hva slags verden<br />
man møter etter fødselen, og dette kan resultere<br />
i sykdom når det er et misforhold mellom det<br />
miljøet som genomet er programmert for, og<br />
den virkelige verden.<br />
Hos en ape (eller et menneske) som manglet<br />
næringsstoffer under fosterutviklinga, men som<br />
blir født i en verden med rikelig tilgang på mat<br />
hele året, vil misforholdet ofte resultere i overvekt<br />
og sykdommer som diabetes type 2. I jungelen<br />
ville genomet trolig vært mye bedre tilpasset<br />
de rådende forhold. Szyfs budskap stemmer<br />
(*-$% *'"+"6#% 3"-% /"+"% &6-+"% -F+"#$D-."+% *(%<br />
funn gjort hos menneske.<br />
Preget av det sosiale miljøet<br />
B"88+"F%I!&6-%8*+$"!!"+%&$%XgF8%0&+%#$,$$%:&)%/"+"%<br />
banebrytende prosjekter, blant annet hvordan<br />
det sosiale miljøet preger epigenomet. 17,18,19 Studiene<br />
viser at foreldrenes grad av omsorg for<br />
sine barn kan påvirke deres atferd som voksne<br />
gjennom epigenetiske effekter. Ifølge Bland sier<br />
gjerne folk at ”dette tror jeg ikke noe på. Kom<br />
ikke her og fortell meg at signaler fra det sosiale<br />
miljøet og andres atferd preger genene på denne<br />
måten. Det virker ikke sannsynlig”.<br />
Szyf understreker at dette ikke har noe<br />
magisk over seg når man kjenner mekanismene<br />
bak fenomenet. Leger og psykologer har lenge<br />
visst at familien og det sosiale miljøet tidlig i et<br />
barns liv har en uttalt effekt på barnets helse<br />
seinere. En av de sterkeste faktorene for helsetilstanden<br />
som voksen er blant annet sosioøkonomisk<br />
status som barn.<br />
Q9.-"3.*!*(.#)"%#$D-."+%0&+%*(#,%.%/"+"%$.,+%<br />
vist at hvis en person skifter fra et dårlig oppvekstmiljø<br />
tidlig i livet til et privilegert miljø<br />
seinere, har det ikke så stor effekt på helsa som<br />
å være privilegert i tidlige barneår. Det betyr at<br />
privilegier tidlig i livet og fravær av sosialt stress<br />
har en gjennomgripende effekt på helsetilstanden.<br />
Spørsmålet er hvordan og hvorfor dette<br />
skjer. Her trengs det mer kunnskap om mekanismer<br />
som kan forklare slike sammenhenger.<br />
DNAmetylering ser helt klart ut til å spille en<br />
vesentlig rolle.<br />
Studier indikerer at miljøet i livmora under<br />
svangerskapet aktiverer biokjemiske veier og<br />
nettverk av nerver i hjernen med epigenetiske<br />
effekter. For eksempel reagerer signalmolekylet<br />
serotonin på såkalte belønningsveier, og dette<br />
aktiverer en serie hendelser i kritiske celler, for<br />
eksempel i hippocampus. Dette kan resultere i<br />
epigenetisk programmering (endret metylering<br />
eller demetylering) av et sett gener.<br />
Unger som får god pleie av sine foreldre, reagerer<br />
med å skille ut mye serotonin. Det høye<br />
serotoninnivået virker på spesielle mottakermolekyler<br />
(reseptorer) som utløser signalkjeder<br />
inni cellene, det vil si en serie reaksjoner (som<br />
regel fosforylering av proteiner inni cellene)<br />
som i neste omgang kan aktivere spesielle<br />
molekyler kalt transkripsjonsfaktorer (transkripsjon<br />
= avskrift, kopiering). Disse kan avlese<br />
adresser i genomet og bringe dit enzymer som<br />
3"$F!"+"+%("6"+%"!!"+%3*-.5#"+"+%)+*3&$.6"$%9,%<br />
andre måter. Dermed programmeres genomet<br />
i henhold til det primære signalet. Szyf mener<br />
dette høres fornuftig ut. På denne måten kan<br />
mora programmere ungene til den verden de<br />
må forholde seg til.<br />
En god eller ond verden?<br />
Hvis det er en tilværelse full av stress og mora
Change language