Hvorfor sliter barna våre? - DB Partner - DBPartner

Ernæringsskolen
På skolen lærer vi dessverre ikke hvordan vi bør spise
for å bli friskest mulig. I denne artikkelserien diskuterer
vi prinsipper og fakta som vi mener at alle bør kjenne til
uansett utdanningsbakgrunn.
Mikronæringsstoffer
– smått, men godt
2 l Helsemagasinet VOF l JULI 2011
De viktigste byggesteinene i kroppen er protein og fett, som også fungerer
som energikilder. Vi trenger dessuten vel 30 mineraler, vitaminer og
sporstoffer hvor virkningsmekanismene er velkjente. I tillegg trengs et
ukjent antall stoffer i ørsmå mengder for best mulig helse.
TEKST DAG VILJEN POLESZYNSKI FOTO SHUTTERSTOCK
Q+6N+.6(#8*+#)6.6("6%0&+%.-"6$.5#"+$%3"+%"66%
40 stoffer vi må ha for å overleve. Disse kan
inndeles i makronæringsstoffer, vitaminer,
mineraler og sporelementer – sistnevnte også
kalt mikronæringsstoffer. Førstnevnte er de viktigste
fordi de gir oss energi, og lagrene av fett
og protein på kroppen gjør at en gjennomsnittsperson
kan leve en måneds tid bare på vann.
Behovet for makronæringsstoffene protein
(aminosyrer) og fett (fettsyrer) er i vekt ikke
totalt på mer enn omkring 50­60 gram per dag.
Karbohydrater er ikke livsnødvendige fordi
leveren kan lage glukose i kroppen fra fett og
aminosyrer.
Hvis man regner på behovet for makronæringsstoffer,
gir 50 g protein bare 200 kcal og
10 g fett ikke mer enn 90 kcal, totalt 290 kcal.
Dette er alt for lite energi til å opprettholde
Livsnødvendige næringsstoffer
10-12 makronæringsstoffer:
8-10 essensielle aminosyrer (fra protein), 2 essensielle fettsyrer (fra fett)
6 makromineraler:
Fosfor (P), kalsium (Ca), kalium (K), magnesium (Mg), natrium (Na),
svovel (S)
13 vitaminer:
Vitamin A, C, D, E, K; vitamin B 1 , B 2 , B 3 , B 6 , biotin, folat, pantotensyre
(B 5 ), B 12
12 sporelementer:
Bor, jod, jern, klor, kobber, kobolt, krom, mangan, selen, sink, tinn,
vanadium
liv på sikt, så vi må fylle på med mer mat. Et
optimalt inntak av karbohydrater er omkring
50­70 gram per dag, noe som ikke gir mer enn
200­280 kcal.
Voksne mennesker spiser hver dag alt
omkring 1,5 til 3­4 kg mat, hvorav mesteparten
utgjør vann. En biff eller et kyllingbryst uten
skinn består av nesten 20 % vann og resten
protein. En dagsrasjon for en voksen mann i et
stillesittende yrke er omkring 2500 kcal per dag.
Tar man utgangspunkt i en energifordeling på
12 % fra protein, 70 % fra fett og 18 % fra karbohydrat,
veier en dagsrasjon 1,5­2 kg avhengig av
hvilke matvarer som velges. Karbohydrater er
ikke livsnødvendige, siden glukose (den sukkerarten
som cellene bruker for å danne ATP), lett
kan lages i kroppen fra glyserol og aminosyrer.
Ved normal temperatur og stillesittende
arbeid anbefaler fysiologer gjerne 1,5­2 liter
vann per døgn, dvs. at inntaket av mat og vann
totalt blir 3­4 kg. I denne sammenheng er det vi
inntar av sporelementer, mikroskopisk lite – av
hvert stoff trengs maksimalt fra noen mikrogram
til noen titalls milligram per dag, hvilket
knapt gir målbare utslag selv på en svært nøyaktig
vekt.
En oppsummering av kjente ernæringsbehov
er gitt i egen ramme.
Mye vi ikke vet
Alt vi vet om individuelle næringsstoffer, er
resultat av forskning som fant sted fra slutten