Mars - Politi forum

22 etikk
– se mennesket ba
Da Arnhild Lauveng var
schizofren, var hun ofte i
kontakt med politiet. Nå gir
hun politistudenter råd om
hva de bør og ikke bør gjøre
i møter med psykotiske.
tekst og foto: Erik Inderhaug
Lauveng var 17 år gammel da hun ble
diagnostisert som schizofren. I ti år
levde hun med vrangforestillinger,
selvskading og hallusinasjoner, før hun gjennom
kyndig hjelp fra helsevesenet klarte å
kjempe seg ut av sykdommen.
I dag er hun helt frisk, psykologutdannet,
og en anerkjent foredragsholder. Da Politihøgskolen
(PHS) i Bodø arrangerte etikkdager
i februar, var Lauveng en selvskreven
foredragsholder som målbandt førsteårsstudentene
med historier om sine mange
møter med politiet - både dårlige, og gode.
– En helg jeg forsøkte å ta livet mitt, ble
jeg stoppet av politiet. Da sa en av politimennene
til meg at «ingen dreper noen når
jeg er på jobb. Det er min yrkesstolthet»,
forteller Lauveng.
Hun forsøkte å argumentere med at det
«bare var hun selv» som skulle dø.
– «Jeg bryr meg ikke om hvem du skal
drepe. Jeg stopper deg», svarte politimannen
da. Det var helt greit å forholde seg til.
Det hjalp å høre de ordene. Det ble sittende
i mange år, det var enkelt, det var genialt
og det virket.
– Forhold dErE tIl mEnnEskEt
Mange politioppdrag handler om transport
av mennesker i mental ubalanse, ofte med
psykoser. Som syk opplevde Lauveng å møte
både respekt og hån fra de uniformerte som
kom for å hente henne. Erfaringene hennes
ønsker hun å videreformidle til framtidens
polititjenestemenn og
-kvinner, for å skape en
bevissthet rundt håndteringen
av psykisk syke
mennesker.
– Jeg er glad for å bli
invitert til skolens etikkdager,
og synes det er
flott å kunne spre kunnskap
om hvordan det er
å være psykotisk. Jeg
tenker at det er kjempeviktig
at politiet har
kunnskap om psykiatri, for de fleste menneskene
de møter, er i en form for krise,
sier Lauveng.
Under foredraget ved PHS i Bodø, ga hun
råd til de ferske studentene om hvordan de
Det er kjempeviktig
at politiet
har kunnskap om
psykiatri, for De
fleste menneskene
De møter, er i en
form for krise.
stErkt møtE: Arnhild Lauveng var psykiatrisk pasient i ti år, før hun ble frisk og utdannet seg til psykolog. Foran
etikkdager, og synes det er flott å kunne spre kunnskap om hvordan det er å være psykotisk, sier Lauveng.
burde forholde seg når de møter psykotiske
personer. Som eksempel brukte hun seg selv,
som da hun var syk «så» ulver rundt seg.
– En tommelfingerregel er å ikke forsøke
å være for smart i møte med psykotiske. En
sykepleier kastet en gang en stol etter ulvene.
Det hjalp ikke, for ulvene sto på den andre
siden av rommet. Da er det bedre å si at du
ikke forstår, eller ikke
kan forklare at det er
ulver eller romvesener i
rommet. Vær gjerne litt
«dumme» og kom med
en praktisk løsning.
Si at dere skal hjelpe
vedkommende bort,
forklarer Lauveng.
For, sier hun videre,
det eneste en kan forholde
seg til er mennesket
som har en psykose.
– Forsøk på ti minutter å bli litt kjent
med dette mennesket. Det å bli møtt med
noen som viser respekt for den du er, og
som forsøker å se mennesket bak psykosen,
er uvurderlig. Å bruke hodet og forsøke
å opprettholde personens verdighet, er en
veldig god ide.
Å skade selvfølelsen til vedkommende
mer, kan være livsfarlig.
– Unngå å påføre mer skam og ydmykelse.
Unngå å sukke. Og unngå kommentarene
på sambandet som høres veldig godt fra
baksetet, understreker psykologen.
VEldIG VErdIFUllt
Politioverbetjent Øystein Hoel ved PHS i
Bodø arrangerte etikkdagene på skolen,
etter modell fra det tilsvarende arrangementet
i Oslo.
– Studentene får møte menneskene bak
fortellingene, noe jeg tror kan gi et ansikt
til de tilfellene de kommer til å møte
i praksisåret. Da blir det ikke bare snakk
om å møte en narkoman, men å se mennesket
bak. Jeg håper at når de møter en
psykotisk person ute, så tas de tilbake til
møtet med Lauveng i salen, og tenker at
det er et menneske de møter. Ikke bare
et psykiatrisk tilfelle. Menneskeverdet er
kjempeviktig å ta med seg inn i praksisen,
mener politioverbetjenten.