Mars - Politi forum

54 politiets verden
Helt Texas i Telemark
Av: Vidar Aaltvedt, Telemark politidistrikt
Det kribla ganske heftig i to unge politikropper en
romjulsdag for snart 30 år siden, da fire rømlinger fra
Åna kretsfengsel hadde mer enn halve politi-Telemark
etter seg oppover mot Bø.
Olav Lia og jeg kjørte patrulje i Porsgrunn en time unna
biljakta. Vi innså resignert at vi var fullstendig utspilt på grunn
av egen posisjon. På sambandet ble det tegnet et bilde av en bil
med fire innsatte i front, og en endeløs hale av uniformerte og
sivile politibiler med blålys som kjempet om plassene i feltet.
Vårt håp var at den lille røde tetbilen ville ta til venstre i
rundkjøringa i Bø. Da var det nemlig mulig at den ville komme
nedover mot oss. Da vi tøffet oppover mot Ulefoss fikk vi
meldingen vi hadde håpet på – de tok til venstre i Bø. Vi tok
langkøllene fram i bilen og var klare som egg.
Men rømlingene forsvant inn på en liten gårdsvei. Det så
ikke politiet, som fortsatte rett fram i samme tempo. Mens
rømlingene ranet til seg bilnøklene til en robust, blå Nissan
Patrol fra en bonde, ga
Vi måTTe bruke
langkølla for å
få aV HåndbrekkeT
På PoliTibilen,
som fremdeles
Var i liVe.
ordensmakta «bånn gass»
i et håp om å ta igjen
bandittene. Da de fire
spant ut fra gårdstunet
med sin nyervervede
bil, måtte de tråkle seg
vei gjennom en stim av
politibiler som virret
rundt og lette etter fire
røvere i en liten rød bil.
Den billøse bonden
fikk varslet lensmannen, og da det kom inn en observasjon
av bilen en ti minutters tid etterpå, var det vår tur. Jeg trykket
kjapt inn sendeknappen og forklarte med overbevisning at vi
var rett i nærhete. Vi kjørte til Ulefoss.
Når sant skal sies var vi et stykke unna. Men vi fant bilen,
og jeg rakk akkurat å melde fra på sambandet at «vi har’n»,
åpne bildøra, sette den ene foten på bakken og ta båtlua på
hodet før Patrolen mosa oss. Med en solid knekk på panseret,
som vi omtrent ikke så over, og en forstilling som ikke føltes
helt bra, meldte vi at kursen var satt mot Lunde igjen. Vi la
oss på hjul.
Et stykke lengre bort rakk kollegene å rigge opp en solid
veisperring, og rømlingene måtte stoppe. Vi kjørte kloss
inntil og dro på håndbrekket. De kastet et par kniver etter
politifolkene ved sperringen, satte firehjulstrekker’n i revers,
og flytta vår politibil noen meter bakover. Så forsvant den over
Pondus
en grøft og et stakittgjerde, gjennom en hage, rundt et hus og
ut på veien igjen. Langkølla brukte vi for å få av håndbrekket
på politibilen, før vi fulgte etter i samme spor.
Oppe ved Dagsrud hadde lensmannen fått en bonde med
traktor og møkkaspreder ut på vegen. Det funka. Men bilen
med rømlingene tok en 180 graders, og satte kursen nedover
igjen. Da de møtte oss for tredje gang ga de oss nådestøtet. De
traff oss midtskips, og dyttet oss ut av veien. Der ble vi stående.
Litt lengre nede ble veien for smal da rømlingene møtte den
store Falken-bilen, som var på vårt lag. Alle fire ble pågrepet,
og vår politibil var vrak.
Til neste utgave utfordrer jeg Johs. Nysæter ved Vestfold Politidistrikt