Mars - Politi forum

fire tiår etter den anmeldte voldtekten,
bør politiet reagere. Da er det ikke riktig
at PC-en hans står i flere år og venter på
undersøkelse, mens han kan fortsette sine
ugjerninger, advarer Bruu.
– bedre oPPlÆring
I tillegg til at saken nå ligger an til å bane vei
for en lovendring, mener politibetjenten også
at den bør føre til ettertanke og læring for
politiet. Ikke minst for å skape en bevissthet
rundt hvordan overgrepsutsatte møtes av
politiansatte på ulike plan.
– Hva er riktig å si eller ikke si til en person,
barn som voksen, som har vært utsatt
for dette? Måten Annett tidvis har blitt møtt
på, er ikke verdig for oss i etaten. Tar vi med
oss litt ydmykhet og møter folk med en god
forklaring, kommer vi langt, tror Bruu, som
understreker at hun ikke har noe ønske om
å henge ut kolleger.
Hun tror mye av forklaringen ligger i
mangel på ressurser og opplæring, ikke i
vond vilje.
– I første rekke er det viktig at politifolk
får opplæring i hvordan de skal møte overgrepsutsatte,
både i akuttfasen rett etter et
overgrep, under mottak av anmeldelse og i
videre saksgang. Også der saken blir henlagt,
understreker Bruu, og fortsetter:
– Enkelte ting kan man bare ikke presentere
for en overgrepsutsatt, som å argumentere
for foreldelsesloven fordi gjerningsmannen
skal ha mulighet å legge forholdet bak
seg. Det er et lite heldig argument å bruke
til en fornærmet. I saken til Annett ble aldri
gjerningsmannen konfrontert av politiet.
Hvordan skal han legge bak seg et forhold
han ikke engang vet at han er anmeldt for?
Jeg har dessverre fått høre om flere skrekkeksempler
på møtet mellom politi og overgrepsutsatte
etter artikkelen i VG.
Bruu viser til tidligere politidirektør Ingelin
Killengreen som i 2007 snakket varmt
om å gi politifolk i førstelinjen opplæring
i å møte voldsutsatte og overgrepsutsatte.
– Jeg har til nå ikke fått denne type opplæring.
Om vi ikke vet hvordan vi møter de
utsatte, kan vi påføre dem sekundærtraumer,
og skadene kan bli uopprettelige, noe som
foreldelsesfrist
fAKTA
foreldelsesfristen
n foreldelsesfristen i Norge varierer
fra 2-25 år, avhengig av den
høyeste, lovbestemte straffen for
den kriminelle handlingen som
har blitt utført.
n regjeringen har sendt ut på
høring et forslag om å fjerne
foreldelsesfristen for drap og
seksuelle overgrep mot barn.
n i dag gjelder foreldelsesfristen
i saker med seksuell omgang
med barn, og saker om kjønnslemlestelse,
fra den dagen
fornærmede fyller 18 år.
n regjeringen ønsker i forslaget
å utvide denne ordningen til å
gjelde flere straffbare handlinger
mot barn og unge. ordningen har
ikke tilbakevirkende kraft.
n lovforslaget, som på 90 sider
inkluderer også en rekke andre
endringer på felt som personforfølgelse,
voldtekt og tvangsekteskap.
Høringsfristen er
1. juni.
endring er nØdvendig:
– Å bruke foreldelsesloven som
grunnlag for å ikke iverksette etterforskning
i noen form, som jo
et avhør av mistenkte er, viser at
endringen er nødvendig, mener
politibetjent Anne Marie Bruu.
igjen kan gi store kostnader for samfunnet.
Bruu ser for seg at det kan være lurt om
overgrepsutsatte selv, som Berntsberg Eck,
blir tilknyttet politiet som ressurspersoner.
– De kan for eksempel holde foredrag om
hvordan de har opplevd møtet med politiet,
og si noe om prosessen, og hvorfor det faktisk
kan ta 35 år å anmelde. Dette handler jo
til syvende og sist om menneskelige hensyn,
om ivaretakelse av personer som er utsatt
for grove kriminelle handlinger.
Selv er Bruu sliten etter å ha presset på
og jobbet med saken så lenge. Fra kollegene
i Oslo politidistrikt har hun fått mange
støtteerklæringer om at det er bra at noen
tar belastningen med å stå fram og si ifra.
Dette sammen med støtte fra familie og venner
betyr mye, og gir henne energi i videre
engasjement.
– Det er viktig at alle aspekter kommer
for en dag, og viktig å nå fram med informasjon.
Loven er ikke endret enda, så
hovedmålet er ikke helt nådd. Derfor må
vi fortsette å holde liv i debatten. n
29