Velkommen til akademia - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

Kunstfilm på tiende året Stiftelsen Arthaus har som mål å bedre villkårene for kunsterisk film i Norge. Hovedsakelig gjennom filmklubbene. Du har kanskje lagt merke til det. Når kinomørket har senket seg, og filmen skal begynne, dukker det noen ganger opp en fiffig figur på lerretet. Strekmannen snurrer inne i en globe, litt underlig musikk høres i bakgrunnen og så en logo: Arthaus. Mandag 19. august var det ti år siden Stiftelsen for filmkunst, også kjent som Arthaus, ble etablert av Norsk filmklubbforbund. Målet var å skaffe til veie kunsterisk film og sørge for at denne type film ble vist. I tillegg skulle Arthaus jobbe for å spre kunnskap og informasjon om film som kunstnerisk og kulturelt uttrykk gjennom trykksaker, studiehefter og seminarer. Arthaus sier selv at de er Norges fremste leverandør av filmkunst og kvalitetsfilm til landets kinoer og filmklubber. Selskapet, som ikke er profittdrevet, har en portefølje som strekker seg over ca 160 filmer på de FILMPORTEFØLJE: Arthaus har stått for både kjente og sære filmer gjennom 10 år. 42 Kultur ti årene Arthaus har holdt det gående. Omtrent halvparten av de 200 000 billettene Arthaus selger i året, finner sin kjøper i Oslo. I fjor sto Arthaus bak om lag ti prosent av filmene som ble satt opp på kino i Norge, men kun èn prosent av billettsalget. «Kunst, kvalitet og kamp for ytringsfrihet» Arthaus’ merittliste er imponerende lesning for enhver filmfantast. De står bak filmer som blant annet La Strada, Man Bites Dog, Løp Lola Løp, Funny Games, Eraserhead, Buena Vista Social Club, Requiem for a Dream, samt de kino-aktuelle Krigeren og Keiserinnen og Kroppen Min. Likevel er det ikke alle disse filmene som har nådd ut til det jevne publikum. Mange av Arthaus sine filmer har gjort det stort på landets filmklubber. Arthaus har også skapt filmhistorie ved å få gjennomslag for visning av tidligere sensurerte filmer. Som i tilfellet med Sansenes Rike; Nagisha Asimas film fra 1976 var totalforbudt i Norge siden utgivelsen, men ble satt opp på kino i fjor etter at Arthaus anket vedtaket. Jubiléet skal markeres med en utstilling på Filmens Hus fra 16. august til 13.september med Egil Haraldsens filmplakater laget for Arthaus. I tillegg slippes en egen jubileumsbok «Filmen ifølge Arthaus», der blant andre Harry Guttormsen, Kjartan Fløgstad, Arne Næss og Margreth Olin skriver om sitt møte med en helt spesiell film. Av Anniken Eid Kjeserud
Mange om beinet Enhver stor by med respekt for seg selv har minst én filmklubb. I Trondheim er det tre. Samtlige viser filmer fra Arthaus - stiftelsen for filmkunst. Arthaus sier selv at de er Norges fremste leverandør av kunstfilm til landets filmklubber. I anledning Arthaus sitt 10-års jubileum har vi spurt byens fire største filmklubber om deres forhold til stiftelsen. Cinemateket Opprettet 1993 av Trondheim Filmklubb, Trondheim Kino, NTNU og Kunstakademiet i Trondheim. Visninger i Prinsen sal 1; mandag, tirsdag, torsdag og lørdag. Medlemskort kr. 100,- per semester som kan brukes både på Cinemateket og Trondheim Filmklubb. Billetter kr. 35,-. Har egen Arthaus-serie i høst, samt japansk film, finsk film, Ingmar Bergman og Billy Wilder. i Mulighet for å kjøpe A-kort til 400,som gir fri tilgang til alle filmer på Cinemateket og Trondheim Filmklubb. Svein Inge Sæther, daglig leder Cinemateket: Hva har Arthaus betydd for norske filmklubber? – Arthaus har betydd veldig mye. De har alltid satset på å skaffe kvalitetsfilm til filmklubbene, men også for vanlig kinovisning. Er Arthaus blitt synonymt med kunstfilm og filmklubb? – Det har kanskje blitt sånn at Arthaus har mye filmer som kanskje er for smale for vanlige kinogjengere. Selv om det alltid er bra med allsidighet. Arthaus jobber for et filminteressert publikum. De er ikke avhengig av å tjene penger og gå i balanse. Så de tør å satse på filmene sine. Hvordan anser du forholdene for å drive filmklubb i en by som Trondheim med to andre «konkurrerende» filmklubber? – Det går bra for samtlige foreløbig. Vi tar nok litt kunder fra hverandre, i og med at vi har noen likelydende tilbud. Vår profil på Cinemateket er å vise endel museal film; eldre film fra Norsk Film Institutts arkiver. Der har vi en fordel. Trondheim Filmklubb Opprettet 1960, landets eldste filmklubb. Visninger på Filmhuset Rosendal hver onsdag og søndag. Medlemskort kr.100,- per semester som kan brukes både på Trondheim Filmklubb og Cinemateket. Billetter kr.30,-. Kan i høst blant annet by på egen lokal kortfilm kveld i samarbeid med Cinemateket, tillegg til blant annet fransk nybølge, David Lynchaften, satanfilm-aften. matfilm-uke og nazi-film. Mulighet for å kjøpe A-kort til 400,- som gir fri tilgang til alle filmer på Trondheim Filmklubb og Cinemateket. Bente Maalen, pr-ansvarlig Trondheim Filmklubb: Hva har Arthaus betydd for norske filmklubber? – Arthaus har hatt stor betydning for oss. Vi har fått mulighet til å vise film som ikke vanligvis ville fått distribusjon i Norge. Er Arthaus blitt synonymt med kunstfilm og filmklubb? – Arthaus har en del smalere film som ligger mellom det kommerse og kunstfilmen. Den type smalere film drukner lett i kampen mot de store Hollywood-produksjonene. Dessuten bruker ikke Arthaus de enorme summene på markedsføring. Hvordan anser du forholdene for å drive filmklubb i en by som Trondheim med to andre «konkurrerende» filmklubber? – StudenterSamfundets Filmklubb og Trondheim Filmklubb har ganske lik profil. Men jeg tror vi har ganske forskjellig publikum. Vi har en samarbeidsavtale med Cinemateket, så vi prøver å ikke legge opp til konkurrerende visninger. StudenterSamfundets Filmklubb Visninger i Storsalen onsdager og torsdager. I tillegg er det Bijou, med «smalere» filmer på tirsdager utenom Excenteraften. Medlemskort kr.30,- per semester. Billetter kr. 25,-. Har i høst innledning foran enkelte av filmene, for å sette filmopplevelsen i et annet lys.Viser blant annet japansk film, Hitchcock-film, Rocky Horror Picture Show og A Nightmare Before Christmas. Ingrid Losnegaard, filmansvarlig i KulturUtvalget: Hva har Arthaus betydd for norske filmklubber? – Arthaus har gitt mye bedre utvalg av filmer. Også bedre tilbud av smalere filmer som er litt mer spennende, som gir deg mere overraskelser. Er Arthaus blitt synonymt med kunstfilm og filmklubb? – Jeg vil anslå at ca 1/3 av filmene våre er Arthaus-filmer, så de er viktige for programmet. Det er jo ikke publikumstallene som er viktige for Arthaus, men at de har et bredt tilbud. Hvordan anser du forholdene for å drive filmklubb i en by som Trondheim med to andre «konkurrerende» filmklubber? – Jeg ser ikke på det som noe problem egentlig. Vi er ute etter ulike publikumsgrupper, samtidig som vi har ulike tilbud. Av Anniken Eid Kjeserud litt på siden Jenter og sånn I Trondheim er det godt å være etablert student nå om dagen. Det skal være visst. Og grunnen? Kan det være førstisene? Ja, for faen. Jeg husker godt da jeg var førstis på videregående. Alle jentene jeg siklet over (og av og til på) i klassen fant tonen med de eldre og tøffere og kulere og gudene vet hva de hadde som jeg ikke hadde, gutta i tredje. Skjegg, kanskje. Da min tur kom var det bare burugler i første og andre klasse, i hvert fall husker jeg det slik, for det ble ikke noe på meg. Eller, det ble en i parallellklassen til slutt. Pen var hun forresten ikke. Men nå er det min tur. Jeg vet det fordi jeg fikk en åpenbaring på Dragvoll for noen dager siden. Jeg står i kafékø og en snerten snelle med langt svart hår stirrer urovekkende lenge på meg. Jeg vet jeg har møtt henne før, og det er nå hjernen begynner å fleske til med bildeserier – tidligere vorspiel, nachspiel, russetida, danskebåten – åherregudikkedanskebåten. Nei, vent, ja det er hun, selvsagt. Faen. Hun må da være rimelig forbanna på meg fortsatt. – Hei, smiler hun lurt, altfor lurt. – Eh... (Faen. Her er det noe muffens.) – Hvordan går det? – Øh... (Her begynner angsten å ta tak.) – Vel, nå skal jeg også studere her. – Æh... (Helvete. Nå kommer lyskesparket.) – Mm. – Ehm... er ikke du sur på meg? (Hjelp!) – Tsk, neida, det var ingenting. Bare glem det. – Hm... ok. (Hva faen? Når ble det å slå opp via mail til ingenting?) Jeg blir sittende å fundere grundig over det inntrufne når hun går. Jeg ville ganske sikkert vært ganske sur ganske lenge etterpå hvis det skjedde meg. Du slår bare ikke opp via mail. Hm. Men vent litt. Hmm. Jovisstfaenderharvidet. Jeg er jo etablert. Erfaren. Dreven i gamet. Jeg har studert her i to år, jeg kjenner de rette folka, jeg vet om de rette stedene, jeg er til og med med på Studentersamfundet. Jeg er drømmemannen. For henne, og for alle de nye, unge, søte studinene med langt svart hår og bar mage og piercing både her og der, og alle de andre også, egentlig. Hele gjengen, hele den neste måneden. Faddervorspiel. Klinfæst. Nachspiel. I dag er Dragvoll et sted med flere jenter enn i hele verden. Og de skal drikke mye den neste måneden. I år blir det førstiser. Min tur, nå. Skal bare sende en mail først. doffen
Page 1 and 2: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 3 and 4: Under Dusken studentavisen i Trondh
Page 5 and 6: FAKTA MEDIEVITENSKAP GRUNNFAG Grunn
Page 8 and 9: Refser NTNUs nettsider For under et
Page 10 and 11: 10 Nyheter kvalitetsreformen Er du
Page 12 and 13: Studentene svikter kjemi Søkertall
Page 14 and 15: Hvert år får SAIH inn 3,5 million
Page 16 and 17: ✃ Gratis kladdeark til deg som ik
Page 18 and 19: - Kvalitetsreformen gir visse mulig
Page 20 and 21: MENINGER Engasjert, provosert eller
Page 22 and 23: - PFØY, utbryter vaskehjelpen. Klo
Page 24 and 25: FOR ÆRLIG ARBEID, KLASSEN OG PARTI
Page 26: 26 Portrett portrettet Jostein Halg
Page 29 and 30: Ulv i fadderklær HOW YOU DOIN’?
Page 31 and 32: NY I BYEN: Tom, Hanne og Ida Malen
Page 33 and 34: konstruktiv? kreativ? kritisk? STUD
Page 36 and 37: Så rart, denne passer akkurat rund
Page 38 and 39: KULTUR Platekompaniets listelureri
Page 40 and 41: NYHETER ENGELSK-NORSK TEKNISK ORDBO
Page 44 and 45: Platon var engelsk Det er ikke allt
Page 46 and 47: ANMELDELSER Halvhjertet begravelse
Page 48 and 49: ølgeblikk I spalten Bølgeblikk se
Page 50 and 51: Spitposten Nr. 10, 2002 5. årgang
Page 52: eturadresse Under Dusken postboks 6

Velkommen til akademia - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?